ser tas ikke på alvor, sier Andersen sommener omvendt voldsalarm må tas ibruk og at loven må endres slik at detkan idømmes også i saker med besøksforbud.– Videre må kompetansen i politietstyrkes og arbeidet må ha egne ansattesom kan dette. I den sammenheng erdet veldig bekymringsfullt atRegjeringen ikke ønsker å gå videremed voldskoordinatorstillinger i politidistriktene.Jeg tok opp dette i budsjettdebattenfor justisfeltet før jul ifjor, men fikk ikke svar, sier Andersen.Kode 6, er den høyeste beskyttelsesgradenforfulgte kan få her i landet.En oversikt <strong>Juristkontakt</strong> gjorde iaugust viste at 856 personer lever påhemmelig adresse, med kode 6, iNorge. Politiet har vedgått at de ikkekan gi godt nok beskyttelse, og blantannet foreslått å sikre deres bytte avidentitet og adresse ved å gi dem heltnytt personnummer.– Jeg støtter forslaget om å kunnefå nytt personnummer på kode 6, slikpolitiet har bedt om, men det griperikke fast i hovedproblemet, nemlig atden som er utsatt for vold fremdelesmå begrense sin aksjonsradius og atdet ikke er den som truer og utøvervold som pålegges slike begrensinger.Omvendt voldsalarm må tas i bruk ogloven må endres slik at det kan idømmesogså i saker med besøksforbud.Jeg vil ta dette opp som en interpellasjontil statsråd Anundsen nå i høst.Da får han mulighet til å gå gjennomhva de faktisk gjør og prioriterer. Nårpolitiet hele tida får nye stillinger, måhan sikre at de både kan dette feltet ogat de må pålegges å prioritere dissesakene, for her står det om livet, medkjent gjerningsmann, sier Andersen.Optimistisk pressemeldingMens mange av de forfulgte sliter meden konstant usikkerhet og frykt for atforfølgeren skal kunne gjøre alvor avtruslene om å ta deres liv, har brukenav omvendt voldsalarm ligget på venthos myndighetene siden lovendringenkom i februar i fjor. Etter lovendringen– Jeg forventer handlekraft fra justisministeren ved at ansvaret i disse sakeneplasseres der det hører hjemme, nemlig hos de som truer og utøver vold,sier Frps Jan Arild Ellingsen. (Foto: Stig Weston)la Politidirektoratet (POD) ut denneoptimistiske pressemeldingen på sinhjemmeside med overskriften”Omvendt voldsalarm klar til bruk”:“Fra 1. februar 2013 kan voldsutøveredømmes til kontaktforbud medelektronisk merking, en såkaltomvendt voldsalarm. Ordningen skalgi økt trygghet og forutsigbarhet forvoldsutsatte.– Omvendt voldsalarm gir politietet nytt verktøy for å beskytte voldsutsatte.Ordningen vil også bidra til åflytte byrden i en trusselsituasjon fraden voldsutsatte til den domfelte, sieravdelingsdirektør for politifag iPolitidirektoratet, Kristin O. Kvigne.Retten vil kunne idømme bruk avomvendt voldsalarm i voldssaker somhar oppstått etter 1. februar 2013.Politiet har ansvaret for ordningen, ogvil administrere den i samarbeid medkriminalomsorgen. Det er domstolensom avgjør at voldsutøveren ikke haradgang til et bestemt geografiskområde rundt den voldsutsatte. Enelektronisk fotlenke på domfelte varslerpolitiet dersom vedkommendebeveger seg inn i det forbudte området.Politiet vil da kunne varsle denvoldsutsatte, følge den domfeltesbevegelser, og gå til pågripelse førvedkommende når fram til den voldsutsatte.Omvendt voldsalarm brukes itillegg til vanlig mobil voldsalarm. Detvil gi den voldsutsatte ekstra sikkerhet.Omvendt voldsalarm er et nyttvirkemiddel i satsningen på bekjempelseav vold i nære relasjoner, som harpågått over flere år.– Dette feltet er preget av mørketall.Siden 2008 har antallet anmeldelserøkt med 75 prosent, noe politietser på som en positiv utvikling”, saavdelingsdirektør Kristin O. Kvigne iPolitidirektoratet i februar 2013. Tiltross for at omvendt voldsalarm ikkehar vært i bruk på halvannet år, liggerpressemeldingen fortsatt på PODshjemmeside.Også ved besøksforbud?Straffeloven hjemler kontaktforbudmens straffeprosessloven gir regler ombesøksforbud. Plasseringen av hjemlenei henholdsvis straffeloven og24 <strong>Juristkontakt</strong> 7 • 20<strong>14</strong>
