Juristkontakt 7 - 14

W W W . J U R I S T K O N T A K T . N ONR 7 – 2014 48. ÅRGANGBekymret statsadvokatom psykotiske drapsmenn– Vi klarerikke å ivaretasamfunnsvernetDomstoler slås sammen // Hedrer juristheltBarnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press

HK / DNBE 0685 / 1013Akademikerkortet – et produkt fra DNB Bank ASAOppgrader medlemskortet ditt i dag!Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortetditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort.Akademikerkortet – alltid trygt på reisenUansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddeletpå reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura påalle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar dukontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverkenrenter eller administrasjonsgebyr.2,8 % sparerente fra første kroneAlle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparingtil p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak.Søk med BankID og få svar med en gangGå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt avhvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommeri posten om noen dager.Mange fordeler i ett og samme kort• Kombinert medlemskort og kredittkort.• Ingen årsavgift.• Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.• Gratis sms-varsling av transaksjoner.• Gebyrfrie varekjøp over hele verden.• Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisendenår min. 50 % av reisekostnadene betalesmed kortet.• Gebyrfri nettbank med enkel og tryggpålogging med din BankID.• Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rentefra første krone.Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-www.akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040

Innhold614TilregnelighetSiden sist6TilregnelighetStatsadvokat Carl Graff Hartmannom psykosedømte drapsmenn.16Sammenslåinger21Juristdagen222830Omvendt voldsalarmRapport fra JURKViveca Sten16SammenslåingSorenskriverne Liv SynnøveTaraldsrud og Stein Husby slårseg sammen.34Jacob Mchangama364244Gunnar EilifsenØnsker seg JusshusBarnebortføringer22Omvendt voldsalarmKarin Andersen (SV) kreverhandling fra Regjeringen.47Juss-Buss kommenterer48Arbeidslivet505152FagartikkelKarriererådCurt A. Lier mener28Ny rapportVerktøy mot vold ikke tatt i bruk,viser JURK-rapport.53Meninger5558Stilling ledigNytt om navn34YtringsfrihetYtringsfriheten er under pressi Europa, sier Jacob Mchangama.Samfunnet serverer et hult tilbud til de som ereller har vært utsatt for vold i nære relasjonerTine Hovind Saxegaard og Sara Marie Endreson, side 28

Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke omJURISTFORBUNDETSMASTERGRADSSTIPENDJuristforbundet er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte oglikhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiskerettsstat. Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gisamfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjonog konsekvens.Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Juristforbundetårlig ut ett eller flere stipend til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrivemasteroppgave. For 2014 deles det ut fire stipend à kr 20 000,-.Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet,rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle, relevante arbeidsrettslige problemstillinger e.l.Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l.Juristforbundet ønsker eventuelt å bruke masteroppgavene i vårt videre arbeid,samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring.Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hvastipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvikpå e-post sdk@jus.no innen 14. november 2014.

JURISTKONTAKTRedaktørOle-Martin Gangnesomg@jus.noTilregnelighet til vurderingJournalistTore Letviktl@jus.noAnnonsesjefPer-Olav Lethperolav@07.no07 MediaTlf.: +47 918 16 012Design/layoutInge Martinsen,07 Mediainge.martinsen@07.noAbonnementKr 500,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Forsidefoto:Tore LetvikTeknisk produksjon:07 Media – 07.noInnsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 17. oktober 2014.Redaksjonen avsluttet23. september 2014.Tips redaksjonenomg@jus.nomob. 48 24 83 52For annonserperolav@07.notlf.: 91 81 60 12Ved adresseendringMedlemmer: juristforbundet.noAndre: medlemsarkiv@jus.nomidten av oktober skal det såkalteI tilregnelighetsutvalget levere sinrapport. Utvalget ledes av tidligerehøyesterettsdommer og riksadvokatGeorg Fr. Rieber-Mohn. Mange ventermed spenning på rapporten fra utvalget,som skal ta stilling til om Norge børfortsette å bruke dagens system for åavgjøre om lovbrytere er tilregneligeeller ikke. I Norge brukes det såkaltemedisinske prinsipp i avgjørelsen. Detinnebærer at personer som blir erklærtpsykotisk i gjerningsøyeblikket ikke kanstraffes, uavhengig av hvilken evne tilinnsikt og fri vilje vedkommende haddetil å bestemme over sine handlinger igjerningsøyeblikket. Det gjør atpersonen skal ut i samfunnet igjen nårvedkommende er frisk og ikke ansessom farlig.Men flere andre land legger til grunnbåde det medisinske og detpsykologiske prinsipp. Da kan foreksempel en drapsmann, til tross for enpsykose, bli tillagt skyldevne og dømt tilstraff dersom vedkommende hadde sinvurderingsevne og vilje intakt da drapetble begått. Den dømte kan da først blibehandlet for sin psykiske lidelse, ogderetter overført til vanlig soning avstraff når han eller hun er frisknok.I Norge stiller man kun spørsmålom lovbryteren var psykotisk pågjerningstidspunktet, men ikke omsykdommen var årsaken til handlingeneller om vedkommende forsto om dethan gjorde var straffbartdenne utgaven har vi tatt for oss enI konkret sak for å belyse temaettilregnelighet – det såkalte Halloweendrapet,der dommen falt i fjor.En 24-åring ble da dømt til tvungentpsykisk helsevern etter å ha knivdrepten barndomsvenn og skadet enannen – i psykotisk tilstand. Men knappeto måneder etter dommen, varslethelseforetaket der mannen var innlagtat man vurderte å gi ham aleneutgangog permisjoner. Han var frisk.Statsadvokat Carl Graff Hartmann, somvar aktor i saken, reagerte ogpåtalemyndigheten klagde på helseforetaketsvedtak om å gi mannenpermisjon uten følge.Kontrollkommisjonen som behandletsaken konkluderte imidlertid medat med at påtalemyndigheten ikke haradgang til å klage på at slike permisjonergis. Juristkontakt har blant annetsnakket med statsadvokat Carl GraffHartmann, som konstaterer at behandlendepsykiater, og helseforetakene, idag kan slippe personer som er dømt fordrap i psykotisk tilstand ut i samfunnetigjen på egenhånd i det øyeblikketpersonene anses som friske ogpsykiaterne har konkludert med at detikke foreligger gjentagelsesfare. Ogsåetter kort tid - uten at noen andre kanblande seg inn i avgjørelsen. Er man friskutgjør man ikke noen større fare forsamfunnet enn andre. Men hvordan skalvi kunne ta hensyn til den alminneligeborgers opplevelse av at rettferdighetener ivaretatt, altså denalminnelige rettsfølelse?, spørHartmann. Riksadvokaten har sendtproblemstillingen til tilregnelighetsutvalget.Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.noJuristkontakt arbeideretter redaktørplakatenog er en del avUtgiver:

Gjerningsmannen i Halloweensakenble dømt til tvungentpsykisk helsevern (Foto: HåkonMosvold Larsen / Scanpix).

Legene ville slippeut drapsmann tomåneder etter dom• Påtalemyndigheten mangler rett til åklage på helsevesenets avgjørelse• Dagens system hindrer oss i å ivaretasamfunnsvernet, sier statsadvokatPsykiatere som behandler psykotiske drapsmenn kaninnvilge permisjon uten følge bare måneder etterrettskraftig dom. Samtidig er det nå for første gangklart at påtalemyndigheten mangler klageadgang ogderfor ikke kan hindre at drapsmenn som er dømt tiltvungent psykisk helsevern slippes alene ut i frihet.Tekst: Tore Letvik

Denne oppsiktsvekkende oppdagelsenhar Oslo statsadvokatembetergjort etter at dom falt i den såkalteHalloween-saken i Oslo tingrett i fjor.Debatten om hvordan samfunnetvurderer og håndterer utilregneligelovbrytere våkner nå kraftig til liv. Den15. oktober legger det såkalte tilregnelighetsutvalgetfram sin rapport, etterå ha brukt mange måneder på å vurderenye forslag til løsninger på etbetent tema som i lang tid har skapthodebry for jurister, psykiatere ogengasjerte samfunnsborgere.I Halloween-saken blir det kontroversielleaktualisert i ett konkret tilfelleav hva mange frykter: At personersom har begått drap skal bli sluppet uti samfunnet uten følge og kontroll,fordi de var strafferettslig utilregneligeda ugjerningen ble begått, og har rasktblitt friske igjen etter medikamentellog psykiatrisk behandling.Statsadvokat Carl Graff HartmannHartmann var aktor i Halloweensakenhvor en 24-åring ble dømt tiltvungent psykisk helsevern for å haknivdrept barndomsvennen i psykotisktilstand, og for å ha skadet enannen. Dommen falt 30. august i fjor.Den 28. oktober – knappe to månederetter dommen, varslet faglig ansvarligved Vestre viken helseforetak statsadvokatenom at psykiateren vurderte ågi 24-åringen alene utgang og permisjonermed familien.– Av hensyn til samfunnsvernetklagde vi på helseforetakets vedtakom å gi domfelte permisjon uten følge.Saken ble behandlet avKontrollkommisjonen i SøndreBuskerud som konkluderte med atpåtalemyndigheten ikke har adgang tilå klage på at slike permisjoner gis, sierHartmann, til Juristkontakt.– Avgjørelsen innebærer atbehandlende psykiater, og helseforetakene,kan slippe personer som er dømtfor drap i psykotisk tilstand ut i samfunnetigjen på egenhånd i det øyeblikketpersonene anses som friske ogpsykiaterne har konkludert med at detikke foreligger gjentagelsesfare.– Illusorisk samfunnsvern24-åringen drepte barndomsvennenAndreas Nilstad (22) med en rekkeknivstikk i hodet, brystet og ryggen.Drapet fant sted natt til søndag 30.oktober 2011, etter at de hadde feiretHalloween under et selskap iPilestredet i Oslo. Han knivstakk ogsåen annen barndomsvenn i hodet, halsen,brystet og ryggen, og legene konkludertemed at han berget livet fordihan raskt kom under behandling påUllevål universitetssykehus.24-åringen hadde røyket marihuanai løpet av kvelden, og haddetidligere i livet opplevd hallusinasjoneretter bruk av rusmidler.Halloween-festen var over og festdeltakernehadde lagt seg til å sove, da detragiske handlingene finner sted.Hendelsen blir beskrevet i dommen:Kontrollkommisjonenkonkluderte med atpåtalemyndigheten ikkehar adgang til å klage påat slike permisjoner gis“Tiltalte har forklart at han huskerhan våknet opp. Han så at bare bakgrunnsbildetvar synlig på TV skjermenog han følte seg utrolig engstelig.Han gikk på rommet, følte en intensangst, beskriver at han på et tidspunkttrodde var synsk og kunne tippe segfrem til lottorekken. Han gikk påInternett for å lese i Bibelen i håp omat det kunne roe ham ned. Han skjønteikke det som stod der og ringte enkristen venn, vitnet (….vitnets navn,red.anm.) litt over kl. 0200. Vitnet harbekreftet at tiltalte snakket med ham ica en halvtime. I følge vitnet sa tiltaltebl.a. at han røkte hasj og hadde slitt litti det siste, at han etter å ha røkt varsikker på at det fantes en Gud, at hanskalv, at han hadde begått alle de syn-dene som det er mulig å begå, spurtevitnet om mennesker kunne væredemoner og ønsket å få vite om det varen kirke som var åpen dit han kunnegå”, står det i dommen.Tingretten beskriver det viderehendelsesforløpet slik:“Tiltalte forklarer videre at hangikk inn på rommet til (B, mannensom overlevde, red.anm.) og stakkNilstad med kniven. Han ropte ”sviker”og forklarer at han av overbevistinne i hodet sitt om at det var sitt egetliv han tok. Han trodde alt var hansskyld i verden, at det kun var en løsning,nemlig at han måtte begynnehelt på nytt og ta sitt eget liv. I avhørhar han beskrevet at han måtte ta sitteget liv for at han skulle bli født på nysom frelser. Han følte at alle menneskenei verden var ham og at verdenrundt ham var fiktiv. Tiltalte husker aten eller annen spurte ”hva faen er detdu gjør” og han ble sparket av B. Hanbekrefter visuelt å ha sett både Nilstadog B. Tiltalte har vansker med å huskerekkefølgen i det som skjedde, menhusker at han stod i nedgangen til leilighetenog hadde kuttet seg i venstrehånd. Han tegnet et kors på veggenmed blodet. Det var to på utsiden somprøvde å komme inn, men tiltalteønsket ikke å bli reddet og gikk inn ibakgården. Der skar han seg på nymed kniven i hånden, tenkte at detgikk for sakte og kuttet seg i strupen.En politimann lyste med lykt, tiltaltesa til dem at det var to stykker opp ietasjen, deretter ble alt svart for ham”.«Varig underliggende psykose»24-åring ble satt under behandling iseptember fjor. Etter bare noe over enmåneds behandling ble han erklærtfrisk, og klar for å gå ut av behandlingsinstitusjonenpå egen hånd.Legenes beslutning om å gi 24-åringenalene-permisjoner, og kommisjonensavgjørelse om at påtalemyndighetenikke har klageadgang, kom på tross avat Oslo tingrett i sin dom både fastslårat 24-åringen har en varig underliggendepsykotisk lidelse og at det er8 Juristkontakt 7 • 2014

viktig at påtalemyndigheten blir gitten partrolle i framtidige vedtak. Basertpå vurderinger og uttalelser fra rettsoppnevntepsykiatrisk sakkyndigeskriver en enstemmig tingrett følgendei dommen om gjentagelsesfaren ogden videre oppfølging av 24-åringen.”Kravet til faregraden kan etterrettspraksis variere noe etter hvor grovden begåtte handlingen er, og hvoralvorlige forbrytelser det er fare for.Med bakgrunn i de grufulle handlingertiltalte har begått, symptombildetmed utpregede bisarre vrangforestillingerog de to sakkyndiges konklusjonom at det foreligger en høy risiko forgjentakelse av voldshandlinger, finnerretten godtgjort at det foreligger enkvalifisert og reell nærliggende fare forat tiltalte på nytt vil begå en alvorligvoldsforbrytelse.Vilkåret om samfunnsvern har ennær sammenheng med, og glir over i,vilkåret om gjentakelsesfare. Rettenanser det ut fra ovenstående nødvendigav hensyn til samfunnsvernet attiltalte overføres til tvungent psykiskhelsevern. Påtalemyndigheten bør i ensak som denne ha en partsrolle dersomdet blir reist spørsmål om gyldighetenav vedtak etter lov om psykisk helsevern.Det skal i denne sammenhengbl.a. bemerkes at det er tale om envarig underliggende psykotisk lidelsehos tiltalte der alvorlige voldshandlingerhar funnet sted uten forvarsel. Vedet psykotisk gjennombrudd vil tiltalteikke ha sykdomsinnsikt, og det kan daikke antas at han vil underkaste segfrivillig behandling”, heter det i dommen.Etter at kontrollkommisjonenkonkluderte med at påtalemyndighetenikke har adgang til å klage på psykiatriensbruk av aleneutgang-permisjoneroverfor lovbrytere som er dømttil tvungent psykisk helsevern, har24-åringen allerede vært ute på permisjoner.Hartmann har sendt sakenover til riksadvokaten og bedt om atdet tas et initiativ overfor lovgiver forå få avklart hvilken rolle påtalemyndighetenskal ha når det gjelder å iva-Statsadvokat Carl Graff Hartmann frykter for samfunnsvernet og den allmennerettsfølelsen. (Foto: Tore Letvik)reta samfunnsvernet i saker om tvungentpsykisk helsevern.– Hvis jeg i fremtiden skal iretteføreen sak der det er aktuelt å idømmeen tiltalt tvungent psykisk helsevern,vil jeg slik jeg vurderer det, være forpliktettil å gjøre retten oppmerksompå at påtalemyndighetens mulighet tilå ivareta samfunnsvernet er tilnærmetillusorisk, skriver Hartmann i sitt brevtil Riksadvokaten. Til Juristkontaktsier han:– ”Halloween-saken” viser at påtalemyndigheteni slike situasjoner faktiskikke kan ivareta samfunnsvernetved tvungent psykisk helsevern.UtilregnelighetsdebattEtter henvendelsen fra Hartmann harriksadvokaten sendt problemstillingentil tilregnelighetsutvalget og bedt denta stilling til hva som bør gjøres for å gipåtalemyndigheten mulighet til åkomme med innsigelser mot slikeJuristkontakt 7 • 20149

– Etter mitt syn er ikke systemettilfredsstillende slik det er nå,sier advokat Harald Stabell.(Foto: Stig Weston)permisjoner i framtiden. Utvalgetledes av tidligere høyesterettsdommerog riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohnog ble nedsatt 25. januar 2013. Mangei rettsapparatet venter med spenningpå rapporten som legges fram i midtenav oktober. Utvalget har nemlig i oppdragå gi svar på om Norge skal fortsetteå bruke dagens system for åavgjøre om lovbrytere er tilregneligeeller ikke.I Norge brukes det såkalte medisinskeprinsipp i avgjørelsen av tilregnelighet.Dette innebærer at personer somblir erklært psykotiske i gjerningsøyeblikketikke kan straffes uavhengig avhvilken evne til innsikt og fri vilje vedkommendehadde til å bestemme oversine handlinger i gjerningsøyeblikket.Noe som gjør at personen skal ut isamfunnet når vedkommende er friskog ikke anses som farlig for samfunnet.Flere andre land, som Sverige, leggertil grunn både det medisinske ogdet psykologiske prinsipp og stillerkrav til at psykosen må være årsak tilselve drapshandlingen for at drapspersonenskal slippe straff. Etter svenskrett blir en drapsmann tillagt skyldevneog dømt til straff dersom vedkommendehadde sin vurderingsevne ogvilje intakt da drapet ble begått, trossen psykose. Deretter blir den dømteførst behandlet for sin psykiske lidelse,og så overført til soning av straffen nårhan eller hun er frisk nok til å sone.Statsadvokat Carl Graff Hartmannmener det er viktig å ta hensyn tilsamfunnsvernet og hensynet til folksrettsfølelse i disse sakene.– Slik jeg ser det er det ikke valgetmellom det psykologiske prinsipp ellerdet medisinske prinsipp som avgjør omsamfunnsvernet ivaretas. Utfordringeneoppstår når en gjerningsperson som erdømt til tvungen psykisk helsevernetter kort tid blir frisk og det ikke ernoen større fare for at denne personenbegår en lignende straffbar handlingenn hvilken som helst annen person.Hvordan skal vi da kunne hensynta denalminnelige borgers opplevelse av atrettferdigheten er ivaretatt, altså den10 Juristkontakt 7 • 2014

alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann.Statsadvokaten peker på at mangekan føle det urimelig når en psykotiskdrapsmann kan utskrives til frihet korttid etter behandling og dom på tvungentpsykisk helsevern mens en lovbrytersom blir funnet tilregnelig måsitte i fengsel i svært mange år.– Hvis det blir for stor avstandmellom den tid gjerningsmannen harvært under tvungen psykisk helsevernog den tid han ville måtte sone førprøveløslatelse hvis han hadde værtdømt til fengsel, så vil det oppfattessom støtende og det vil svekke denalminnelige rettsfølelse, sier Hartmannsom venter med spenning på tilregnelighetsutvalgetsrapport.– Mitt håp er at utvalget kan foreslåendringer som ivaretar den alminneligerettsfølelse på en bedre måte enndagens system, sier han.Saken viser atpåtalemyndigheteni slike situasjoner faktiskikke kan ivareta samfunnsvernetved tvungentpsykisk helseverni stedet bør søke å finne en annenmåte å behandle saker med psykotiskegjerningspersoner på. Jeg er av denoppfatning at rettsapparatet er liteegnet til å avgjøre om en gjerningspersonvar psykotisk, sier Hartmann sompeker på at retten, forsvarer og aktoratetikke har psykiatrisk kompetanse ogi for stor grad er prisgitt de sakkyndigepsykiateres og psykologers vurderinger.– Rettens oppgave er å tolke desakkyndiges uttalelser om spørsmålsom i svært liten grad er utslag av noensikker vitenskap og retten skal i tilleggsi noe om forventet utvikling av enmulig behandling. Dette blir en sværtvanskelig oppgave som jeg menerrettsapparatet ikke er spesielt godtegnet til. Rettsapparatet har først ogfremst sin styrke når det gjelder åfinne frem til hvilke faktiskehandlinger som er begått og hvemsom er gjerningsperson. Spørsmåletom gjerningspersonen var psykotiskkan etter mitt syn med fordel flyttes utav rettssalen, sier Hartmann.Rettsapparatet lite egnetHan peker på muligheten for åbehandle psykotiske gjerningsmenn ikriminalomsorgens regi.– Etter mitt syn er det viktige åivareta både den sykes behov forbehandling samt den alminneligerettsfølelse og samfunnets behov forvern. Det prinsipielle utgangspunkt erselvfølgelig at vi ikke straffer menneskerfor deres psykotiske handlinger.Når man skal trekke grensen mellomde handlinger som altså ikke kanstraffes og de som bør straffes må manimidlertid være klar over at den psykotiskesbehov for behandling ogsåkan ivaretas innenfor kriminalomsorgensanstalter, selv om noen sikkertmener tilbudet til innsatte med psykiskeproblemer er for dårlig. Det er joheller ikke noe i veien for at kriminalomsorgenbygger ut en egen anstaltfor innsatte med slike problemer, sierHartmann.Han mener videre at domstoleneikke er de rette til å avgjøre om engjerningsperson er psykotisk eller ikke.– I stedet for å fokusere på forskjellenemellom det psykologiske og detmedisinske prinsipp mener jeg at manTLFJuristkontakt 7 • 201411

