Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

infrastruktur og omforming av naturområder tillandbruk eller bygde omgivelser bidrar nesten likemye til verdens klimagassutslipp som bygninger. 10For å sikre god balanse mellom natur og arkitekturer det nødvendig med både en ny type forvaltningog innovative løsninger for å ta vare på og sikremangfold i lokale økosystemer nær by- og boområder.Enkle eksempler er grønne tak, fasader ogsmåhager i urbane strøk for å minske problemermed overvann og for å redusere overopphetingseffektenutstrakt asfaltering kan medføre. Ogsåmuligheten til lokal matproduksjon i tilknytningtil boligstrøk får stadig økende oppmerksomhet.Fokus kan synes å være i ferd med å skifte fra enfragmentert, sektoriell forvaltning av ressurser tilen mer helhetlig tilnærming som inkluderer bådemiljømessige, sosioøkonomiske og teknologiskeparametre.Globale utfordringerI Europa legges det vekt på å minimalisere påvirkningenfra bygde omgivelser på miljø og klima,samtidig som en både søker å fremme økonomiskutvikling og styrke omgivelseskvaliteter. Iutviklingsland er konteksten ofte en helt annen,og sikring av basisbehov som trygghet, beskyttelsefra klima og omverden, og tilgang til rent vann ogstrøm overskygger alt annet. Mens den vestligeverden har mulighet til å prioritere mellom miljøog økonomi, er resten av verden mest bekymretfor helse og fattigdom.Rundt halvparten av verdens befolkning lever i dagi byer, og innen to tiår er tallet forventet å stige til60 %. Mange byer ligger i kyststrøk eller i lavlandetog er utsatt for økende flomfare på grunn avstigning i havnivået og andre typer klimarelatertekstremvær. I tillegg innehar byer verden rundtparasittiske egenskaper, idet de legger beslag påkun 2 % av jordens overflate, men forbruker 75% av dens ressurser og skaper 80 % av klimagassutslippene.Disse tallene er ikke nødvendigvisknyttet til urbanisering i seg selv, men heller tilparametre som byens utforming, transport, livsstilog forbruket til byens innbyggere og pendlere. 11Samtidig tilbyr byer med sin dramatiske endringstaktviktige muligheter for å eksperimentere mednye urbane og arkitektoniske løsninger. Et økendeantall byer implementerer for eksempel innovativeløsninger når det gjelder forvaltning av energi,vann, avfall og grøntområder; en utvikling somikke bare påvirker selve bykjernen men også byensrandområder. Utfordringen er å tilrettelegge forredusert ressursbruk og økt livskvalitet for byensinnbyggere, samtidig som infrastruktur, offentligerom og kulturminner forvaltes på en bærekraftigmåte. Global byutvikling er selvfølgelig i hovedsaken politisk utfordring, men også en kunnskapspolitiskutfordring og et felt der det er behov forå skape gode forbilder.Arkitekturpolitiske virkemidlerEU-direktivet på Energy Performance in Buildings(EPBD) forplikter EØS-land til å skape nasjonaletiltaksplaner med tydelige definisjoner og målsetningernår det gjelder energibruk og klimagassutslippknyttet til bygde omgivelser. I Norgesynliggjøres denne målsetningen innenfor bådeforskning, virkemidler og praksis gjennom blantannet strengere forskriftskrav, innføring av energimerking,utforming av passivhusstandard ogfortettingspolitikk i byer og tettsteder.For å fremme en høyere markedsinteresse for lavenergi-og nullutslippsbygninger har byggenæringenopprettet en rekke tverrfaglige strategiske tenketanker.Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg,for eksempel, har som mål å få ned energibrukenog å bidra til miljøvennlig energiomlegging i byggog anlegg. Programmet er et samarbeid mellomByggenæringens landsforening, Arkitektbedriftenei Norge, Statsbygg, Enova, Statens bygningstekniskeetat, Husbanken og Norges vassdrags- ogenergidirektorat. Slike konstellasjoner er nødvendigefordi det er mange beslutningstagere oginteressenter i byggenæringen, og fragmenteringeni samhandlingen vanskeliggjør implementeringenav en ressursvennlig arkitekturpolitikk.Det er utført en rekke undersøkelser rundt holdningerog kunnskapsbehov i byggenæringen. Undersøkelseneavdekker at næringen undervurdererbygningers potensiale til å redusere klimagassutslipp,overvurderer kostnadene, at næringen manglerkunnskap og ferdigheter i bærekraftfeltet ogat systemer for deling av erfaringer i liten grad eretablert. 12 Arkitektprofesjonen har vist en am-33