KOMMER NORGE PÃƒÂ… NETT MED EUROPA? - Zero

More documents

Recommendations

Info

Det vil være lønnsomt å optimalisere vannkraftsystemet og selge mer kraft ut av landet, enten som krafteksporteller som effektleveranse. Kraftprodusentene viser til at dette er lønnsomt i et ressursøkonomiskog samfunnsøkonomisk perspektiv, siden økt handelskapasitet vil redusere risikoen for spill av vann ivåte år og generelt øke verdien av reguleringsevnen til norsk vannkraft. Energi21 har anbefalt målrettetforskning på balansekraft for å se på mulighetene til verdiskapning som ligger i en slik optimalisering avvannkraftsystemet. Det vil også gi kostnader, særlig gjennom naturinngrep mener flere intervjuobjekter.Dette mener Energi21 må inkluderes i forskningen. Det er også politisk usikkerhet rundt fordelingen avkostnader og inntekter ved en endring i dagens vannkraftsystem, og det vises for eksempel til at kraftkommunerikke vil få like store inntekter fra pumpekraftverk som fra dagens produksjonssystem. Det erogså forventet at motstanden mot slike endringer vil være stor på grunn av naturinngrepene de representerer.Enkelte kraftprodusenter understreker her at pumpekraftverk kun er aktuelt mellom alleredeutbygde magasiner, som ikke vil kreve store nye naturinngrep.MARKEDER I ENDRINGEn del av uenigheten går på at det er stor usikkerhet knyttet til markedsutviklingen i de ulike europeiskekraftmarkedene og dermed i fremtidig inntjening gjennom mellomlandsforbindelsene. Dette kan gjøredet vanskelig å etablere en energipolitisk strategi som går lenger enn 2020 siden den norske energipolitikkeni stor grad fokuserer på samfunnsøkonomi. Energiomleggingen i Europa kan gi uforutsette konsekvenser.For eksempel var det mange som forventet at EUs kvotemarked og utbygging av fornybarenergi skulle presse kullkraft ut av markedet, mens gass skulle være en bro over til fornybarsamfunnetog brukes til å regulere fornybar energi. Akkurat nå fører imidlertid lav kvotepris, lav kullpris og høy gassprisi Europa til det er gasskraft som presses ut av markedet, mens kullkraft opprettholdes. Dette er ikkepositivt for klimagassreduksjoner. Dersom prissignalet for fornybar energi fortsetter å være så lavt, er detogså en mulighet at flere fortsetter å investere i kullkraft ettersom dette gir større lønnsomhet i et relativtkort tidsperspektiv. Dette henger sammen med EUs kvotemarked, som ikke fungerer som planlagt. Hviskvotemarkedet skal kunne bygge opp under EUs langsiktige energi- og klimapolitikk må kvoteprisenøkes. Diskusjonen rundt hvordan en høyere kvotepris kan oppnås foregår nå i EU-systemet.Prisstrukturen i europeiske kraftmarkeder vil også påvirkes av energiomleggingen. Innfasing av mye solenergii Tyskland har allerede endret prisstrukturen på dagtid, ved å flate ut den tidligere pristoppen midtpå dagen. Dette har skjedd fordi solceller ofte produserer når det er størst behov. Støtteordninger vilogså påvirke markedsprisen i ulike markeder. For eksempel gir ordningen med Feed-in tariff en fastpris –og ikke markedspris - på strømmen som mates inn i nettet. Elsertifikatene forventes å presse prisene påfornybar energi, og har allerede presset gasskraft ut av det nordiske markedet.Det er mye usikkerhet knyttet til fremtidige flaskehalsinntekter, både på grunn av energiomlegging ogpå grunn av en tettere markedsintegrering. Energiutredningen og litteraturstudien (Fornybarutbyggingog mellomlandsforbindelser mot 2020) viser til at flere mellomlandsforbindelser vil redusere flaskehalsinntektenefra de eksisterende forbindelsene, men øke