Tilregnelighetsutvalget, som ledes av Georg Fr. Rieber-Mohn, skal levere sin rapportmidt i oktober.Begjærer opphør av domI Halloween-saken har ytterligere enproblemstilling dukket opp for påtalemyndigheten.Vestre VikenHelseforetak, og behandlende psykiater,har begjært opphør av dommen påtvungent psykiske helsevern, som24-åringen ble ilagt i august i fjor.Påtalemyndigheten prosederte på attiltalte var tilregnelig da drapet blebegått - fordi hans psykose etter påtalemyndighetenssyn var utløst av cannabisrus- og la ned påstand om 16 årsfengsel for 24-åringen. Oslo tingrettkonkluderte imidlertid med at han varutilregnelig og dømte ham til tvungentpsykisk helsevern.Nå har den faglig ansvarlige vedinstitusjonen hvor 24-åringen er tilbehandling begjært opphør av dom påtvungent psykisk helsevern underhenvisning til at 24-åringen er frisk ogat det ikke lenger foreligger gjentakelsesfare,med hjemmel i straffelovens §39 b. Ved opphør av dommen vil24-åringen helt være en fri mann, ogsamfunnet ikke lenger ha mulighetentil bruk av tvangsmidler ved eventueltsykdomstilbakefall.Etter det Juristkontakt erfarer vilpåtalemyndigheten og statsadvokatCarl Graff Hartmann motsette seg sliktopphør, med krav om oppnevning avnye sakkyndige for å få en ny psykiatriskvurdering av ham. Det vil deretter væreopp til retten å avgjøre om mannen kanvære til fare for samfunnet og skal værepå institusjon, eller om han skal slippesut til et selvstendig liv i samfunnet. Iaugust i år hadde Aftenposten en artikkelom at Vestre Viken helseforetak,som er ansvarlig for institusjonen hvormannen er under behandling, vurderte åbegjære opphør av dommen.Advokat Benedict de Vibe erbistandsadvokat for de etterlatte etterdrapet på drapsofferet AndreasNilstad. De Vibe har bekreftet overforAftenposten at de etterlatte er varsletom at drapsmannen snart kan bliutskrevet og være en fri mann.– Det er forferdet og har veldigvanskelig for å forstå hvordan personensom tok livet av deres sønn kan gåute på gaten ett år etter dommen. Mende kan ikke gjøre noe med det. Det erkonsekvensene av systemet vi har iNorge, sa de Vibe til Aftenposten.Avisens rettskommentator Inge D.Hanssen fulgte rettssaken. I en kommentarmed tittelen: ”Systemet måendres”, kaller den erfarne rettsreporterendagens system for urimelig, ogmener det er nødvendig med en kraftigrettspsykiatrisk loftsrydding. ”Vårt systemer gått ut på dato”, skriver Hanssen,som håper Rieber-Mohn-utvalgets innstillingvil foreslå omfattende endringerbåde når det gjelder måten rettspsykiatriskeundersøkelser gjennomføres på ogkriteriene for straffefri psykose.Da verken 24-åringen eller påtalemyndighetenanket dommen fra 30.august i fjor, ble den regnet som rettskraftigfra 15. september 2013. Fordibegjæring om opphør av dom påtvungent psykisk helsevern ikke kangjøres før ett år etter rettskraftig dom,rådet det spenning på om begjæringenble fastholdt den 15. september i år.Statsadvokat Hartmann bekrefteroverfor Juristkontakt at begjæringener opprettholdt av den faglig ansvarligeved institusjonen. Han ønskerikke å kommentere i detalj hva påtalemyndighetennå vil gjøre.– Jeg kan imidlertid bekrefte at vivil motsette oss et slikt opphør avdommen, sier han.Innhenting av erklæring fra nyesakkyndige og behandling i tingrettenvil ta noe tid, og det vil ikke væresannsynlig med noen rettslig avgjørelsei saken før mot slutten av året.– Ikke tilfredsstillende24-åringens forsvarer, advokat HaraldStabell, forteller at han følger oppsaken for sin klient, men ønsker ikke idag å uttale seg om hans standpunkttil opphørsbegjæringen eller den12 Juristkontakt 7 • 2014

videre saksgangen. Stabell har brederfaring fra utilregnelighetssaker, ogsåsom bistandsadvokat for pårørendesom har opplevd at deres kjære er blittdrept av en psykotisk drapsmann. Hanmener det kan være på tide at Norgeendrer reglene for å vurdere tilregnelighet.– Etter mitt syn er ikke systemettilfredsstillende slik det er nå, og jeghar forståelse for det prinsippet svenskenelegger til grunn, selv om det vilføre til at flere blir domfelt og straffet.Jeg mener det har gode grunner for segat det kreves en årsakssammenhengmellom en psykose og selve handlingenfor å bli erklært strafferettsligutilregnelig, sier Stabell som skuer tilsvenskenes system.– Dersom det ikke er slik årsakssammenheng,kan man i utgangspunktetdømmes til straff. Da må fengselssystemethåndtere behandling av enpsykose, på lik linje med håndteringenav hvilken som helst annen sykdom eninnsatt skulle ha, sier Stabell tilJuristkontakt.Betydningen av tilregnelighetsutvalgetsvurderinger kan bli avgjørende forden framtidige behandlingen av slikesaker i Norge. Dette er noe av beskrivelsenutvalget fikk av sin oppgaveetter at det var nedsatt i januar i fjor:”Utvalget må ta stilling til om detmedisinske prinsipp bør opprettholdes.Herunder skal det vurderes i hvilkengrad et medisinsk diagnosesystem børvære styrende for den rettslige vurderingen.Utvalget skal vurdere om det børoppstilles ytterligere vilkår for straffrihet,som sammenheng mellom sykdommenog lovbruddet (kausalitetskriterier),eller manglende evne til å forståhva en gjør og at handlingen er rettsstridig(psykologiske kriterier). Et sliktblandet prinsipp vil innebære en innstramning,da den medisinske diagnosealene ikke lenger blir avgjørende for denstrafferettslige utilregnelighet. I denforbindelse skal utvalget redegjøre forterskelen for utilregnelighet i andre landdet er naturlig å sammenligne med”.TilregnelighetsutvalgetUtfordringeneoppstår når en gjerningspersonsom er dømt tiltvungen psykisk helsevernetter kort tid blir frisk(Carl Graff Hartmann)I tillegg til Georg Fr. Rieber-Mohn ble disse oppnevnt til å sitte i utvalget:• Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat,• Tor Langbach, tidligere direktør for Domstolsadministrasjonen• Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden• Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete,• Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen,• Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder ved Klinikk for psykiskhelse og avhengighet, Oslo universitetssykehus• Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, DivisjonPsykisk Helsevern, avdeling Brøset• Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist og ledende overlege ved RettspsykiatriskAfdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark• Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo• Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder• Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse NorgeAdvisor CommunisafeSikker digital dokumentutvekslingtelefon: 33 48 43 00e-post: advisor@advisor.no · www.advisor.noJuristkontakt 7 • 201413

Stolte vinnere av RettssikkerhetsprisenSom vi meldte i forrige utgave, gikkRettssikkerhetsprisen for 2014 tilAdvokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe.Advokatene Arild Humlenog Jonas W. Myhre, som har vært henholdsvisleder og nestleder av gruppen,mottok prisen under Juristforbundetsrettssikkerhetskonferanse i september. Iet intervju med prisvinnerne i forrigenummer, sa de to at de mener arbeidetgruppen har gjort viser at det er en systemsvikti behandlingen av asylsaker.Aksjons- og prosedyregruppen har idrøyt syv år arbeidet med utlendings- ogasylsaker.Jonas W. Myhre (t.v.) og Arild Humlen, mottok Rettssikkerhetsprisen for 2014.Krever mastergradUteksamineringen av stadig flere medbachelorgrad i rettsvitenskap har aktualisertspørsmålet om disse bør tilbysmedlemskap i Juristforbundet. –Hovedstyret har arbeidet med sakenover lang tid og på forespørsel fått innsynspunkter fra en rekke medlemsgrupper.På forrige hovedstyremøte bledet konkludert med at de ikke vil foreslåendringer av opptaksreglene i forbundetsvedtekter. Mastergrad bør fortsattvære et krav for medlemskap iJuristforbundet, melder forbundet påsine nettsider.Valg i novemberJuristforbundet avholder ordinært representantskapsmøte19. november 2014 påThon Hotel Arena i Lillestrøm. Valg avnytt hovedstyre er en av flere saker somskal behandles. Representantskapsmøtet iJuristforbundet i november skal settesammen nytt hovedstyre for de neste toårene og det er visepresident, to styremedlemmerog et møtende varamedlemsom skal velges. Hovedstyret i Juristforbundetbestår av 10 medlemmer.President (velges for 4 år), visepresidentog to styremedlemmer velges direkte avrepresentantskapsmøtet. De øvrige medlemmeneutpekes av seksjonsstyrene.Ny rettshjelpsundersøkelsefraJuss-BussVåren 2013 deltok 25 medarbeidere fraJuss-Buss i en rettshjelpsundersøkelse iet urbant miljø. Det ble gjennomført105 intervjuer fordelt på 103 husstander.Målet med intervjuene var å kartleggebehovet for rettshjelp blant utsattegrupper i samfunnet, og i hvilken graddagens rettshjelpstilbud imøtekommerdette behovet. Oppgavens tema blebegrenset til forvaltningsrettslige områderhvor sakene potensielt har stor velferdsmessigbetydning for den enkelte.– Undersøkelsen viser at det stadig er etstort rettshjelpsbehov for utsatte grupper,og at få hadde kunnskap om denoffentlige rettshjelpsordninga. Viderefremkom det at forvaltningas veiledningsplikt,herunder kommunen, UDIog NAV, kun var god nok i omtrenthalvparten av sakene, forteller Silje S.Hasle og Ida Jordal, forfatterne av rapporten”Rettshjelp 2013”.14 Juristkontakt 7 • 2014

Nordisk juristmøte med 700 deltakereJuristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Sørg for at det er sunn frykt blant de ansatte.Dette interessante synspunkt på modernepersonalledelse fremsatte adm. direktør JamesL. Hayes under et lederkurs i Århus, hvor 26nordiske forretningsfolk deltok.»(Sunn frykt er noe naturlig, sier Hayes)Over syv hundre jurister fra de nordiskelandene var i august samlet i Oslo underDet 40. nordiske juristmøte. Det varfemten år siden forrige gang Norge stodsom arrangør. Den nordiske juristprisengikk til svenske Stig Strömholm, professoremeritus og tidligere rektor vedUppsala universitet. Prisen ble delt ut av– Bøker om ledelse er stort sett noe drittDen finske finansmagnaten BjörnWahlroos holdt nylig den årligeLehmkuhl-forelesningen på NorgesHandelshøyskole (NHH) – og åpnet medå slakte ledelsesteori, skriver DagensNæringsliv. – Jeg leser aldri bøker omledelse. Bøker om ledelse er stort sett noedritt. Du kan si at de som kan ledelse,driver med det. De som ikke kan det,skriver bøker. Hvis du går gjennom kontoretog ser noen som har en bok om ledelsei hyllen er det greit, de har sannsynligvisKong Harald under åpningen av juristmøtet.Det faglige programmet omfatter ialt to plenumsmøter, 23 seksjonsmøterog tre foredrag. Referat fra juristmøtetkan lastes ned på: http://nordiskjurist.org/oslo-2014/fått den i gave og lagt den i hyllen. Menhvis boken er på pulten? Bli kvitt ham såfort som mulig, sier Björn Wahlroos, somblant er annet styreleder i Nordea Bank ogi Sampo Group, som eier det nordiskeskadeforsikringsselskapet If. Wahlroos harimidlertid ett unntak, som han ogsåbaserte forelesningen sin på: Den finskehærens kampmanual. Hæren har sluttet åbruke den, men Wahlroos har ikke gittslipp på prinsippene han lærte da han selvvar militæret, skriver DN.Juristkontakt for 30 år siden«Selv om jeg ikke har ferdig utarbeidede planer,synes jeg det vil være en viktig oppgave åarbeide for å få et jusstudium til Tromsø.»(Professor Olav Holt, tidligere rektor ved UiT)Juristkontakt for 20 år siden«Straffelovkommisjonen er i arbeid igjen.Førstestatsadvokat Einar Høgetveit vedØkokrim etterfølger professor Anders Bratholmsom leder av kommisjonen.»(En omfattende revisjon av straffelovens spesielledel står for tur)Juristkontakt for 10 år siden«Det er bare genier og idioter som overleveruten nettverk.»(Den danske forskeren og lektoren Klaus Kjølleroppfordrer vanlige folk til å gjøre som eliten alltidhar gjort – å bruke nettverk helt bevisst)180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.noTranslationsJuristkontakt 7 • 201415

Forenersine krefter– har ventet i 35 årSammenslåing av små tingrettervekker ofte motstandi det lokalsamfunnet sommister «sin» domstol. Nærhettil domstolen og dypehistoriske røtter skaperengasjement. Juristkontakthar loddet «stemningen» i ettav distriktene hvor to smådomstoler skal bli til én.Tekst og foto: Tore LetvikEtter en lang og kronglete ferd liggerveien åpen for en sammenslåing avKongsberg tingrett og Eiker, Modum ogSigdal tingrett, som ligger i Hokksund.Trolig kan de to domstolene forene sinekrefter i 2015. En begivenhet det da i såfall har tatt 35 år å få til.Forslaget om å slå sammen de todomstolene kom første gang alleredeetter en offentlig utredning i 1980.Flere ulike utredninger, endrede regjeringerog politiske snuoperasjoner harimidlertid gang på gang satt en stoppfor gjennomføringen.Juristkontakt har besøkt LivSynnøve Taraldsrud og Stein Husby,som er sorenskrivere henholdsvis iHokksund og på Kongsberg.Begge sorenskriverne har i mangeår praktisert et nært og tett samarbeidmellom de to domstolene, og er ikkebare samstemte i at de bør slåssammen, men også enige om lokalisasjonnår sammenslåingen er et faktum.– Kongsberg, lyder det unisont frade to domstollederne.Men det finnes skjær i sjøen, blantannet i form av en leiekontrakt iHokksund som er bindende for tingrettender helt fram til 2026. En«sammenslåing» vil derfor i førsteomgang innebære at domstolene måha to kontorsteder.Den nasjonale domstolsreformenfor sammenslåing av de minste førsteinstans-domstolenei landet harpågått i årevis, og pågår fortsatt.Større enheter, styrket faglighet ogbedre fleksibilitet skal gjøre domstolenemer effektive.Domstolenes betydning for lokalsamfunnetblir tydeliggjort for innbyggerneog brukerne ved sammenslåinger.At to skal bli til én innebærersom oftest tingretten må legges ned iett av lokalsamfunnene. Forslaget frade to sorenskriverne om å flytte Eiker,Modum og Sigdal tingrett tilKongsberg har fått politikere ognæringsliv til å se rødt på Hokksund.Embetet omfatter i dag Nedre Eiker,Øvre Eiker, Modum Sigdal og Krødsheradkommuner. Når Krødsherad ikke ernevnt i embetets navn skyldes dette atSigdal og Krødsherad tidligere var enkommune. Krødsherad ble opprettetsom egen kommune i 1900. I følge tingrettensegen hjemmeside er det opprinneligeembetsdistrikt noe uklart, men såtidlig som 18. april 1699 ble Eiker,Modum og Sigdal samlet under én sorenskriver.Dette var Peter ChristianSkovberg. Embetsdistriktet har aldri, påtross av flere forslag om dette, vært regulertog har vært konstant i over 300 år.Under Juristkontakts forberedelsertil denne reportasjen tok vi et dypdykk isakskomplekset og oppdaget til fullehvor knyttet brukerne er til sine domstoler.Motstanden som er mobilisert eret eksempel på hvilken betydning domstolenehar i lokalsamfunn, og hvilketfølelser og reaksjoner som vekkes nårdet er fare for at domstolen må flytte.Krass ordførerOrdføreren i Øvre Eiker kommune,Ann Sire Fjerdingstad (H), legger ikkefingrene imellom i sin kritikk. I et brevtil Justis- og beredskapsdepartementetslakter hun sorenskrivernes forslag omat tingretten på Hokksund skal slåssammen med Kongsberg tingrett oglokaliseres på Kongsberg:16 Juristkontakt 7 • 2014

”Initiativet fra de to sorenskrivernehar vakt sterke reaksjoner lokalt». (…)Øvre Eiker kommune har lagt stortvekt på å være et godt vertskap forEiker, Modum og Sigdal Tingrett iHokksund. Jeg ble derfor overrasketnår jeg tidlig på året hørte rykter «påbygda» om at sorenskriverne iKongsberg og Hokksund hadde tattinitiativ overfor sentrale myndigheterom sammenslåing av de to tingrettene,og med ny lokalisering i Kongsberg»,skriver Fjerdingstad, som ba om etmøte med sorenskriver Taraldsrud.Sorenskriveren møtte i formannskapeti Øvre Eiker 7. mai i år ogredegjorde for årsakene til at de tosorenskriverne ønsker sammenslåingog lokalisering på Kongsberg. I ordførerensbrev til Justis- og beredskapsdepartementetetter møtet går det tydeligfram at misnøyen består.”Formannskapet var ikke tilfredsmed den orienteringen som ble gitt, ogjeg fikk i oppdrag å bringe saken videretil Departementet», heter det i ordførerensbrev til justisministeren.Ordføreren understreker betydningenav å ha domstolen i lokalsamfunnet.”For Øvre Eiker kommune og defire andre kommunene som tilhørerEiker, Modum og Sigdal Tingrett, erlokaliseringen i Hokksund viktig.Tingretten har god kompetanse og ersvært veldrevet. Dette oppfattes somen stor styrke for andre offentlige etater,næringsliv og innbyggere i området.Det kan derfor være god grunn tilå stille spørsmål ved om antall årsverker så sentralt for Tingrettens arbeidsom det blir framstilt», skriver ordførerFjerdingstad som avslutter sitt brevmed å beskrive hvor viktig hun menertingretten er for Hokksund og distriktet,at det representerer viktige kompetansearbeidsplasserog nærhet tilandre offentlige tjenester som politietog kommuneadministrasjonen. Samtat tidspunktet for forslaget om sammenslåinggjør saken ekstra vanskeligda kommunen er i ferd med å følgeopp kommunereformen.Vurdering for ellerimot en sammenslåingmå tas utelukkende etterdomstolfaglige avveininger(Sorenskriver Stein Husby)”Organiseringen av de statlige tjenestenevil kunne ha stor betydningfor valg av framtidig kommunestruktur.Tidspunktet for initiativet fra deto sorenskriverne gjør for meg sakenekstra vanskelig fordi det i dag er sværtfå regionale samarbeid mellomKongsberg/Numedal og Eiker/Midtfylket», heter det i brevet hvorordfører Ann Sire Fjerdingstad fortsettermed å klemme hardt til motsorenskrivernes forslag:”Jeg reagerer derfor sterkt på denprosessen som de to sorenskriverneønsker å sette i gang, tilsynelatende utennoen videre lokal medvirkning og prosess.På dette grunnlaget mener jeg det ergrunnlag for å stille spørsmål ved motivenefor det initiativet som er tatt», skriverFjerdingstad som ønsker et møte meddepartementets politiske ledelse for åutdype kommunens vurdering av saken.Uoppsigelig leieavtaleI deler av det lokale næringslivet i ØvreEiker er det også stor misnøye med forslagetom å flytte tingretten i Hokksundtil Kongsberg. Utleieren og eieren avtinghuset i Hokksund har skrevet brevtil Domstoladministrasjonen i Trondheim,og viser blant annet til den bindendeleiekontrakten som ble inngått imed det daværende Justis- og politidepartementeti 1996.Leiekontrakten ble inngått for enleieperiode på hele 30 år, og staten leieri dag hele eiendommen, inkludertubebygd areal på om lag fem mål, somhuseier mener var tiltenkt en eventuellutvidelse ved sammenslåing av fleretingretter. I sitt brev til departementetskriver utleier at det er «utvilsomt riktigå lokalisere en ny sammenslått domstoli Øvre Eiker og ikke i Kongsberg».I brevet heter det videre:«Kongsberg vil for begge Eikerkommunenealltid fremstå som enusentral utkantkommune».Stein Husby har vært sorenskriver iKongsberg siden 1986, og mener tidener mer enn moden for å slå sammen deto domstolene. Liv Synnøve Taraldsrudhar vært sorenskriver for Eiker,Modum og Sigdal tingrett siden 2008.Sorenskriverne mener kritikken ogkarakteristikkene fra ordføreren ognæringslivet skyter høyt over mål.– Jeg har ikke lyst til å harseleremed ordføreren, men jeg syns det gårlangt utover det som er normalomgang med andre offentlige institusjonernår man forsøker å trekke i tvilde domstolfaglige vurderingene somdanner grunnlag bak vårt ønske om åslå sammen domstolene, sierTaraldsrud til Juristkontakt.Hun peker på at det slett ikke erdomstolene som står først i køen for åfå økte økonomiske rammer.– Vi må derfor jobbe innenfor derammene vi har med personalet ogressursene vi har tilgjengelig. Da betyren sammenslåing at vi blir mer robusteog mer fleksible noe som har storbetydning for å kunne utnytte de ressursenevi har på en god og regningssvarendemåte. Det er ikke bare vi tjentmed, men det er også det rettssøkendepublikum tjent med. Dette hengersammen med saksbehandlingstiden,og vår mulighet til å utøve et godthåndverk i sakene, slik at vi aldri kommeri en situasjon hvor saksbehandlinggår på bekostning av rettssikkerheten,sier Taraldsrud.Også Husby mener argumentenemot en sammenslåing på Kongsbergfaller på stengrunn.– Vurdering for eller imot en sammenslåingmå tas utelukkende etterdomstolfaglige avveininger, og det har vigjort. Hvilke konsekvenser en sammenslåingfår for politikere er vanskelig å se,men det er i så fall saken uvedkommende.Jeg kan heller ikke se at en sammenslåingskulle skape så store problemerfor næringslivet på Hokksund – det18 Juristkontakt 7 • 2014

Liv Synnøve Taraldsrud er tiltenkt sjefsrollen etter sammenslåingen. I sommer fylte Stein Husby 67 år, og han ser det somnaturlig at Taraldsrud blir sorenskriver for den sammenslåtte tingretten.er jo Kongsberg som er tyngdepunktet ifylket – og kanskje også landet hva angårnæringsliv, sier Husby som er kritisk tilat det i 1996 ble inngått en kontraktsom binder staten til å leie lokaler iHokksund i hele 30 år.– Når det gjelder spørsmålet omleiekontrakten, var den i sin tid påheftetklart i strid med statlige regler. Detkan være at staten også finner annenanvendelse for bygget i den tid somgjenstår. Men noe løfte om ytterligereforlengelse eller utbygging er aldri gittfra statens side – og noe slikt fremgårheller ikke av kontrakten, sier Husby.To kontorstederSom en følge av den uoppsigelige leiekontraktenfor tinghuset i Hokksundgår de to sorenskriverne nå inn for ensammenslåing av tingrettene, og at detopprettholdes kontorsted både påKongsberg og på Hokksund.Hvis vi slårdomstolene sammenså får vi et korps beståendeav svært kompetentesaksbehandlere(Sorenskriver Liv SynnøveTaraldsrud)”Vi ser at en slik ordning gir godmulighet for fleksibilitet og tilgjengelighetsamtidig som spørsmålet omlokalisering og endring av rettskretserikke vil medføre problemer for prosessenvidere. Vi er opptatt av at en nysammenslått domstol vil bli mer robustfor endringer i saksmengden og sakstyperog ha større fleksibilitet til å utnyttede ressurser som er tilgengelige. Somembetsledere ser vi at to kontorstedervil kunne innebærer enkelte utfordringeri denne sammenheng. Foreløpig girimidlertid dette en tilfredsstillendeløsning for begge domstoler», skriverHusby og Taraldsrud i et brev tilDomstoladministrasjonen.Noe som utløser følgende spørsmålfra Juristkontakt:– Kontorsteder både i Kongsbergog Hokksund fram til leiekontraktengår ut i 2026 – det er intet mindre enn12 år fra nå. Blir dette en form forsammenslåing «light» dette da?– Vi må nok gjøre noen administrativeog organisatoriske vurderinger,men jeg tror vi skal finne gode løsninger,og med det personalet vi har tilgjengeligbåde i Hokksund ogKongsberg, så vil det kunne løses fleksibelt.Vi beholder to kontorer foreløpigbåde av hensyn til leiekontrakten iHokksund, men også av hensyn tilJuristkontakt 7 • 201419

