Juristkontakt 7 - 14

JURISTKONTAKTRedaktørOle-Martin Gangnesomg@jus.noTilregnelighet til vurderingJournalistTore Letviktl@jus.noAnnonsesjefPer-Olav Lethperolav@07.no07 MediaTlf.: +47 918 16 012Design/layoutInge Martinsen,07 Mediainge.martinsen@07.noAbonnementKr 500,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Forsidefoto:Tore LetvikTeknisk produksjon:07 Media – 07.noInnsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 17. oktober 2014.Redaksjonen avsluttet23. september 2014.Tips redaksjonenomg@jus.nomob. 48 24 83 52For annonserperolav@07.notlf.: 91 81 60 12Ved adresseendringMedlemmer: juristforbundet.noAndre: medlemsarkiv@jus.nomidten av oktober skal det såkalteI tilregnelighetsutvalget levere sinrapport. Utvalget ledes av tidligerehøyesterettsdommer og riksadvokatGeorg Fr. Rieber-Mohn. Mange ventermed spenning på rapporten fra utvalget,som skal ta stilling til om Norge børfortsette å bruke dagens system for åavgjøre om lovbrytere er tilregneligeeller ikke. I Norge brukes det såkaltemedisinske prinsipp i avgjørelsen. Detinnebærer at personer som blir erklærtpsykotisk i gjerningsøyeblikket ikke kanstraffes, uavhengig av hvilken evne tilinnsikt og fri vilje vedkommende haddetil å bestemme over sine handlinger igjerningsøyeblikket. Det gjør atpersonen skal ut i samfunnet igjen nårvedkommende er frisk og ikke ansessom farlig.Men flere andre land legger til grunnbåde det medisinske og detpsykologiske prinsipp. Da kan foreksempel en drapsmann, til tross for enpsykose, bli tillagt skyldevne og dømt tilstraff dersom vedkommende hadde sinvurderingsevne og vilje intakt da drapetble begått. Den dømte kan da først blibehandlet for sin psykiske lidelse, ogderetter overført til vanlig soning avstraff når han eller hun er frisknok.I Norge stiller man kun spørsmålom lovbryteren var psykotisk pågjerningstidspunktet, men ikke omsykdommen var årsaken til handlingeneller om vedkommende forsto om dethan gjorde var straffbartdenne utgaven har vi tatt for oss enI konkret sak for å belyse temaettilregnelighet – det såkalte Halloweendrapet,der dommen falt i fjor.En 24-åring ble da dømt til tvungentpsykisk helsevern etter å ha knivdrepten barndomsvenn og skadet enannen – i psykotisk tilstand. Men knappeto måneder etter dommen, varslethelseforetaket der mannen var innlagtat man vurderte å gi ham aleneutgangog permisjoner. Han var frisk.Statsadvokat Carl Graff Hartmann, somvar aktor i saken, reagerte ogpåtalemyndigheten klagde på helseforetaketsvedtak om å gi mannenpermisjon uten følge.Kontrollkommisjonen som behandletsaken konkluderte imidlertid medat med at påtalemyndigheten ikke haradgang til å klage på at slike permisjonergis. Juristkontakt har blant annetsnakket med statsadvokat Carl GraffHartmann, som konstaterer at behandlendepsykiater, og helseforetakene, idag kan slippe personer som er dømt fordrap i psykotisk tilstand ut i samfunnetigjen på egenhånd i det øyeblikketpersonene anses som friske ogpsykiaterne har konkludert med at detikke foreligger gjentagelsesfare. Ogsåetter kort tid - uten at noen andre kanblande seg inn i avgjørelsen. Er man friskutgjør man ikke noen større fare forsamfunnet enn andre. Men hvordan skalvi kunne ta hensyn til den alminneligeborgers opplevelse av at rettferdighetener ivaretatt, altså denalminnelige rettsfølelse?, spørHartmann. Riksadvokaten har sendtproblemstillingen til tilregnelighetsutvalget.Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.noJuristkontakt arbeideretter redaktørplakatenog er en del avUtgiver: