Juristkontakt 6 - 2012

Meninger | Fag | Debattblematisk. Men domstolenes eksistenser viktig som et bakteppe for at slikeforhandlinger kan finne sted på etbalansert grunnlag. Saker medbegrenset økonomisk verdi, som gjeldervanlige folk, er i praksis langt påvei ute av domstolene på grunn av dehøye omkostningene. Likevel økermengden av tvistesaker i domstolene.Fri sakførsel er det mye av. Men det ersvært få yrkesaktive som kan få slikstøtte. Og ikke helt sjelden har maninntrykk av at det gis fri sakførsel tilsaker som ikke fortjener slik støtte.Hensynene bak fri sakførsel er at ogsåubemidlede og folk med lave inntekterskal kunne fremme sine rettigheter.Men dette koster mye, også avressurser i domstolene.Utfordringen er å finne en passebalanse mellom disse hensynene. Detinnebærer at vi neppe har råd til denhøye graden av rettssikkerheten vi hari dag, men det er enighet om at vi fortsattskal være en rettsstat. Og det måvære reelt – ikke slik at ressursene tildomstolene og de andre aktørene blirkuttet i slik grad at vi bare sitter igjenmed et formelt skall som gir et tilsynelatendeinntrykk av rettssikkerhet.Det er sværtuheldig å giforventninger som”ikke kan innfrisDommernes uavhengighetVår forfatning har som en grunnleggendeforutsetning at dommerne skalvære uavhengige. Uavhengige dommereer en viktig del av rettssikkerhetenfor innbyggerne. Dette er nødvendigfor at folk ikke skal være rettsløseom de kommer i konflikt med stateller kommune.Uavhengigheten må ligge hos demsom er dommere. Det er ingen hjelpom det gis et skinn av at prinsippenefølges ved at Domstolsadministrasjonenbetraktes som den tredjestatsmakt. Domstoladministrasjonenbestår ikke av dommere. Uavhengighetener her tilnærmet like viktig somuavhengigheten i forhold til Justisdepartementet.Den enkelte dommermå også være uavhengig av domstollederved vedkommende domstol iden dømmende gjerning. Styrer Justisdepartementetgjennom Domstoladministrasjonen,som igjen styrergjennom den lokale domstollederen,er det en snedig omgåelse av grunnleggendeprinsipper.For at det skal være en reell uavhengighet,må det i utgangspunktetvære spillerom for å kunne sette innden tiden og de kreftene som en sakkrever. I dag er det imidlertid fastsattved lov hvor lang tid det skal ta å fåbehandlet en sivil tvist ved domstolene,og det er vedtatt som budsjettforutsetningeri Stortinget, etter budsjettforslagfra den utøvende myndighet,hvor lang saksbehandlingstidenskal være for straffesaker og siviletvister. I utgangspunktet er det godegrunner for at man ønsker kort saksbehandlingstid.For dem som er parteri en sivil tvist, kan en tvist somikke blir løst virke lammende ogskape mye ubehag over lang tid. Hvisikke strafferettspleien kan få unnasakene, får en ikke en effektiv kriminalitetsbekjempelse.Men en dommersom er underlagt et knallhardt regimeom hvor mange minutter man kanbruke på en sak, er ikke uavhengig.Saksmengden er ikke konstantMengden av straffesaker i en domstolvarierer med mange faktorer. For detførste er det spørsmål om hvor myekriminalitet det er i samfunnet – bådefaktisk og registrert. Videre avhengerdet av hvor mange saker som bliroppklart. Oppklaringsprosenten kanvære meget variabel. Videre avhengerdet av hvor mye som blir henlagt,hvor mye som blir avgjort ved foreleggog endelig av hvor mye som blirfremmet for domstolene.Når det gjelder sivile saker, ersaksmengden avhengig av hvilket faktiskrettshjelpsbehov som er til stedeog i hvilken grad de det gjelder velgerå gå til domstolene eller om de eventueltfinner andre løsninger. Her erdet variasjoner som har å gjøre medblant annet tilgang til advokater, tilgangtil fri rettshjelp og kost/nytte-vurderingerfor partene. Om deteksisterer andre arenaer er viktig.Eksempler er fylkesnemnda, konfliktrådene,advokatmekling og voldgift.Det er min erfaring gjennommange år at saksmengden i en lokaldomstol fort i noen grad blir tilpassetdomstolens ressurser og spisskompetanse.Hvis brukerne er fornøyd medmåten vi håndterer saker, kommerdet fort en økning, og hvis vi ikke harressurser til å hjelpe, får vi til en vissgrad en markedsregulert justering iform av for eksempel flere forliksløsningerutenfor retten og henleggelsereller forelegg i straffesaker.Men det har jo vært et en vanligoppfatning at hovedregelen er atdomstolene skulle være den alminneligearena for konfliktløsning. Mendette gjelder kanskje ikke lenger?Eller hvor langt skal vi gå med åbygge ned domstolene eller overføreoppgavene andre steder? Og blir detbedre og billigere?Kampen om minutteneMålene om rask saksbehandling er ipraksis konkretisert ved at økonomenei Domstoladministrasjonen harfastsatt parametere som konkretisererhvor mange minutter det skal ta åbehandle en sak, og det er skapt etdatabasert program som regner uthvilke ressurser en domstol bør ha forå overholde de normerte saksbehandlingstidene.Som regel får man hellerikke tildelt de ressursene som skullefulgt av disse beregningsmodellene.Domstoladministrasjonen har såfulgt opp hvordan den enkelte domstolligger an med saksbehandlingstiden.Domstollederne har stadig fåttforespørsler om dette, og har man lig-52 Juristkontakt 6 • 2012