kommunen. Det vil fortsatt være kontorpersonalei Hokksund og fortsatt bliavviklet saker der som i dag, så i overskueligframtid vil ikke lokalsamfunnetmerke noen forskjell, sier Taraldsrud.Hun forteller at tingretten påHokksund i dag har en saksmengde isterk økning.– Vi har for få dommere for åhåndtere økningen. Etter den nye ressursfordelingsmodellenhar vi 3,5saksbehandlere for lite. Jeg står hverdag overfor problemer med å avviklesaker og å få saker gjennom systemet.Hvis jeg har flere hoder å spille på bliren del av det som er mine dagligeproblemer som domstolsleder, mindretilstedeværende, sier Taraldsrud somforteller at dette særlig går på spørsmåletom saksbehandlere skal læresopp i flere fagfelt for å kunne dekkeopp hverandres områder i feriefravær.– Dette er mulig på noen områder,men innenfor felt som for eksempelregnskap og budsjett, har vi bare énsaksbehandler da dette er et stort ogkomplisert område som det tar myeressurser å sette seg inn i. Hvis vi slårdomstolene sammen så får vi et korpsbestående av svært kompetente saksbehandlere– som behersker flereområder hver. Og det sier seg selv at daer det er en betydelig gevinst å hentepå en sammenslåing, sier Taraldsrudsom roser det samarbeidet som harvært til nå mellom de to domstolene.– Vi har drevet et samarbeid underhånden i alle de seks årene jeg har værtsorenskriver på Hokksund, men vilved en sammenslåing kunne settedette inn i en mer systematisk ordenog virkelig gjøre det til en del av enenhetlig domstoldrift, ved at vi slipperformalitetene som for eksempel må tilmed å overføre saker og personell, sierhun.Hun som kommer blir sjefBegge sorenskriverne understreker atde har full ryggdekning av de ansatte.– Vi har et samlet personale bak ossbåde på Kongsberg og Hokksund. Deter enstemmighet om sammenslåingInitiativet fra de tosorenskriverne har vaktsterke reaksjoner lokalt(Ordfører Ann Sire Fjerdingstad)blant våre ansatte, noe som er et veldigpluss i denne prosessen, sier Husbysom med sin lange og brede erfaring erblant domstol-Norges ringrever åregne.I juni måned fylte han 67 år.Overfor Juristkontakt røper han athan ved sammenslåingen av de totingrettene vil ta et steg ned, jobbstatussett.– Ved en sammenslåing går jeg innfor at Liv Synnøve Taraldsrud blirembetsleder av den nye domstolen, ogat jeg trer et steg tilbake. Hun er vélskikket, kvalifisert på alle måter – veldiggod faglig og administrativt, så jeg serdet som helt klart at hun blir den fremtidigeleder av et sammenslått embete.Og vi ser det også slik at da er vi en veldigslagkraftig domstol, for på Hokksund erdet en tingrettsdommer som er enmeget dyktig mann samtidig som de hardyktige dommerfullmektiger. Her påKongsberg tror jeg at jeg vil være ubeskjedennok til å si at vårt embete liggergodt over snittet, og også her har vidyktige dommerfullmektiger. Med ensammenslåing er vi da i den størrelsesordensom Domstoladministrasjonen harlagt til grunn for fremtidens tingretter.Vi må jo få et vedtak på dette da, men viønsker at vi bytter plass i løpet av 2015,sier Husby som håper på et vedtak omsammenslåing og lederskifte kan skje såfort som mulig i løpet av neste år.– Jeg antar at justisministeren erinteressert i å gjennomføre disse prosjektenerelativt raskt, da alle vet atnoe man ikke er tjent med er prosessersom trekker ut i langdrag, av hensyn tilde ansatte, sier han.Sorenskriverne understreker at ensammenslåing ikke innebærer atarbeidsplasser rasjonaliseres bort.– Vi trenger alle våre ansatte for åfå dette til, sier Taraldsrud.De to sorenskriverne har tett kontaktmed Domstoladministrasjonen. Prosesseninvolverer i alt 19 personer. Av 11ansatte på Hokksund er fem dømmende,og mens det er tre av åtte ansatte påKongsberg tingrett som dømmer.Kongsberg tingrett er førsteinstansdomstolfor kommunene Kongsberg,Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.Til Juristkontakt gir avdelingsdirektørErling Moe i Domstoladministrasjonen(DA) følgendebeskjed om prosessen:– DA støtter sorenskrivernes syn idenne saken. Vi har vært i dialog medJustisdepartementet om dette ogarbeider med økonomiske beregninger.Justisdepartementet må, i tilfellede er enige i våre vurderinger, fremmedette for Stortinget, som fatter vedtak.Tidsplanen i dette er umulig å si noeom nå.Mer robuste domstolerDagens førsteinstansdomstoler bestårav 65 tingretter og Oslo byfogdembete.Til tross for strukturendringer i perioden2002-2011, er domstolstrukturen ilandet fortsatt desentralisert.Om lag 2/3 av førsteinstansdomstolenehar en dømmende bemanning påseks eller færre årsverk. Domstoladministrasjonenmener at tingrettermed en bemanning på mellom 8 og 10dommerårsverk er mer fleksible og dervedmindre sårbare enn mange avdagens små tingretter.For å nå målet kan så mange som30 av dagens tingretter bli lagt ned.DA mener også at et større antalldommere ved hver domstol vil styrkedet faglige og sosiale miljøet, ogmuliggjøre moderat spesialisering,samtidig som mulighetene for inhabilitetreduseres. DA mener også atstørre enheter gjør det enklere å imøtekommedagens og fremtidens kravtil sikkerhet, beredskap og en hensiktsmessigog kostnadseffektiv IKTinfrastruktur.20 Juristkontakt 7 • 2014

JuristdagenSvarte på spørsmål over hele landetJurister i Trondheim var blant dem stilte opp for å gi gratis veiledning og informasjon.Juristdagen samlet interesserteover hele landet– i Verdal var det flere somkjørte bil i to timer for å fåråd fra jurister.Tekst: Ole-Martin GangnesDet var i år niende gang Juristdagengikk av stabelen. Lørdag 13. septemberstilte jurister over hele Norge oppfor å svare på spørsmål. Juristene gagratis veiledning og informasjon tilpublikum, samtidig kartlegges behovetfor råd og rettshjelp i befolkningen.Arrangør er Juristforbundet. Det meldesom stor interesse og sterk spredningi spørsmålene som stilles. IfølgeJuristforbundet var mange opptatt avspørsmål knyttet til arv og eiendom,familie og samliv.– Flere kjørte en til to timer i bil ogkom forberedt saksdokumenter for åfå råd, forteller advokat CamillaHagen i Verdal.Under Juristdagen står jurister frabåde offentlig og privat sektor på standsi hele landet. Kommunejurister, politijurister,advokater, juridiske studenter,skatte- og NAV-jurister er blant demsom deltar. I år var det slike stands irundt 20 byer og opp mot 150 juristersom stilte opp, forteller Trond EgilHustad Jakobsen, sentral prosjektlederfor arrangementet i Juristforbundet.– I løpet av årene vi har arrangertJuristdagen, har vi hjulpet publikummed langt over 15 000 juridiske henvendelser,sier Jakobsen tilJuristforbundets nettsted.– Det kommer flest spørsmål omarv, ekteskap og eiendom – i tillegg tillokalt aktuelle temaer som utlendingsrettog allemannsrett. Dessuten fårjuristene spørsmål om rettshjelpsord-ninger, forskjellen på jurister og advokater– og hvordan man blir jurist,forteller han.Under årets dag ble rundt 1800henvendelser besvart.– Medlemmer fra både offentlig ogprivat sektor var godt representert, detsamme var studentene og de studentdrevnerettshjelpstiltakene – deriblantJURK som bidro til at Oslo fikk trestands i år, opplyser Juristforbundet,som gjennom denne dagen ønsker åbidra til å «måle» rettshjelpsbehovet ibefolkningen.– Det er dessverre forskjell på å harett og få rett. Langt fra alle vet hvorde kan få hjelp til juridiske spørsmåleller har råd til å søke tradisjonelljuridisk bistand. Mange vet ikke hvilkerettigheter de har. Dette bekymrer osssterkt, sier president Curt A. Lier iJuristforbundet.Juristkontakt 7 • 201421

Presset øker på regjeringen i «stalking-saker»Sentrale politikere kreverbedre vern av forfulgte i NorgeI forrige utgave kunne Juristkontaktbringe en rystendereportasje om mennesker somlever på flukt i Norge fordimyndighetene ikke stanser desom forfølger og truer dem.Nå reagerer sentrale politikere,også i regjeringspartiet Frp,med krav om at justisministerenviser handlekraft.Tekst: Tore LetvikPå tross av at forfølgere, eller de sompå engelsk kalles ”stalkers”, er ilagtbesøksforbud og kontaktforbud opplevermange av de ofrene at forfølgernebryter forbudene uten at politiet taraffære. De fleste av ofrene er kvinnersom lever på flukt. De verst rammedeforteller at de føler seg jaget, at deresliv er konstant truet og at myndighetenesvikter dem.Denne situasjonen råder samtidigsom de folkevalgte har gitt politi ogpåtalemyndighet en lovmessig hjemmeltil å bruke elektronisk kontroll,eller såkalt omvendt voldsalarm, påforfølgere som ikke gir seg på tross avat de er ilagt kontaktforbud. En slikkontroll monteres på forfølgeren ogalarmerer politiet dersom personennærmere seg geografiske soner hvorPolitisk stempelAt den politiske enigheten favner vidti dette spørsmålet fremgår med alltydelighet. SV er nå i ferd med settesitt politiske stempel på kampen forde forfulgtes sak og Karin Andersen erikke i tvil om hva som må gjøres.– Omvendt voldsalarm må tas ibruk i slike saker. Det er umulig åforstå at dette ikke er tatt i bruk, når vihar saker hvor det er helt åpenbartnødvendig. Dette kan ikke fortsette.Her ødelegges hele liv, mens vi diskutererom det å sette omvendt voldsalarmpå en voldsdømt som ikke vilstoppe, bryter med menneskerettighetene.Det er på tide å ivareta dissekvinnenes og barnas behov og menneskerettigheter,sier Andersen sompeker på at vernet av disse forfulgtemenneskene har vært prioritert politiski mange år.– På tross av dette skjer det alt forlite nedover i politi og hjelpeapparat.Hvis noen dømmes og allikevel bryterbesøks og kontaktforbud, er det ikkeskarpe og resolutte reaksjoner frapoliti og rettsapparat. Slike anmeldelhaneller hun ikke har lov til å oppholdeseg, som for eksempel der hvorofferet bor.Loven trådte i kraft 1. februar2013, men fortsatt bærer ingen forfølgereslike omvendte voldsalarmer.Etter å ha stilt skriftlig spørsmål tiljustisminister Anders Anundsen imars i år om hvorfor omvendt voldsalarmikke var tatt i bruk, fikk stortingsrepresentantKarin Andersen (SV) tilsvar at justisministeren skulle finne utav hvorfor. Da Juristkontakt sjekketmed departementet i juli månedhadde justisministeren fortsatt intetnytt å melde.Karin Andersen reagerer skarpt påmanglende framdrift i saken.– Jeg blir skikkelig forbannet nårjeg ser at verken justisdepartementetspolitiske ledelse eller Politidirektoratetkan klare å svare. Dette skulle ha toppprioritet, men har det ikke, sierAndersen til Juristkontakt.Jan Arild Ellingsen (FrP), som erpartikollega av justisminister AndersAnundsen, går enda lenger i sin kritikk.– Fremskrittspartiet kan ikke tolereremed at uskyldige mennesker leverpå flukt i sitt eget land og at brutalevoldsmenn kan få ture fram uten å blistanset. Jeg forventer handlekraft frajustisministeren ved at ansvaret i dissesakene plasseres der det hører hjemme,nemlig hos de som truer og utøvervold. De må bli påmontert elektroniskkontroll, slik Stortinget har forutsatt atde vil bli. Dersom justisministeren ikkeer i stand til å gjennomføre dette blir vinødt til å ta dette opp i Stortinget pånytt og spørre hvorfor justisministerenikke sørger for å gjennomføre detStortinget vedtar, sier Ellingsen, som eren av Fremskrittspartiets mest erfarnejustispolitikere og mangeårig medlemav Stortingets justiskomité tilJuristkontakt.22 Juristkontakt 7 • 2014

– Dette kan ikke fortsette.Her ødelegges hele liv, mensvi diskuterer om det å setteomvendt voldsalarm på envoldsdømt som ikke vilstoppe, bryter medmenneske rettighetene,sier Karin Andersen (SV).(Foto: Tore Letvik)

ser tas ikke på alvor, sier Andersen sommener omvendt voldsalarm må tas ibruk og at loven må endres slik at detkan idømmes også i saker med besøksforbud.– Videre må kompetansen i politietstyrkes og arbeidet må ha egne ansattesom kan dette. I den sammenheng erdet veldig bekymringsfullt atRegjeringen ikke ønsker å gå videremed voldskoordinatorstillinger i politidistriktene.Jeg tok opp dette i budsjettdebattenfor justisfeltet før jul ifjor, men fikk ikke svar, sier Andersen.Kode 6, er den høyeste beskyttelsesgradenforfulgte kan få her i landet.En oversikt Juristkontakt gjorde iaugust viste at 856 personer lever påhemmelig adresse, med kode 6, iNorge. Politiet har vedgått at de ikkekan gi godt nok beskyttelse, og blantannet foreslått å sikre deres bytte avidentitet og adresse ved å gi dem heltnytt personnummer.– Jeg støtter forslaget om å kunnefå nytt personnummer på kode 6, slikpolitiet har bedt om, men det griperikke fast i hovedproblemet, nemlig atden som er utsatt for vold fremdelesmå begrense sin aksjonsradius og atdet ikke er den som truer og utøvervold som pålegges slike begrensinger.Omvendt voldsalarm må tas i bruk ogloven må endres slik at det kan idømmesogså i saker med besøksforbud.Jeg vil ta dette opp som en interpellasjontil statsråd Anundsen nå i høst.Da får han mulighet til å gå gjennomhva de faktisk gjør og prioriterer. Nårpolitiet hele tida får nye stillinger, måhan sikre at de både kan dette feltet ogat de må pålegges å prioritere dissesakene, for her står det om livet, medkjent gjerningsmann, sier Andersen.Optimistisk pressemeldingMens mange av de forfulgte sliter meden konstant usikkerhet og frykt for atforfølgeren skal kunne gjøre alvor avtruslene om å ta deres liv, har brukenav omvendt voldsalarm ligget på venthos myndighetene siden lovendringenkom i februar i fjor. Etter lovendringen– Jeg forventer handlekraft fra justisministeren ved at ansvaret i disse sakeneplasseres der det hører hjemme, nemlig hos de som truer og utøver vold,sier Frps Jan Arild Ellingsen. (Foto: Stig Weston)la Politidirektoratet (POD) ut denneoptimistiske pressemeldingen på sinhjemmeside med overskriften”Omvendt voldsalarm klar til bruk”:“Fra 1. februar 2013 kan voldsutøveredømmes til kontaktforbud medelektronisk merking, en såkaltomvendt voldsalarm. Ordningen skalgi økt trygghet og forutsigbarhet forvoldsutsatte.– Omvendt voldsalarm gir politietet nytt verktøy for å beskytte voldsutsatte.Ordningen vil også bidra til åflytte byrden i en trusselsituasjon fraden voldsutsatte til den domfelte, sieravdelingsdirektør for politifag iPolitidirektoratet, Kristin O. Kvigne.Retten vil kunne idømme bruk avomvendt voldsalarm i voldssaker somhar oppstått etter 1. februar 2013.Politiet har ansvaret for ordningen, ogvil administrere den i samarbeid medkriminalomsorgen. Det er domstolensom avgjør at voldsutøveren ikke haradgang til et bestemt geografiskområde rundt den voldsutsatte. Enelektronisk fotlenke på domfelte varslerpolitiet dersom vedkommendebeveger seg inn i det forbudte området.Politiet vil da kunne varsle denvoldsutsatte, følge den domfeltesbevegelser, og gå til pågripelse førvedkommende når fram til den voldsutsatte.Omvendt voldsalarm brukes itillegg til vanlig mobil voldsalarm. Detvil gi den voldsutsatte ekstra sikkerhet.Omvendt voldsalarm er et nyttvirkemiddel i satsningen på bekjempelseav vold i nære relasjoner, som harpågått over flere år.– Dette feltet er preget av mørketall.Siden 2008 har antallet anmeldelserøkt med 75 prosent, noe politietser på som en positiv utvikling”, saavdelingsdirektør Kristin O. Kvigne iPolitidirektoratet i februar 2013. Tiltross for at omvendt voldsalarm ikkehar vært i bruk på halvannet år, liggerpressemeldingen fortsatt på PODshjemmeside.Også ved besøksforbud?Straffeloven hjemler kontaktforbudmens straffeprosessloven gir regler ombesøksforbud. Plasseringen av hjemlenei henholdsvis straffeloven og24 Juristkontakt 7 • 2014

«Beate» er en av 856 personer som leveri skjul i Norge, under den strengestesikkerhetskoden politiet kan tilby.28 Juristkontakt 6 • 2014Tekst og foto: Tore Letvik«Det er utfordrende å sitte som samordnende funksjon i politiet ilokalt politi og møte forventningsfulle såkalte kode-6-saker i et samarbeidI denne saken setter Juristkontakt trusselutsatte som trenger beskyttelse. med Oslo politidistrikt og Senter forsøkelyset på det livet flere hundre Det høyeste nivået vi i realiteten kan tilpasset opplæring AS. De har, medmennesker, de fleste kvinner, lever tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6 politimester Vik i spissen, tatt initiativsom følge av at de er forfulgt og jaktet er innvilget er den trusselutsatte til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltakfor at systemet skal kunne gi de sompå av personer som truer med å ta avhengig av utrolig tett oppfølging oglivet av dem.konstant kyndig veiledning for at de trues bedre beskyttelse. Ett sentraltMed hjemmel i Offentlighetsloven skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse,i tillegg til ny adresse også må fåhar vi krevd innsyn i regjeringens som vi pr. dags dato ikke er i stand til ådokumenter, via offentlige journaler tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s) helt nytt personnummer. I mars i årog fått innsyn i dokumenter som opprinneligvar ment å hemmeligholdes. om hvordan vi skal skjerme de trusdirektoratet,med forslag om å etablereurser, og heller ikke nok kompetanse sendte de et felles brev til Politi-Dokumentene er merket «Unntatt selutsatte i alle tenkelige systemer». bedre samarbeidsrutiner mellomoffentlighet». De avdekker graverende Dette skrev politimester Hans Vik i offentlig etater og med forslag om atproblemer i systemet som skal ivareta Rogaland politidistrikt i et brev til sjefenfor Kripos den 27. august i fjor. ring av personnummer. Men fortsattbruk av kode 6 også må innebære end-sikkerheten for landet mest volds- ogtrusselutsatte mennesker.Rogaland politidistrikt har hatt en har ingen endringer funnet sted.Juristkontakt 6 • 201429Vold og trusler i NorgeHyrbidovervåkingEn person som blir dømt til elektroniskkontroll må bære en bøyle meden gps-sender med batteri, som haneller hun forplikter seg til å holdeoppladet. Overvåkingen av personen,som også er kalt hybridovervåking,innebærer at det i tillegg til selveposisjoneringen av personen sombærer fotbøylen, etableres «frededeområder» rundt den som er truet. Densom ilegges kontrollen, gjøres kjentmed de fredede områdene og forutsetteså ikke bevege seg innenfor disse.Fredede områder kan være dentruedes bosted, arbeidsplass eller likstraffeprosesslovenfor forbud sominnholdsmessig er like, gjenspeiler atdom på̊ kontaktforbud etter straffelovener en straffereaksjon som forutsetterat det er begått en straffbarhandling, mens besøksforbud er etstraffeprosessuelt virkemiddel og ikkebetinget av at noen straffbar handlinger begått.Lovendringen i februar i fjor gjaldtkontaktforbud. Under behandlingen avforslaget til lovendringen ble ogsåmuligheten for bruk av elektroniskkontroll ved ilagt besøksforbud vurdert.Justisdepartementet anså imidlertid atdet kunne være i strid med EMK, artikkel5 om menneskets rett til å kunnebevege seg fritt, og ønsker erfaring medelektronisk kontroll ved kontaktforbud,før det vurderes brukt i forbindelse medbesøksforbud. Det svarte justisministerAnders Anundsen på spørsmål fra KarinAndersen, om muligheten for innføringav elektronisk kontroll også ved straffeprosessueltbesøksforbud.Jan Arild Ellingsen mener det ikkeer noen grunn til å vente med å også tai bruk omvendt voldsalarm overfornotoriske forfølgere med besøksforbud.– Vi kan ikke la voldsmenn og forfølgerefå lov til å plage og ødelegge livet tilde personene de truer fordi det råderusikkerhet om hvorvidt bruk av elektroniskkontroll eventuelt kan være i stridmed EMK. Det helt åpenbare her måvære å innføre omvendt voldsalarm for åbeskytte de forfulgte, og så kan forholdettil EMK avklares dersom den som blirutrustet med slik alarm prøver saken irettssystemet. Slik fungerer det i alleandre saker, så hvorfor ikke også i dettetilfellet, undrer Ellingsen.Han stiller seg også uforstående tilat det skal være en uforholdsmessigkrenkelse av en forfølger å bli påsatten slik alarm.– Hvis en person ødelegger livet tilet annet menneske med trusler, trakasseringog vold, så kan det ikke værenoen stor krenkelse av forfølgerensbevegelsesfrihet at han blir nødt til åholde seg unna offerets hjem, sierEllingsen som mener det må fremmeset eget lovforslag dersom Frp-kollega,justisminister Anders Anundsen, ikkesørger for å iverksette bruk av omvendtvoldsalarm i besøksforbudssaker for åverne forfulgte mennesker.– Vi kan og skal ikke tolerere atborgere i Norge skal måtte leve somflyktninger i sitt eget land ved atvoldsutøvere får fritt spillerom, sierEllingsen.Det helt åpenbareher må være å innføreomvendt voldsalarm forå beskytte de forfulgte,og så kan forholdet tilEMK avklares dersomden som blir utrustetmed slik alarm prøversaken i rettssystemetnende. Dersom personen som bærerfotbøylen, trer innenfor det frededeområdet, utløser dette alarm hosalarmsentralen, slik at politiet kanrykke ut og pågripe personen forbrudd på kontaktforbudet. Det erogså teknisk mulig å plassere en mottakeri den truedes hjem, på vedkommendesarbeidsplass eller på andreaktuelle arenaer, som vil varsle denforfulgte dersom personen som erilagt kontroll beveger seg innenfor detfredede området.Vilkåret for å ilegge kontaktforbudetter straffeloven er at det er grunn tilå tro at vedkommende ellers vil begåen straffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person, ellerpå annet vis krenke en annens fred.Forbudet kan bare ilegges ved dom oginnebærer at en person forbys å oppholdeseg på et bestemt sted, forfølge,besøke eller på annet vis kontakte enPolitiet klarerikke å beskyttelandets mesttruede•Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner•Hundrevis av volds- og trusselutsatte menneskerlever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse somvern mot personer som truer med å drepe dem.•Juristkontakt har fått tak i dokumenter der politietinnrømmer at de ikke kan garantere for sikkerhetentil de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,slik systemet er i dag.•Samtidig unnlater regjering og påtalemyndighetå ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- ogtrusler må bære en elektronisk «bjelle» somvarsler politiet når han eller hun nærmerseg offeret.TEMA: Vold og trusler i Norge• Juristkontakt setter søkelyset på livet til mennesker som må leve i skjulpå grunn av trusler og vold. Tall fra august viser at 856 mennesker leverpå hemmelig adresse under «Kode 6», den høyeste sikkerheten mankan få i Norge.Juristkontakt 6/14• Vi avdekker store mangler i myndighetenes oppfølging.Juristkontakt 7 • 201425

annen person. Kontaktforbud kan ogsåomfatte forbud mot å oppholde seg ieget hjem. Kontaktforbud er en typerettighetstap og kan idømmes av rettensom del av straffutmålingen,gjerne etter påstand fra påtalemyndigheten.Forbudet ilegges for en bestemttid inntil fem år, og fastsettelsen avvarigheten innenfor denne rammen eropp til rettens skjønn. Etter tre år kanrettighetstapet prøves på ny av tingretten.Forbud mot opphold i egethjem kan bare ilegges for en bestemttid inntil ett år. Brudd på kontaktforbudkan straffes som forseelse etterstraffeloven. Strafferammen er bøtereller fengsel inntil seks måneder ellerbegge deler, likevel fengsel inntil to årdersom vedkommende tidligere erstraffet for en slik forseelse.Besøksforbud kan ilegges av påtalemyndighetendersom det er grunntil å tro at en person ellers vil begå enstraffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person,eller på annet vis krenke en annensfred. Besøksforbudet kan gå ut på atden forbudet retter seg mot, forbys åoppholde seg på et bestemt sted,eller å forfølge, besøke eller på annetvis eller å ta kontakt med en personsom skal beskyttes. Besøksforbudetskal gjelde for en bestemt tid, høyst ettår av gangen. Det er strengere krav fornedleggelse av besøksforbud i egethjem, og besøksforbud i eget hjem kanvare i høyst tre måneder av gangen.Påtalemyndigheten skal innenfem dager etter at en beslutning om åilegge en person besøksforbud er forkynt,bringe beslutningen inn for retten.En beslutning om ikke å ileggebesøksforbud kan bringes inn for rettenav den et forbud skal beskytte.Retten kaller inn den et besøksforbuder rettet mot, og den det skal beskyttetil rettsmøte. Hvis man ikke møteropp i rettsmøte, vil retten som regel tastilling til besøksforbudet medutgangspunkt i sakens dokumenter.Domstolenes erfaring er at det er vanligat den besøksforbudet retter segmot, møter i retten.Omvendt voldsalarmblir klargjort for bruk i oktoberNorges første dom til elektroniskkontroll er avsagt, menble anket. For første gang etterlovendringen I 2013 har ennorsk domstol dømt en tiltalttil å bære omvendt voldsalarm(OVA).Tekst: Tore LetvikEtter Juristkontakts artikkel i forrigenummer tok vi kontakt medJustisdepartementet for å få en forklaringpå hvorfor det ikke er tatt i brukelektronisk kontroll, eller omvendtvoldsalarm i Norge, halvannet år etterat Stortinget vedtok lovendringen.Svaret fra statssekretær VidarBrein-Karlsen i Justisdepartementetkan tolkes som et signal om at stalking,eller personforfølging, vil bli tatt merpå alvor av norske myndigheter i tidensom kommer:“Bakgrunnen for at praktisering avordningen har latt ordne på seg, er atdet inntil nylig ikke har vært avsagtdom på kontaktforbud med elektroniskkontroll. Sør-Trøndelag tingretthar nå avsagt en dom der det er ilagtelektronisk kontroll, Dommen bleavsagt 28. august men ble anket.Ankesaken er berammet holdt i tidsrommet6.-10. oktober”, skriverBrein-Karlsen i en e-post tilJuristkontakt.Med dette utgangspunktet jobbernå OVA-prosjektet, Politiets IKTtjeneste,POD og Kriminalomsorgenmed at det tidligst skal bli mulig å taløsningen i bruk fra oktober, heter deti e-posten fra statssekretæren.Han forteller videre at det nå tilretteleggesfor bruk av omvendtevoldsalarmer rundt om i landet.– Flere politidistrikter vurderer fortiden OVA-saker. En slik sak krevervurdering av om OVA i det enkeltetilfellet er egnet som tiltak, det skalforetas egnethetsvurdering av voldsutøveren,og lages en gjennomføringsplan.Dette er med andre ord enomfattende prosess, understrekerBrein-Karlsen som peker på atJustisdepartementet vil avvente erfaringerfra idømt elektronisk kontroll ikontaktforbud-saker før det tas stillingtil spørsmålet om å utvide broken avelektronisk kontroll også til å omfattestraffeprosessuelt besøksforbud.26 Juristkontakt 7 • 2014

