Juristkontakt 6 - 2012

2005 stod partene i arbeidslivet påtampen av en storstreik over pensjonsrettigheteneog AFP-ordningen.Ifølge mediene innkalte statsministerentil hemmelig toppmøte mellomlederen i NHO og LO i de opphetedemaidagene, som til slutt endte i forlik.I dag forteller imidlertid daværendeNHO-leder Finn Bergesen d.ytil Juristkontakt at løsningen var påplass allerede lenge får lønnsforhandlingene- der pensjon var hovedspørsmålet- gikk inn i sin siste fase.– Det var allerede avklart et kompromissi forveien, forteller han, omhvordan partene ble enig om at AFPble omdannet fra førtidspensjoneringtil tilleggspensjon, det såkalte pensjonsforliket.– LO-leder Roald Flåthen,arbeidsminister Bjarne Håkon Hansenog jeg var alt blitt enige om etkompromiss vi trodde kunne værebærekraftig allerede måneder i forveien,forklarer Bergesen.– Enighet? I hemmelighet?– I blant handler det hele omtiming. Løsningen ble presentert i densiste fasen. Frem til da var det minjobb å styre forhandlingene og delegasjonenfra min side i retning av forliket,mens de andre partene sidenmåtte gjøre det samme på sin side,forklarer Bergesen, og letter på sløretom de sentrale lønnsforhandlingene.Som NHO-leder fra 1998 til 2010har Bergesen, som er jurist, vært medpå elleve lønnsforhandlinger. Pensjonssakeni 2005 var den vanskeligste.– Hadde enigheten blitt kjent før,hadde det blitt sendt ut til underorganisasjonene,det ville kommet massemotforestillinger og enigheten haddegått i oppløsning, slik at man haddemåttet starte om igjen, sier han, igjenvel vitende om at tid er en nøkkelfaktori det han kaller «Bergesens lov omforhandlinger».StyrearbeidI dag er han gått av som leder, og harpensjonert seg i det som kan kalles en– PLAN Norge er ekstremt dyktig, kanskje den flinkeste i det internasjonalePLAN-nettverket, sier Finn Bergesen. Her på tur med PLAN til Vietnam tidligerei år. (Foto: Erik Thallaug/PLAN)”LO-leder RoaldFlåthen, arbeidsministerBjarne Håkon Hansenog jeg var enige om etkompromiss alleredemåneder i forveien«styre-fase». Bergesen har et egetfirma som driver rådgivning, og hansitter i mange styrer. Blant annet harhan ledet rådet som foretok sammenslåingenog endringene i det nye biodiversitetsuniversitetetpå Ås, i detsom tidligere var landbrukshøyskolen.Et annet verv han selv er opptattav er styreformannsvervet i bistandsorganisasjonenPLAN. Organisasjonendriver hjelp til å skaffe barnutdanning og ernæring, og byggerblant annet skole verden over medgaver fra norske faddere.– PLAN Norge er ekstremt dyktig,kanskje den flinkeste i det internasjonalePLAN-nettverket, sier Bergesen,og sier at organisasjonen knapt larpenger gå til spille i administrasjon.– Det har gjort inntrykk å ha setthvordan PLAN med små midler kangjøre store endringer der de bistår, foreksempel med noe så enkelt som å fåfolk til å vaske hendene og ved åbygge enkle latriner, sier Bergesen,som har vært på prosjektbesøk blantannet i Zimbabwe og Vietnam.Han tror utdanning og utvikling avnæringsliv er hva u-landene mest trengerfor å komme ut av fattigdommen.– Mer av bistanden vår burde gåtil å bygge næringsliv i andreland. Bistand i tradisjonell forstandfungerer ofte som vedlikehold av fattigdom,sier Bergesen, og viser til atland som har kommet ut av u-landsfellener land som har satset pånæringslivet, for eksempel Sør-Koreaog Kina. De satser også sterkt påutdanning.Oppdraget for PLAN ser han sominteressant - men også som en slagssamfunnsplikt:– Jeg mener mennesker som harvært sentrale i det offentlige skyldersamfunnet å gjøre en humanitærtjeneste.Juristkontakt 6 • 2012 29