Juristkontakt 7 - 14

«Beate» er en av 856 personer som leveri skjul i Norge, under den strengestesikkerhetskoden politiet kan tilby.28 Juristkontakt 6 • 2014Tekst og foto: Tore Letvik«Det er utfordrende å sitte som samordnende funksjon i politiet ilokalt politi og møte forventningsfulle såkalte kode-6-saker i et samarbeidI denne saken setter Juristkontakt trusselutsatte som trenger beskyttelse. med Oslo politidistrikt og Senter forsøkelyset på det livet flere hundre Det høyeste nivået vi i realiteten kan tilpasset opplæring AS. De har, medmennesker, de fleste kvinner, lever tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6 politimester Vik i spissen, tatt initiativsom følge av at de er forfulgt og jaktet er innvilget er den trusselutsatte til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltakfor at systemet skal kunne gi de sompå av personer som truer med å ta avhengig av utrolig tett oppfølging oglivet av dem.konstant kyndig veiledning for at de trues bedre beskyttelse. Ett sentraltMed hjemmel i Offentlighetsloven skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse,i tillegg til ny adresse også må fåhar vi krevd innsyn i regjeringens som vi pr. dags dato ikke er i stand til ådokumenter, via offentlige journaler tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s) helt nytt personnummer. I mars i årog fått innsyn i dokumenter som opprinneligvar ment å hemmeligholdes. om hvordan vi skal skjerme de trusdirektoratet,med forslag om å etablereurser, og heller ikke nok kompetanse sendte de et felles brev til Politi-Dokumentene er merket «Unntatt selutsatte i alle tenkelige systemer». bedre samarbeidsrutiner mellomoffentlighet». De avdekker graverende Dette skrev politimester Hans Vik i offentlig etater og med forslag om atproblemer i systemet som skal ivareta Rogaland politidistrikt i et brev til sjefenfor Kripos den 27. august i fjor. ring av personnummer. Men fortsattbruk av kode 6 også må innebære end-sikkerheten for landet mest volds- ogtrusselutsatte mennesker.Rogaland politidistrikt har hatt en har ingen endringer funnet sted.Juristkontakt 6 • 201429Vold og trusler i NorgeHyrbidovervåkingEn person som blir dømt til elektroniskkontroll må bære en bøyle meden gps-sender med batteri, som haneller hun forplikter seg til å holdeoppladet. Overvåkingen av personen,som også er kalt hybridovervåking,innebærer at det i tillegg til selveposisjoneringen av personen sombærer fotbøylen, etableres «frededeområder» rundt den som er truet. Densom ilegges kontrollen, gjøres kjentmed de fredede områdene og forutsetteså ikke bevege seg innenfor disse.Fredede områder kan være dentruedes bosted, arbeidsplass eller likstraffeprosesslovenfor forbud sominnholdsmessig er like, gjenspeiler atdom på̊ kontaktforbud etter straffelovener en straffereaksjon som forutsetterat det er begått en straffbarhandling, mens besøksforbud er etstraffeprosessuelt virkemiddel og ikkebetinget av at noen straffbar handlinger begått.Lovendringen i februar i fjor gjaldtkontaktforbud. Under behandlingen avforslaget til lovendringen ble ogsåmuligheten for bruk av elektroniskkontroll ved ilagt besøksforbud vurdert.Justisdepartementet anså imidlertid atdet kunne være i strid med EMK, artikkel5 om menneskets rett til å kunnebevege seg fritt, og ønsker erfaring medelektronisk kontroll ved kontaktforbud,før det vurderes brukt i forbindelse medbesøksforbud. Det svarte justisministerAnders Anundsen på spørsmål fra KarinAndersen, om muligheten for innføringav elektronisk kontroll også ved straffeprosessueltbesøksforbud.Jan Arild Ellingsen mener det ikkeer noen grunn til å vente med å også tai bruk omvendt voldsalarm overfornotoriske forfølgere med besøksforbud.– Vi kan ikke la voldsmenn og forfølgerefå lov til å plage og ødelegge livet tilde personene de truer fordi det råderusikkerhet om hvorvidt bruk av elektroniskkontroll eventuelt kan være i stridmed EMK. Det helt åpenbare her måvære å innføre omvendt voldsalarm for åbeskytte de forfulgte, og så kan forholdettil EMK avklares dersom den som blirutrustet med slik alarm prøver saken irettssystemet. Slik fungerer det i alleandre saker, så hvorfor ikke også i dettetilfellet, undrer Ellingsen.Han stiller seg også uforstående tilat det skal være en uforholdsmessigkrenkelse av en forfølger å bli påsatten slik alarm.– Hvis en person ødelegger livet tilet annet menneske med trusler, trakasseringog vold, så kan det ikke værenoen stor krenkelse av forfølgerensbevegelsesfrihet at han blir nødt til åholde seg unna offerets hjem, sierEllingsen som mener det må fremmeset eget lovforslag dersom Frp-kollega,justisminister Anders Anundsen, ikkesørger for å iverksette bruk av omvendtvoldsalarm i besøksforbudssaker for åverne forfulgte mennesker.– Vi kan og skal ikke tolerere atborgere i Norge skal måtte leve somflyktninger i sitt eget land ved atvoldsutøvere får fritt spillerom, sierEllingsen.Det helt åpenbareher må være å innføreomvendt voldsalarm forå beskytte de forfulgte,og så kan forholdet tilEMK avklares dersomden som blir utrustetmed slik alarm prøversaken i rettssystemetnende. Dersom personen som bærerfotbøylen, trer innenfor det frededeområdet, utløser dette alarm hosalarmsentralen, slik at politiet kanrykke ut og pågripe personen forbrudd på kontaktforbudet. Det erogså teknisk mulig å plassere en mottakeri den truedes hjem, på vedkommendesarbeidsplass eller på andreaktuelle arenaer, som vil varsle denforfulgte dersom personen som erilagt kontroll beveger seg innenfor detfredede området.Vilkåret for å ilegge kontaktforbudetter straffeloven er at det er grunn tilå tro at vedkommende ellers vil begåen straffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person, ellerpå annet vis krenke en annens fred.Forbudet kan bare ilegges ved dom oginnebærer at en person forbys å oppholdeseg på et bestemt sted, forfølge,besøke eller på annet vis kontakte enPolitiet klarerikke å beskyttelandets mesttruede•Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner•Hundrevis av volds- og trusselutsatte menneskerlever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse somvern mot personer som truer med å drepe dem.•Juristkontakt har fått tak i dokumenter der politietinnrømmer at de ikke kan garantere for sikkerhetentil de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,slik systemet er i dag.•Samtidig unnlater regjering og påtalemyndighetå ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- ogtrusler må bære en elektronisk «bjelle» somvarsler politiet når han eller hun nærmerseg offeret.TEMA: Vold og trusler i Norge• Juristkontakt setter søkelyset på livet til mennesker som må leve i skjulpå grunn av trusler og vold. Tall fra august viser at 856 mennesker leverpå hemmelig adresse under «Kode 6», den høyeste sikkerheten mankan få i Norge.Juristkontakt 6/14• Vi avdekker store mangler i myndighetenes oppfølging.Juristkontakt 7 • 201425