Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

FORSØKSPROSJEKTERInternasjonalt er det de siste årene gjennomført flerebyutviklingsprosjekter med uttalte bærekraftsmålog koblinger mot forskning, både i planleggings- oggjennomføringsfasen og i form av evalueringer oganalyser i ettertid.Det finnes lange tradisjoner for eksperiment- ogforsøksbygging, også i Norge, men det er færreeksempler her i landet på at forskere deltar i realistiskeby- og områdeutviklingsprosjekter med høygrad av kompleksitet og sammensatte interesserog perspektiver. Denne formen for samspill mellomforskning og praksis gir unike anledninger til påden ene siden å implementere forskningsbasertkunnskap i konkrete prosjekter og på den andresiden til å lære av prosessene og fra resultatenesom oppnås.Prosjekteksempler:Hammarby Sjöstad, StockholmHammarby Sjøstad er Stockholms største byutviklingsprosjektpå mange år og vil, når det stårferdig utbygd i 2017, ha boliger og arbeidsplasserfor ca. 35 000 mennesker. Det er et overordnetmål at Hammarby Sjöstad blir dobbelt så bra nårdet gjelder miljøpåvirkning som standard praksis:www.hammarbysjostad.se. Prosjektet har vært fulgt,og følges fortsatt, av en rekke forskningsprosjekter.Blant annet prosjektet Sitcit ved KTH, som analysererhva som kjennetegner såkalte “situations of opportunity”i byutviklingsprosjekter der muligheter for endringer tilstede: www.kth.se/abe/forskning/sitcit/Norwegian Wood, StavangerNorwegian Wood er et av de største prosjektenesom har inngått i Stavanger 2008 – Europeisk kulturhovedstad.Det har vært gjennomført av NAL |Ecobox i samarbeid med Stavanger kommune ogen rekke forskningsmiljøer med kompetanse påenergi- og miljøvennlig bygging. Norwegian Woodhar hatt som mål å videreutvikle norsk trehustradisjonved å realisere forbilledlige byggeprosjekter ogmiljøvennlig trearkitektur. Idéen har vært å teste utnye ideer i praksis gjennom konkrete byggeprosjekter,og å bruke dette som en arena for læringog utvikling hos alle involverte aktører og i bransjenforøvrig. Prosjektet har gått over fire år, og resulterti en rekke byggeprosjekter i hele Rogaland: www.arkitektur.no1Kinesisk Departement for Bygg- og Anleggsvirksomhet (2007) Presentasjon på Energy Efficiency in Buildings Forum i Beijing imars 2007, organisert av World Business Council for Sustainable Development.2 Roodman, D. M. & Lenssen, N. (1995) A building revolution: How ecology and health concerns are transforming construction.Washington D.C., Worldwatch Paper 124. Anink, D.; Boonstra, C. & Mak, J. (1996) Handbook of sustainable building. London:James & James Science Publishers.3 EU Atlas Project (2006) http://ec.europa.eu/energy/atlas/4 Enova Byggstatistikk (2007) http://www.enova.no5 For eksempel Danskerud-prosjektet (1977-78), lavenergiboliger på Heimdal (1980), bolig i medialandsbyen på Hamar (1992), BPSolar Skin i Trondheim (2000).6 Næss, P. (1996): Urban Form and Energy Use for Transport. A Nordic experience. Ph.D. thesis 1996:20, Trondheim: NTNU. EUprosjektCOST8 (1998-2004) Best practice for sustainable urban infrastructures. EU-prosjekt CONCERTO Eco-City http://www.ecocity-project.eu.7 For eksempel http://www.miljoprogrammering.no, http://www.usgbc.org/leed/, http://www.breeam.org8 For eksempel IEA-SHC Task 23 “Integrated Design Process” http://www.iea-shc.org/task23/. INTEND “Integrated Energy Designin Public Buildings” http://www.intendesign.com9 Aune, M. (2007) "Energy comes home". Energy Policy 35(11):5457-5465. Ryghaug, M. (2003) Towards A Sustainable Aesthetics.Architects Constructing Energy Efficient Buildings. Dr.polit avhandling i Statsvitenskap, NTNU/STS-rapport 62, 2003. Senterfor teknologi og samfunn, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Kanstad (2007) Arkitektur med skånsomme fotavtrykk.Satsingsfelter for målrettet informasjon og etterutdanning innen energieffektiv og miljøvennlig arkitektur. Rapport utarbeidet forNorske Arkitekters Landsforbund. http://www.arkitektur.no. Owen, C. & Dovey, Kim (2008). "Fields of sustainable architecture"The Journal of architecture 13(1): 9-21.10 UN-HABITAT (2008) State of the World’s Cities 2008/2009. Harmonious Cities. http://www.unhabitat.org11 UN-HABITAT (2008) State of the World’s Cities 2008/2009. Harmonious cities12 WBCSD (2008) Energy efficiency in buildings. Business realities and opportunities. World Business Council for Sustainable Development.http://www.wbcsd.org13 Kongsli, G.; Ryghaug, M. & Sørensen, K.H. (2008) ”Miljøarkitekten: Dirigent eller deltaker?” Nordisk Arkitekturforskning 20(3):7-20.37