12.07.2015 Views

Handlingsprogram 2014–2023 - Jernbaneverket

Handlingsprogram 2014–2023 - Jernbaneverket

Handlingsprogram 2014–2023 - Jernbaneverket

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

10. Samordning med Kystverket, Avinor og Statens vegvesen10. Samordning med Kystverket,Avinor og Statens vegvesenMer effektive transportetaterNasjonal transportplan (NTP) pålegger transportetatene å effektiviseresin virksomhet. Vi må se transportsystemet i sammenhengog samarbeide på tvers av etatene for å bygge, drifte ogvedlikeholde transportinfrastrukturen mer effektivt.Samarbeidsområder med effektiviseringsmuligheterEn tverretatlig satsing på forskning og utvikling (FoU) vil gi øktkunnskap som kommer alle etatene til nytte. Et eksempel pådet er prosjektet «Naturfare, infrastruktur, flom og skred» (NIFS),som er et fellesprosjekt mellom <strong>Jernbaneverket</strong>, Statens vegvesenog Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Transportetateneog Avinor har dessuten utarbeidet en tverretatligFoU-strategi.I konkrete utbyggingsprosjekter er det særlig viktig å samarbeidei den tidlige planfasen. Transportetatene og Avinor vil samarbeidevidere om det. Dersom flere etater/Avinor har anleggsprosjekteri samme geografiske område, vil vi se på muligheten forbedre samordning, for eksempel:• ved utbygging av knutepunkter og vegatkomst/oppstilling tilhavner, lufthavner eller stasjoner.• ved tiltak hvor for eksempel veg og jernbane ligger så nærhverandre at felles gjennomføring gir gevinst og redusert risiko.• for felles utnyttelse av overskuddsmasser, spesielt overskuddsmasserfra bygging av tunnel• for å minimalisere og samordne driftsavbrudd i forbindelsemed anleggs- og vedlikeholdsarbeider.Flere av investeringsprosjektene i handlingsprogrammet forutsetterat minst to transportetater/Avinor samordner innsatsen itid og geografisk for å sikre effektive løsninger. Dersom etateneprioriterer mellom prosjektene bare ut fra egne resultatmål ogbindinger, skal det mye til at prosjektene «klaffer» tidsmessigmed andre etaters prosjekter. Det vil bli arbeidet videre meddette for prosjektene i siste seksårsperiode (2018–2023).Under arbeidet med handlingsprogrammene har regionalesamarbeidsgrupper sett på hvilke behov vi har for å samordneoss. Nedenfor har <strong>Jernbaneverket</strong>, Kystverket, Avinor og Statensvegvesen omtalt temaer i sitt handlingsprogram som er relevantefor samarbeid med de øvrige etatene.KystverketKystverkets farledstiltak i handlingsprogrammet skal sørge forsikker og effektiv sjøtransport. Kystverket har få prosjekter somkommer i direkte kontakt med planlagte prosjekter hos de andretransportetatene. Kystverket prioriterer farledstiltak i hovedledenog inn til utpekte havner og stamnetthavnene, fordidisse havnene er sentrale for godsstrømmene til og fra Norge.Godstransport som transporteres sjøvegen, er avhengig av opptilflere ulike transportformer, og Kystverket er opptatt av godeløsninger i tilknytning til de store havnene for å sikre smidigovergang mellom transportformene.Avinor (utarbeider ikke eget handlingsprogram)Avinor har kartlagt utfordringer og investeringsbehov i veg- ogbanenettet ved lufthavnene, og det danner grunnlaget for åfastslå hvor det er behov for samarbeidsprosjekter framover. Deter også aktuelt med samarbeid for å betjene kollektivtrafikkentil og fra flere av lufthavnene.Avinor ønsker å samarbeide godt med Statens vegvesen og<strong>Jernbaneverket</strong> når Oslo luftfavn