KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? - Zero

industrien, som trekkes frem, er å ha en fast industritariff - som ikke påvirkes av eventuelle kostnadsoverskridelser.De mener også at kostnadene for mellomlandsforbindelser bør inkludere kostnader tilknyttetnødvendige nasjonale nettoppgraderinger, og at det vil gi et mer korrekt kostnadsbilde.Finansieringskostnader er også grunnen til at enkelte mener Norges rolle som leverandør av balansekraftavhenger av betalingsviljen i Europa. De mener Norge bør vente på initiativ fra potensielle forbindelsesland,som bør betale for forbindelsen i større grad.Aktørene er enig om at det politiske bilde er uforutsigbart og at enkeltutspill skaper forvirring om hvilkenrolle Norge kan og bør få i et europeisk energisystem. Noen er opptatt av at dette bidrar til urealistiskeforventninger i kraftbransjen, mens andre peker på at nytteverdien av mellomlandsforbindelser ikke tydeliggjøresnok fra politisk hold og fra kraftbransjen. De mener det mangler en helhet i nettpolitikkensom fører til at mellomlandsforbindelser, nasjonale nettoppgraderinger og nett til sokkelen ikke ses isammenheng. Alle mener politiske langsiktige mål må tydeliggjøres slik at aktørene vet hva de må forholdeseg til.Mellomlandsforbindelsenes kompleksitet når det gjelder teknologi og samarbeid med aktører i forbindelsesland,trekkes frem som en barriere av fagbevegelse og industriaktører. Det vises også til at endringenei det norske og det europeiske energisystemet skaper usikkerhet om fremtidige inntekter.Figur tre viser de driverne og argumentene for satsing og utbygging av mellomlandsforbindelser somfagbevegelsen og industriaktørene trakk fram i intervjuene.Fagbevegelse og industri: Drivere/argumenter forFlaskehalsinntekterNorskforsyningssikkerhetForventetkraftoverskuddKlimamål og energiomleggingi EuropaEffektiv utnyttelse avvannkraftressurserRedusert nettleie tilindustriUnngå ekstrempriserFigur 3: Fagbevegelse og industri: drivere/argumenter for20 • Kommer Norge på nett med Europa?