KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? - Zero

Fagkapittel 1:Energisituasjonen i NorgeDette kapittelet vil ta for seg energisituasjonen i Norge med hovedfokus på produksjonssammensetning,forbruk og ressursgrunnlag. Nettsystem, eierstruktur og mulighetene for kraftutveksling sett i sammenhengmed produksjonen vil også bli utdypet.NORSK ENERGIPRODUKSJON OG FORBRUKNorge er i en særskilt situasjon med tanke på tilgang til naturressurser. Vi har tilgang på store olje- oggassforekomster, i tillegg til vannkraft til elektrisitetsproduksjon. Norge er i dag den største produsentenav vannkraft i Europa, og den sjette største på verdensbasis. Vannkraften har opp gjennom årene værtoffentlig driftet, både innen produksjon og overføring. I 1991 trådte Energiloven i kraft, som innebar enliberalisering av markedet. Loven kom som følge av et ønske om at kraftsektoren skulle følge samfunnsøkonomiskeprinsipper, jevne ut prisforskjeller, i tillegg til å håndtere ubalanser mellom tilbud og etterspørsel.Overføring og distribusjon av kraft ble også etter liberaliseringen monopolistisk drevet underlagten ny regulator (NVE), mens produksjon og omsetning ble konkurranseutsatt. (Energiutredningen).Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, og har betydning for utviklingen av det norskevannkraftsystemet. Loven ble innført i 1909 for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over dennorske vannkraften, og vedtatt endret i Stortinget september 2008 etter dom i EFTA-domstolen. Detgrunnleggende prinsippet i loven er at offentlig eierskap til landets vannkraftressurser holdes på statlig,fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det gis ikke konsesjoner til private for erverv av vannfall og kraftverk,men private kan eie inntil en tredjedel av offentlig eide vannkraftverk. Våren 2009 vedtok Stortingetogså en lovendring som åpner for utleie av vannkraftanlegg i perioder inntil 15 år både til offentlige ogprivate aktører. (Store Norske Leksikon, 2012a)Norge har i mange år vært netto eksportør av energi. I 2011 hadde vi en total energiproduksjon på 2316 TWh, hvorav 2 008 TWh av disse ble eksportert, sluttbruken i Norge var da på 322 TWh (SSB 2012a).Størsteparten av Norges energieksport er råolje og naturgass. (Lindberg, M.)Elektrisitet dekker hele 70 prosent av all fastlandsenergibruk i Norge, og er dermed den mest brukte energikildentil stasjonære formål 4 . Av de energikrevende sektorene som ikke dekkes av elektrisitet i Norgeer de største transport og landbruk. Kraftkrevende industri og petroleumsvirksomhet står for omtrent40 prosent av elektrisitetsforbruket i Norge. (NVE 2011). I 2011 var kraftimporten til Norge på 11,3 TWhelektrisitet, mens det ble eksportert 14,3 TWh. Siden 2000 har Norge vært nettoeksportør av kraft syv avtolv år (SSB 2012b). Dette avhenger av tilsig og temperatur.Selv om Norges kraftproduksjon i utgangspunktet er dominert av fornybar energi, finnes det noe fossilkraftproduksjon. På Kårstø og Mongstad står det to gasskraftverk, og det er også et gasskraftverk påMelkøya i Finnmark som er tilknyttet petroleumsproduksjon. Vindkraft og gasskraft utgjør under femprosent av produksjonssammensetningen.4 ”Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell framobil energibruk.” (NVE 2011)70 • Kommer Norge på nett med Europa?