Juristkontakt 6 - 2012

Neste sommer forsvinner ordet«umyndiggjøring» fra loven. Overformynderietoverføres fra kommunenetil Fylkesmannen. Det blir enklere åutnevne verger og enklere å «delvisumyndigjøres» enn i dag. Domstolenefår i tillegg en sterkere og mer aktivrolle. Dette er noen av følgene nården nye loven om vergemål endeligtrer i kraft 1. juli 2013. Loven blevedtatt i 2010, etter at et lovutvalgkom med det første utkastet i 2004 .– Det er på høy tid at vi får en nylov, sier overformynderen i Bergenkommune, Marianne Karlsen, tilJuristkontakt.Den forrige loven er fra 1898 -Lov om umyndiggjøring - og 1927 -Lov om vergemål.Marianne Karlsen har vært overformynderi Bergen i ti år. Hun erutdannet jurist, slik de fleste overformynderneer, og hun har vært med ideler av planlegging av en ny vergemålslov.Neste år blir hun og henneskolleger ansatte hos Fylkesmannen istedet for Bergen kommune.Tidligere gikk klager på saker hosOverformynderen til Fylkesmannen.Nå vil klagen på saker gå til dennyopprettede sentrale vergemålsmyndighet,som legges til Hamar. Dette eren av mange endringer.– Den nye loven har mange fordeler.Men den har også ulemper. Det erflere endringer jeg ikke tror blir til detbedre, sier Karlsen.Hun peker spesielt på bruken avlekfolks «verger» til enhver situasjon. Idag brukes nemlig ofte advokater tilvergesakene. Etter en ny lov kan lekfolkbli utnevnt til verger, på sammemåte som lekfolk kan bli meklere ikonfliktråd. En verge er en personsom settes til å ta juridiske eller økonomiske,og etter ny lov av og til ogsåpersonlige valg, på vegne av vedkommendede er verge for. Begrepet«umyndig» omfatter i dag de som erunder 18 år og de som er umyndiggjortav retten. I tillegg er den størstegruppen i dag de som er underlagt«hjelpevergemål» og som i utgangs-”Innføringen aven vergegruppe somutelukkende skal beståav lekfolk, er etter mittsyn en fare forrettssikkerhetenpunktet har sin rettslige handleevnei behold.– Innføringen av en «vergegruppe»som utelukkende skal bestå av lekfolk,er etter mitt syn en fare for rettssikkerhetensnarere enn en forbedringav dette. Vi opererer med vanskeligejuridiske problemstillinger i mangesaker, og det er viktig å håndtere disseriktig slik at resultatet blir riktig forden enkelte som vi skal ivareta. Konsekvensenekan ellers lett bli en rekkesøksmål mot staten på grunn av feilbegått av vergen, sier Karlsen.Mange grupperDisse nye vergene skal kunne settesinn i tilfelle der folk trenger en «hjelper»eller helt eller delvis fratas rettshandleevnen.I Bergen alene utgjørden gruppen som er under vergemål,samt de som er under hjelpevergemål,til enhver tid rundt 3000 personerog i Hordaland fylke opp til 6000.Det er ikke bare barn under 18 årmed store formuer, slik en ofte tenkerpå med ordet overformynder. Detgjelder også blant annet eldredemente, voksne manisk depressive,folk med spillegalskap og psykiskutviklingshemmede. Mange av dissesitter på formuer, slik for eksempelmange gamle sitter på et hus ellereiendom, eller de kan ta opp gjeld forå finansiere spillegalskap.– Vi har også grupper med personersom oppholder seg på institusjonerhvor de er innlagt ved tvang ellerfrivillig, og hvor de ikke er i stand til åsørge for sin økonomi, noen ganger pågrunn av sinnslidelse og vrangforestillinger,forklarer Karlsen.En problemstilling her kan være athusleie ikke betales, at regninger blirliggende og at rettigheter går tapt fordivedkommende ikke svarer på post.– En gang måtte vi oppnevne hjelpevergefor en person fordi vedkommendeikke ville signere på søknad omuførepensjon, noe som var helt nødvendigfor personens økonomi, sier hun.Domstolen mer aktivEtter ny lov kan fylkesmannen oppnevneverger for de som helt ellerdelvis fratas sin rettslige handleevne,men domstolene må beslutte atdet skal oppnevnes verger for dengruppen som blir helt eller delvis fratattsin rettslige handleevne.– Vergesystemet i ny lov er iutgangspunktet en forbedring, mendet er etter mitt syn for unyansert påmange områder. Det tar ikke høydefor behovet for skille mellom de heltenkle sakene og mer kompliserte forhold,mener Karlsen.Hun mener loven burde skilt mellomsaker der lekfolk og nær familieer aktuelle som verger og saker deradvokater bør oppnevnes. Den nyeloven legger ikke opp til et slikt skillemellom hvem som bør benyttes somverger.– Dette er etter mitt syn en svakhetved lovendringen. Konsekvensenkan bli et økt antall saksanlegg motstaten, mener Karlsen.I sine ti år som overformynder iBergen har hun hatt en lang rekkesaker der hennes kontor har bruktadvokat til å ta beslutninger på vegneav de umyndige.– Advokatbruken har helt sikkertavverget en del erstatningssaker motkommunen. En konsekvens av atadvokatene nå er tatt ut av alle saker,også de kompliserte, er nok flere søksmålmot kommunene i fremtiden,tror hun.– Lovgivers intensjon er god. Deter å sørge for at det finnes gode vergeri kommuner der det ikke er nokkompetanse fra før, og i rene timerhyret inn vil det nok bli billigere ennadvokater, selv om advokatene er påoffentlige salærer.Juristkontakt 6 • 2012 33