Arkitektur og kvalitet i omgivelser - Arkitektur- og designhøgskolen i ...

eksempel bygd i størrelsesordenen 2 milliarderkvadratmeter nye bygg hvert år. 1 Bygninger eransvarlig for 40-50 % av materialforbruket på verdensbasis,inkludert produksjon og transport avmaterialer, samt oppføring, rehabilitering og rivingav bygde omgivelser. 2 Bygningers drift står foropp til 40 % av energiforbruket i Europa, hvoravrundt tre fjerdedeler går til boliger. 3 I tillegg harplanleggingen av byer og tettsteder stor påvirkningpå transport, forbruk og livsstil. Ukontrollerturban spredning, stor avhengighet av motoriserttransport og en urban livsstil som både skaper stortforbruk og mye avfall, er noen av de faktorene sombidrar mest til globale klimagassutslipp.For å redusere bygningers klimagassutslipp utviklesdet stadig bedre teknologi, mer kunnskap ogstrengere forskrifter. Reduksjon av energibruk tiloppvarming, kjøling og belysning er for eksempelblant de mest effektive og lønnsomme tiltakenefor å redusere klimagassutslipp, både i nye og eksisterendebygninger. Når forventet levetid for etbygg er 60 år eller mer, og antall kvadratmeternybygg vokser med kun 1 % av bygningsmassenårlig, er faktisk de fleste bygg i det planlagte nullutslippssamfunneti 2050 bygget allerede nå, ogmå derfor få redusert sine klimagassutslipp betrakteligraskest mulig.En mer bærekraftig utvikling vil også få konsekvenserfor livsstil og forbruk spesielt i vår del av verden.Til tross for stor teknologisk utvikling viser det segat nye bygninger altfor ofte forbruker mer energienn eldre bygg, 4 en tendens som demonstrererat ny teknologi alene ikke er tilstrekkelig til å løseklimautfordringene. Materielle strukturer inngåri et komplekst samspill med sosioøkonomiske ogkulturelle forhold, og kunnskap om dette samspilleter en forutsetning for å kunne utvikle godeløsninger og strategier.Klimautfordringene må få konsekvenser forarkitektonisk praksis og verdivalg. Arkitektur ogbygde omgivelser avspeiler samfunnets verdiergjennom de prioriteringene som gjøres for eksempeli forhold til valg av langsiktige løsninger forlokalisering, arealbruk, og det å bygge nytt versuså gjenbruke eksisterende strukturer. Kunnskapsom gjør oss i stand til å utvikle egnede løsninger,arbeidsmåter og virkemidler er avgjørende forå nå målene om et nullutslippssamfunn uten atdette går på bekostning av livskvalitet og kulturellutvikling.KunnskapsstatusTverrfaglig forskning med et helhetlig perspektiver nødvendig for å kunne takle klimautfordringeri arkitektur og bygde omgivelser. Samfunnet harsett en kontinuerlig og stadig raskere utvikling avnye materialer, komponenter og energikilder tilbygninger. Samtidig har forskning på samfunnsmessigerammebetingelser gitt oss økt innsikt ihindringene og begrensningene byggenæringenmøter på vei mot en bærekraftig praksis. Dessverreblir disse to formene for forskning sjeldenforent og undersøkt i et arkitektfaglig perspektiv,slik at løsningene og strategiene som blir foreslåtti altfor liten grad oppleves som relevante av beslutningstagereinnenfor arkitektur og planlegging.Arkitektur handler både om materielle og tekniskeaspekter, om de kulturelle og samfunnsmessigerammebetingelsene og ikke minst om sammenhengenmellom dem.Arkitektur og bygde omgivelser er redskaper somhar vært brukt til å løse klimautfordringer i helemenneskets historie. Først med den industriellerevolusjonen ble det utviklet byggemåter somgjorde at det ikke lenger var nødvendig å forholdeseg til lokalklimaets begrensninger for å oppnå godkomfort innendørs. Med oljekrisen i 1973 samten stadig økende forurensing, kom energibrukentilbake i fokus. Dette førte internasjonalt til etableringenav miljøvennlig arkitektur og planleggingsom et eget forskningsfelt, med NLH (Ås),SINTEF/NTH (Trondheim) og NBI (Oslo) somsentrale forskningsmiljøer i Norge. Mye av forskningenvar koblet til forsøksbygging for å skaffeerfaringer med miljøvennlige byggeprosesser ogbygninger i bruk. 5Med Brundtlandkommisjonens rapport i 1987 blebærekraftsbegrepet brakt inn i samfunnsdebatten.Energi- og miljøspørsmål ble i større gradsett i sammenheng med sosiale og økonomiskeforhold. Miljøspørsmålet ble for alvor løftet opp31