KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? - Zero

Energiscenarioer fra britiske National Grid, som opererer det britiske kraft- og gassnettet, viser at markedetfor norsk gass blir mindre jo bedre britene lykkes med sin energiomlegging. Behovet for utslippsfribalansekraft vil imidlertid øke. Hvis de britiske kravene i henhold til EUs fornybardirektiv nås, vil konsekvensenbli lavere gassforbruk. Ifølge OED vil EU-landene ha «et behov for å øke gassimporten de nesteårene» (Petroleumsmeldingen, kapittel 3.2 ). Dette illustrerer at EUs klima- og energipolitikk frem mot2050 ikke er tydelig integrert i norsk gasspolitikk.Kraftprodusentene har i likhet med miljø- og naturvernorganisasjonene et langsiktig perspektiv i storgrad, og mener det europeiske kraftsystemet vil bli integrert i mye større grad i fremtiden av politiskeog systemtekniske grunner. Man må ha i bakhodet at økt kraftutveksling har store økonomiske fordelerfor næringen, men aktørene har jobbet med tematikken i flere tiår, har god fagkunnskap og har fulgtsamfunnsdebatten i lang tid. Det kan dras noen paralleller fra prosessen rundt mellomlandsforbindelserog prosessen rundt innføringen av elsertifkatene, særlig når det gjelder samfunnsdebatten. Fokus i mediaer svært ofte på kraftpris i begge saker, både før og etter innføringen av sertifikatene. I tillegg er detuenighet om klimaeffekten. Kraftprodusenter mener både elsertifikatene og mellomlandsforbindelser erviktig klimatiltak.Energiutredningen og litteraturstudien (Fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser mot 2020) støtterdem i at mellomlandsforbindelser har en positiv klimaeffekt på lang sikt siden de bidrar til energiomleggingtil mer fornybar energiproduksjon, og at «høyere priser vil øke lønnsomheten av investeringer i nykraftproduksjon og stimulere til ytterligere reduksjoner i forbruk» (Energiutredningen s. 236). Rapporteneviser til at klimaeffekten er mer usikker på kort sikt siden flere mellomlandsforbindelser vil øke kraftprisene,som på kort sikt kan bety at fossile kraftverk i Norden vil produsere litt mer. I denne rapportenviser representanten fra FrP til at kraftutveksling med europeisk land betyr mer kullkraft inn i det norskekraftsystemet. De som har et lengre tidsperspektiv på klimaspørsmålene mener imidlertid at Norgei fremtiden ikke vil importere mer kullkraft siden Europa er i ferd med å legge om til mer fornybar energiog skal fase ut kullkraft.Klimaperspektivet er ikke inkludert i de norske politiske målene for mellomlandsforbindelser, noe sombetyr at forbindelsene ikke bygges for å øke fornybarandelen i forbindelsesland slik som miljø- ognaturvernorganisasjonene ønsker. De mener dette illustrerer manglende helhet mellom norsk energi- ogklimapolitikk, og etterlyser at både potensialet for økt fornybarandel i forbindelsesland og potensialetfor havvind integreres i politikken rundt mellomlandsforbindelser. Et annet eksempel på manglende helhetligklima- og energipolitikk som trekkes frem er regjeringens nasjonale handlingsplan for fornybardirektivet,som legger opp til en differanse mellom kraftforbruk og kraftproduksjon på rundt 17 TWh– uten å skissere hvordan overskuddet skal brukes. Miljø- og naturvernorganisasjonene betrakter elsertifikatmarkedetsom et virkemiddel for å få til klimagassreduksjoner, men opplever ikke at det er tydeligfra politisk hold at støtteordningen skal brukes til konvertering fra fossil til fornybar energi. Dette harogså blitt et tema i samfunnsdebatten i 2012, for eksempel i Brennpunkt 25. september på NRK1.Flere intervjuobjekter viser til at et kraftoverskudd og fallende kraftpriser sannsynligvis vil gi økt norskkraftforbruk. Hvis dette brukes på kraftintensiv produksjon vil det være et positivt klimabidrag, men hvisdet brukes til å øke husholdningenes forbruk vil det ha negativ klimaeffekt. En økt kraftpris vil derimot økenordmenns motivasjon for energieffektivisering, som er et mål i norsk energipolitikk. Sammenhengenmellom kraftpris og energieffektivisering må heller ikke overdrives, siden nettleien i dag utgjør overhalvparten av de totale kraftkostnadene til husholdningene. Nettleien i lavere nettnivå vil også stige somfølge av planlagte nettinvesteringer i lavere nettnivå.Kommer Norge på nett med Europa? • 63