Juristkontakt 6 - 2012

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noDomstoleneDet innebærer at vi neppehar råd til den høye graden”av rettssikkerheten vi har i dagForholdet mellom rettsregler og ressurser i domstoleneAv sorenskriver Knut RønningHjelp – vi blir nedbemannet.Sandefjord tingrett, hvor jeger sorenskriver, er blant deførste som får merke innsparingstiltaksom fører tilreduksjon av antall dommerfullmektiger.Nå begynnerjobben med å forklare hvorforvi får lang saksbehandlingstid– igjen.Det er ikke lenge siden vi hadde presseoppslagsom «tingretten bryterloven» og «tregest i landet». Og formanneni justiskomiteen proklamertei media at saksbehandlingstid var etspørsmål om ledelse og at de somikke klarte å overholde fristene måttebyttes ut.Fra regelstyring tiløkonomistyringI Norge har man hatt stor tro på styringgjennom rettsregler. Har manvedtatt en lov, har man løst problemene.Og man har vedtatt mangelover. Men det tar lang tid. Først skaldet foretas lange utredninger, så skalloven vedtas og deretter gjennomføres.En annen styringsmodell – som ermer populær enn rettsregler i våredager - er økonomistyring. Det styres(Foto: Line Kristiansen)gjennom fastsatte budsjetter og økonomiskerammer. Når det ikke ersamsvar mellom rettsreglene og deøkonomiske rammene, oppstår detproblemer.Hvilken rettssikkerhet har viråd til?Det er bred enighet om nødvendighetenav å begrense presset i økonomienog holde offentlig bruk av pengernede. For at Norge skal ha håp om åopprettholde en god økonomiskplattform i årene fremover, må dettetil.Utviklingen gir nye behov. Detteinnebærer at vi må redusere det vibruker på velferdstiltak og servicetiltak.Selv om rettsvesenet ikke er blantde største postene på statsbudsjettet,gjelder dette også rettssikkerhet. Deter klart at det ikke er fornuftig åbruke penger på å gjøre sakene i rettenstørre og vanskeligere enn nødvendig.Det er egentlig ubegrensethvor mye ressurser man kan bruke påå skape tvil om skyldspørsmålet istraffesaker og på hvor mange argumentersom kan trekkes inn i andresaker. Men dette blir dyrt.I vårt rettssamfunn er det overordnetat man ikke skal risikere at uskyldigeblir dømt. Motstykket er imidlertidogså at mange skyldige går fri.Til tider ser vi at altfor mange anmeldelserav straffbare forhold blir henlagt.Dette gjelder til og med der gjerningsmannener kjent. Antakelig erdet en viss sammenheng mellom deressurser som kreves for å sluttføre enstraffeforfølgning og antall henleggelser.Jo større motstanden er fraskarpskodde forsvarere, jo færre sakerfår vi antakelig for retten. Det er bredenighet om at det skal være en høyterskel for å dømme folk. Men klarervi ikke å bekjempe kriminalitet, vilden øke. Og jo mer forsvar det er, jomer ressurser må det bevilges til påtalemyndighetenog domstolene for åkunne gjennomføre sakene. På denannen side kan et sterkt forsvar bidratil å sikre en kultur for å hindre justismord.Om samfunnet ikke stiller etrettsapparat til reell rådighet for siviletvister, må tvistene løses på andremåter eller ligge uløst. En risikerer daat den sterkeste vinner frem. Sakermellom private som gjelder store verdier,løses som regel ved forhandlingerutenfor domstolene. Det er upro-Juristkontakt 6 • 2012 51