Juristkontakt 7 - 14

Jørn Kr. Jørgensen oppfordrer jurister til å være med under markeringen i Polen neste år. (Foto: Tore Letvik)Henrettet 1943– Så vel politiminister Jonas Lie somjustisminister Sverre Riisnæs, arkitekfornazistene, nektet polititjenestemennene.Å sende de tre jentene i enusikker og kanskje livsfarlig framtid ihendene på brutale nazister stred motalt juristen Eilifsen sto for. Han gikk tildet skjebnesvangre skritt å tilbakekalleordren. Eilifsen ringte til Askvig og gapolitipresidenten beskjed om at hanikke fant å kunne avgi tjenestemenn tildenne typen oppdrag.Den modige avgjørelsen skullesende ham i døden. Askvig var sentrali nazifiseringen av politiet og jobbetsammen med Jonas Lie for få allepolititjenestemenn inn i partiet. At enpolitifullmektig våget å sette seg oppmot ham, ble oppfattet som utilgivelig,og det ble et leven uten like.Eilifsen ble umiddelbart innkalt tilAskvigs kontor i Møllergata 19. Meninnkallingen var et påskudd for lokkeham dit. Han fikk ikke snakke medAskvig, og Eilifsen ble i stedet pågrepetog satt i arrest på Bredtvedt, samtidigsom reichskommisar Josef Terbovenble informert. Reichskommissariatetvar et tysk styringsorgan som var opprettetfor å ta seg av det sivile styret iNorge, og ble ledet av Terboven. Etterhjemmel i Adolf Hitlers «Führer-Erlass»av 24. april 1940 var han landets øverstesivile myndighet.– Terbovens krav om at Eilifsenskulle dømmes til dødsstraff var verkenhvordan Eilifsen, hans kolleger ellermange andre hadde tenkt seg det. SelvVidkun Quisling tvilte, men signertelikevel en ny lov datert 14. august 1943– med tilbakevirkende kraft – om opprettholdelseav ro og orden i fredstid.Den fastslo at så vel politiet somFørergarden og Germanske SS Norgemåtte omfattes av den militære straffelov,fordi det hersket en krigstilstandmellom Norge og de allierte. Denneloven blir ofte omtalt som «LexEilifsen», sier Jørgensen.Reichskommisar Terboven krevdedødsstraff for å statuere et eksempel.Justisminister Sverre Riisnæs i Quislingsregjering utferdiget en egen «Midlertidiglov om tiltak for å sikre ro og orden ikrigstid» og fikk nedsatt Politiets særdomstolsom skulle håndheve loven.Den 15. august 1943 ble særdomstolensatt. Tiltalen lød på ordrenekt, ogdødsdommen ble forkynt samme dag.Advokat Albert Wiesener var Eilifsensforsvarer, aktor var kontorsjef ChristoferHolmen i Politi departementet.ten bak særdomstolen, var sterke medogbakspillere, forteller Jørgensen.Som dommere fungerte sjefen forOrdenspolitiet, «generalmajor» EgilOlbjørn, og sjefen for Statspolitiet,generalmajor Karl A. Marthinsen,sammen med rettens administrator,Egil Reichborn-Kjennerud, som varmedlem av den nazifiserte Høyesterett.Eilifsen ble skutt om morgenen den16. august 1943. Henrettelsen av politifullmektigenutløste samme dagarrestasjon av flere politifolk, med kravfra NS-myndighetene om at de skulleskrive under en «lojalitetserklæring».Tyskerne hadde i en tid forberedten aksjon for å slå ned på motstandmot den tyske okkupasjonen innenpolitiet. Aktion Polarkreis var en tyskoperasjon som besto av arrestasjonerav norske politifolk og militære offiserer.Bakgrunnen for arrestasjonene varen økende tysk uro over de norske«maktorganene» sin manglende lojalitetoverfor okkupasjonsmakten.Eilifsen-saken ble brukt sompåskudd til å igangsette aksjonen, ogsamme dag som han ble skutt ble planenesatt ut i livet. I løpet av den førstedagen arresterte tyskerne omkring500 norske polititjenestemenn.Juristkontakt 7 • 201439