KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? - Zero

Dagens politiske situasjon i NorgeDette kapittelet gjennomgår gjeldene politikk knyttet til mellomlandsforbindelser. I tillegg tar det for segforskning på området og den politiske debatten. Per i dag behandles energi-, nett- og klimapolitikk i storgrad som tre ulike politikkområder med stor innvirkning på hverandre. Vi har valgt den samme inndelingeni vår beskrivelse av den politiske situasjonen.ENERGIPOLITIKK1. januar 2012 ble det etablert et felles elsertifikatmarked med Sverige, som skal sikre 26,4 TWh ny elproduksjonbasert på fornybare energikilder i Norge og Sverige innen 2020. Finansieringen av elsertifikatenedeles likt mellom de to landene, mens selve utbyggingen av fornybar energi kan skje i begge land.Sertifikatordningen er teknologinøytral og enhver form for fornybar energi mottar den samme støttenper produsert MWh. Dette favoriserer de mest kostnadseffektive teknologiene, og det er ventet at utbyggingeni Norge hovedsakelig vil bestå av vannkraft og vindkraft. Mye vil være uregulerbare energikilder(Energiutredningen s. 141).Elsertifikatmarkedet er en del av EUs fornybardirektiv (2009/28/EF), som ble innlemmet i EØS-avtalen 19.desember 2011 og trådte i kraft i Norge 20. desember samme år. Norges mål etter fornybardirektivet eren andel på 67,5 prosent fornybar energi i 2020. I 2010 var andelen om lag 61 prosent. Ingen av talleneinkluderer energiforbruk i olje- og gassinstallasjoner offshore. I juni 2012 utga OED en nasjonal handlingsplanfor fornybar energi i henhold til fornybardirektivet. I tillegg til økt utbygging av fornybar energigjennom sertifikatmarkedet er energieffektivisering- og omlegging gjennom Enova, skjerping av byggtekniskekrav, biodrivstoff og avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler sentrale virkemidler forå nå målet (Nasjonal handlingsplan s. 4-5).For å nå målene i fornybardirektivet skal Norge ifølge handlingsplanen øke produksjonen av fornybarenergi til cirka 144 TWh i 2020, mens forbruket skal øke til cirka 127 TWh i 2020 (Nasjonal handlingsplans. 10). Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 22 og 1,4 TWh sammenlignet med 2005-tall.Handlingsplanens scenario gir altså et kraftoverskudd på 17 TWh i 2020. Det er ikke skissert en politiskplan for overskuddet i handlingsplanen. Det er verdt å nevne at forbruk til eksport eller oljeinstallasjoneroffshore ikke er inkludert i handlingsplanen.Også Energiutredningen peker på et forventet kraftoverskudd, og mener det vil øke eksportbehovet ivåte år og dempe importbehovet i tørre år. Ifølge utredningen synes det klart lønnsomt å bygge ut endel ny handelskapasitet til kontinentet og Storbritannia, men det er vanskelig å avgjøre hvor langt det erlønnsomt å gå (Energiutredningen s. 243).Høringsrunden på Energiutredningen ble avsluttet i juni 2012. I statsbudsjettet for 2013 kvitterteRegjeringen ut utredningen ved å gi en status for energipolitikken, det vil dermed ikke komme enenergimelding fra Stortinget. I statsbudsjettet viser regjeringen til at det er etablert faste rammer forenergipolitikken gjennom elsertifikatmarkedet, handlingsplanen for fornybardirektivet, nettmeldingen,10 • Kommer Norge på nett med Europa?