kommunen. Det vil fortsatt være kontorpersonalei Hokksund og fortsatt bliavviklet saker der som i dag, så i overskueligframtid vil ikke lokalsamfunnetmerke noen forskjell, sier Taraldsrud.Hun forteller at tingretten påHokksund i dag har en saksmengde isterk økning.– Vi har for få dommere for åhåndtere økningen. Etter den nye ressursfordelingsmodellenhar vi 3,5saksbehandlere for lite. Jeg står hverdag overfor problemer med å avviklesaker og å få saker gjennom systemet.Hvis jeg har flere hoder å spille på bliren del av det som er mine dagligeproblemer som domstolsleder, mindretilstedeværende, sier Taraldsrud somforteller at dette særlig går på spørsmåletom saksbehandlere skal læresopp i flere fagfelt for å kunne dekkeopp hverandres områder i feriefravær.– Dette er mulig på noen områder,men innenfor felt som for eksempelregnskap og budsjett, har vi bare énsaksbehandler da dette er et stort ogkomplisert område som det tar myeressurser å sette seg inn i. Hvis vi slårdomstolene sammen så får vi et korpsbestående av svært kompetente saksbehandlere– som behersker flereområder hver. Og det sier seg selv at daer det er en betydelig gevinst å hentepå en sammenslåing, sier Taraldsrudsom roser det samarbeidet som harvært til nå mellom de to domstolene.– Vi har drevet et samarbeid underhånden i alle de seks årene jeg har værtsorenskriver på Hokksund, men vilved en sammenslåing kunne settedette inn i en mer systematisk ordenog virkelig gjøre det til en del av enenhetlig domstoldrift, ved at vi slipperformalitetene som for eksempel må tilmed å overføre saker og personell, sierhun.Hun som kommer blir sjefBegge sorenskriverne understreker atde har full ryggdekning av de ansatte.– Vi har et samlet personale bak ossbåde på Kongsberg og Hokksund. Deter enstemmighet om sammenslåingInitiativet fra de tosorenskriverne har vaktsterke reaksjoner lokalt(Ordfører Ann Sire Fjerdingstad)blant våre ansatte, noe som er et veldigpluss i denne prosessen, sier Husbysom med sin lange og brede erfaring erblant domstol-Norges ringrever åregne.I juni måned fylte han 67 år.Overfor <strong>Juristkontakt</strong> røper han athan ved sammenslåingen av de totingrettene vil ta et steg ned, jobbstatussett.– Ved en sammenslåing går jeg innfor at Liv Synnøve Taraldsrud blirembetsleder av den nye domstolen, ogat jeg trer et steg tilbake. Hun er vélskikket, kvalifisert på alle måter – veldiggod faglig og administrativt, så jeg serdet som helt klart at hun blir den fremtidigeleder av et sammenslått embete.Og vi ser det også slik at da er vi en veldigslagkraftig domstol, for på Hokksund erdet en tingrettsdommer som er enmeget dyktig mann samtidig som de hardyktige dommerfullmektiger. Her påKongsberg tror jeg at jeg vil være ubeskjedennok til å si at vårt embete liggergodt over snittet, og også her har vidyktige dommerfullmektiger. Med ensammenslåing er vi da i den størrelsesordensom Domstoladministrasjonen harlagt til grunn for fremtidens tingretter.Vi må jo få et vedtak på dette da, men viønsker at vi bytter plass i løpet av 2015,sier Husby som håper på et vedtak omsammenslåing og lederskifte kan skje såfort som mulig i løpet av neste år.– Jeg antar at justisministeren erinteressert i å gjennomføre disse prosjektenerelativt raskt, da alle vet atnoe man ikke er tjent med er prosessersom trekker ut i langdrag, av hensyn tilde ansatte, sier han.Sorenskriverne understreker at ensammenslåing ikke innebærer atarbeidsplasser rasjonaliseres bort.