flaskehalsinntektene totalt sett. Årsakene erkostnader i det norske nettet, prisforskjellene mot handelspartnere og etter hvert kostnadene ved å økefleksibiliteten i det norske vannkraftsystemet. Hvor mye fleksibilitet det er lønnsomt å bygge ut i Norgevil avgjøres av kostnader til alternativene til fleksibilitet i Europa. (Energiutredningen s. 242).Flere aktører mener effekttjenester og balansekraft må prises på en annen måte enn i dag for å sikrelønnsomhet fremover. Dette kan få en avgjørende betydning hvis norsk forsyningssikkerhet vurderessom tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens utbyggingsplaner, og det bli samfunnsøkonomisk lønnsomhetsom avgjør om fremtidige mellomlandsforbindelser blir realisert. Energiutredningen diskuterer ogsådette, og viser til at «mye tyder på at salg av reserver og rask regulering kan gi større inntekter per MW overføringskapasitetenn ordinær krafthandel». (Energiutredningen s. 239).60 • Kommer Norge på nett med Europa?
Norsk krafthistorie. Tyssedal kraftanlegg ble oppført av en investorgruppe ledet av den norske industripioneren Sam Eyde i1908. Anlegget var Nord-Europas første høytrykksanlegg og er i dag verdens eldste intakt bevarte kraftverk av denne typen.Kraftverket var i drift frem til 1989, og ble fredet av Riksantikvaren i 2000. (Foto: Statkraft)Kommer Norge på nett med Europa? • 61
Page 2 and 3:
Forfattere:Marte Bakken (prosjektle
Page 4 and 5:
ORDFORKLARINGElsertifikatordningenE
Page 6 and 7:
Det er enighet om at motstanden mot
Page 8 and 9:
InnledningKlimaendringene er farlig
Page 10 and 11: Dagens politiske situasjon i NorgeD
Page 12 and 13: Vedlikehold av 420 kV linje Ofoten-
Page 14 and 15: 7. juni 2012 ble regjeringspartiene
Page 16 and 17: mye mer reguleringskraft enn Norge
Page 18 and 19: KartleggingDette kapittelet gjennom
Page 20 and 21: industrien, som trekkes frem, er å
Page 22 and 23: NETTAKTØRNettaktørene vi intervju
Page 24 and 25: Driverne og argumentene for melloml
Page 26 and 27: Alle mener Statnett har for liten k
Page 28 and 29: Nyhellerdammen i Aurland kommune (F
Page 31 and 32: Driverne og argumentene for melloml
Page 33 and 34: av deres kontakter at det at Statne
Page 36 and 37: Smøla Vindpark (Foto: Statkraft)36
Page 38 and 39: hovet for ulike typer regulering og
Page 40 and 41: Når det gjelder det store engasjem
Page 42 and 43: Kraftprodusenter og nettaktører me
Page 44 and 45: Kraftprodusentenes mål er å utvid
Page 46 and 47: og særlig til ikke-nordiske land.
Page 48 and 49: ansedyktige på det internasjonale
Page 50 and 51: Politiske innspillI dette kapittele
Page 52 and 53: AnalyseI dette kapittelet vil vi g
Page 54 and 55: I norsk energipolitikk står ressur
Page 56 and 57: ehovet for nettforsterkninger utgj
Page 58 and 59: ØKT KRAFTPRISEn av de store intere
Page 62 and 63: POSITIV KLIMAEFFEKTAlle aktørgrupp
Page 64 and 65: NORSK FORSYNINGSSIKKERHETAlle aktø
Page 66 and 67: NATURVERDIER UNDERVURDERESKraftprod
Page 68 and 69: NETT ER ET KLIMAVERKTØYNettaktøre
Page 70 and 71: Fagkapittel 1:Energisituasjonen i N
Page 72 and 73: DAGENS NETTSYSTEM OG EIERSTRUKTURFo
Page 74 and 75: Fagkapittel 2:Energisituasjonen i E
Page 76 and 77: Figur 24: drivere for nettutvikling
Page 78 and 79: TYSKLANDTyskland innførte i 2010 E
Page 80 and 81: ReferanserBMU 2011. ”Der Weg zur
Page 82 and 83: het. Tilgjengelig på: http://www.r
Page 84 and 85: Med en ekstra kabel (+1400 MW) øke
Page 86 and 87: INTERVJUGUIDE DYBDEINTERVJUSELSKAPE
show all

KOMMER NORGE PÃƒÂ… NETT MED EUROPA? - Zero

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?