Juristkontakt 7 - 14

alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann.Statsadvokaten peker på at mangekan føle det urimelig når en psykotiskdrapsmann kan utskrives til frihet korttid etter behandling og dom på tvungentpsykisk helsevern mens en lovbrytersom blir funnet tilregnelig måsitte i fengsel i svært mange år.– Hvis det blir for stor avstandmellom den tid gjerningsmannen harvært under tvungen psykisk helsevernog den tid han ville måtte sone førprøveløslatelse hvis han hadde værtdømt til fengsel, så vil det oppfattessom støtende og det vil svekke denalminnelige rettsfølelse, sier Hartmannsom venter med spenning på tilregnelighetsutvalgetsrapport.– Mitt håp er at utvalget kan foreslåendringer som ivaretar den alminneligerettsfølelse på en bedre måte enndagens system, sier han.Saken viser atpåtalemyndigheteni slike situasjoner faktiskikke kan ivareta samfunnsvernetved tvungentpsykisk helseverni stedet bør søke å finne en annenmåte å behandle saker med psykotiskegjerningspersoner på. Jeg er av denoppfatning at rettsapparatet er liteegnet til å avgjøre om en gjerningspersonvar psykotisk, sier Hartmann sompeker på at retten, forsvarer og aktoratetikke har psykiatrisk kompetanse ogi for stor grad er prisgitt de sakkyndigepsykiateres og psykologers vurderinger.– Rettens oppgave er å tolke desakkyndiges uttalelser om spørsmålsom i svært liten grad er utslag av noensikker vitenskap og retten skal i tilleggsi noe om forventet utvikling av enmulig behandling. Dette blir en sværtvanskelig oppgave som jeg menerrettsapparatet ikke er spesielt godtegnet til. Rettsapparatet har først ogfremst sin styrke når det gjelder åfinne frem til hvilke faktiskehandlinger som er begått og hvemsom er gjerningsperson. Spørsmåletom gjerningspersonen var psykotiskkan etter mitt syn med fordel flyttes utav rettssalen, sier Hartmann.Rettsapparatet lite egnetHan peker på muligheten for åbehandle psykotiske gjerningsmenn ikriminalomsorgens regi.– Etter mitt syn er det viktige åivareta både den sykes behov forbehandling samt den alminneligerettsfølelse og samfunnets behov forvern. Det prinsipielle utgangspunkt erselvfølgelig at vi ikke straffer menneskerfor deres psykotiske handlinger.Når man skal trekke grensen mellomde handlinger som altså ikke kanstraffes og de som bør straffes må manimidlertid være klar over at den psykotiskesbehov for behandling ogsåkan ivaretas innenfor kriminalomsorgensanstalter, selv om noen sikkertmener tilbudet til innsatte med psykiskeproblemer er for dårlig. Det er joheller ikke noe i veien for at kriminalomsorgenbygger ut en egen anstaltfor innsatte med slike problemer, sierHartmann.Han mener videre at domstoleneikke er de rette til å avgjøre om engjerningsperson er psykotisk eller ikke.– I stedet for å fokusere på forskjellenemellom det psykologiske og detmedisinske prinsipp mener jeg at manTLFJuristkontakt 7 • 201411