Juristkontakt 7 - 14

271 norske politfolk ble stuet sammen i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. (Foto: Jørn Kr. Jørgensen)Av de som risikerte mest i sin motstandmot nazistyrets fremferd var politijuristenGunnar Eilifsen. Han var politifullmektigved Oslo politidistrikt.Eilifsen fikk en ordre fra nazistene mennektet å utføre ordren da han villeverne vergeløse norske jenter mot straffog overgrep fra brutale tyske okkupanter.Den modige handlingen ble straffetmed døden av nazistene som igangsattemassearrestasjoner av politifolketterpå. Det var 271 av disse som blesendt til konsentrasjonsleiren i Polen.Seniorrådgiver Jørn-Kr. Jørgensenved Oslo politidistrikt oppfordrer allepolitijurister til å melde seg på turentil Stutthof i april neste år. Den 25.april markeres da at det er 70 år sidende norske politifangene ble sluppet frifra konsentrasjonsleiren.– De fleste av de norske som satt iStutthof-leiren var polititjenestemenn,men det var også enkeltepolitijurister blant dem. Selve opptaktentil arrestasjonen av politifolkenekom etter politifullmektig GunnarEilifsens heroiske innsats. Under markeringeni Stutthof 25. april neste årer vi alle politifolk og reiser sammenfor å vise de som risikerte liv og helseved å stå opp mot nazi-styret den sisteære. Dette blir en flott markering hvordet blant annet vil bli avduket enminneplate over de norske politifolkenesom satt i konsentrasjonsleiren,sier Jørgensen til Juristkontakt.Eilifsens minne ble hedret etterkrigen, men historien om ham er litekjent for folk flest. Utenfor Politihuset iOslo står det en minneplate over etatensfalne med blant annet Eilifsensnavn, og ved Politihøgskolen påMajorstua er det reist en bauta overpolitifolk som ga sitt liv for fedrelandet.Meldte seg ut av NSI likhet med mange andre politiembetsmennmeldte Eilifsen seg inn iNasjonal Samling en tid etter dentyske maktovertakelsen i Norge i1940, og ble oktober samme år konstituertsom politimester i Halden.– Eilifsen må ha forstått at dennasjonalsosialistiske idé i lengden ikkevar bærende, og meldte seg alleredevåren/sommeren 1941 ut av NS. Hanble degradert, og ble først beordret tilen stilling som hjelpepolitifullmektig iHønefoss, deretter som politifullmektigved Oslo politikammer, sierJørgensen, som har studert dennedelen av krigshistorien inngående.Om Eilifsen har Jørgensen følgendeå si:– I norsk krigshistorie generelt og ipolitiets krigshistorie spesielt lyserGunnar Eilifsens navn med gullbokstaver.Han ble en politisk martyr, ogvar den første nordmann som fikk sindødsdom av en «norsk» særdomstol dahan ble skutt etter en summariskrettssak 1943. Realiteten er at Eilifsenble utsatt for et gedigent og velregissertjustismord.Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammerfra høsten 1941 til han iaugust 1943 ble arrestert og tiltalt forordrenekt. Det tyske nazistyret, vedReichskommisar Josef Terboven, fryktet«smitteeffekten» ved at andre villekunne komme til å nekte å etterkommeordre. Terboven krevde derforat Eilifsen skulle idømmes dødsstraffav en norsk særdomstol.Årsaken var at den stolte juristen,som våren 1943 var politifullmektig ogdaglig leder for den sivilekriminalavdelingen ved Oslopolitikammer hadde fått ordre fra«politipresident» Bernhard Askvig om åavgi fem konstabler fra Oslopolitikammer til et oppdrag for detpolitiske Statspolitiet. Eilifsen skaffetmannskapene, men da de fikk høre at deskulle brukes til å arrestere tre jentersom ikke hadde møtt til arbeidstjeneste38 Juristkontakt 7 • 2014