Vold og trusler i Norge– Dette forslaget ble første gangfremmet i forbindelse med behandlingenav lovforslaget som regulerer brukav elektronisk kontroll ved kontaktforbud,der Stortinget ba regjeringen om åkomme tilbake med en vurdering av ååpne for bruk av elektronisk kontrollogså ved straffeprosessuelt besøksforbud.Dette skulle sees opp mot forpliktelsenei Den europeiske menneskerettskonvensjon(EMK). Spørsmåletble også drøftet i Ot.prp. nr. 25 (2008-2009) og departementet vurderte dengang at bruk av elektronisk kontroll vedet straffeprosessuelt besøksforbud villevære problematisk i forhold til EMKsartikkel 5, men at man ikke kunne sebort fra at dette kunne sees i et annetlys på et senere tidspunkt, når manhadde innhentet noe erfaring medordningen, skriver Brein-Karlsen.På spørsmål fra Juristkontakt omJustisdepartementet har innhenteterfaringer fra andre land, svarer statssekretæren:– Når det gjelder erfaringer fraandre land vet vi at de borgerlige riksdagspartienei Sverige nå går inn for ååpne for utvidet bruk av elektroniskkontroll i tråd med forslaget over. I daghar man heller ikke i Sverige hjemmelfor å benytte elektronisk kontroll tilandre forhold enn brudd på kontaktforbud,slik hjemmelen også er utformeti Norge. Det kan se ut til at detteogså har vært krevende å innføre iSverige også ut fra en del av de sammeårsakene som i Norge, skriver Brein-Karlsen.Fra besøksforbud tilkontaktforbudDommen som nylig ble avsagt av Sør-Trøndelag tingrett gjaldt en 57 årgammel mann som kom til Norge fraTsjetsjenia med sin familie i 2002. Påslutten av 2013 ble han siktet for voldmot sin ektefelle og i april i år dømt tilett år og tre måneders fengsel.Ektefellen hadde i mellomtiden tatt utseparasjon. Voldsdommen ble anketog skyldspørsmålet er derfor ikkerettskraftig avgjort.Med utgangspunktet dommen fraSør-Trøndelag tingrett, jobber nåOVA-prosjektet, Politiets IKT-tjeneste,POD og Kriminalomsorgen med at dettidligst skal bli mulig å ta løsningeni bruk fra oktober, sier statssekretærVidar Brein-Karlsen (Frp).(Foto: Justisdep.)Den 27. juni ble 57-åringen løslattfra varetekt i påvente av ankebehandlingeni Frostating lagmannsrett nå ihøst. Dagen etter løslatelsen ble hanpågrepet for å ha kjørt bil med en promillepå 1,36, og i begynnelsen av julible han ilagt fire besøksforbud, motekskona og sine barn. Fem dager senereoppsøkte han deres bolig, som varomfattet av besøksforbudet, og ble tiltaltbåde for promillekjøringen og forbrudd på besøksforbudet. Da saken blebehandlet i Sør-Trøndelag tingrett iaugust, tilsto han promillekjøringen,men nektet skyld for brudd på besøksforbudetsom var konkretisert slik:”Å oppsøke, å forfølge og på noe vista kontakt med (de fornærmede, red.anm.), verken personlig eller gjennomtelefon, tekstmelding, e-post ellerannen elektronisk meddelelse, brevpostkort eller annen skriftlig meddelelse,eller gjennom tredjemann”.I retten hevdet 57-åringen at hanikke hadde forstått innholdet i besøksforbudene,og forklarte at han troddeFlere politidistriktervurderer for tidenOVA-sakerdet innebar at han ikke hadde lov til åbo sammen med familien sin, men athan ikke hadde forbud mot å oppsøkedem på bopel i forbindelse med klærog medisiner.57-åringens forsvarer, advokatChristian Wiig, fremhevet at tiltalteikke hadde norskkunnskaper til å forståinnholdet i besøksforbudene utentolk. Retten fant ikke grunn til å festelit til dette men hadde ingen liknendedommer å se hen til når det gjaldt åfastsette straff for dette forholdet:”Retten har ikke funnet direktesammenlignbar rettspraksis i tilknytningtil tiltaltes krenkelse av besøksforbudet.(…) Når det gjelder det mergenerelle straffenivået ved brudd påbesøksforbud er også effektiv håndhevelseog at det er et tiltak som skalvirke forebyggende og hindre overgrepog forfølgelse i fremtiden relevantehensyn”, skriver retten som mentebruddet på besøksforbudet ikke varspesielt alvorlig.Den valgte derfor ikke å etterkommepåtalemyndighetens påstandom 90 dagers ubetinget fengsel, menfant at det var grunn til å reagerestrengt av individualpreventive hensynda tiltalte også i desember 2013ble ilagt et besøksforbud han ikkerespekterte. Retten fant å idømme57-åringen et kontaktforbud overforekskona og deres tre barn for en periodepå ett år, og med en geografiskavgrensning på 100 meter rundt deresbolig. Retten fant det nødvendig åilegge ham elektronisk kontroll for atkontaktforbudet skal bli overholdt.57-åringen ble også dømt til 45 dagersfengsel for promillekjøring. 25 dagerav straffen ble gjort betinget. Han bleogså dømt til tap av førerkortet for enperiode på to år fra rettskraftig dom.Ankesaken går i Frostating lagmannsrett.Juristkontakt 7 • 201427

Rapport fra JURKVerktøy for å forebygge voldennå ikke tatt i brukDet er så langt kun ett politidistriktsom har lyktes medå implementere SARA, verktøyetsom skal risikovurdereog forebygge partnervold.Tekst og foto: Ole-Martin GangnesDet kommer fram i en ny rapport fraJuridisk rådgivning for kvinner(JURK).– Resultatet er at samfunnet servereret hult tilbud til de som er eller harvært utsatt for vold i nære relasjoner,sier Tine Hovind Saxegaard og SaraMarie Endreson.De to har utarbeidet ”Rapport ompolitiets familievoldskoordinatorordning”,der det avdekkes at kun ett av27 politidistrikt (Oslo politidistrikt)hadde begynt implementering avSARA da undersøkelsen ble foretatt iførste halvdel av 2014.SARA er en forkortelse for SpousalAssualt Assesment Guide, og er enmetodikk politiet bruker for å vurderetilfeller der det er risiko for at den enei et parforhold utsettes for alvorligvold. Blant annet bruker politietsjekklister som avslører faren for gjentattog alvorlig, og i ytterste konsekvensdødelig partnervold.I regjeringens handlingsplan motvold i nære relasjoner fra 2012 ble detbestemt at dette risikovurderingsverktøyetskulle implementeres i Norgedersom prøveprosjekter ved Hortenog Stovner politistasjoner ga suksess.– Ett av intervjuobjektene hadde ikke engang hørt om risikovurderingsverktøyetSARA, forteller Tine Hovind Saxegaard (t.v.) og Sara Marie Endreson i JURK.Etter evalueringen av prosjektetbestemte Justisdepartementet ogPolitidirektoratet at verktøyet skulleinnføres i samtlige politidistrikt i landet.Skulle vært på plassHandlingsplaner har lagt til grunn atSARA skulle ha vært implementert ialle landets politidistrikter i løpet avfjoråret, men likevel er det altså ennå28 Juristkontakt 7 • 2014

Vold og trusler i Norgeikke på plass, påpeker rapporten fraJURK.Representanter fra de 26 politidistriktenesom ennå ikke har implementertverktøyet deltok i slutten avfebruar i år på kurs om SARA, og flerevar håpefulle til at deres distrikt skulleha kapasitet til å kurse alle ansatteinnen utgangen av 2014, skriverJURK. Likevel oppgir majoriteten avpolitiets familievoldskoordinatorer atde ikke vet hvordan eller når det skalimplementeres, ifølge rapporten.To av koordinatorene JURK harintervjuet stiller seg skeptiske tilimplementeringen av SARA ettersomlokal ledelse i distriktet virket liteinnstilt på å prioritere ressurser tildette. De fortalte også at egne kollegervar skeptiske og hadde gitt utrykk forat de ikke ønsker å sette av tid til å læreseg hvordan dette risikovurderingsinstrumentetfungerer.– Ett av intervjuobjektene haddeikke engang hørt om SARA, fortellerTine Hovind Saxegaard og Sara MarieEndreson.Da Juristkontakt i forrige utgaveskrev om manglende beskyttelse avpersoner som lever med grove trusler,uttalte Justisdepartementet at:“Risikovurderingsverktøyet SARAinnføres nå i all landets politidistrikt.Gjennom SARA er intensjonen åforebygge alvorlig vold på en mer systematiskmåte enn det vi har gjorthittil. Vold i nære relasjoner er oftegjentagende – viktigheten av å kommeinn på et tidlig tidspunkt er derfor stor.Strukturerte risikovurderingsverktøysom SARA kan bidra til at nødvendigebeskyttelsestiltak settes inn på et tidligeretidspunkt og på en mer målrettetmåte enn tidligere.”KoordinatorerSARA er ikke det eneste beskyttelsestiltaketdet tar langt lenger tid å innførei virkeligheten enn på papiret. Irapporten fra JURK ser man også påordningen med familievoldskoordinatorer.En tilsvarende JURK-rapport fra2011 viste at det den gang var bare 8av 27 politidistrikter som hadde enfamilievoldskoordinator i 100 % stilling.Årets rapport viser en forbedringpå dette området – den formelle stillingsbrøkenfor politidistrikteneskoordinatorer er nå 100 %. Men i virkelighetener den betydelig lavereifølge årets undersøkelse.– Årsaken er at koordinatoreneogså tillegges mange arbeidsoppgaversom ligger utenfor det som går på voldi nære relasjoner. Resultatet er at ogsådette blir en hul ordning, sier TineHovind Saxegaard og Sara MarieEndreson.JURK ønsker blant annet at ordningenmed familievoldskoordinatorerlovfestes og at det utarbeides klareretningslinjer for stillingene.Når det gjelder SARA, menerJURK at det haster med å få verktøyetimplementert i alle politidistrikter.Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er åbekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.Testamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.noJuristkontakt 7 • 201429

Fra jurist tilbestselgendeforfatterDen populære svenske krimforfatterenViveca Sten skriverbøker som skildrer livet på øyaSandhamn, ytterst i densvenske skjærgården. I 2011ga hun opp en lovende karrieresom jurist i det svenskepostverket for å bli forfatterpå heltid.Tekst: Caroline M. SvendsenFoto: Anette Andresen– Bøkene hadde blitt annerledes omjeg ikke hadde hatt bakgrunn somjurist, konstaterer hun.Vi treffer henne på Sandhamn idet sommeren er på hell til en samtaleom bøkene hennes og hva som erdrivkraft bak historiene hun forteller.Ikke minst er vi nysgjerrige på hvordandet var å slutte som jurist og gå fra enhektisk jobb med mange kolleger ogmye som skjedde hver dag til en merensom skrivetilværelse. Mye kan tydepå at hun tok riktig beslutning om åbytte karriere for siden 2008 har hunskrevet syv bøker som alle utspiller segpå Sandhamn og alle handler om hversin krimhistorie. I Norge har vi hittilkommet til bok nummer fem i serienog bok seks gis ut på norsk i januar,mens i Sverige er de kommet til boksyv og Viveca Sten skriver nå på bokåtte. I vårt naboland har bøkene solgt imer enn to millioner eksemplarer,mens i Norge er nok TV-serienMordene på Sandhamn mest kjent.Serien har blitt vist over flere sesongerpå TV2 og det er bokserien som ergrunnlaget for den kjente TV-serien.Bøkene er forøvrig gitt ut i 17 land.– Jeg hadde nok en liten identitetskrisei det jeg sa opp jobben og til ogbegynne med kalte jeg meg bare forjurist, men etterhvert som jeg harskrevet flere bøker, begynte jeg å presenteremeg som forfatter og jurist. Nåhar jeg begynt å si bare forfatter, lerViveca Sten. Totalt har hun jobbet 20år som jurist og seks år som forfatter.Romanserien «Mordene iSandhamn» handler om kriminalinspektørThomas Andreasson og NoraLinde, ansatt som jurist i en svenskbank. Bøkene kombinerer spenningmed levende miljø fra Sandhamn oghverdagslivets gleder og bekymringer.– Jeg vil ikke gjøre hovedkarakterenfor lik meg, og Nora ligner lite påmeg som person. Men det var praktiskfor meg å gjøre henne til bankjurist,siden jeg har erfaring fra yrket, kommentererViveca Sten.Plutselig inspirertInspirasjonen til den første boken«Farlig farvann» kom helt ut av det blåen dag forfatteren gikk tur i Sandhamni 2005.– Plutselig fikk jeg et utrolig sterktbilde av et lik som lå i et fiskegarn,forteller hun.Hun fikk ikke bilde ut av hodet ogdet startet prosessen som skulle bli tilhennes første bok et par år senere. Detendte med at hun skrev første og sistekapittel av det som ble til boken«Farlig Farvann.»Etterhvert sendte hun det hunhadde skrevet til en svensk bokagent ogsenere til et forlag som begge likte detde leste og Viveca Sten opplevde noe såsjeldent som at hennes første kriminalromanble en bestselger i Sverige.– Ingen ble mer overrasket ennmeg selv da min første bok gjorde detså bra, sier hun. Men Viveca Stenhadde noe skriveerfaring fra før og harskrevet det hun omtaler som fleresvenske «tørre» fagbøker for jurister.– Jeg ville se om jeg kunne skrivenoe annet. Dessuten liker jeg å lesekrim selv, røper hun.Viveca Sten er overbevist om atbakgrunnen som jurist har vært til storhjelp i sitt nye yrke som forfatter. Hunpåpeker at krimsjangeren handler omå finne en løsning på en sak og atbøkene ofte er logisk bygget opp.30 Juristkontakt 7 • 2014

Før hun ble kriminalforfatter skrev Viveca Stenflere svenske juridiske fagbøker. Hun syns detble litt for tørt i lengden. Nå skriver hun på denåttende boken i serien «Mordene i Sandhamn.»

– Den tankegangem passer for enjurist, sier hun.I tillegg jobber Viveca Sten sværtstrukturert med bøkene sine og setteropp en arbeidsplan for hver bok. Hunviser frem en detaljert powerpoint deralle datoer og arbeidsfrister er oppført.Dermed jobber hun med skriving fraaugust til november, bearbeiding inovember og desember og oversendelsetil forlaget i desember. I januarnår kommentarene på det førsteutkastet på boken kommer fra forlaget«låser»Viveca Sten seg inne og gjørredigeringer frem til mars før hunsender det tilbake til forlaget for nyerunder med redigeringer inntil bokenblir trykt rundt mai. Denne prosessengjentar seg for hver bok.– Innen boken kommer ut, har denjo vært redigert 5-6 ganger, avslørerhun. Ulikt mange andre forfattereforteller også Sten at hun syns denmorsomste delen av prosessen er nårhun kan forsvinne inn i en forfatterbobleog jobbe med redigeringen intensivtfra januar til mars.– Jeg tror at i og med at jeg har værtdrillet i å jobbe veldig strukturert imitt tidligere yrke som jurist, jobberjeg på samme måte som forfatter, noesom nok er litt uvanlig, bemerker hun.– Dessuten vet jeg utrolig mye omdisiplin og hardt arbeid, legger hun til.For det å være forfatter handlermest om å ha en jobb, bare en liten delhandler om inspirasjon, mener hun.– Det er veldig få fremgangsrikeforfattere som jeg kjenner til som bareskriver når de blir inspirert.Også Viveca Sten sier hun har dagerog perioder i løpet av skrivingen derhun føler at hun ikke får til noen ting.– Etterhvert har jeg lært meg athvis jeg syns at det er tungt å komme igang en dag er det bare å begynne åskrive. Nå vet jeg jo også hvordan jegjobber og at ting ikke behøver å væreperfekt med en gang.Dessuten har hun god hjelp i athun har utarbeidet en plan og synopsispå forhånd for hver eneste bok hunskriver.Viveca Sten foran Seglarhotellet som blir mye omtalt i bøkene.– Når jeg da begynner å skriveopplever jeg ofte at historien får sitteget liv, sier hun.Viveca Sten er også nøye med ågjøre sin egen research til bokene slikat miljøene hun skildrer i bøkene blirså autentiske som mulig. Boken sompå norsk heter «I natt er du død» og erden fjerde i serien, handler om kystjegermiljøet,som er en spesialtrentgren i det svenske forsvaret. Kystjegerneholdt tidligere til på en øysom heter Korsø og øya ligger rettoverfor Sandhamn. I denne bokenskildrer Sten de tøffe opptakskraveneog den spesielle gruppedynamikkeninnad i Kystjegerne på 1970-tallet.Foruten å ha snakket med en delKystjegere selv, søkte Viveca Sten detsvenske forsvaret om tillatelse til å gåi land på øya slik at hun kunne skildreKorsö mest mulig riktig. Selv om myeav den militære aktiviteten på øya nåer nedlagt, er det fortsatt ikke lov å gåi land der og øya er fortsatt strengtbevoktet.32 Juristkontakt 7 • 2014

– Jeg måtte skrive mange søknaderfor å få gå i land der, men det var viktigfor meg å komme dit å se hvordan detvar der slik at det ble riktig det som jegskildret i boken, forklarer hun.Viveca Sten leser også alle manustil TV-serien «Mordene på Sandhamn»og er med på castingen. Nå er det denfemte boken som holder på å bli spiltinn i Sandhamn.– Det å lage en TV-produksjon eren ganske lang prosess, og i blant måman gjøre noen justeringer på TV,forklarer hun.Derfor vil TV-serien og bøkenenoen ganger fremstå som litt ulike,selv om alle seriene tar utgangspunkt ien av hennes bøker.Lokal tilknytningViveca Sten har nær tilknytning tilSandhamn og har vært her i alle somreog ferier siden hun var liten. – Minetre barn er den femte generasjonen ivår familie til å være på Sandhamn iferieneSelv om hun gjerne skulle ønsketdet er det ikke mulig for Viveca Stenog familien å bo på øya fast. Med sinekun 89 fastboende er det nemlig ingenskole på Sandhamn. Det tar to timermed båt fra Stockholm å komme ut tilSandhamn og øya er bilfri. Øya erimidlertid svært populær på sommertidog da øker befolkningen til 3000,mens det kan komme opp til 150.000mennesker på besøk i løpet av ensommer. Og Viveca Stens bøker harbare bidratt til å gjøre den lille øyaenda mer kjent.– Jeg er her så ofte jeg kan og skrivermye her. Ønsket mitt har vært å løftefrem Sandhamn som er den yttersteutposten i Østersjøen, sier hun.Fordi alle bøkene handler om forskjelligemiljøer på Sandhamn ogomegn har Sten også fordypet seg ilokalhistorien.– Jeg oppdaget at det var så mye åskrive om, og en rik kilde å øse av somforfatter. Men hun understreker samtidigat den virkelige øya Sandhamn ersvært fredelig.– Jeg har gått tilbake i historien til1600-tallet her på Sandhamn og klartebare å spore opp et drap som virkelighar skjedd her, på hele den tiden, sierhun.Viveca Sten liker å utfordre segselv med hver bok.– Jeg vil jobbe med forskjellige tingog bruker ikke samme modell for hverbok.Hun angrer ikke på at hun ga segsom jurist.– Det var veldig vanskelig å tabeslutningen om å si opp jobben somjurist, men da beslutningen først vartatt har jeg aldri sett meg tilbake, fortellerhun. Selv om Viveca Sten sierhun ikke kan tenke seg å jobbe somjurist i dag har hun ikke sagt et endeligfarvel til jussen.– Jeg tar noen små styreoppdrag ogjobber nok totalt fortsatt 20-25% somjurist så jeg har fortsatt en liten fot ijuristverdenen. Jeg har bygget meg oppså mye kompetanse at jeg gjerne vilfortsatte å bruke den i hvert fall litt, sierhun. Kanskje juristbakgrunnen også erårsaken til at hun er så glad i jobbe medselve teksten til hver av bøkene.– Akkurat nå føler jeg at jeg får detbeste av to verdener, sier hun.Viveca Sten er ekstrovert og liker åtreffe leserne sine. Hun er også glad i åfå tilbakemeldinger fra leserne og haringen hjelp til å svare alle de henvendelsenehun får både fra lesere iSverige og i utlandet.– Jeg bruker ganske mye tid til åsvare leserne som tar kontakt.Facebook-siden administrerer jeg selvog svarer på e-postene som kommernår jeg har litt ledig tid innimellom.Jeg syns det er viktig å ha respekt forleserne, sier hun. Ut i fra tilbakemeldingenehun får anslår hun at leserneer mellom 25 og 65 år og flestepartener kvinner.– Jeg får mange positive henvendelser,understreker hun.Selv leser hun mye og det går mesti historiske romaner, biografier ogromaner. I tillegg leser hun, ikke overraskende,mye kriminalromaner.I og med at jeghar vært drilleti å jobbe veldigstrukturert i mitttidligere yrke som jurist,jobber jeg på sammemåte som forfatter– Jeg prøver å lese bøkene tilmange av de andre kvinnelige svenskekrimforfatterne, men jeg gjør det nårjeg ikke sitter og skriver krim selv.Hun har også lest noe norsk krim,og omtaler Jo Nesbø som en «utroligbegavet forfatter.»Viveca Sten har forøvrig røtter iNorge siden hennes farfars mor varnorsk. Hun er også tidligere jobbet tiår i SAS som jurist og har vært mye iOslo. Hun ønsker mer kontakt medsine norske lesere og har derfor selvtatt initiativ til en biblioteksturne påØstlandet i november.Når det gjelder hennes eget forfatterskaper den foreløpig planen åskrive ti bøker i «Mordene iSandhamn»-serien.– Men man skal aldri si aldri.Foreløpig har jeg planlagt ti bøker idenne serien, men jeg tar det som detkommer, sier hun og smiler lurt.I Sverige har hun akkurat gitt ut enkokebok med sommeroppskrifter ogkunne på sikt tenke seg å utgi en historiskroman.– Jeg setter hele tiden nye mål formeg selv, og er nysgjerrig på hva somblir mitt neste steg. Nå er jeg bareutrolig glad og takknemlig for densuksess jeg har opplevd som forfatter,avslutter Viveca Sten.Juristkontakt 7 • 201433

