Juristkontakt 6 - 2012

jurister med særlig kjennskap til bl.a.barnevernsområdet. Dette skyldes atdenne typen saker er så kompliserteog fordi avgjørelsene får svært alvorligekonsekvenser for de berørte partene.Jurister med innsikt innenfordette fagfeltet vil gi de private partenebedre rettsikkerhet, sier Røed.Han får støtte av Veum.– Før jeg begynte i nemnda, jobbetjeg som advokat og hadde slike sakerfor kommuner. Spesialiseringengjorde at det var forskjell på åbehandle saker i nemnda kontra tingretten.– Sakene vi jobber med er tragiskeog triste. Likevel har nemndslederejobbet i fylkesnemndsnemndene isnart tjue år. Det sier litt om hvorinteressant arbeidet er. Ingen saker erlike. Jeg blir ennå sterkt engasjert ihver enkelt sak. Sakene og menneskenei dem er så forskjellige. Selv omjussen kan synes å være lik, er ikkesakene like. En føler at en gjør noemeningsfullt.Røed og Todnem samtykker, menRøed presiserer at det er «jus og ikkesosialt arbeid» juristene i nemnda drivermed.– Det vi gjør er å forvalte lovverket.Vi fatter vedtak ut fra gjeldendelovverk, sier Røed, som likevel eropptatt av at sakene i nemnda ogsågrenser opp mot områdene psykologiog psykiatri.Økning i antall saker– Selv om Norge blir rikereog rikere, øker sakstilfangetvårt, og de sakene som havnerher er kun de alvorligste.Økt saksmengde har ført til lengresaksbehandlingstid enn det som erlagt til grunn i loven. I revidert statsbudsjettfor 2012 er det satt av ti millionerekstra. Midlene skal brukes tilreduksjon av restanser.– Det har vært satset ekstra påbarnevernet, og det er blitt opprettetflere nye stillinger. Dette kan væremedvirkende til at fylkesnemndenefår flere saker, sier daglig leder av fylkesnemndai Bergen, Torstein Røed.Han tør ikke spekulere i hva økningeni antall saker skyldes. Det kanhende at det er mer omsorgssvikt ennfør. Det kan også tenkes at økt bevissthetknyttet til hvor alvorlig ulike typeromsorgssvikt er, har ført til flerebekymringsmeldinger til barnevernet.– Men et er sikkert. Selv omNorge blir rikere og rikere, øker sakstilfangetvårt, og de sakene som havnerher er kun de alvorligste - de sommå løses med tvangsvedtak når alleandre frivillige tiltak er prøvd ut.At bare de alvorligste sakene havneri fylkesnemnda mener han ergrunnen til at barneverntjenesten fårmedhold i vel åtte av ti saker.– Vi har høstet kritikk for å væreet organ som strør sand på barneverntjenestensforslag til vedtak. 80 prosentmedhold er omtrent den sammemedholdsprosenten som påtalemyndighetenfår i straffesaker, og ingensier domstolen er i påtalemyndighetenslomme av den grunn. De sakersom kommer for nemndene er godtdokumenterte og begrunnet før dekommer dit, sier Røed.– Vi er opptatt av vår uavhengighet,og vi er akkurat like uavhengigeav barnevernet som domstolene er avpolitiet.Vil tette lønnsgap– Da vi ble ansatt i 1993 fikkvi samme lønn som tingrettsdommerne,sier ReidunnMagnussen, som leder forFylkesnemndsledernes Forening.Dette mener styret i FylkesnemndsledernesForening at nemndsledernefortsatt bør ha, både ut fra de kravsom stilles til nemndsleders kvalifika-sjoner og ut fra nemndsledernesarbeidssituasjon. Over tid er lønnsgapetmellom tingrettsdommerne ogfylkesnemndslederne blitt på ca140.000, sier Magnussen, som frykterfor at dårlig lønnsutvikling over tid vilføre til at enda flere nemndsledereønsker seg over i domstolene, samt atnytilsatte slutter eller søker permisjonetter kort tid i fylkesnemndene.Styret i FylkesnemndsledernesForening har drøftet om det fortsatter riktig å være med i Juristforbundet,som forhandler via Akademikerne.Akademikerne går som kjent inn forlokale lønnsforhandlinger, med individuellavlønning etter innsats. Individuelle,lokale forhandlinger vil etterstyrets syn føre til redusert uavhengigheti forhold til arbeidsgiver. Somen konsekvens av dette vil rettsikkerhetenbli så svekket at fylkesnemndeneikke lenger oppfyller de kravenesom stilles til domstoler og domstollignendeorgans uavhengighet, menerde.Juristkontakt 6 • 2012 43