utvides. Samarbeidet er nødvendigfor å øke kapasiteten for kollektivtrafikk og tilførselsveger.For de store lufthavnene Stavanger, Bergen og Trondheimer det behov for samarbeid mellom Statens vegvesen, <strong>Jernbaneverket</strong>(Trondheim) og fylkeskommunene for å forbedre kollektivløsningerog infrastruktur. Ved de nasjonale lufthavneneBodø, Ålesund, Tromsø og Kristiansand er det pågående samarbeidmed Statens vegvesen, men det er utfordrende med finansieringog traséløsning for de to sistnevnte. Avinor ønsker å samarbeidemed Statens vegvesen i forbindelse med Kristiansund,Harstad/Narvik og Bardufoss regionale lufthavner.For de lokale lufthavnene er det behov for bedre atkomstløsningerved 11 lufthavner: Sogndal, Førde, Ørsta/Volda, Røros,Namsos, Rørvik, Brønnøysund, Mosjøen, Leknes, Svolvær ogStokmarknes. For å få til det må Avinor samarbeide med Statensvegvesen, fylkeskommunene og kommunene.Statens vegvesenSamarbeidet med de andre transportetatene vil gjelde båderiks-, fylkes- og kommunalveger, mens Statens vegvesens handlingsprogramkun omfatter riksveger. Som sams vegadministrasjonvil Statens vegvesen likevel kunne medvirke til samarbeidogså på fylkesvegnettet.Statens vegvesens handlingsprogram omfatter store vegprosjekterog tiltak i hele landet innen trafikksikkerhet, bymiljø,kollektivtransport og universell utforming, vegutbedring oggang- og sykkelveger (se figur). Flere av tiltakene vil ha grenseflatermot øvrige etater/Avinor. Eksempler på områder der vi kansamarbeide, er bymiljøavtaler, utvikling av større logistikk-knutepunkter,vegkryssing av farleder og arbeidet med utvikling aven nasjonal reiseplanlegger.<strong>Jernbaneverket</strong>Drift og vedlikehold av jernbanenettet er en sentral og prioritertoppgave. Spesielt må bane og tekniske anlegg fornyes. Det vilgi bedre punktlighet og regularitet. <strong>Jernbaneverket</strong> tilstreberpraktisk samarbeid med Statens vegvesen der hvor infrastrukturenligger i nærheten av hverandre.På grunn av våtere vær vil <strong>Jernbaneverket</strong> gjennomføre merskredsikring. Det koordineres med Statens vegvesen der det ermulig.<strong>Jernbaneverket</strong> vil i planperioden fullføre og sette i gang enrekke store jernbaneprosjekter. Det skal blant annet byggesnye dobbeltspor innenfor InterCity-triangelet på Østlandet, oggodsterminaler skal utvides og moderniseres. Denne satsingenvil gi økt kapasitet både for person- og godstrafikken, noesom er nødvendig spesielt på Østlandet og i byregionene, derveksten er størst og transportsystemet allerede har kapasitetsproblemer.Follobanen og Fellesprosjektet E6/Dovrebanen ereksempler på en slik satsing, og her ønsker <strong>Jernbaneverket</strong> etgodt plansamarbeid med Statens vegvesen. I nord vil investeringeri Ofotbanen og Narvik havn gi økt kapasitet for malm- oggodstrafikk både på banen og over havnen.<strong>Jernbaneverket</strong> gjennomfører en rekke tiltak for å bedre ogøke publikums nytte og bruk av kollektive reiser. Det omfatterkundeinformasjon, plattformforlengelser, universell utformingog tilgjengelighet for alle på stasjoner og knutepunkter. I tilleggsamarbeider <strong>Jernbaneverket</strong> med fylkeskommuner, Statensvegvesen, Avinor og transportører med å tilrettelegge for flereinnfartsparkeringsplasser og å gjøre reisebytte enklest mulig.86 | <strong>Handlingsprogram</strong> 2014–2023 <strong>Handlingsprogram</strong> 2014–2023 | 87

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!