Vil ikke tie– Det er svært problematisknår man begrunner begrensningeri ytringsfriheten med atdet skal øke toleranse, sierJacob Mchangama, direktørfor den danske uavhengigetankesmia JustitiaTekst og foto: Ole-Martin GangnesDen danske juristen og debattørenJacob Mchangama har lenge værtengasjert i debatter om ytringsfrihetog frihetsrettigheter. Han er direktør iDanmarks første uavhengige tankesmie,Justitia.Justitia har som uttalt formål åstyrke fokus på og respekt for grunnleggenderettsstatsprinsipper og frihetsrettigheterbåde i Danmark oginternasjonalt. Tidligere var han sjefsjuristi den liberale tankesmiaCEPOS.Nylig var Jacob Mchangama iNorge i forbindelse med Rettssikkerhetskonferanseni regi avJuristforbundet for å snakke omytringsfrihet. Han mener ytringsfrihetener under press i Europa og trakk iet foredrag for norske jurister fram enrekke eksempler på saker han menerillustrerer dette. Blant annet dommenmot den svenske kunstneren DanPark.– I Sverige har man Dan Parksaken,som er oppsiktsvekkende. Bådekunstneren og gallerieieren er straffetfor å stille ut bilder. Verkene er inndrattog destruert, sier han.Svenske Dan Park ble i august i årdømt til seks måneders ubetingetfengsel for rasisme og ærekrenkelser iforbindelse med en utstilling i Malmø.Jacob Mchangama mener nivået for det som defineres som hatsk tale er senketbetraktelig i flere europeiske land.34 Juristkontakt 7 • 2014

Bakgrunnen er 24 fotokollasjer stilt uti et galleri i Malmø 5. juni.Et bildene viser Adolf Hitler på entalerstol med teksten ”Not OnlyNiggers Have Dreams” under.Bare noen minutter etter at utstillingenhadde åpnet, rykket svenskpoliti inn i galleriet og beslagla ni avverkene, ifølge danske Jyllandsposten.Kunstneren bak bildene, Dan Park, blearrestert og varetektsfengslet.I august fikk han dommen på seksmåneders fengsel for ”hets mot enfolkegruppe”.– Nivået for hatsk tale senketI Danmark har saken vakt kritikk ogdebatt.– Hadde dette skjedd i et ikke-demokratiskland hadde det ført til sterkeredebatt internasjonalt, men fordidet gjelder Sverige og kunst vi ikkeliker er det mer stille om det, sier hanHadde dette skjeddi et ikke-demokratiskland hadde det førttil sterkere debattog sammenlikner Dan Park med derussiske Pussy Riot.I svensk media har det imidlertidvært full støtte til dommen.Til danske Jyllandsposten sier lektori strafferett ved KøbenhavnUniversitet, Trine Baumbach, at enslik domfellelse teoretisk kunne skjeddogså i Danmark, men at hun holderdet for lite sannsynlig at det i så fallville bli straffet like hardt.– I Danmark debatteres i det heletatt ytringsfrihetsspørsmål heftig, sierJacob Mchangama til Juristkontakt– Rene oppfordringer til vold erdet ikke mange som mener skalbeskyttes av ytringsfriheten, menbegrensninger i ytringsfriheten kan gåmye lenger enn det. Det er imidlertidlivsfarlig for demokratiet å begrenseytringsfriheten, sier han.– I en del tilfeller gjøres dessutenekstremister til martyrer, og de får enstørre gjennomslagskraft.Han mener nivået for det somdefineres som hatsk tale er senketbetraktelig i flere europeiske land.– Det er problematisk når manbegrunner begrensninger i ytringsfrihetenmed at det skal øke toleranse. Vimå ha åpen og ærlig debatt i forvissningom at statsmakten ikke griperinn, sier Jacob Mchangama.Men da han åpnet for spørsmåletter foredraget sitt på rettssikkerhetskonferanseni Oslo var det ingen somtok ordet.UndersøkelseYtringsfriheten taperNordmenn mener vern avreligion, personvern, sikkerhetog svake grupper er viktigereenn ytringsfrihet.Det viser en undersøkelse av ytringsfrihetenskår i Norge, omtalt iAftenposten.– Det er ganske tydelig at folk ervillig til å gi slipp på en del frihet - ogytringsfrihet av hensyn til for eksempelnasjonal sikkerhet, sier Kari Steen-Johnsen, forsker og en av prosjektlederneved Institutt for samfunnsforskningtil Aftenposten.Forskerne har bedt folk ta stillingtil en rekke standpunkter som testerytringsfrihetens grenser opp motandre verdier og hensyn.Syv av ti i undersøkelsen menerrasistiske ytringer ikke bør tolereres.34 år etter at totalforbudet mot MontyPython-filmen Life of Brian ble oppheveti Norge, ønsker dessuten et flertallav de spurte å begrense ytringersom håner religion.– Det viser seg også at folk i vårundersøkelse er mer innstilt på åbeskytte muslimer enn kristnes tro,sier Steen-Johnsen til Aftenposten.Sterkest er støtten til ytringsfrihet forkunstnere som mottar offentlig økonomiskstøtte: Seks av ti mener staten ikkebør få sensurere dem. Halvparten av despurte støtter den akademiske friheten tilansatte ved universiteter og høyskoler,men så mange som 30 prosent støtterikke denne friheten.– Det er overraskende at støtten tilpressens kildevern og den akademiskefriheten ikke er større i befolkningen.Dette har med ytringsfrihetens infrastrukturå gjøre, og er både litt overraskendeog litt utfordrende, sier Steen-Johnsen.– Mange er tydeligvis villige til åbegrense den langt utover lovverketsgrenser, og vil helst ikke se og høre formye av det de ikke liker eller er reddfor. Det er sterkt bekymringsfullt i etfritt og åpent samfunn som Norge.Som andre friheter innebærer ytringsfrihetenubehag og farer. Den spenningenmå vi lære oss å leve med, sierFritt Ords direktør, Knut Olav Åmåstil avisen.– Det stiller høye krav til denenkelte av oss om å skape et konstruktivt,men ærlig og åpent ytringsklimabåde i sosiale medier og på arbeidsplassenevåre, sier Åmås.Juristkontakt 7 • 201435

Politifolk skal hedresJuristen Gunnar Eilifsen nektetå adlyde nazistenes ordre– ble henrettetSå mange som fire av ti politi tjenestemenn og hele seksav ti politijurister meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS)under det som er fremstilt som et svart kapittel i norskpolitis historie. Likevel sto mange opp mot overmaktenog 271 politifolk ble sendt til konsentrasjonsleirenStutthof i Polen. Neste år skal de hedres.Tekst: Tore Letvik36 Juristkontakt 7 • 2014

271 norske politfolk ble stuet sammen i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. (Foto: Jørn Kr. Jørgensen)Av de som risikerte mest i sin motstandmot nazistyrets fremferd var politijuristenGunnar Eilifsen. Han var politifullmektigved Oslo politidistrikt.Eilifsen fikk en ordre fra nazistene mennektet å utføre ordren da han villeverne vergeløse norske jenter mot straffog overgrep fra brutale tyske okkupanter.Den modige handlingen ble straffetmed døden av nazistene som igangsattemassearrestasjoner av politifolketterpå. Det var 271 av disse som blesendt til konsentrasjonsleiren i Polen.Seniorrådgiver Jørn-Kr. Jørgensenved Oslo politidistrikt oppfordrer allepolitijurister til å melde seg på turentil Stutthof i april neste år. Den 25.april markeres da at det er 70 år sidende norske politifangene ble sluppet frifra konsentrasjonsleiren.– De fleste av de norske som satt iStutthof-leiren var polititjenestemenn,men det var også enkeltepolitijurister blant dem. Selve opptaktentil arrestasjonen av politifolkenekom etter politifullmektig GunnarEilifsens heroiske innsats. Under markeringeni Stutthof 25. april neste årer vi alle politifolk og reiser sammenfor å vise de som risikerte liv og helseved å stå opp mot nazi-styret den sisteære. Dette blir en flott markering hvordet blant annet vil bli avduket enminneplate over de norske politifolkenesom satt i konsentrasjonsleiren,sier Jørgensen til Juristkontakt.Eilifsens minne ble hedret etterkrigen, men historien om ham er litekjent for folk flest. Utenfor Politihuset iOslo står det en minneplate over etatensfalne med blant annet Eilifsensnavn, og ved Politihøgskolen påMajorstua er det reist en bauta overpolitifolk som ga sitt liv for fedrelandet.Meldte seg ut av NSI likhet med mange andre politiembetsmennmeldte Eilifsen seg inn iNasjonal Samling en tid etter dentyske maktovertakelsen i Norge i1940, og ble oktober samme år konstituertsom politimester i Halden.– Eilifsen må ha forstått at dennasjonalsosialistiske idé i lengden ikkevar bærende, og meldte seg alleredevåren/sommeren 1941 ut av NS. Hanble degradert, og ble først beordret tilen stilling som hjelpepolitifullmektig iHønefoss, deretter som politifullmektigved Oslo politikammer, sierJørgensen, som har studert dennedelen av krigshistorien inngående.Om Eilifsen har Jørgensen følgendeå si:– I norsk krigshistorie generelt og ipolitiets krigshistorie spesielt lyserGunnar Eilifsens navn med gullbokstaver.Han ble en politisk martyr, ogvar den første nordmann som fikk sindødsdom av en «norsk» særdomstol dahan ble skutt etter en summariskrettssak 1943. Realiteten er at Eilifsenble utsatt for et gedigent og velregissertjustismord.Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammerfra høsten 1941 til han iaugust 1943 ble arrestert og tiltalt forordrenekt. Det tyske nazistyret, vedReichskommisar Josef Terboven, fryktet«smitteeffekten» ved at andre villekunne komme til å nekte å etterkommeordre. Terboven krevde derforat Eilifsen skulle idømmes dødsstraffav en norsk særdomstol.Årsaken var at den stolte juristen,som våren 1943 var politifullmektig ogdaglig leder for den sivilekriminalavdelingen ved Oslopolitikammer hadde fått ordre fra«politipresident» Bernhard Askvig om åavgi fem konstabler fra Oslopolitikammer til et oppdrag for detpolitiske Statspolitiet. Eilifsen skaffetmannskapene, men da de fikk høre at deskulle brukes til å arrestere tre jentersom ikke hadde møtt til arbeidstjeneste38 Juristkontakt 7 • 2014

Jørn Kr. Jørgensen oppfordrer jurister til å være med under markeringen i Polen neste år. (Foto: Tore Letvik)Henrettet 1943– Så vel politiminister Jonas Lie somjustisminister Sverre Riisnæs, arkitekfornazistene, nektet polititjenestemennene.Å sende de tre jentene i enusikker og kanskje livsfarlig framtid ihendene på brutale nazister stred motalt juristen Eilifsen sto for. Han gikk tildet skjebnesvangre skritt å tilbakekalleordren. Eilifsen ringte til Askvig og gapolitipresidenten beskjed om at hanikke fant å kunne avgi tjenestemenn tildenne typen oppdrag.Den modige avgjørelsen skullesende ham i døden. Askvig var sentrali nazifiseringen av politiet og jobbetsammen med Jonas Lie for få allepolititjenestemenn inn i partiet. At enpolitifullmektig våget å sette seg oppmot ham, ble oppfattet som utilgivelig,og det ble et leven uten like.Eilifsen ble umiddelbart innkalt tilAskvigs kontor i Møllergata 19. Meninnkallingen var et påskudd for lokkeham dit. Han fikk ikke snakke medAskvig, og Eilifsen ble i stedet pågrepetog satt i arrest på Bredtvedt, samtidigsom reichskommisar Josef Terbovenble informert. Reichskommissariatetvar et tysk styringsorgan som var opprettetfor å ta seg av det sivile styret iNorge, og ble ledet av Terboven. Etterhjemmel i Adolf Hitlers «Führer-Erlass»av 24. april 1940 var han landets øverstesivile myndighet.– Terbovens krav om at Eilifsenskulle dømmes til dødsstraff var verkenhvordan Eilifsen, hans kolleger ellermange andre hadde tenkt seg det. SelvVidkun Quisling tvilte, men signertelikevel en ny lov datert 14. august 1943– med tilbakevirkende kraft – om opprettholdelseav ro og orden i fredstid.Den fastslo at så vel politiet somFørergarden og Germanske SS Norgemåtte omfattes av den militære straffelov,fordi det hersket en krigstilstandmellom Norge og de allierte. Denneloven blir ofte omtalt som «LexEilifsen», sier Jørgensen.Reichskommisar Terboven krevdedødsstraff for å statuere et eksempel.Justisminister Sverre Riisnæs i Quislingsregjering utferdiget en egen «Midlertidiglov om tiltak for å sikre ro og orden ikrigstid» og fikk nedsatt Politiets særdomstolsom skulle håndheve loven.Den 15. august 1943 ble særdomstolensatt. Tiltalen lød på ordrenekt, ogdødsdommen ble forkynt samme dag.Advokat Albert Wiesener var Eilifsensforsvarer, aktor var kontorsjef ChristoferHolmen i Politi departementet.ten bak særdomstolen, var sterke medogbakspillere, forteller Jørgensen.Som dommere fungerte sjefen forOrdenspolitiet, «generalmajor» EgilOlbjørn, og sjefen for Statspolitiet,generalmajor Karl A. Marthinsen,sammen med rettens administrator,Egil Reichborn-Kjennerud, som varmedlem av den nazifiserte Høyesterett.Eilifsen ble skutt om morgenen den16. august 1943. Henrettelsen av politifullmektigenutløste samme dagarrestasjon av flere politifolk, med kravfra NS-myndighetene om at de skulleskrive under en «lojalitetserklæring».Tyskerne hadde i en tid forberedten aksjon for å slå ned på motstandmot den tyske okkupasjonen innenpolitiet. Aktion Polarkreis var en tyskoperasjon som besto av arrestasjonerav norske politifolk og militære offiserer.Bakgrunnen for arrestasjonene varen økende tysk uro over de norske«maktorganene» sin manglende lojalitetoverfor okkupasjonsmakten.Eilifsen-saken ble brukt sompåskudd til å igangsette aksjonen, ogsamme dag som han ble skutt ble planenesatt ut i livet. I løpet av den førstedagen arresterte tyskerne omkring500 norske polititjenestemenn.Juristkontakt 7 • 201439

Gunnar Eilifsen ligger begravet på Bekkelaget gravlund i Oslo.Politiminister Jonas Lie og politigeneralWilhelm Rediess avkrevdelojalitetsed. Lie satte makt bak kravetved samtidig å opplyse at politifullmektigEillifsen nettopp var blitt henrettetfor ordrenekt. I begynnelsennektet de fleste, men etter å ha blitttruet med særdomstol og henrettelseallerede neste dag undertegnet alle sånær som 16 mann.De arresterte ble etter hvertanbrakt på Grini fangeleir. Arrestanterfra andre landsdeler ankom så sentsom en eller to måneder senere, og satti mellomtiden i lokale fengsler ellerleire. Utover høsten ble flere frigitt,enkeltvis eller i puljer. Historikere erusikre på årsaken men mener det kansynes som om tilfeldighetene hadderådet under arrestasjonsbølgen iaugust. Personer som opplagt ikke varuttrykt tyskfiendtlige hadde gått medi dragsuget, mens mistenkte motstandsmennhadde gått fri. Klager påpersonellmangel ved flere politikamrekan også ha spilt inn. Hovedpoengetvar sannsynligvis å skremme det norskepolitiet til å samarbeide, men manønsket at etaten skulle fortsette å fungere.Under en parole ved Politikasernenpå Majorstua i Oslo ble det både «trygletog truet» fra så vel norsk som tyskside om at de tilstedeværende embetsogtjenestemenn måtte skrive under.De fleste valgte av ulike grunner ågjøre det, men deres signatur ble ikkebrukt mot dem i det påfølgende rettsoppgjøret,fordi handlingen var utførtunder trusler og tvang. De som ikkeskrev under lojalitetserklæringen,pluss mange andre polititjenestemennover hele Norge – ble i desember 1943sendt med slaveskipet «Donau» tilGdansk i Polen, og deretter til konsentrasjonsleirenStuffhof 35 kilometerunna. 13 av dem skulle aldri få seNorge igjen. Fem av dem døde i leiren.Åtte døde under hjemreisen.SpesialleirStutthof var en konsentrasjonsleir sometter hvert ble utviklet til en ren masseutryddelsesleir.Over 110.000 menneskerble deportert til leiren og omlag 85.000 døde der. De fleste fangenevar polske men det var også andrenasjonaliteter samt jødiske og kasjubere,som er en vestslavisk gruppesom lever i Pommern, nordvest iPolen.De norske politifolkene var internerti en spesialleir i Stutthof, som barnavnet Germanenlager. Der skal de havært under et stadig press for å meldeseg for ulike former for tysk tjeneste, ifølge opplysninger fra arkivverket.no,som er offisiell norsk portal for blantannet Riksarkivets hjemmeside.Presset skal ha økt høsten 1944, menpolitifolkene skal ha motarbeidetpresset, og klart å unnvike slik tjenestegjøring.”Dette er truleg noko av bakgrunnenfor at NS-regimet sin justisministerSverre Riisnes som fungerandePolitiminister forfatta dette brevetden 29.10.1944», skriver Riksarkivetsom har lagt ut et brev på , arkivverket.no, hvor NS-justisministeren krever atalle internerte politifolk skulle siesopp. Oppsigelsene ble imidlertid ikkeiverksatt.Politifolkene var i leiren i drøyt ettår. I følge Riksarkivets opplysningerhadde de forholdsvis greie forhold selvom kostholdet var dårlig, og spesielt iden første tiden. I gjennomsnitt taptede litt over 12 kilo i vekt fram tilbegynnelsen av mars 1944. Da begyntedet å komme matpakker fra Norge.Det kom også matpakker fra Danmark,Sverige, Sveits og Portugal.– Til saman betydde dette mykjefor den fysiska tilstanden deira underresten av opphaldet, heter det påarkivverket.noPakkesendingene er dokumenterteog i arkivet etter Norges Røde Korsfinnes opplysninger om pakker tilpolitifolkene i Stutthof. Disse sendingeneer også omtalt i arkivene etter denorske legasjonene i Bern ogStockholm, i følge Riksarkivet.Den 30. juli 1944 skrev Norgesrepresentant ved det internasjonaleRøde Kors i Geneve til legasjonen iStockholm at «Det kan vel også væreet spørsmål om ikke en leir somStutthof nu eller snart må bli evakuert».Krigens gang aktualiserte spørsmålet.Likevel gikk det mer enn ett halvårfør leiren ble evakuert ut på vinteren1945. Deretter fulgte en strevsom ogdramatisk tid inntil de aller fleste norskepolitifolkene var trygt tilbake iNorge sensommeren 1945. I følgeRiksarkivet er denne delen av den40 Juristkontakt 7 • 2014

norske krigshistorien lite dokumentert.«Det synest å vere bevart forholdsvislite arkivmateriale om politifolka somblei arresterte og sende til Tyskland(polsk territorium som da var undertysk okkupasjon, red.anm.). Det finstspreidde meldingar og oversikter overpakkesendingar i arkiva til legasjonane iBern og Stockholm og arkivet tilNorges politiforbund», heter det påarkivverket.no.Sivile nordmennDet ble også sendt sivile nordmenn,som ikke var politifolk, til hovedleireni Stutthof. Flere av disse har fortaltsine historier som tidsvitner, tilStiftelsen De Hvite Bussene og tilnorske medier.Johan Solberg (92) er en av dem somhar fortalt sin historie offentlig. Mendet gikk 50 år før han orket å snakkeom det. Han var motstandsmann ogfulgte med, og rapporterte til dennorske motstandsbevegelsen om tyskernesbevegelser på Raufoss ammunisjonsfabrikk.Og det var spesielttransporter av ammunisjon som varviktig for motstandsbevegelsen å fåkjennskap til. Tyskerne fikk imidlertidmistanke til ham og han ble arrester avtysk sikkerhetspoliti på Raufoss den11. mai 1944. 10. august samme år blehan og 44 andre menn og 18 kvinnersendt til hovedleiren i Stutthof i entransport direkte fra Grini.I et intervju med OpplandArbeiderblad har Solberg fortalt athan ble vitne til så grusomme hendelserat han etter hvert ble følelseskald.Han forteller om vakre, unge kvinnersom ble håndplukket til å være leketøypå nazifester. Morgen etter var deborte. Etter at rusen hadde lagt seg blede sendt rett i gasskammeret.– Jeg overvar 11 henginger. Fjerdejuledag så jeg to unge russere bli hengtved siden av juletreet, sier han tilOppland Arbeiderblad og fortellervidere at fangene, for å i det hele tattholde ut, oppmuntret hverandre ogprøvde å ta livet slik det var.– Vi utviklet en svart form forhumor, kall det gjerne galgenhumor,og vi kunne le av det mest makabre,for eksempel da fallemmen på galgenga etter og både bøddelen og fangendeiset i bakken. Da lo vi. Bare synd atikke bøddelen hadde fått hodet iløkka, sier han til OA. Da de alliertevar i ferd med å ta overtaket over tyskerefikk fangene beskjed om å stille tilavmarsj.– Vi var 1300 skjeletter fra vårbrakke i snøstorm og 20 minusgrader,sier han. Etter ti dager var kolonnen på1300 mann redusert til 650. Hanklarte etter hvert å komme seg ombord en svensk båt som gikk i skytteltrafikkmellom Lübeck og Oslo, ogkom seg i trygghet.Stutthof var den siste konsentrasjonsleirensom ble befridd, først den9. mai 1945, av sovjetiske soldater.Det var da 100 fanger igjen i leiren.En arbeidsgruppe bestående avrepresentanter fra Politidirektoratet,Norsk Politihistorisk Selskap, Inter-ASnational Police Association (IPA)Norge, Politiets Fellesforbund ogPolitiets Pensjonistforbund arbeidernå for å sette sammen et program forminnedagen 25. april 2015.Jørn-Kr. Jørgensen, som også erbokforfatter og redaktør av bladetPolitipensjonisten, er med i arbeidsgruppen.Han har selv besøktStutthof-leiren.– Noen av brakkene, krematorietog gasskammeret er bevart for ettertidenog danner viktige historiskemonumenter. Platen som vil bli avduketi leiren 25. april neste år har dennepåskriften:”Denne platen er satt opp til minneom 13 norske polititjenestemenn somdøde som følge av oppholdet i Stutthof1943 – 1945. Den er også reist tilminne om de totalt 271 polititjenestemennenesom oppholdt seg her fra1943 til 1945».Arbeidsgruppen har opprettet enepostadresse, post@dagaasbo.no, for densom er interessert i å delta på turen.Norskproduserte ogspesialtilpassedeDommer- og advokatkapper(Dame og herremodell)ProtokollførerkapperKappene lagesi førsteklasses materialer,og har helforetforstykke.Trøa, 6493 LyngstadTlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01E-post: ernastorvik@gmail.comWeb: www.pallansom.noKr. 4 250,-eks. mva.og fraktJuristkontakt 7 • 201441

