Søkelys på prosjekteneslederskap og eierskap.Holmenkollen prosjektet kan sprekke med over èn milliard kroner! Først bladde bystyret opp 280 ekstramillioner – nå må de låne 600 til, men det ser ikke ut til å stoppe der! Den nå fratrådteIdrettsbyråden, Anette Wiig Bryn, <strong>for</strong>klarte tilstanden først og fremst med tidspress, kompleksitet ogliten nytte av finanskrisen. Byrådsleder Erling Lae presiserte at byråden ikke hadde et personlig ansvar<strong>for</strong> overskridelsene, men at hun som parlamentarisk leder måtte ta konsekvensen av overskridelsene.Uansett er dette et scenario som ikke er ukjent, verken i det offentlige eller i det private. Holmenkollenprosjekteter absolutt ikke enestående, men det at det er et offentlig prosjekt, gjør at det blir førstesidestoffi avisene.Av SVERRE AAMODTHele Holmenkollen-prosjektet ser nåut til å gi en milliardsprekk som fremovervil kreve en særdeles tydelig ogknallhard eierstyring og <strong>prosjektledelse</strong>.I følge BI ekspert Lena Bygballe(Ref. Bygg.no – Byggeindustrien)utdyper Metier i sin rapport at depåberopte årsaker som tidspress,omfang og kompleksitet, egentligbetyr mangel på om<strong>for</strong>ente målsetting,ansvars<strong>for</strong>deling, ressurstilgang,samordning og involvering.Rapporten understreker at <strong>for</strong>utenutvidede økonomiske rammer, vil tettereoppfølging fra prosjekteier og<strong>prosjektledelse</strong> være avgjørende <strong>for</strong> atprosjektet skal bli ferdig til Prøve-VMi mars 2010.Hun <strong>for</strong>tsetter med at <strong>for</strong>klaringenetyder på manglende ledelseskompetansei prosjektet. At et idrettsanlegg idenne størrelsesordenen er komplekst,burde ikke komme som noen overraskelsepå prosjekteier, i følge LenaBygballe.Asbjørn Rolstadås, professor ved<strong>NTNU</strong> i Trondheim, som har om lag30 års erfaring fra undervisning og<strong>for</strong>skning i <strong>prosjektledelse</strong>, sier tilNRK at de tidligere blant annet harbrukt Rikshospitalet i undervisningensin, som et eksempel på lignende overskridelser.Han tror at Holmenkollenkan bli et nytt eksempel de nå kanbruke. Han sier:”Jeg vil ikke kalle det skrekkeksempeluten videre, men deter åpenbart at prosjektet har enøkonomisk sprekk som er ganskestor. Jeg tror at det er viktig ålære av prosjekter som ikke hargått som de skal. På dennemåten kan vi bringe fagområdetvidere framover og unngå liknendefallgruver”EierskapTilsvarende hendelse som i det aktuelleHolmenkollen-prosjektet finnes også idet private næringsliv. Det interessanteer at etter som dette prosjektet harfått offentlighetens lys på seg, har detsatt prosjekteierskap tydelig på dagsorden,et tema som alt<strong>for</strong> sjelden pregerdiskusjonene innen prosjekthåndtering.Prosjektdirektør Timm Sanders i konsulentselskapetAvenir, har i sin føljetong<strong>her</strong> i bladet Prosjektledelse, underoverskriften ”Hjelp, jeg er blitt prosjektleder..”-i årets andre utgave skrevetfølgende:”I store organisasjoner, er det vanlig atprosjekteieren delegerer ansvaret <strong>for</strong>prosjektet til en oppdragsansvarlig, ognormalt vil oppdragsansvarlig ledestyringsgruppen. Øvrige deltakere ergjerne ledere eller representanter <strong>for</strong>de enhetene som skal bruke og <strong>for</strong>valteprosjektet etter ferdigstillelse.”Et interessant spørsmål i denne <strong>for</strong>bindelsener hvor og hvordan en ev.ansvarsglidning skjer i denne delegeringsprosessen;fra prosjekteier tiloppdragsansvarlig, videre til prosjektansvarligsom er hovedkontakten tilprosjektleder. I prosjekter som harblitt stoppet i tidlig fase er årsaken8 Prosjektledelse nr. 3 -2009
gjerne at prosjekteier er årvåken ogfølger tett opp oppdragsansvarlig.Et eksempel på god styring kan vi nåse i Bergen med prosjektet Den nyeKunsthøgskolen. Snøhetta vant planogdesignerkonkurransen i 2005.Prosjektet er nå stoppet av bygg<strong>her</strong>ren,Statsbygg. Statsbygg har i andre prosjekter,som i dette prosjektet, hattgodt samarbeid med Snøhetta.Ut<strong>for</strong>dringen har vært å bearbeidevinnerutkastet <strong>for</strong> å tilpasse det denkostnadsrammen prosjekteier har satt<strong>for</strong> prosjektet.Da det viste seg å være umulig å utvikleSnøhettas konsept innen<strong>for</strong> de økonomiskerammene, har Statsbygg sombygg<strong>her</strong>re tatt ansvar <strong>for</strong> å vurdere nyeløsninger <strong>for</strong> Kunsthøgskolensnybygg. Etter konkurransen, startetprosjekteringen av bygget. Det varførst i prosjekteringsperioden at kostnadsbildet<strong>for</strong> prosjektet som helhetble klarlagt.Etter hvert ble det klart at det bleumulig å realisere bygget innen<strong>for</strong>kostnadsrammen og samtidig beholdekonseptet. Vinnerutkastet kunne ikkerealiseres innen<strong>for</strong> rammene.(Aftenposten)Prosjekteier, som bestiller, setter utprosjektoppdraget og betaler <strong>for</strong> det,er den som vender tommelen opp eller<strong>ned</strong> i <strong>for</strong>hold til om prosjektet blirgodkjent eller ikke. Prosjekteier børder<strong>for</strong> ha kunnskap om, eller skaffeseg kompetanse om hvordan en prosjektorganisasjonfungerer i praksis,kjenne til de ulike roller og den særeg<strong>ned</strong>ynamikken i denne organiseringen.Eier har ansvar <strong>for</strong> å utarbeideoppdragsspesifikasjonene, godkjenneprosjektbeskrivelsen og ev. godkjennerevisjoner. Eier må der<strong>for</strong> følge prosjektetmeget tett hvis overskridelser itid og eller kostnad skal unngås. I tidsstyrteprosjekter er dette selvsagtsærdeles viktig!Prosjektets styrende funksjon ivaretasav prosjekteier, ev. med bistand fra enstyringsgruppe hvis en slik er oppnevnt.Prosjekteier er ansvarlig <strong>for</strong> å definereog følge opp prosjektets overord<strong>ned</strong>emål. Samtidig er prosjekteier involverti ressursavklaringer og beslutningersom ligger på siden av prosjektledersmyndighetsområde. Typisk eksempelpå dette er å sikre økonomisk handlefrihetog ressurser til prosjektetsgjennomføring.Ligger type prosjekt uten<strong>for</strong> eiers kjernevirksomheter risikoen stor <strong>for</strong> ategen erfaring og kompetanse ikkestrekker til. Det vil i slike tilfeller væreavgjørende <strong>for</strong> prosjekteier og prosjektgjennomføringen,at egenbegrensning erkjennes og ekstern,erfaren og relevant kompetanse innhentesi tide.Det nye tårnet K 125.Prosjektledelse nr. 3 -2009 9