Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

føringsverdi. Det samme gjelder for fortolkningenav det norske fritidslandskapet - som har lagt segsom et tungt lag av aktiviteter og investeringer ibebyggelse og infrastruktur over kultur- og bygdelandskapet.Den internasjonale teoretiseringen avopplevelsesindustrien møter begrensninger i tematiseringenav lokale særegenheter knyttet til norsktur- og rekreasjonskultur og betydningen av lokalevariasjoner i kulturlandskap, topografi og klima.Også analysen av sosialdemokratisk fordelings- ogutjevningspolitikk knyttet til distriktspolitikk, boligproduksjonog det norske boligmarkedet møterlignende oversettelsesproblemer.En god del av forskningsprosjektene under NFRsByforskningsprogram og det danske Realdaniafinansierteprogrammet ”Grænseløse by” diskutererlokal empiri i forhold til internasjonal teori.Tendensen er at man identifiserer lokale eksemplersom illustrerer og bekrefter den internasjonaleteorien, uten eksplisitte diskusjoner av relevans ogoverføringsverdi, og uten at de lokale empiriskeeksempelstudiene blir tilstrekkelig dyptgående analyserttil at de kan danne grunnlag for å utfordre deinternasjonale teoriene og/eller utvikle alternativeteoretiske forståelsesmodeller.Økt kunnskap om de komplekse transformasjonsprosessenesom skjer i norske byer, tettsteder og ikulturlandskapet krever empirisk forskning og teoriutviklingsom kan kaste lys over prosessene og sedem i sammenheng. Bare flerfaglige innfallsvinklerkan fange prosessenes kompleksitet. Det er særligbehov for perspektiveringer som kan gi forståelseav hvordan lokale særtrekk i den fysiske omgivelsesstrukturensamvirker med lokale og globalesamfunnsmessige mekanismer. Slik kunnskap erikke minst viktig fordi fysisk endring av omgivelseneer og vil være gjenstand for politisk behandling ogdermed i stor grad kan styres dersom kunnskapom konsekvenser av alternative politiske strategierkan bringes fram til diskusjon.Produksjonsapparat og resultatForholdet mellom private markedsaktører og offentligsektor er i endring. I de siste tiårene eroffentlig styring og forvaltning blitt sterkt influertav neo-liberal ideologi. Reduserte offentlige styringsambisjonerhar gitt markedsaktørene størrerom. Resultatet er økt privatisering, men også øktoffentlig-privat samarbeid om løsning av oppgaver.Videre er det innført nye typer av markedsmekanismerinnenfor offentlig sektor. Samlet sett hardisse endringene gitt nye rammebetingelser foromgivelsesproduksjon. I boligpolitikken er statligeretningslinjer om kvalitet forlatt. Markedsmekanismeneantas å ivareta forbrukernes etterspørsel.Markedsaktørene initierer og legger rammer forbyggingen gjennom privat reguleringsplanlegging.I enkelte byer ser vi at det offentlige reduserer sitteierskap til tomtegrunn. Samtidig utvikles det mereller mindre uformelle partnerskap mellom offentligeog private aktører (utbyggingsavtaler somformalisert verktøy). Det er en sterk tendens til atoffentlig eiendomsforvaltning underlegges kravom inntjening og organiseres innenfor halvprivate/halvoffentligeselskaper. Disse endringene harbetydning for hvordan prosessene organiseres oghvem som har makt og innflytelse i utformingenav de fysiske omgivelsene.I større og mindre byer manifesteres offentligemyndigheters rolle som strategisk entreprenør somen intensjon om å utvikle attraktive steder somkan tiltrekke seg kapital og den såkalte ”kreativeklassen”. En slik forståelse av byene som noder ien større regional økonomi har ført til en rekkenye byutviklingsprosjekter som favoriserer kulturog kreative næringer og der arkitektonisk kvalitetog omsorg for byrom settes i høysetet. Tidstypiskeeksempler er å finne i de fleste større norske byene,som Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger,Trondheim og Tromsø.Det har vært stor internasjonal oppmerksomhetrundt endrete styringsformer, særlig innenforangloamerikansk byutviklingslitteratur, som harligget noe i forkant av disse endringsprosessene.Også i Norge og i Norden finnes det samfunnsvitenskapeligeforskningsmiljøer der studier avbyutviklingsprosesser har stått sentralt. I Norgehar slik forskning delvis vært finansiert gjennombyforskningsprogrammet og det senere DEM-OSREG-programmet, i Danmark blant annetgjennom Realdanias Center for strategisk byforskning.Prosjektene i byforskningsprogrammetbeskriver endringen fra government til governance.Oppsummeringen peker på at styringen av byene23