Vil samlokalisere– Dette skal vi lykkes med. Det vil være godt for klientene og godt for de som skal yte rettshjelp, sier Cathrine Moksnessi Gatejuristen om et felles Jusshus for rettshjelpstiltakene i Oslo.Juss-Buss, Jurk og Gatejuristenplanlegger å flytte sammentil et eget Jusshus i Oslo.Tekst: Ole-Martin GangnesDet fortalte Cathrine Moksness iGatejuristen under Rettssikkerhetskonferanseni september.– Mitt håp er at flere kan kommeetter på sikt, også advokatene.Forutsetning må være at det ikke kosternoe for klientene. Fordelene med etJusshus er mange, både sett fra klientenesståsted og fra de som skal hjelpe.Mitt ønske er også at de som ikke kantilknytte seg Jusshuset, på grunn avgeografiske avstander, kan få knytte segopp mot vår kunnskapsbank. Målet måvære at flere skal kunne yte rettshjelp aven god kvalitet på en effektiv måte gratistil de som selv ikke klarer å betale fordet, utdyper Moksness til Juristkontakt.Hun mener kunnskapsbanken vilkunne være en god løsning for de somholder til utenfor Oslo.– Den er nå tatt bruk. Juss-Buss ogJurk har vært bidragsytere i tillegg tilGatejuristen, forteller Moksness.Arbeidet med å finne lokaler til etJusshus er godt i gang.42 Juristkontakt 7 • 2014

ettshjelp i Oslo– En næringsmegler hjelper ossmed dette. Vi håper å finne et lokalesentralt i Oslo, sier hun og forteller atGatejuristen har sett på et aktueltlokale i Skippergata.– Tipp topp beliggenhet og jegkrysser fingrene for at det skal gå iorden. Utleier arbeider med å lage etforslag til hvordan lokalet kan tilpassesoss og et konkret tilbud i disse dager.Når det er klart vil alle tiltakenekomme på en felles befaring.Hva som blir endelig løsning ermed andre ord ikke helt klart ennå,men Moksness er klar på at samlokaliseringer viktig.– Dette skal vi lykkes med. Det vilvære godt for klientene og godt for desom skal yte rettshjelp. Jurister trengerjurister. Jeg tror vi får mye størregjennomslagskraft på sikt hvis vi får tildette, sier Cathrine Moksness.Målet må væreat flere skal kunneyte rettshjelp av engod kvalitet påen effektiv måteRegjeringen skal evaluerealle rettshjelpstiltakeneAlle tiltakene som mottartilskudd fra staten skalevalueres samlet. Tiltakeneskal sammenliknes ograngeres.Justisdepartementet skal nå i gang medå evaluere alle rettshjelpstiltakenesamlet. Ifølge en henvendelse tiltakenehar fått fra departementet er evalueringstidspunktetsatt fra oktober ogmed leveringsfrist 1 april neste år.– Det er viktig å vise at tilskuddsmidlenesom er bevilget av Stortingettreffer målsettingen med ordningen.Enkelte av dere som mottar tilskuddtil spesielle rettshjelpstiltak har tidligereblitt evaluert, men det er gjort påulike måter og evalueringene gårmange år tilbake i tid. Vi ønsker derforen samlet evaluering av rettshjelpstiltakenesom mottar tilskudd, skriverdepartementet i sin henvendelse tiltiltakene.Det er eksterne konsulenter somskal stå for evalueringen, som skal skjegjennom skriftlig dokumentasjon,intervjuer, observasjon eller intervjuer.Rettshjelpstiltakene som skal evaluereser:• Oslo kommune Fri rettshjelp(OKFR)• Studentrettshjelpstiltakene(JURK, Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jusshjelpa i Nord-Norgeog Jusformidlingen i Bergen)• Gatejuristprosjektene (Hamar,Oslo, Trondheim, Stavanger,Kristiansand, Tromsø og Bergen)• Norsk forbund for utviklingshemmede(NFU)• Krisesentrene• Stine Sofies stiftelse• Prostituertes interesseorganisasjon(PION)• Pro.sentret i Oslo• Støttesenter mot incest Oslo(SMI)I departementets invitasjon tilleverandører av evalueringen, skriverman at de ulike tiltakene skal sammenliknesog rangeres. Evalueringenskal se i hvilken grad de oppfyller kravenei formålsbeskrivelsen til tilskuddsordningenfra staten.– Kriteriet som er tillagt mest vektunder fordelingen av midlene, er i hvilkengrad rettshjelpstiltaket treffer personer i enspesielt vanskelig situasjon eller en gruppemennesker som anses som særlig utsatt(….) Hvem de ulike tiltakene faktisk trefferbør derfor komme frem, og så langt deter mulig, sees i forhold til hverandre, skriverdepartementet.Juristkontakt 7 • 201443

Sterk økning i antall• Ny lov skulle frata barnebortførere bidrag og trygd• Loven brukes fortsatt ikke – fire månederetter StortingsvedtakI fjor ble 74 barn ført ulovlig utav Norge. Antallet barnebortføringerhar aldri vært høyere. Imai måned i år vedtok Stortingeten ny lov som skal hindreat barnebortførerne belønnesøkonomisk. Utbetalinger avnorske trygdeytelser og barnebidragskulle stanses. Menfortsatt strømmer kronene inntil barnebortførerne.Tekst: Tore LetvikStortinget vedtok 27. mai i år ”Lov omstans i utbetaling av offentlige ytelserog barnebidrag når en av foreldrenehar bortført et barn til utlandet”.Loven ble sanksjonert av Kongen istatsråd den 6. juni. Da Juristkontaktfire måneder senere – i midten avseptember måned - undersøkte ombarnebortførere var blitt fratatt barnetrygdog barnebidrag som følge av dennye loven, svarer Arbeids- og sosialdepartementetat loven ikke blir brukt ipåvente av nærmere retningslinjer forsamarbeid mellom politiet og NAV.Leder av nettverket barnebortført.no, Kjell Schevig, mener regjeringensløfte om å fjerne den særnorske ordningenmed å utbetale barnebidrag tilbarnebortførere er brutt. Han frykterogså at det ikke vil bli reelle endringernår loven en dag tas i bruk.– Selv om loven blir innført vilnorske myndigheter fortsatt kreve innpengene fra den gjenværende foreldereni Norge, og sette pengene inn på enkonto. Deretter skal det forhandlesom pengene og barnebortførerne vilha gode muligheter til å få kloa i pengene,fordi loven er utformet medfordel til den som har barna i sinvaretekt, sier Schevig.Han frykter at det er lovens unntaksbestemmelsersom vil bli brukt,ikke selve lovens hensikt, som er åfjerne det som kan være et økonomiskinsentiv for bortførerne - rikeligoffentlige ytelser og barnebidrag fraNorge. Schevig viser til § 7 i Lov omstans i utbetalinger etter barnebortføring,hvor det blant annet heter:”Når et barn er bortført til utlandet,skal Arbeids og velferdsdirektorateteller et særskilt utpekt organ i arbeidsogvelferdsetaten holde tilbake offentligeytelser og barnebidrag som blirutbetalt til bortføreren selv eller tilbortføreren på vegne av barnet. Dettegjelder ikke dersom tiltaket må regnessom et uforholdsmessig inngrep ut fraden konkrete situasjonen. Ved vurderingenskal en blant annet legge vekt påhva dette har å si for at barnet kan bliført tilbake, og på risikoen for at barnetog bortføreren blir påført skade”.Utenlandsk domstol– Det ser ut til at lovgiver har glemtbelastningen den forlatte foreldrenemå tåle ved innkreving av bidrag.NAV-byråkraten har alltid ment atfravær av bidrag påfører barna skadeog de har utbetalt til bortførere på44 Juristkontakt 7 • 2014

Foto: © Luca Kleve-Ruud / Samfotogrunn av en forestilling om at bortførerneforvalter pengene på barnasvegne, og at en reduksjon av bortførernesøkonomi således vil skade bortførtebarna. Nå ser det altså ut til atjuristene og byråkratene har fått viljensin, og at politikernes løfter brytes,enda en gang, sier Schevig.Han mener den norske loven, nården blir innført, vil være en lov hvorunntaksbestemmelsene blir praktisertsom hovedregel.– Konvensjonen er så full av unntaksbestemmelserat det i realiteten erfritt opp til domstolen i det landetbarnet er bortført til, å avgjøre hvasom er til barnets beste. Selv om manhar en dom fra Norge, på at barnet skalvære hos forelderen her, så kan denutenlandske domstolen i bortførerenshjemland ganske enkelt si at det erbest for barnet at det blir der, og da erHaag-konvensjonens krav behandletog oppfylt, sier Schevig som selv opplevdeå få sin datter bortført.Han frykter også at utenlandskedomstoler fortsatt vil kunne avsi dombarnebortføringermer som gjør at barnebortfører somhar tatt med barnet fra Norge tilutlandet, kan få domstolen i sitt hjemlandtil å vedta at barnebidrag skaløkes.– Det har skjedd med mange. Ikkebare opplever de at den andre forelderenulovlig bortfører barnet. De oppleverogså at en fremmed domstolbestemmer at de skal betale storesummer i barnebidrag til bortføreren,fordi NAV godtar en slik dom. Dermedkrever NAV inn pengene for den somulovlig har bortført barnet, fra denforelderen som er igjen i Norge, sierSchevig som peker på at det bare er énytelse som stanses automatisk.– Barnetrygden stanses automatisketter seks måneder i utlandet. Men detgjør ikke bidragene, sier Schevig. Hansdatter ble bortført til Tyskland.– Foreldre i Norge som har fått sinebarn bortført til Tyskland opplever atde må betale bidrag til barna har fullført3 år på universitetet. AvdelingenNAV internasjonalt har valgt å underleggenorske foreldre tysk rettsorden,og man blir tvunget til å betale tyskebidragssatser, som ofte er mye høyereenn norske. Årsaken til at bidrageneofte blir veldig høye for nordmenn erat man ikke tar hensyn til den utenlandskeforeldrenes inntekt, fordiTyskland og andre nasjoner ikke utlevererinformasjon om sine borgeresinntekt. Således kan tyske foreldremed høy inntekt slippe unna med enlavere andel, fordi det norske forelderenpåføres et urimelig høyt trekk, daNAV internasjonalt utleverer informasjonom norske borgeres inntektdersom andre nasjoner spør om det,sier Schevig.– Ingen erfaringer med lovenPå spørsmål fra Juristkontakt omhvorfor den nye loven ikke er innført,svarer statssekretær Thor KleppenSættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementetfølgende:– Den nye loven skal hindre finansieringav barnebortføring på to måter.For det første skal det foretas en raskvurdering av retten til ytelser etter enJuristkontakt 7 • 201445

ortføring, slik at ytelsene blir stansetså snart som mulig når opphold iutlandet medfører at vilkårene ikke eroppfylt. Dette kan være aktuelt dersombarnebortfører for eksempelmottar ytelser til enslig forsørger, somer ytelser som mottageren normaltikke kan motta dersom man oppholderseg i utlandet. For det andre skalytelser og barnebidrag, som man ellershar rett til å få utbetalt under oppholdi utlandet holdes tilbake når dette kanfremme tilbakeføring av barnet, sierKleppen Sættem.Han peker på at lovens utgangspunkter at utbetalingen av ytelser ogbarnebidrag skal stanses når et barn erbortført til utlandet.– Det kan likevel gjøres unntakdersom tilbakeholdelse vil være etuforholdsmessig tiltak i den konkretesituasjonen. Unntaket er ment som ensikkerhetsventil dersom slik tilbakeholdelsei uforholdsmessig stor gradkan gå ut over barnet.– Barnebidraget skal kreves inn fraden bidragspliktige, men ikke utbetalestil barnebortfører, sier KleppenSættem som kan berolige de somfrykter at bidragsbeløpet kan bli kraftighøynet av en utenlandsk domstol.– Så lenge bidraget holdes tilbakeskal det uansett ikke foretasendringer i bidragsbeløpet, sier han.Om årsaken til at loven ennå ikke er ibruk, svarer, svarer statssekretæren:– Loven ble vedtatt i juni, men er ipåvente av nærmere retningslinjer forsamarbeid mellom politiet og NAVforeløpig ikke trådt i kraft. Det tassikte på at ikrafttredelse kan skje iløpet av høsten. Det innebærer at manså langt ikke har erfaringer med hvordanloven vil virke, sier KleppenSættem.Mistet sine barn for godt74 barn ble bortført fra Norge tilutlandet i fjor, mens 29 barn ble bortførttil Norge. Det er en økning sammenlignetmed tidligere år.Justis- og beredskapsdepartementetog Utenriksdepartementet regis-trerer antallet barnebortføringssakerder ett eller begge departementenehar bistått ved behandlingen av saken.I perioden 1. januar 2013 til 31.desember 2013 er det registrert totalt69 saker, derav 50 saker ut av Norgesom omfatter 74 barn, og 19 saker inntil Norge, med 29 barn.Noen barnebortføringssaker tarlang tid å løse, men de fleste sakeneløser seg imidlertid forholdsvis raskt.Av de 69 innkomne sakene i 2013 var39 (56 prosent) av sakene avsluttet per31.12.2013, i følge Justisdepartementet.Marit Hjelle er en av de norskeforeldrene som vet hva det innebærerå bli frarøvet sine barn. Hun mistet allkontakt med sine to døtre etter at deble bortfør til Tunis i 1981. Siden dengang har Marit fulgt nøye med forsøkenepå å tilbakeføre bortførte barn tilNorge, og hun er opprørt da hunmener våre myndigheter fremdeleshar veldig lite å stille opp med. TilJuristkontakt sier hun følgende påspørsmål om hva hun mener myndighetenebør gjøre med problemet.– Det er ikke lett å svare på. Det serikke ut som om det har skjedd så myepå de 33 årene som er gått siden minebarn ble bortført. Hva de konkret skalgjøre, vet jeg ikke, bortsett fra én ting.De må øyeblikkelig slutte å sendebarnetrygden ut av landet med denforelderen som ulovlig tar barnet medseg. Dette var det snakk om på ettidspunkt, men det ble ikke noe av.Det hører ingen steder hjemme atNorge skal finansiere den slags ulovligheter,sier Hjelle.Hjelle har tidligere fortalt sin historietil Bergens Tidende, og den gjengispå bortført.no. Der forteller hun athun opplever det som helt utrolig atUD og Justisdepartementet sier såtydelig at de kan hjelpe.– Det kan de slett ikke, og det måde ta innover seg etter hvert, sier hun.Døtrene i TunisJustisdepartementets råd til foreldresom får sitt barn bortført er å stole pånorske myndigheter og internasjonaleavtaler, og regjeringen fraråder bruk avprivate sikkerhetsfirmaer for å få hentetbarna tilbake.Hjelle sier til bortført.no at det erikke risikofritt å bruke sikkerhetsfirmafor å hente bortførte barn tilbake derde hører hjemme.– Men det viser seg at det er enestemuligheten man har, i hvert fall nårdet gjelder arabiske eller muslimskeland, sier hun med hentydning til atdet da ofte heller ikke vil være mulig åta i bruk Haag-konvensjonen.Hjelle, som bor i Bergen, opplevdei 1981 at hennes tunisiske eksmannikke kom tilbake med de to døtreneetter de skulle være med ham på enutflukt til Sotra. I stedet tok han medde to jentene, på henholdsvis 2 og 4 årmed seg til sitt hjemland Tunis. Hjellekontaktet norske myndigheter ogmyndighetspersoner for å få hjelp,men til ingen nytte. En mann i UDskal sågar ha sagt at de så på bortføringensom en privatsak siden de er tattmed av sin egen far.Først ett år senere får hun kommeog besøke sine barn i eksmannenshjemby i Tunis. Hun opplever atdøtrene ikke kjenner henne igjen, ogat de ikke lenger snakker norsk. Menhun ser at barna har det bra, og at deikke lider noen nød. Samtidig følerhun seg fiendtlig mottatt av eksmannenog hans familie, og at hun ikke ervelkommen tilbake.Hun dro hjem to måneder senereog forteller at hun da visste at hunaldri kom til å se barna igjen. Tidenhadde vært hennes verste fiende. Hunforteller at hun valgte å gi opp håpet4-5 år senere, for å selv kunne klare åtakle sitt liv.Hun bestemmer seg for å aldri mergjøre noe forsøk på å få dem tilbake ogfrykter at et gjensyn vil bli for opprivende,samtidig som hun er redd for atbarna i veldig mange år har trodd athun er død.46 Juristkontakt 7 • 2014

Juss-Buss kommentererUte av syne, ute av sinnIforlengelse av den pågående debattenom fengselskapasiteten i norskefengsler erfarer Juss-Buss at formåletmed straffegjennomføringen nedprioriteres.Det fremgår av straffegjennomføringslovens§ 2 at straffen skal gjennomførespå en måte som tar hensyntil formålet med straffen, som «motvirkernye straffbare handlinger», og«sikrer de innsatte tilfredsstillendeforhold». Fengslene plikter å tilretteleggefor at innsatte får nødvendigoppfølging og tilbud under sin soning.Vi opplever at situasjonen innenforfengselsmurene vanskeliggjør oppfyllelsenav formålene. Et overordnet målmed soning skal være å få straffedømterehabilitert.Juss-Buss har årlig over 50 saksmottaki fengsel, og mottar i den forbindelserundt 500 saker om straffegjennomføring.Gjennom våre besøk ifengsel opplever vi at flere lider underurimelige soningsforhold som belyst iAftenposten forrige måned. Her bledet blant annet avdekket at flere avlandets største fengsler har et omfattendebehov for vedlikeholdsarbeid.Flere innsatte sitter også urettmessigisolert grunnet lav bemanning ogkapasitet. Videre er tilgangen på helsetjenestersvært begrenset og nestenlike utilgjengelig for fangene som frihetenselv. Vi har klienter som harventet i opptil flere måneder for å fåmøte med lege.Nylig var straffegjennomføring igjenaktuelt i nyhetsbildet. Den 8. septemberkom det frem at regjeringenønsker å overføre inntil 300 innsattetil soning i Nederland. Regjeringensøkte fokus på å tilegne seg flere fengselsplassergjennom kjøp av soningsplasseri utlandet, samt dublering avceller, opplever vi som en forenklet ogutilfredsstillende løsning på en komplisertsituasjon. Disse forslagene vilmedføre utfordrende soningsforholdfor de innsatte. Det er viktig å bemerkeat en løsning på soningskøen ikke bareskal være effektiv. Den bør også tahensyn til et av hovedformålene medstraff, nemlig rehabilitering. Vi gjør ossselv en bjørnetjeneste dersom dettehensynet blir nedprioritert til fordelfor en pen statistikk.Det uttales ofte at mennesker skalstraffes fordi det er i tråd med den allmennerettsfølelse. Faktum er at dissemenneskene skal returnere til samfunnet.Dette reflekteres det imidlertidlite over. Vi vil oppfordre til nytenking.Juss-Buss mener fokuset heller børvære på alternative løsninger somsoning i overgangsbolig eller soningunderlagt elektronisk kontroll.Gjennom alternative soningsmåtertilbys den straffedømte tettere oppfølging.Videre stilles det da krav til sysselsettingeller utdannelse.Vi ønsker en mer tilpasset straffegjennomføringder domfelte medlange straffer tilbys langsiktige ogrehabiliterende tiltak under soningen,mens innsatte med kortere dommerkan avhjelpe soningskøen ved bruk avalternative soningsmetoder.Juss-Buss mener det bør være øktfokus fra regjeringens side på å styrkeden mangelfulle kriminalomsorgen.Det er styresmaktene og samfunnetsansvar for øvrig å jobbe for å forhindrekriminalitet, og ikke mot den enkeltestraffedømte.Det er på høy tid at politikernekommer på banen og sørger for at innsattesikres «tilfredsstillende forhold» itråd med deres egne lovbestemmelser.Ved å stue vekk 300 innsatte tilNederland ser vi for oss at insentivetfor å forbedre soningsapparatet i Norgevil falle bort. Dette kan også åpne for atliknende løsninger i fremtiden vilgodtas. Det er i så fall en skummelutvikling som ikke kan aksepteres.Eirik Jarnholt Rodahl og HanaTemsamani, Juss-BussJuristkontakt 7 • 201447

ArbeidslivetRåd fra Juristforbundets eksperterLokale forhandlinger i statlige virksomheter– en god mulighetForhandlingslederRikke C. RingsrødI disse dager samles tillitsvalgte og arbeidsgivere rundt forhandlingsbordenei statlige virksomheter. Vårens sentrale lønnsforhandlingerresulterte i en god avsetning til lokale forhandlinger, noe Juristforbundetjobbet aktivt for. De lokale forhandlingene vil derforvære en god mulighet for bedring av medlemmenes lønns- ogkarriereutvikling. Benytt den sjansen!SpesialrådgiverErik GraffNår dere som lokale parter setter dere tilforhandlingsbordet husk å ta utgangspunkt ilokal lønns- og personalpolitikk. Statenslønnssystem forutsetter at de lokale parterhar utarbeidet en egen lønnspolitikk medutgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjonog budsjett (HTA pkt. 2.3.1). Stillspørsmålet om hva som er viktig for å nå demålene din virksomhet har? Har vi nødvendigkompetanse på plass, og klarer vi å ivaretaog utvikle denne kompetansen?I årets lokale forhandlinger er det ingen sentraleføringer på hvordan pengene lokalt skalbenyttes. Det betyr at de lokale tillitsvalgteog arbeidsgiver kan gjøre sine prioriteringerog fordele økonomien helt fritt.Prioriter å gå på det forberedende møtetfordi det er her frister for innsending av krav,prosess og fremdrift, forhandlingspottensstørrelse, eventuelle prioriteringer, statistikkog annen dokumentasjon, oppfølging av tidligereprotokoller mm. avtales. Husk at det skalføres referat fra møtet.Bruk tid til å gjennomgå innkomne lønnskravfra medlemmene og vurder disse opp motlokal lønnspolitikk, kriterier og andre prioriteringer.Hvis mulig, lag et forhandlingsutvalg.Gode forberedelser gjør selve lønnsforhandlingeneenklere.I forhandlingsrommet er det viktig å væretydelig på hvilke prioriteringer som er gjort,argumentere for egne krav, vurdere krav ogtilbud, være konstruktiv og resultatorientert.Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid, mensamtidig ha en god fremdrift i forhandlingene.Sett deg inn i hovedtariffavtalens(HTA) pkt. 2.2.4 om gjennomføring og pkt.2.3.6 om hvilke virkemidler som kan benyttes.Dersom dere kommer til enighet i forhandlingene,bruk god tid til å gjennomgåresultatet for å forsikre deg om at det ikke erfeil eller mangler. Skriv protokoll hvor tid,sted og deltakere samt sluttresultatet fremkommer(HTA pkt. 2.2.6).Hvis dere vurderer å bryte forhandlingene,anbefales det å kontakte entenJuristforbundets sekretariat eller kontaktpersoneri JF-stat. Kontaktinformasjon finner dupå våre nettsider.Forhandlingene skal være avsluttet innen31. oktober. Denne fristen kan ikke utsetteslokalt, men kun etter godkjenning fraKommunal- og moderniseringsdepartementetsom er ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk.Da håper vi på gode resultater og ønskerlykke til med lønnsforhandlingene!48 Juristkontakt 7 • 2014

