Last ned pdf her... (4,3 Mb) - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

Neste øvelse blir å finne ut hvorforinteressentene kan være interessert iprosjektet. Svarene på disse spørsmålenefører vi i tabellens annen kolonnepå den respektive interessent. Værklar over at her kan svarene varieremye. Alt fra at enkelte vil føle at prosjektetvil bidra til en mer meningsfylthverdag, til større synlighet, makt,kostreduksjoner, til effektivisering etc.Men vær også klar over at enkelte kanha en sterk negativ interesse i prosjektet.Det kan komme av mange årsaker,for eksempel at prosjektets målsetningvil medføre en større uønsketendring av enkeltes arbeidssituasjon,status, makt etc.Disse spørsmålene er svært viktig åavklare, da de kan ha en direkte innvirkningpå prosjektets gjennomføringsevne.I kolonne tre setter vi en ”karakter” påhvor viktig de respektive interessenterer for å oppnå målsetningene til prosjektet.Med andre ord, vi må gjøre ossopp en mening om hvem av interessentenesom har størst innflytelse på åpåvirke prosjektets mål, på godt ogvondt. Her kan en bruke en tallskala fra1 til 3, eller en karakterskala f.eks A, Bog C. Hvor f.eks A er betyr meget viktigog C betyr mindre viktig. Den nestelogiske øvelse er selvfølgelig å samle deviktigste interessenter først.Vi vil kunne oppleve at en interessentkan ha forskjellige viktighetsgradgjennom prosjektets faser, dette kanløses ved å splitte opp kolonne tre(hvor viktig) i ytterligere tre kolonner.F. eks før, under og etter prosjektet.I den fjerde kolonnen setter vi enkarakter på holdningen til interessenten,dvs. hvor positiv eller negativ eninteressent er til målsetningen i prosjektet.Dette kan gjøres på fleremåter. Eksempel en karakterskala somgår fra +3 til -3, hvor +3 er svært positiv,mens -3 er svært negativ. Bruk enskala som du synes er hensiktmessig.Kolonne fem i vår analyse, skal viseinteressentens innflytelse i forhold tilprosjektets gjennomføring og måloppnåelse.Dette beskrives gjerne med H(høy), M (middels) og L (lav).Om en ser kolonne tre, fire og fem isammenheng, vil en raskt kunne få etbilde på hvor de største truslene ligger.En viktig interessent som er svært negativog har høy innflytelse, må vurderesmed løsninger som er totalt annerledesenn en interessent som er mindre viktigog positiv til prosjektets mål.Til nå har utarbeidelsen av interessentanalysenvært en akademisk diskusjoninternt i prosjektgruppen. Den virkeligvanskelige jobben ligger i hvordanvi skal løse utfordringene som ligger idet at prosjektets interessenter ogaktører, har forskjellige agendaer ogmål i forhold til prosjektets mål.Disse strategier og løsninger føres inni kolonne seks. Her beskrives den strategifor løsning, som skal brukes for åfå støtte og å redusere risiko (les hindringer).Husk på at interessenter kan være altfra presse og media, ansatte (alle nivåer),kunde, ledere, osv. Årsaken tilmotstand og støtte kan variere alt fraposisjonering, forskjeller i kultur,makt, skam, status, venner og familiesoppfatninger.. Med andre ord.Hvilken strategi vår prosjektleder skalbruke for å snu motstand til støtte,kan variere sterkt fra interessent tilinteressent.Om jeg har skal gi noen råd, så mådet være å tenke ”bredt og dypt”.Bredt fordi støtte og motstand kankomme fra hold som kan virke overraskende,og dypt fordi årsaken tilstøtte og motstand kan være såmangt. Still deg gjerne spørsmålet”hvorfor” flere ganger. Prøv og finn utårsakens årsak.Det store spørsmålet du må stille deg,er hvordan skal du få sentrale aktørertil å kjenne på sitt ansvar og å deltaaktivt i prosessen til prosjektets beste,med et ekte og positivt engasjement.Timm Sanders er ansatt i Avenir oger leder for en av de største fagmiljøerinnen prosjektledelse i Norge.Han er flittig brukt foreleser iledelse, motivasjon og kommunikasjon.Avenir er et datterselskap av EDBBusiness partner og er ledende påforbedring og nyskapning gjennomteknologi og forretningsforståelse.åmelding haster! Se www.nordnet2008.noProsjektledelse nr. 3 -2009 17