Juristkontakt 7 - 14

Bakgrunnen er 24 fotokollasjer stilt uti et galleri i Malmø 5. juni.Et bildene viser Adolf Hitler på entalerstol med teksten ”Not OnlyNiggers Have Dreams” under.Bare noen minutter etter at utstillingenhadde åpnet, rykket svenskpoliti inn i galleriet og beslagla ni avverkene, ifølge danske Jyllandsposten.Kunstneren bak bildene, Dan Park, blearrestert og varetektsfengslet.I august fikk han dommen på seksmåneders fengsel for ”hets mot enfolkegruppe”.– Nivået for hatsk tale senketI Danmark har saken vakt kritikk ogdebatt.– Hadde dette skjedd i et ikke-demokratiskland hadde det ført til sterkeredebatt internasjonalt, men fordidet gjelder Sverige og kunst vi ikkeliker er det mer stille om det, sier hanHadde dette skjeddi et ikke-demokratiskland hadde det førttil sterkere debattog sammenlikner Dan Park med derussiske Pussy Riot.I svensk media har det imidlertidvært full støtte til dommen.Til danske Jyllandsposten sier lektori strafferett ved KøbenhavnUniversitet, Trine Baumbach, at enslik domfellelse teoretisk kunne skjeddogså i Danmark, men at hun holderdet for lite sannsynlig at det i så fallville bli straffet like hardt.– I Danmark debatteres i det heletatt ytringsfrihetsspørsmål heftig, sierJacob Mchangama til Juristkontakt– Rene oppfordringer til vold erdet ikke mange som mener skalbeskyttes av ytringsfriheten, menbegrensninger i ytringsfriheten kan gåmye lenger enn det. Det er imidlertidlivsfarlig for demokratiet å begrenseytringsfriheten, sier han.– I en del tilfeller gjøres dessutenekstremister til martyrer, og de får enstørre gjennomslagskraft.Han mener nivået for det somdefineres som hatsk tale er senketbetraktelig i flere europeiske land.– Det er problematisk når manbegrunner begrensninger i ytringsfrihetenmed at det skal øke toleranse. Vimå ha åpen og ærlig debatt i forvissningom at statsmakten ikke griperinn, sier Jacob Mchangama.Men da han åpnet for spørsmåletter foredraget sitt på rettssikkerhetskonferanseni Oslo var det ingen somtok ordet.UndersøkelseYtringsfriheten taperNordmenn mener vern avreligion, personvern, sikkerhetog svake grupper er viktigereenn ytringsfrihet.Det viser en undersøkelse av ytringsfrihetenskår i Norge, omtalt iAftenposten.– Det er ganske tydelig at folk ervillig til å gi slipp på en del frihet - ogytringsfrihet av hensyn til for eksempelnasjonal sikkerhet, sier Kari Steen-Johnsen, forsker og en av prosjektlederneved Institutt for samfunnsforskningtil Aftenposten.Forskerne har bedt folk ta stillingtil en rekke standpunkter som testerytringsfrihetens grenser opp motandre verdier og hensyn.Syv av ti i undersøkelsen menerrasistiske ytringer ikke bør tolereres.34 år etter at totalforbudet mot MontyPython-filmen Life of Brian ble oppheveti Norge, ønsker dessuten et flertallav de spurte å begrense ytringersom håner religion.– Det viser seg også at folk i vårundersøkelse er mer innstilt på åbeskytte muslimer enn kristnes tro,sier Steen-Johnsen til Aftenposten.Sterkest er støtten til ytringsfrihet forkunstnere som mottar offentlig økonomiskstøtte: Seks av ti mener staten ikkebør få sensurere dem. Halvparten av despurte støtter den akademiske friheten tilansatte ved universiteter og høyskoler,men så mange som 30 prosent støtterikke denne friheten.– Det er overraskende at støtten tilpressens kildevern og den akademiskefriheten ikke er større i befolkningen.Dette har med ytringsfrihetens infrastrukturå gjøre, og er både litt overraskendeog litt utfordrende, sier Steen-Johnsen.– Mange er tydeligvis villige til åbegrense den langt utover lovverketsgrenser, og vil helst ikke se og høre formye av det de ikke liker eller er reddfor. Det er sterkt bekymringsfullt i etfritt og åpent samfunn som Norge.Som andre friheter innebærer ytringsfrihetenubehag og farer. Den spenningenmå vi lære oss å leve med, sierFritt Ords direktør, Knut Olav Åmåstil avisen.– Det stiller høye krav til denenkelte av oss om å skape et konstruktivt,men ærlig og åpent ytringsklimabåde i sosiale medier og på arbeidsplassenevåre, sier Åmås.Juristkontakt 7 • 201435