Lokale forhandlinger i kommunal sektor– siste innspurtLokale forhandlingen pågår for fullt i kommunal sektorog for de fleste er de allerede gjennomført. Med unntakav Oslo kommune, som er separat tariffområde med egneordninger, forhandles det over hele landet. Frist for å bliferdig er satt til 1. oktober, men erfaringsvis har ikke allekommet helt i mål til det.I kommunal sektor, KS-området erhele lønnsoppgjøret lagt ut lokalt. Deter dette våre medlemmer får i tillegg iår. Øvrige kommunalt ansatte somfølger kapittel 4 i hovedtariffavtalenfår sentrale tillegg, ansiennitetstilleggosv. Våre medlemmer derimot er heltavhengig av en vellykket, lokal forhandlingsrunde.En runde der ogsåarbeidsgiver må være seg sitt ansvarbevisst.Situasjonen varierer. Vi har gruppermed godt over 100 medlemmer ide store byene mens det andre stederkan være bare 2-3 jurister. Noen erogså eneste jurist i kommunen. Fellesfor alle er den store betydningen disseforhandlingene faktisk har. Sett overtid er erfaringene fra det lokale forhandlingssystemetbra for våre medlemmer.Vi har holdt følge medlønnsutviklingen og til tider også fåttgod uttelling. Det forhindrer ikke at vikan oppleve problemer i konkretekommuner.Våre tillitsvalgte har måttet fatteulike strategiske valg i den pågåendeprosessen. Skal vi forhandle separat ogbare for juristene, eller skal vi etablerefelles forhandlingsutvalg for akademikerforeningene?Skal vi oversendegruppebaserte krav og argumenterefelles for juristene som faggruppe,eller åpne for personbasert argumen-tasjon. Skal det legges inn krav om etsolid generelt tillegg til alle, eller skalpotten som settes av til individuelletillegg være betydelig. Skal kravenesamordnes før de oversendes, eller skalhvert medlem råde over eget krav?Det er ganske mye å ta tak i og mangeavveininger som må gjøres av våre tillitsvalgte.Juristforbundet sentralt anbefalergruppebasert argumentasjon, fellesprosentvise krav og vi vil at arbeidsgiverskal ta et tydelig ansvar for fordelingav individuelle tillegg. Det er viktigat ikke våre tillitsvalgte skal gjøresansvarlige for fordelingen av lønnmellom medlemmene. Det er enarbeidsgiveroppgave. Men vi skal følgemed på kriteriene og passe på at depraktiseres etter intensjonen.Mange har også vurdert brudd.Lokale forhandlinger etter kap. 3 og 5åpner for lokal ankenemnd for de allerfleste av våre medlemmer. Avveiningerav smertegrense og ambisjonsnivå eren del av forhandlernes virkelighet.Juristforbundet sentralt setter ingenentydig bruddgrense. Vi må vurderetilbudet samlet for hele gruppen, vimå se på lønnsutviklingen over tid,relativt nivå og vi må vurdere begrunnelsenfor oppgjøret. Før man går tilbrudd skal sekretariatet kontaktes,men den endelige beslutningen tasofte ute av de tillitsvalgte. I noenkommuner sitter bruddene løst, mensandre velger å spare dette virkemiddelettil de store anledningene. Vi harvarierte erfaringer med hva som kommerut av ankenemndene, men det erheldigvis mange eksempler på oppløftenderesultater.Og etter forhandlingen er det viktigå evaluere. Hva gikk bra og hva fungerteikke. Ambisjoner for neste år? Bør vivurdere 5.3 krav i etterkant av de faste,årlige forhandlingene. Mye å ta tak iogså inn i tariffperioden. Evalueringbetyr systematisering av erfaringer oglæring. Kravprofil, strategi og egen innsatsmå gjennomgås. Men ikke glem atforhandlinger er det muliges kunst, ogtålmodighet og langsiktighet hørermed. Fotballtreneres skjebne sitter løstnå på høsten. Vi har et litt mer langsiktigperspektiv på jobben våre tillitsvalgteskal gjøre.Råd og bistand fraJuristforbundetJuristforbundet tilbyr sinemedlemmer juridisk råd givningog bistand innenfor arbeidsrettsligespørsmål. Kommer du som medlemi en vanskelig situasjon på arbeidsplassen,er det bare å kontakteJuristforbundets advokater.KontaktSentralbord: 40 00 24 25E-post: advokat@juristforbundet.noJuristkontakt 7 • 201449

FagartikkelOmkamp gjennom klage påbrukstillatelse og ferdigattestMange utbyggere oppleveri byggeprosjekter at naboerbenytter søknader om brukstillatelsesom en mulighet foromkamp. Da aktualiseresspørsmålet om det er rettsligadgang til å påklage forholdi en brukstillatelse/ferdigattestsom allerede er avgjorti rammetillatelsen.Av advokatfullmektig Haakon LøvaasHaaland og senioradvokat RoarR. Lillebergen, Føyen Advokatfirma DANærmere om rammetillatelse ogferdigattest/brukstillatelseByggetiltak etter plan- og bygnings loven(pbl.) er som hovedregel søknadspliktigetter pbl. § 20-1. I større byggeprosjekterdeles gjerne søknads behandlingen opp irammetillatelse og etterfølgende igangsettingstillatelse.I rammetillatelsenavklares de ytre rammene for tiltaket,herunder forholdet til naboer og andre«eksterne» parter.Etter at bygningsmyndighetene harvurdert forholdene og funnet at tiltaketer i overensstemmelse med bestemmelsenegitt i og i medhold av plan- og bygningsloven,skal det gis rammetillatelsefor omsøkte tiltak. Det utstedes deretterigangsettingstillatelser for oppføring avbygget.Etter at bygget er ferdig oppført måtiltakshaver søke om ferdigattest ellerbrukstillatelse for å kunne ta bygget ibruk, jf. pbl. § 21-10. Ferdigattest utstedesnår kravene som stilles til tiltaketetter plan- og bygningslovgivningen og irammetillatelsen dokumenteres å væreoppfylt. Brukstillatelse utstedes midlertidigog følges senere opp med en ferdigattestnår alle arbeider er ferdige.(Foto: Føyen)Klagerett over tillatelser gitti medhold av plan- og bygningslovenEn rammetillatelse er et enkeltvedtaketter forvaltningsloven. Enkeltvedtakkan påklages av berørte parter, foreksempel naboer. En nabo kan såledespåklage en rammetillatelse dersom hanmener at rammetillatelsen strider motreguleringsplanens bestemmelser om f.eks. krav til utforming.Omkampsituasjoner skaperdårlig forutberegnelighetDet man ofte ser er at utstedelse avigangsettingstillatelse, brukstillatelseeller ferdigattest ofte benyttes sommuligheter for omkamp for for eksempelen nabo som ikke har fått medhold ien klage på rammetillatelsen. Tilsvarendekan være aktuelt i tilfeller hvorklagefristen på rammetillatelsen eroversittet. Vi ser ofte at brukstillatelsenpåklages med grunnlag i forhold som eravklart i rammetillatelsen.Spørsmålet blir da om kommunenkan realitetsbehandle klagen og på denmåten åpne for omkamp rundt slikeforhold.Det bærende prinsippet er at avklaringenav de ytre forhold knyttet til etbyggeprosjekt, avklares ved søknad omrammetillatelse. Dette skal følgelig ikkevære et tema ved senere søknader ombrukstillatelse/ferdigattest. Reelle hensyntilsier at naboer ikke har noen praktiskeller rimelig interesse i å få prøvetsine innvendinger knyttet til ytre forholdved behandlingen av slike tillatelser.Fra veilederen utarbeidet av Direktoratetfor byggkvalitet til SAK 10hitsettes:“Ferdigattest og midlertidig brukstillatelseer enkeltvedtak. Klageadgangenvil imidlertid være avgrenset til det somikke er avgjort i rammetillatelse ogigangsettingstillatelse.»Det følger videre av Kommunal- ogregionaldepartementets uttalelser iBE-nytt nr. 2/2000 at:“En nabo kan ikke klage på ferdigattest….«naboenes interesser er ivaretattved deres rett til bemerkninger til nabovarseletved søknaden og retten til klagepå tillatelsen til tiltaket.»Det fremgår av ovennevnte rettskilderat tiltakshavers nabo ikke har rettsligklageinteresse på vedtak om ferdigattest/brukstillatelse.Regelen synes etter vår oppfatning åvære rimelig, ettersom naboens rettssikkerhetivaretas gjennom klagerett pårammetillatelsen. Samtidig vil regelenivareta hensynet til forutberegnelighetfor tiltakshaver ved at tiltakshaver kaninnrette seg etter de forhold som eravklart i rammetillatelsen. Kommunenskal derfor avvise en klage over ferdigattest/brukstillatelsefra en nabo underhenvisning til at naboen ikke har rettsligklageinteresse over slik tillatelse etterforvaltningsloven.Endring av plan- og bygningsloven– innskrenkning av klagerettenI forslag til endringer i plan- og bygningslovener det foreslått en endring i §1-9 som er ment å skulle regulere dette.Forslaget går ut på å avskjære klageadgangennår forholdet anses avgjort «itidligere vedtak i byggesaken». Detteinnebærer at en klage på byggehøydeeller parkeringsløsningen ved igangsettingstillatelsekan avvises, da dette erforhold som allerede må anses avgjortidet rammetillatelse ble gitt.Som det fremgår ovenfor vil en slikendring ikke innebære noen realitetsendringav eksisterende rett.Forhåpentligvis vil bestemmelsen imidlertidkunne ha pedagogisk effekt på denmåten at kommuner i større grad enntidligere tør å avvise uberettigete klager.50

KarriererådVeien mot ny jobbNår er det egentlig på tideå bytte jobb? Og hva er detegentlig jeg vil oppnå?Av Inger-Christine Lindstrøm,karriererådgiver for JuristforbundetHvis du vurderer å byttejobb, er det nyttig å stilledeg selv noen spørsmål.Hvor flink er du til å tenkeog opptre som en godarbeidstaker? Er det potensialfor forbedring av egen innsats ogholdninger? Trenger du faglig påfyll?Kan du be om andre utfordringer der duer? Hvordan forholder du deg til det duikke er så fornøyd med?Gjør en god jobbTa vare på ditt profesjonelle rykte og hadet best mulig der du er mens du søkerdin neste jobb. Det er en fordel både påjobbintervju og når du trenger referanser.Prøv å se deg selv med din leders ogdine kollegers øyne, og forsøk å by på detbeste du har både faglig og personlig.Det er krevende, spesielt om du egentlighar vært klar for ny jobb lenge, men gjørdet likevel. Du får garantert mer overskuddav det også.Er flere på jobben misfornøyde ellerpå vei ut, kan man fort søke sammen og«kose med misnøyen». Det er lite hensiktsmessigenten du vil videre eller velgerå bli der du er.Hva vil du?Start «prosjekt ny jobb» med å analyserenåværende arbeidssituasjon. Hva vil duoppnå ved å skifte jobb? Høyere lønn?Kortere reisevei? Ny leder? Større fagligeutfordringer? Prøv å være konkret.Generell misfornøyd med «alt» betyrkanskje at du er nede i en bølgedal ogkan gjøre noen andre grep først? Husk atdet krever mye å finne en ny jobb også.Få blir oppringt av en headhunter iakkurat riktig øyeblikk – her må det leggesen plan og handles. Og når du harfunnet en spennende jobb – hva er detsom motiverer deg, og hvorfor har dusøkt akkurat den jobben?Å søke jobb innebærer å gå ut avkomfortsonen. Trolig opplever du å fåavslag underveis. Du risikerer å ikkekomme på intervju, eller å måtte gå påmange. Men om det ikke alltid er såbehagelig, så er det i alle fall lærerikt.Sett gjerne en tidsfrist, men vær tålmodig– den riktige nye jobben for deg er derute et sted.Hva kan du?Sett ord på hva du kan og hva du erspesielt god til, selv om det kan sittelangt inne. Vær synlig i fagmiljøer ogsosiale nettverk som LinkedIn og Juslink.Finn ut hvem i nettverkene dine du skalinvolvere i planene dine. OppdaterCV-en og bruk tid på skriftlig og muntligpresentasjon av erfaringen din.Logg gjerne egne oppgaver, problemløsing,prosjekter og aktiviteter gjennomnoen uker. Hva har du brukt av fagkunnskapog personlige ferdigheter? Hva hardu fått til? Spør gjerne en god kollegaeller venn om hva som er dine sterkesider, og ta med korte eksempler i CV-enpå «historier om hvordan du ble så flink».Dette vil din neste arbeidsgiver glede segtil å få høre mer om. Lykke til!• Sett av tid til «prosjekt ny jobb»og legg en plan.• Finn ut hva det er du ønsker degmer av eller mindre av i din nyejobb. Vær konkret!• Vurder hvem du vil involvere iplanene dine.• Lag en best mulig oversikt overhva du har av erfaring og ferdigheter.Finn eksempler.• De fleste stillingsannonser fortellerbare litt. Skaff deg merinformasjon før du søker ellerikke søker.• Aksepter at «prosjekt ny jobb»krever tid, utholdenhet og innsats.Du lærer underveis.• Tenk på din nåværende jobb somen viktig nøkkel til din nestejobb.Dommernes støttefond 2014Dommernes støttefond har som formål å yte økonomiskstøtte til etterutdannelse og studieprosjekt for juristeri offentlig tjeneste. Under ellers like forhold hardommere fortrinnsrett.Begrunnet søknad om tildeling sendes innen 23. oktober 2014til juristforbundet-post@jus.no ellerDen norske Dommerforening,Norges Juristforbund,Kristian Augusts gt. 9,0164 OsloUTLYSNING

Curt A. Lier menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds presidentHva er det med rike nordmenn?Norge er et av verdens rikesteland, og vi nordmenn er rikereenn innbyggere de fleste andre steder.Riktignok er det store økonomiskeforskjeller også her, men de allerfleste av oss har det veldig bra. Vi harråd til å kjøpe det vi har lyst på, til åreise og til å spise godt hver dag.Tradisjonelt har også Norge vært etland med lite alvorlig kriminalitet ogkorrupsjon. Det er i hvert fall slik vihar vært vant til å tenke om oss selv.Vi har sett med forundring på tilstandenei andre land – der det har værtfarlig å bevege seg i enkelte strøk avstorbyene etter mørkets frembrudd,der statsapparat, politi og rettsvesenhar vært gjennomsyret av korrupsjon.I Norge har vi først og fremst værtredd for trusler utenfra. Vi har særligfryktet at pengesterke, organisertekriminelle fra utlandet skulle kommeog etablere seg i vårt uskyldige ognaive Norge.Det er nok liten grunn til å opprettholdebildet av Norge somet uskyldig og litt naivt land når detgjelder kriminalitet. Riktignok er denregistrerte kriminaliteten synkende,men mye tyder på at det ikke står såbra til likevel. Innenfor området økonomiskkriminalitet har PwC GlobalEconomic Crime Survey anslått omfangetav den svarte økonomien til åutgjøre 5 % av Norges brutto nasjonalprodukt,om lag 125 milliarderkroner årlig.Det er videre godt dokumentert atden økonomiske kriminaliteten harfotfeste innenfor alle samfunnsområder.Dette har en rekke uheldige virkninger.Manglende skatte- og avgiftsinntekterog uheldig fordelingsvirkningerer de mest åpenbare. Det måogså nevnes at den svarte økonomienvirker sterkt konkurransevridende iden forstand at det er vanskelig fordem som velger å drive lovlydig åkonkurrere med de kriminelle.Norges Juristforbund har lenge mentat politiet og kontrolletater som NAV,Skatteetaten, Tollvesenet osv. børsamarbeide tettere og bedre for å be-kjempe økonomisk kriminalitet. Vihar også stilt spørsmålet om oppgavefordelingenmellom disse etatene eroptimal, ikke minst om de i tilstrekkeliggrad evner å dele nødvendig informasjonmed hverandre. Det er derforgledelig når vi i disse dager leserom hvordan de har samarbeidet i densåkalte «Lime-saken». Helt uten å tastilling til skyldspørsmålet i saken, erdet klart at kontrolletater og politidenne gangen har bevist hvor effektivede kan være når de først samarbeider.Det holder imidlertid ikke baremed effektiv kriminalitetsbekjempelse,hvis vi skal få bukt medøkonomisk kriminalitet. Det er nemlignoen som benytter seg av all densvarte arbeidskraften. Noen kjøperalle disse unge kvinnene som kommerhit via menneskehandel for å bli seksueltutnyttet. Det er en grunn til atdet smugles inn tonnevis med sigaretterog sprit fra utlandet. Årsaken erselvfølgelig at alt dette kjøpes av vanlignordmenn.Hva er det egentlig med oss rikenordmenn? Vi har jo så god råd atman skulle tro det var unødvendig åbegå kriminalitet for å spare litt penger.Det oppfattes kanskje ikke som såalvorlig å kjøpe litt rimelig sprit ellerbenytte seg av svart arbeid. Konsekvensenekan imidlertid være at pengeneman betaler, går rett i lommentil organiserte kriminelle.Det er egentlig ganske enkelt. Hvis dubetaler en håndverker svart, eller kjøpersigaretter og alkohol som er smugletinn til landet, undergraver duselve samfunnet du er en del av. Prisenfor dette må vi alle betale.52 Juristkontakt 7 • 2014

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noMarkedsrådetFeil tittelI en fagartikkel i forrige utgave, om «self-cleaning» for korrupsjonsdømteanbydere, omtalte vi artikkelforfatter Linn Tea Kjærås somnestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd. Det er feil. Hun eradvokat og Senior Manager i PricewaterhouseCoopers AS.Er tiden ute for Markedsrådet?Av Frode Elton Haug, juridisk direktør, ForbrukerombudetFor alle som har hatt befatningmed markedsføringsretten desiste 40 årene, er Markedsrådeten velkjent institusjon.Rådet ble i sin tid opprettetsom et rådgivende organbestående av jurister eller personermed kompetanse innenmarkedsføring, og skulle tastilling til reklamekampanjerder Forbrukerombudet og denæringsdrivende var uenigeom lovligheten av kampanjene.Disse sakene var forholdsvis begrenseti omfang og nokså likeartede. I storgrad dreide det seg om å vurdere villedendeprismarkedsføring, bruk avsuperlativer og virkemidler som tilgiftog konkurranser i trykte annonser.I de 40 årene som har gått sidenMarkedsrådet ble opprettet, har bådesakene rådet behandler og det rettsligerammeverket de vurderes etter forandretseg vesentlig. Mange av dagenssaker dreier seg om å vurdere til delskomplekse faktum, inkludert utvistskyld hos innklagede, samt omfattendevilkår i standardkontrakter. I tilleggDet er en rekke argumenter som talerfor at det er på tide å endre ordningenmed Markedsrådet, mener juridiskdirektør Frode Elton Haug i Forbrukerombudet(Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)består markedsføringslovgivningen nåi stor grad av fullharmoniserte felleseuropeiskeregler som det forutsettesat håndheves likt i alle EU/EØSlandene.Sett i lys av denne utviklingen, serjeg en rekke argumenter som taler forat det nå er på tide å endre ordningenmed Markedsrådet.Markedsrådet – avskjærerbehandling i domstoleneOrdningen med Markedsrådet er ensærnorsk løsning. Man har i alle andreEU/EØS-land lagt kompetansen til ågripe inn og sanksjonere mot næringsdrivendefor brudd på markedsføringslovgivningentil håndhevingsmyndigheteneog domstolene. At mani Norge har et system hvor saker ommarkedsføring og urimelige avtalevilkåri forhold mellom næringsdrivendeog forbrukere føres for Markedsrådet,innebærer at denne typen saker så å sialdri kommer inn for domstolene. Iløpet av de siste årene er det kun en – 1– sak som har blitt ført for Høyesterettog det kan fort gå et par år mellomhver dom fra tingrett eller lagmannsrett.Dette innebærer at man på detterettsområdet har en akutt mangel pågode prejudikater.Et annet problem ved dagens ordning,er at det kun er næringsdrivendesom har anledning til å bringeMarkedsrådets vedtak inn for domstolene.Forbrukerombudet har ikke lovhjemmeltil dette. Resultatet av dennebegrensningen er at ombudet bliravskåret fra å forfølge saker der viktigeforbrukerinteresser står på spill. Detteer et hinder for muligheten til å utføreombudets hovedoppgave, nemlig åhåndheve reglene i markedsføringslo-Juristkontakt 7 • 201453

Meninger | Fag | Debattven ut fra hensynet til forbrukernesinteresser.Direktivet om urimelig handelspraksiser implementert i markedsføringslovenav 2009 og fastsetter kravtil markedsføringslovgivningen i alleEU/EØS-land. Av artikkel 11 i direktivetfølger det at landene velger om manvil gi domstolene eller forvaltningenmyndighet til å ilegge næringsdrivendesanksjoner for brudd på direktivet. Detfremgår videre av art. 11 (3) at dersomman har valgt å gi forvaltningen dennekompetansen, skal det fastsettes enprosedyre slik at urettmessig eller utilbørligutøvelse av kompetanse, ellerunnlatelse av å utøve kompetansen,kan prøves for domstolene.Det kan stilles spørsmål ved omkravet som følger av direktivets art. 11(3) er oppfylt gjennom dagens system,hvor Forbrukerombudet er avskåretfra å be om rettslig prøving av avgjørelserder det med tyngde kan anføresat Markedsrådets vurdering av detrettslige grunnlaget eller fakta er feil.Svakheter ved saksbehandlingeni MarkedsrådetMedlemmene i Markedsrådet utførervervet ved siden av sitt ordinærearbeid. Det kan stilles spørsmålstegnved om det er mulig å sikre atMarkedsrådets vedtak holder godkvalitet når det er slik at medlemmeneforutsettes å gjøre arbeidet for rådetved siden av full jobb på annet hold.Dette vil i de fleste tilfeller gjøre detvanskelig for Markedsrådet å sette avekstra tid til behandling av saker ellerpå annen måte utvide omfanget påsaksbehandlingen ut over de 8-9 dagsmøteneman har fastsatt i året.I tillegg er det slik at en rekke avmedlemmene i Markedsrådet representerernæringsinteresser. Detteinnebærer at man i saker som dreierseg om blant annet å vurdere bruk avsanksjoner overfor næringsdrivende,har personer i det «dømmende» organetsom er oppnevnt av NHO, Virkeeller øvrige organisasjoner som representerernæringsinteresser. Etter mittEn rekke avmedlemmenei Markedsrådetrepresenterernæringsinteressersyn fremstår dette i vår tid som noeunderlig, og en løsning som man ikkefinner hos andre land det er naturlig åsammenligne seg med.De begrensninger og svakheter vedsaksbehandlingen i Markedsrådet somdagens system medfører, kan ha værtmedvirkende til at rådet har fattetflere vedtak der feilaktig faktum ellerforståelse av markedsføringsloven erlagt til grunn. Som eksempel kan nevnesMR-2010-389 (MobileMarketing), hvor Markedsrådet lainnklagedes påstander om at det varinnhentet samtykke fra mottakerne ave-postreklame til grunn. Oslo tingrettslo i en etterfølgende dom ettertrykkeligfast at Markedsrådets bevisvurderingi denne saken var feil. Et anneteksempel er MR-2012-1245 (Atomic)hvor Markedsrådet konkluderte medat innklagede ikke hadde handlet istrid med forbudet mot å rette direktekjøpsoppfordringer til barn. Denneavgjørelsen ble etter begjæring fraForbrukerombudet omgjort avMarkedsrådet under henvisning til atrådet i sin første avgjørelse haddebygget på en uriktig forståelse avrettsgrunnlaget.Slik håndhevingen av markedsføringslovenhar utviklet seg, dreier detseg i mange saker om å vurdere omfattendeøkonomiske sanksjoner i formav overtredelsesgebyr overfor firmaereller personer som har medvirket tilbrudd på lovgivningen. I sak motsvartebørsfirmaet Euroteam laForbrukerombudet ned påstand om14 mill. kr. i overtredelsesgebyr.Firmaet gikk konkurs før behandlingenav saken i Markedsrådet, men detble fastsatt overtredelsesgebyr på200.000 for hver av hovedmennenebak selskapet. I tilfeller som dette ogandre lignende saker, er det viktig foralle de involverte partene at behandlingenav saken er betryggende.FramtidsutsikterSom på så mange rettsområder pregesutviklingen av både de materielle ogprosessuelle reglene på forbrukerrettensområde av rettsutviklingen iEuropa. Så godt som all ny lovgivningi norsk rett som gjelder beskyttelse avforbrukere har kommet til som følgeav nye felleseuropeiske rettsakter.Gjennom EUs Consumer ProtectionCooperation forordning stilles detkrav til håndhevingsapparatet i hvertmedlemsland. I forbindelse med enigangsatt revisjon av forordningendiskuterer man nå blant annet mulighetenfor å innføre hjemler for å sikrekompensasjon for forbrukere som harlidt økonomiske tap som følge avbrudd på regelverket for markedsføring.Etter hvert som behandling avsaker på markedsføringsrettensområde i større grad angår spørsmålom betydelige økonomiske interesserfor de involverte og kompleksitetenøker, vil jeg hevde at tiden nå har løptut for Markedsrådet, og at det ernaturlig å bevege seg i samme retningsom resten av Europa.I Sverige har man nylig utredet en nymodell for behandling av saker påpatent-, konkurranse- og markedsføringsrettensområde. For sistnevnte typesaker innebærer forslaget at man blantannet avvikler Marknadsdomstolen.Behandlingen av saker etter markedsføringslovenlegges i stedet til StockholmTingsrätt som første instans og medankeadgang til Svea Hovrätt og i vissetilfeller til Högsta Domstolen. Hos dissedomstolene kommer man til å besitteden særlige kompetanse som eventueltmåtte være nødvendig for å behandledenne typen saker.Jeg mener den svenske modellen erinteressant og noe man fra lovgiversside absolutt bør vurdere nærmere hertil lands også.54 Juristkontakt 7 • 2014