– Vi trenger alle våre ansatte for åfå dette til, sier Taraldsrud.De to sorenskriverne har tett kontaktmed Domstoladministrasjonen. Prosesseninvolverer i alt 19 personer. Av 11ansatte på Hokksund er fem dømmende,og mens det er tre av åtte ansatte påKongsberg tingrett som dømmer.Kongsberg tingrett er førsteinstansdomstolfor kommunene Kongsberg,Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.Til <strong>Juristkontakt</strong> gir avdelingsdirektørErling Moe i Domstoladministrasjonen(DA) følgendebeskjed om prosessen:– DA støtter sorenskrivernes syn idenne saken. Vi har vært i dialog medJustisdepartementet om dette ogarbeider med økonomiske beregninger.Justisdepartementet må, i tilfellede er enige i våre vurderinger, fremmedette for Stortinget, som fatter vedtak.Tidsplanen i dette er umulig å si noeom nå.Mer robuste domstolerDagens førsteinstansdomstoler bestårav 65 tingretter og Oslo byfogdembete.Til tross for strukturendringer i perioden2002-2011, er domstolstrukturen ilandet fortsatt desentralisert.Om lag 2/3 av førsteinstansdomstolenehar en dømmende bemanning påseks eller færre årsverk. Domstoladministrasjonenmener at tingrettermed en bemanning på mellom 8 og 10dommerårsverk er mer fleksible og dervedmindre sårbare enn mange avdagens små tingretter.For å nå målet kan så mange som30 av dagens tingretter bli lagt ned.DA mener også at et større antalldommere ved hver domstol vil styrkedet faglige og sosiale miljøet, ogmuliggjøre moderat spesialisering,samtidig som mulighetene for inhabilitetreduseres. DA mener også atstørre enheter gjør det enklere å imøtekommedagens og fremtidens kravtil sikkerhet, beredskap og en hensiktsmessigog kostnadseffektiv IKTinfrastruktur.20 <strong>Juristkontakt</strong> 7 • 20<strong>14</strong>
JuristdagenSvarte på spørsmål over hele landetJurister i Trondheim var blant dem stilte opp for å gi gratis veiledning og informasjon.Juristdagen samlet interesserteover hele landet– i Verdal var det flere somkjørte bil i to timer for å fåråd fra jurister.Tekst: Ole-Martin GangnesDet var i år niende gang Juristdagengikk av stabelen. Lørdag 13. septemberstilte jurister over hele Norge oppfor å svare på spørsmål. Juristene gagratis veiledning og informasjon tilpublikum, samtidig kartlegges behovetfor råd og rettshjelp i befolkningen.Arrangør er Juristforbundet. Det meldesom stor interesse og sterk spredningi spørsmålene som stilles. IfølgeJuristforbundet var mange opptatt avspørsmål knyttet til arv og eiendom,familie og samliv.– Flere kjørte en til to timer i bil ogkom forberedt saksdokumenter for åfå råd, forteller advokat CamillaHagen i Verdal.Under Juristdagen står jurister frabåde offentlig og privat sektor på standsi hele landet. Kommunejurister, politijurister,advokater, juridiske studenter,skatte- og NAV-jurister er blant demsom deltar. I år var det slike stands irundt 20 byer og opp mot 150 juristersom stilte opp, forteller Trond EgilHustad Jakobsen, sentral prosjektlederfor arrangementet i Juristforbundet.– I løpet av årene vi har arrangertJuristdagen, har vi hjulpet publikummed langt over 15 000 juridiske henvendelser,sier Jakobsen tilJuristforbundets nettsted.– Det kommer flest spørsmål omarv, ekteskap og eiendom – i tillegg tillokalt aktuelle temaer som utlendingsrettog allemannsrett. Dessuten fårjuristene spørsmål om rettshjelpsord-ninger, forskjellen på jurister og advokater– og hvordan man blir jurist,forteller han.Under årets dag ble rundt 1800henvendelser besvart.– Medlemmer fra både offentlig ogprivat sektor var godt representert, detsamme var studentene og de studentdrevnerettshjelpstiltakene – deriblantJURK som bidro til at Oslo fikk trestands i år, opplyser Juristforbundet,som gjennom denne dagen ønsker åbidra til å «måle» rettshjelpsbehovet ibefolkningen.– Det er dessverre forskjell på å harett og få rett. Langt fra alle vet hvorde kan få hjelp til juridiske spørsmåleller har råd til å søke tradisjonelljuridisk bistand. Mange vet ikke hvilkerettigheter de har. Dette bekymrer osssterkt, sier president Curt A. Lier iJuristforbundet.<strong>Juristkontakt</strong> 7 • 20<strong>14</strong>21
Change language