«Beate» er en av 856 personer som leveri skjul i Norge, under den strengestesikkerhetskoden politiet kan tilby.28 <strong>Juristkontakt</strong> 6 • 20<strong>14</strong>Tekst og foto: Tore Letvik«Det er utfordrende å sitte som samordnende funksjon i politiet ilokalt politi og møte forventningsfulle såkalte kode-6-saker i et samarbeidI denne saken setter <strong>Juristkontakt</strong> trusselutsatte som trenger beskyttelse. med Oslo politidistrikt og Senter forsøkelyset på det livet flere hundre Det høyeste nivået vi i realiteten kan tilpasset opplæring AS. De har, medmennesker, de fleste kvinner, lever tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6 politimester Vik i spissen, tatt initiativsom følge av at de er forfulgt og jaktet er innvilget er den trusselutsatte til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltakfor at systemet skal kunne gi de sompå av personer som truer med å ta avhengig av utrolig tett oppfølging oglivet av dem.konstant kyndig veiledning for at de trues bedre beskyttelse. Ett sentraltMed hjemmel i Offentlighetsloven skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse,i tillegg til ny adresse også må fåhar vi krevd innsyn i regjeringens som vi pr. dags dato ikke er i stand til ådokumenter, via offentlige journaler tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s) helt nytt personnummer. I mars i årog fått innsyn i dokumenter som opprinneligvar ment å hemmeligholdes. om hvordan vi skal skjerme de trusdirektoratet,med forslag om å etablereurser, og heller ikke nok kompetanse sendte de et felles brev til Politi-Dokumentene er merket «Unntatt selutsatte i alle tenkelige systemer». bedre samarbeidsrutiner mellomoffentlighet». De avdekker graverende Dette skrev politimester Hans Vik i offentlig etater og med forslag om atproblemer i systemet som skal ivareta Rogaland politidistrikt i et brev til sjefenfor Kripos den 27. august i fjor. ring av personnummer. Men fortsattbruk av kode 6 også må innebære end-sikkerheten for landet mest volds- ogtrusselutsatte mennesker.Rogaland politidistrikt har hatt en har ingen endringer funnet sted.<strong>Juristkontakt</strong> 6 • 20<strong>14</strong>29Vold og trusler i NorgeHyrbidovervåkingEn person som blir dømt til elektroniskkontroll må bære en bøyle meden gps-sender med batteri, som haneller hun forplikter seg til å holdeoppladet. Overvåkingen av personen,som også er kalt hybridovervåking,innebærer at det i tillegg til selveposisjoneringen av personen sombærer fotbøylen, etableres «frededeområder» rundt den som er truet. Densom ilegges kontrollen, gjøres kjentmed de fredede områdene og forutsetteså ikke bevege seg innenfor disse.Fredede områder kan være dentruedes bosted, arbeidsplass eller likstraffeprosesslovenfor forbud sominnholdsmessig er like, gjenspeiler atdom på̊ kontaktforbud etter straffelovener en straffereaksjon som forutsetterat det er begått en straffbarhandling, mens besøksforbud er etstraffeprosessuelt virkemiddel og ikkebetinget av at noen straffbar handlinger begått.Lovendringen i februar i fjor gjaldtkontaktforbud. Under behandlingen avforslaget til lovendringen ble ogsåmuligheten for bruk av elektroniskkontroll ved ilagt besøksforbud vurdert.Justisdepartementet anså imidlertid atdet kunne være i strid med EMK, artikkel5 om menneskets rett til å kunnebevege seg fritt, og ønsker erfaring medelektronisk kontroll ved kontaktforbud,før det vurderes brukt i forbindelse medbesøksforbud. Det svarte justisministerAnders Anundsen på spørsmål fra KarinAndersen, om muligheten for innføringav elektronisk kontroll også ved straffeprosessueltbesøksforbud.Jan Arild Ellingsen mener det ikkeer noen grunn til å vente med å også tai bruk omvendt voldsalarm overfornotoriske forfølgere med besøksforbud.