Jobbmarkedet– for hele jus-NorgeDuDuinnerinnerogsåogsåJobbmarkedetJobbmarkedetmedmedstillingsutlysninger:stillingsutlysninger:••Juristforbundet.no.Juristforbundet.no.AnnonseneAnnonsenepubliserespubliseresfortløpende.fortløpende.••JuristforbundetsJuristforbundetsnyhetsbrevnyhetsbrevca.ca.hverhver14.14.dag.dag.•• Juristkontakt.no. Juristkontakt.no. Annonsene Annonsene publiseres publiseres fortløpende.fortløpende.Her bestiller du stillingsannonsenAnnonsesjef Per-Olav Leth | | 07 07 MediaE-post: perolav@07.no | Tlf: +47 918 16 16012Jobbmarkedet– for hele jus-NorgeAlstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane ogHattfjelldal. Det er rundt 30 000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen på vakreHelgeland. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen. Domstolen ledes av en sorenskriver, og har 5 saksbehandlere,en tingrettsdommer og to dommerfullmektiger. Regionen opplever vekst, og det er gode kommunikasjoner medblant annet direktefly sørover til Trondheim og nordover til Bodø flere ganger daglig.DommerfullmektigAlstahaug tingrett har ledig stilling som dommerfullmektigfra februar 2015.Som dommerfullmektig i Alstahaug tingrett tilbys duallsidige og krevende oppgaver, i et uformelt og triveligarbeidsmiljø, med god mulighet for faglig og personligutvikling i dommerfullmektigperioden. Våre dommerfullmektigerfår raskt full saksportefølje og behandleri hovedsak alle sakstyper.Domstolen etterspør kandidater med gode fagligekvalifikasjoner, minimum to års erfaring fra praktiskjuridisk arbeid, med initiativ og driv, samt evne tilå arbeide under tidspress.AnnonseTilsetting skjer i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale og administrative bestemmelser fordommerfullmektiger.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse tilsorenskriver Ivar K. Iversen på telefon 75 43 17 80,mobil 965 10 301, eller dommerfullmektigGunnveig Breistein på telefon 75 43 17 80.Søknadsfrist mandag 10. november 2014.Søknad med cv og bekreftede kopier av vitnemål ogrelevante attester sendes alstahaug.tingrett@domstol.no,eller per post tilReisevirksomhet må påregnes. Bil bør disponeres.Politiattest vil bli krevd.Alstahaug tingrett,postboks 44, 8801 Sandnessjøen

www.juristkongress.noÅrets største faglige Arena for juristerFORELESERE DU MØTERCathrine HolstSeniorforsker ogRedaktør i Nytt NorsktidsskriftKristin Monstad LundAnsvarlig redaktør iDrammens Tidende500påmeldtenå!MELDDEG PÅI DAG!Anne-Kari BrattenAdministrerende direktøri SpekterKongressFest-konferansierElisabeth “Bettan”AndreassenBobbysocks, Showgirls…….KONFERANSIERERPlenums-konferansierKathrine AspaasForfatter, konferansier ograushet…www.sandnes-media.no20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Jobbmarkedet– for hele jus-NorgeRådgivere/seniorrådgiveretil nyopprettet avdelingfor forebygging av torturved frihetsberøvelse (NFM)Har du bruk for en jurist/advokat i 50 % stilling?Tønsberg tingrett er en fullfaglig førsteinstansdomstolfor 5 kommunerSivilombudsmannenog er lokaliserthari StatenssomEr det noen som har bruk for en jurist/advokatPark i utkanten av oppgave Tønsberg å undersøke sentrum. klager påmed bakgrunn fra Finansdepartementet, politiet,offentlig forvaltning om urett ogTønsbergfeil som måtte være gjort motog HR-avdelinger? Jeg har kollektiv og individuelltingrett Dommerfullmektigborgerne. Ombudsmannen skalarbeidsrett fra UiO. De aller fleste juridiske stillingerogså arbeide for å gjøre offentligeutlyses i 100 %. Jeg ønsker imidlertid sterkt en 50 %Ved Tønsberg tingrett myndigheter blir det bedre, ledig styrke en stilling tillitentil forvaltningen og bidra til atjuridisk stilling, men er også åpen for stillinger som ikkesom dommerfullmektig med tiltredelse etteroffentlig forvaltning respektererkun er av juridisk karakter. Jeg er bl.a. fleksibel, positiv,nærmere avtale. og sikrer menneskerettighetene.pålitelig, Vi søker strukturert tre dyktige fagpersoner og selvstendig. (primært Dersom to rådgivere dette og én seniorrådgiver) til en Fullstendig utlysing, med blant annetOmbudsmannen har i dag ca.er nyopprettet av interesse, avdeling kan jeg ved nås ombudsmannens på Arnelli@online.no kontor. /kontaktinformasjon 50 medarbeidere, på:og har414 kontorer midt i Oslo sentrum.Den 77 nyopprettede 429. Jeg sender NFM-avdelingen gjerne ut CV, skal vitnemål være en pådriver for å forebygge at personerwww.jobbnorge.no (ID 105225)Se ogsåog som attester. er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig ellerSøknadsfrist: www.sivilombudsmannen.no.15.10.2014nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk tilf.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, ogSivilombudsmannen er utpektsom nasjonal forebyggenderapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det ermekanisme (NFM) i forbindelseønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene sommed gjennomføringen avskal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal væretilleggsprotokollen til FNstorturkonvensjon (OPCAT).jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.Formålet med protokollen erJuridisk rådgiver eiendomå forebygge tortur og annenSaksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomførebesøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkantnedverdigende behandling– Oslo kommune, Oslo Havn KFgrusom, umenneskelig ellerav slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.eller straff gjennom regelmessigeOslo Havn KF ønsker å styrke Forvaltningsseksjonenbesøk fra et uavhengig organmed Kvalifikasjonskrav:en juridisk rådgiver innen eiendomsforvaltning Ved Hedmarken tingrett blir det til steder ledig hvor stilling mennesker som er• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master ifrihetsberøvet. Besøksordningenog utvikling. Eiendomsmassen består av både havnearealerrettsvitenskap og –skur eller samt annen utleie relevant av bygninger høyere til utdanning, andre f.eks. innen helse- og sosialfag,Prop. 56 S (2012–2013) ogdommerfullmektig, med tiltredelse etter avtale.er nærmere beskrevet iformål samfunnsfag i byen. Vi eller vil barnevernsfaggjerne ha en engasjert jurist med Nærmere opplysninger ved henvendelse Prop. 159 L (2012–2013). til administrasjonssjefsom er Marie Christensen eller kst. sorenskrivernoen • erfaring års praktisk fra fagområder erfaring som innen er relevante eiendomsforvaltning.behandling av personerberøvet frihetenTrond Christoffersen på telefon 62 55 06 50.• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevneSe mer info – og søk på den ledige stillingen viawww.jucan.no. Aktuelle kandidater Stillingen bør i tillegg finner ha: du enkelt vedSøknad med CV og kopi av vitnemål og attesterå • søke erfaring på dette fra tilsynsvirksomhetref nr 2342033375sendes innen 1. november 2014 til:• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger Hedmarken tingrett, Postboks 4450, 2326 Hamar,Kontaktinfo: og/eller arbeid Eiendomsdirektør med sårbare grupper Åsa Kihlander Nes, eller til e-post: hedmarken.tingrett@domstol.no.mob • gode 913 engelskkunnskaper40 870Personlige egenskaper:• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevnerOmbudsmannen tilbyr:• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheterog gunstig pensjonsordning• IA-avtaleJuristkontakt – magasinet for hele jus-NorgeNærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind SveumBrattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,bes du opplyse om grunnen til det.Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke harmulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,0101 Oslo.Søknadsfrist: 29. september 2013.Jobbnorge.noS OMDommerfullmektigNeste utgave av Juristkontakt kommer 5. novemberAnnonsefrist 24. oktoberRing: 918 16 012 eller e-post: perolav@07.noJobbnorge.no

Nytt om navnAnsettelser og utnevnelserAspaas, Martin, advokatfullmektig, AdvokatfirmaetBA-HR daAursland, Tone Kristin, rådgiver, Nærings- ogfiskeridepartementetBremstad, Lisbeth Ingeborg Holst,seniorskattejurist, Skattedirektoratet – OsloBrygfjeld, Mari Kjellevold, advokat,Advokatfirmaet Lund & Co DACalti, Melissa Zekiye, førstekonsulent, OsloPolitidistrikt – UtlendingsseksjonenEiesland, Tonje, skattejurist, Skatt Vest – StavangerEikland, Catherine Herceg, senior Legal Manager,Telenor ASAEliassen, Lars, advokatfullmektig, KPMG LawAdvokatfirma ASEnger, Hilde Vibeke, lagdommer, FrostatinglagmannsrettFaret, Mårten Brandsnes, advokat, KS AdvokateneFæste, Tora M. Thorsrud, rådgiver, ForsvaretsLogistikkorganisasjonGulbrandsen, Steffen, Førstekonsulent,Nærings- og fiskeridepartementetHagen, Thomas, advokat, Tandbergs PatentkontorASHalvorsen, Marie Fladmoe, rådgiver, NorskPasientskadeerstatningKarlstrøm, Kjersti Holum, partner, AdvokatfirmaetSteenstrup Stordrange DAKasin, Linda Moen, politiadvokat, TelemarkpolitidistriktKyllingstad, Anne Nygaard, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Campbell & Co ASLintvedt, Mona Naomi, seniorrådgiver, Kommunalogmoderniseringsdepartementet (KMD)Malme, Erlend Marius, rådgiver, OsloUniversitetssykehus HFMartby, Heidi, seksjonssjef, Namsfogden iStavangerMoen, Erlend Malvik, lagdommer, FrostatinglagmannsrettMyrset, Elin Brattbakk, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANSNergård, Jenny Therese, førstekonsulent, NAVForvaltning OpplandNilsen, Eirik Skogstad, byggesaksbehandler,Lyngdal kommuneNilssen, Christine, rådgiver, Kontoret forvoldsoffererstatningNordgård, Brage, dommerfullmektig, Jæren tingrettNordheim Skår, Ørjan, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Wiersholm ASOlsen, Jannicke Evjen, politifullmektig, Sør-Trøndelag politidistriktPetterson, Gustav G. Száva, advokatfullmektig,Protector Forsikring ASARavnevand, Lene Elisabeth, advokatfullmektig,DNB Bank ASARichardsen, Martin Nikolai Ness,advokatfullmektig, Advokatfirmaet Elden daRohr-Torp, Anne, innkjøpssjef, KartverketRosenqvist, Nadja, rettsfullmektig, TrygderettenSkattem, Siv Aida Rui, advokat, Adnor Advokat ASSkjong, Karl Erik, juridisk rådgiver, LuftfartstilsynetStangeland, Anita, advokatfullmektig,Advokatfirma Bull Årstad ANSStuberg, Cecilie Sethil, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ASSunde, Nora Nøkleby, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Østgård DATerjesen, Kjersti Lovise, dommerfullmektig,Hallingdal tingrettThorsnes, Ingrid Egeland, seniorkonsulent,Universitetet i Oslo, Norsk senter formenneskerettigheterThowsen, Erlend, seksjonssjef, Skatt Vest – BergenTobias, Ane Synnøve Berge, seniorrådgiver,KunnskapsdepartementetTønsberg, Christian Hagen, advokatfullmektig,Advokatfirmaet CLP DANye medlemmer i JuristforbundetAarvik, Kristin Hallsjø, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Wiersholm ASBorander, Martine, førstekonsulent,UtlendingsnemndaFekete, Eva Theresa, rådgiver, Fylkesmannen iVestfoldFelberg-Strømmen, Karl, jurist, Ålesund kommuneGregersen, Rune, skattejurist, Skatt Vest –StavangerJensen, Belinda, skattejurist, Skatt Vest – BergenLorentzen, Aleksander, seniorkonsulent,Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultetOlsen, Oddleif, juridisk seniorrådgiver, TollregionSør-NorgeRømuld, Ragnhild, seniorskattejurist,Skattedirektoratet – OsloSalahovic, Izeta, rådgiver, NAV ForvaltningRogaland Avd Sandnes, Forus og SaudaSolaiman, Rony, legal counsel, SKAGEN Fondene,SKAGEN ASSvendsen, Morten Lier, rådgiver/jurist,HelsedirektoratetTsang, Vincent, fast advokat, AdvokatfirmaetGrette DANye studentmedlemmer i JuristforbundetAndersen, Elida, Universitetet i OsloAndreassen, Ingrid Solstad, Universitetet i TromsøArnesen, Lars Andre Strøm, Universitetet i OsloAzimi, Nina, Universitetet i BergenBakke, Jonas Edvard, Universitetet i BergenBendiksen, Jonas Nestvold, Høgskolen iLillehammerBerge, Beate Kathrine, Universitetet i OsloBerger, Chartlotte, Universitetet i OsloBergersen, Madeleine, Universitetet i OsloBeyene, Andreas, Universitetet i StavangerBjønnes, Andrea, Universitetet i AgderBjørnbakken Eide, Anja, Universitetet i AgderBorge, Markus Setså, Universitetet i TromsøBäckstrøm, Monica, Universitetet i TromsøClem, Inger, Universitetet i OsloClemet von Tetzschner, Jenny, Universitetet i OsloDahl, Clarissa, Universitetet i OsloDahl, Iselin Robsahm, Universitetet i AgderDahl, Trine Siri, Universitetet i AgderDahlgren, Kristin Elisabeth, FolkeuniversitetetMidt-NorgeDalaker, Andreas, Universitetet i OsloDale, Karoline Klareng, Universitetet i BergenDokken-Schjøtt, Cathrine, Universitetet i TromsøDovland, Ingrid Alida, Universitetet i TromsøDworzynska, Paulina, Universitetet i OsloEgeland, Heidi Sydnes, Universitetet i OsloEide, Nathaniel S, Universitetet i OsloEllingsen, Kari, Universitetet i BergenFjermeros, Hanne Margrete, Universitetet i AgderFog, Karna, Universitetet i AgderForus, Eirik, Universitetet i OsloFredriksen, Håkon Plener, Universitetet i OsloFrivold, David, Universitetet i BergenGjerlaug, Karin Pauline, Universitetet i OsloGjesteland, Veronica, Universitetet i BergenGrande, Hans Magne Jensen, Universitetet iTromsøGustavsen, Lisa Smørdal, Universitetet i OsloHaagensen, Cathinka, Universitetet i BergenHansen, Josefine Ardem, Universitetet i OsloHansen, Maria, Universitetet i TromsøHarkestad, Fredrik Arnesen, Universitetet i BergenHaugsand, Siri Brækhus, Universitetet i OsloHaurdic, Dzenana, Universitetet i BergenHelgeneseth, Kine Emilie, Universitetet i OsloHellandsjø, Henriette Kristine, Universitetet iBergenHelle, Pauline, Universitetet i OsloHelliesen, Henrik, Universitetet i OsloHertzberg, Ingrid, Universitetet i OsloHertzberg, Johan Nicolai, Universitetet i OsloHjertholm, Sigurd, Høgskolen i LillehammerHolm, Andrea Mathilde, Universitetet i AgderHorne, Odin, Universitetet i OsloHovind, Catharina, Universitetet i BergenInderberg, Maria, Høgskolen i BuskerudJohansen, Ida, Folkeuniversitetet Midt-NorgeJohnsen, Agnethe, Universitetet i TromsøJonstad, Margrete, Høgskolen i LillehammerKalbekken, Astrid Helena, Universitetet i BergenKampen, Kevin, Universitetet i BergenKarlsen, Truls Ove, Universitetet i OsloKaute, Simon, Universitetet i OsloKavli, Stian, Universitetet i BergenKhan, Balal Walayat, Høgskolen i BuskerudKjøren, Siri, Universitetet i BergenKlefstad, Nina Bjørneby, Universitetet i AgderKlimenko, Oxana, Universitetet i BergenKristoffersen, Elisabeth Ø, Universitetet i OsloKulendran, Heerthana, Universitetet i OsloLamin, Fatma, Universitetet i BergenLange, Martin, Universitetet i OsloLangseth, Eivind, Universitetet i OsloLarsen, Benjamin, Universitetet i BergenLarsen, Ragnhild, Høgskolen i BuskerudLeiss, Tim, Universitetet i OsloLeivestad, Anna-Helen Vindenes, Universitetet iBergenLeth, Håkon, Høgskolen i BuskerudLeversen, Joakim Langseth, Universitetet i OsloLiavaag, Marcus, Universitetet i OsloLie, Aleksander Sofus, Universitetet i OsloLilleby, Hennie Malene Larsen, Høgskolen iLillehammerLundby, Hanna Kristin, Universitetet i BergenLyseng, Ona Amalie G, Universitetet i OsloMarcussen, Mira Christine, Universitetet i OsloMarkussen, Markus Andreas, Universitetet iBergenMcpherson, Frida Kristin, Universitetet i BergenMoldenæs, Fredrikke, Universitetet i TromsøNicholls, Hanna Kristianne Varberg, Universitetet iOsloNoss Poissant, Erik, Høgskulen i Sogn og FjordaneNygaard, Liv Artemis L, Universitetet i OsloOnarheim, Elisabeth, Høgskolen i LillehammerPedersen, Aleksander Rygh, Universitetet i TromsøPettersen, Marius, Universitetet i OsloRasathurai, Stephany, Universitetet i BergenReitan, Birgitte, Universitetet i OsloRikheim, Astrid, Universitetet i OsloRivas, Thea Michelle, Universitetet i OsloRolfsen, Regine, Universitetet i OsloRunde, Sverre, Universitetet i OsloRød, Fredrik Høsteng, Universitetet i OsloRørstad, Ole Bendik, Universitetet i OsloSaugstad, Sverre, Universitetet i OsloSeter, Gard Eirik, Universitetet i OsloSimeonov, Emilie Lillevik, Universitetet i OsloSkjerven, Hanna, Universitetet i TromsøSkjetne, Henning, Universitetet i OsloSpæren, Solveig, Universitetet i OsloStavrati, Ioanna, Universitetet i OsloSønes, Heidi, Universitetet i OsloSørensen, Øyvind Lund, Universitetet i OsloTeigen, Kristine Kjær, Universitetet i OsloTorp, Martine, Universitetet i BergenVisnes, Julie, Universitetet i OsloGundersen, Thea Sofie Voll, Universitetet i AgderWestgård, Arne Moss, Universitetet i OsloWinger, Natalie, Universitetet i OsloWinterstø, Camilla, Universitetet i OsloØdegård, Vilde, Universitetet i OsloØien, Alexander Bjorvatn, Universitetet i OsloØstgaard, Tor Martin, Universitetet i OsloÅrstein, Live, Universitetet i Oslo58 Juristkontakt 7 • 2014

HovedstyretPresident:Curt Andre Lier cl@jus.noVisepresident:Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.comStyremedlemmer valgt av representantskapet:Trine Standal trine.standal@domstol.noChristian Zimmermannchristian@psykologforeningen.noSusanne Eliassen (møtende varamedlem)susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.noStyremedlemmer valgt av seksjonene:Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.noDaniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)dfun@udi.noFrank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.gronas@trondheim.kommune.noVegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)vegard.lauvdahl@gmail.comIngjerd Thune (Juristforbundet –Dommerforeningen) ingjerd.thune@domstol.noAnsattes representant (observatør):Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.noGeneralsekretærMagne Skram Hegerberg msh@jus.noKristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 40 00 24 25www.juristforbundet.noFå med deg JuristKongressJuristKongress er Juristforbundets største møteplass formedlemmene, spekket med faglig påfyll langs fire ulike sporog mange muligheter for nettverksbygging med kjente ogukjente jurister. Arrangeres i Lillestrøm 20.-21. november2014 i samarbeid med JUS. Les mer på juristkongress.no.Jobb og karriereJuristforbundet tilbyr det største karrieretilbudet forjurister gjennom Juslink (juslink.no), nettverksportalenfor fag og jobb, og Jobbmarkedet (juristforbundet.no) iJuristkontakt og på forbundets nettsted, det bredesteutbudet av ledige stillinger for jurister.Hva bør du tjene?Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjenerde som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenforeller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatorenpå juristforbundet.no (innlogging).AdvokatkontoretJuristforbundet tilbyr sine medlemmer juridiskrådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt påjuristforbundet.no eller til advokat@juristforbundet.no.MedlemsfordelerSom medlem har du tilgang til gunstige priserpå en rekke produkter og tjenester. Se oversikt påjuristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjonpå juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig(reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betalesmed avtalegiro eller giroblankett.Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt,informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordelerfra Juristforbundets samarbeidspartnere.

KlugeOffentligdag2014Den 6. november arrangerer Kluge sitt årlige seminar for offentlig sektor påLitteraturhuset i Oslo. Temaet i år er ”Blå-blå regjering - fargerike reformer?”Ny regjering. Ny sivilombudsmann. Forslag til nytt anskaffelsesregelverk.Det skjer stadige endringer i offentlig sektor.Etter ett år med ny regjering setter Kluge fokus på regjeringensgjennomførte og planlagte reformer når vi arrangerer vårt årligestorseminar for offentlig sektor.Seminaret er en møteplass for alle med interesse for offentligsektor, men retter seg særlig mot jurister. I år belyser vi bl.a.hvilke reformer i offentlig sektor som er gjennomført og planlagt,og rettslige og politiske skranker og konsekvenser av dette.Velkommen til seminar på Litteraturhuset, torsdag 6. novemberkl. 09.00.SivilombudsmannAage T. FalkangerStatssekretærPaul ChaffeyJournalist og forfatterJon HustadPartner i KlugeThomas NaalsundPartner i KlugeGro AamdalPåmelding og program - www.kluge.no