– Vi kan ikke la voldsmenn og forfølgerefå lov til å plage og ødelegge livet tilde personene de truer fordi det råderusikkerhet om hvorvidt bruk av elektroniskkontroll eventuelt kan være i stridmed EMK. Det helt åpenbare her måvære å innføre omvendt voldsalarm for åbeskytte de forfulgte, og så kan forholdettil EMK avklares dersom den som blirutrustet med slik alarm prøver saken irettssystemet. Slik fungerer det i alleandre saker, så hvorfor ikke også i dettetilfellet, undrer Ellingsen.Han stiller seg også uforstående tilat det skal være en uforholdsmessigkrenkelse av en forfølger å bli påsatten slik alarm.– Hvis en person ødelegger livet tilet annet menneske med trusler, trakasseringog vold, så kan det ikke værenoen stor krenkelse av forfølgerensbevegelsesfrihet at han blir nødt til åholde seg unna offerets hjem, sierEllingsen som mener det må fremmeset eget lovforslag dersom Frp-kollega,justisminister Anders Anundsen, ikkesørger for å iverksette bruk av omvendtvoldsalarm i besøksforbudssaker for åverne forfulgte mennesker.– Vi kan og skal ikke tolerere atborgere i Norge skal måtte leve somflyktninger i sitt eget land ved atvoldsutøvere får fritt spillerom, sierEllingsen.Det helt åpenbareher må være å innføreomvendt voldsalarm forå beskytte de forfulgte,og så kan forholdet tilEMK avklares dersomden som blir utrustetmed slik alarm prøversaken i rettssystemetnende. Dersom personen som bærerfotbøylen, trer innenfor det frededeområdet, utløser dette alarm hosalarmsentralen, slik at politiet kanrykke ut og pågripe personen forbrudd på kontaktforbudet. Det erogså teknisk mulig å plassere en mottakeri den truedes hjem, på vedkommendesarbeidsplass eller på andreaktuelle arenaer, som vil varsle denforfulgte dersom personen som erilagt kontroll beveger seg innenfor detfredede området.Vilkåret for å ilegge kontaktforbudetter straffeloven er at det er grunn tilå tro at vedkommende ellers vil begåen straffbar handling overfor en annenperson, forfølge en annen person, ellerpå annet vis krenke en annens fred.Forbudet kan bare ilegges ved dom oginnebærer at en person forbys å oppholdeseg på et bestemt sted, forfølge,besøke eller på annet vis kontakte enPolitiet klarerikke å beskyttelandets mesttruede•Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner•Hundrevis av volds- og trusselutsatte menneskerlever i skjul i Norge på «hemmelig» adresse somvern mot personer som truer med å drepe dem.•<strong>Juristkontakt</strong> har fått tak i dokumenter der politietinnrømmer at de ikke kan garantere for sikkerhetentil de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,slik systemet er i dag.•Samtidig unnlater regjering og påtalemyndighetå ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- ogtrusler må bære en elektronisk «bjelle» somvarsler politiet når han eller hun nærmerseg offeret.TEMA: Vold og trusler i Norge• <strong>Juristkontakt</strong> setter søkelyset på livet til mennesker som må leve i skjulpå grunn av trusler og vold. Tall fra august viser at 856 mennesker leverpå hemmelig adresse under «Kode 6», den høyeste sikkerheten mankan få i Norge.<strong>Juristkontakt</strong> 6/<strong>14</strong>• Vi avdekker store mangler i myndighetenes oppfølging.<strong>Juristkontakt</strong> 7 • 20<strong>14</strong>25
Change language