Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? - Fortid

På tema 45that this same culture [eodem cultu] has given rise to giantseven today in the most southern part of America»).Hva betyr «cultus» for Vico? Termen deltar i likhet medden semantiske slektningen «cultura» i flere overlappendebetydningsfelt. 13 «Cultus» kan innebære «dyrking» (somav åkrer), «omsorg» (som for gudene gjennom en rituell«kult»), men også «levemåte» og «dannelse». Slik kan «cultus»(også dette i likhet med «cultura») referere til pleie,både av naturlige, menneskelige eller «kulturelle» og overnaturligeting. I alle disse tilfellene synes det imidlertidsom det er forutsatt eksistensen av en bevisst aktørinstans,et subjekt med evne til å ha omsorg for, «kultivere» segselv eller andre – til å opprettholde et visst «sivilisatorisk»nivå eller til og med endre dette nivået analogt med hvordan«dyrkingen» av jorden skaper nye produkter. «Cultus»synes med andre ord å forutsette «kultur» og en form forrefleksiv bevissthet. Hvem er bevisstheten bak «gigantenekulten»?For å nærme oss et svar på spørsmålet må vi altsåførst undersøke de tre formene for historia hvor Vico finnerbelegg for gigantens sanne, historiske eksistens.Historia naturalisDet er altså i naturhistorien at det opprettes en bro mellomden gamle og den nye verden – fortid og nåtid – oghvor det åpnes for empirisk observasjon i Vicos og denlesende globetrotters samtid (De andre artene historia erforbeholdt de kristne og de klassiske autoritetenes tale).Imidlertid innebærer dette ikke at Vico antar at det skalkomme noe nytt fra Amerika. For det som den reisendeantas å finne er jo i siste instans et resultat av de samme årsaker,den samme «cultus» som til andre tider og på andresteder har skapt giganter. Gigantene i Sør-Amerika er forVico kun en lokal variant av en universell art, og beskrivelsenav dem vil derfor heller ikke tilføre gigantologiensom Scienza noe avgjørende nytt; den skal bekrefte prediksjonensnarere enn å utfordre den.La oss nå begynne å sette detaljen vi har «kuttet ut» tilbake idens umiddelbare tekstomgivelser. Først skal jeg undersøkede tre bevisene som Vico henter fra naturhistorien. Deretteranalyserer jeg de belegg og årsaksfaktorer som Vico henterfra historia sacra og historia civilis. Samlet utgjør dette defaktorer som inkorporeres i den «cultus» som må til for atgiganter skal oppstå. Her er bevisene fra naturhistorien:[1] Natural history, or the observation of nature,shows how much fear of a teacher breaks thespirit of children, and stifles the growth of agenerous spirit. [2] Natural history shows too thatnitrous salt, which are abundant in urine, havethe property of vivacity, as can be seen in spirit ofammonia. [3] For country people know that fieldsthat have been manured are extremely fruitful,but it does not equal the fruitfulness of fieldswhere armies have made camp. These produce therichest crops for many years. I conjecture that thissame culture [eodem cultu] has given rise to giantseven today in the most southern part of America.I request those who travel over the world toinvestigate whether my conjuncture is right [vera].1 [Sjelen krymper]: For det første viser naturhistorien atbarns «spiritus», deres «sjel» eller «livskraft», «brytes ned»eller «minsker» når de frykter sine lærere. Dermed synesden første naturhistoriske påvisningen å være relatert tilet utviklingspsykologisk tema og en pedagogisk kontekst.2 [Kroppen vokser]: Deretter følger noe som først synessom et meget langt tankesprang. Observasjoner om barns,universelle sjelelige utvikling blir umiddelbart etterfulgtav en informasjon om nitrat og ammoniakk. Vico forflytterseg altså fra barns utvikling – målt som vekstendringeri spritus – til kjemiske substanser som inneholder livsprinsipperog/eller vekstegenskaper. Vico tilføyer også at urinfungerer som en viktig «beholder» for disse stoffene, ettema han tar opp igjen i den tredje observasjonen.Denne andre observasjonen kan relateres til flere kunnskapsformer.I Vicos Napoli synes det å ha eksistert en«folkelig» oppfatning om at barn som ruller seg i ekskrementerog urin, og slik i en viss forstand negerer menneskelig«kultur» eller «dannelse», ble spesielt fysisk store.I tillegg kan muligens oppfatningen av at ammoniakker et spesielt «livgivende» stoff sies å ha en alkymistiskforhistorie, samtidig som stoffet var en viktig ingrediensi «luktevann», og slik også kan knyttes til en medisinskhverdagspraksis. 14Forbindelsen mellom den første og den andre observasjonenvirker som sagt vilkårlig. Syntaktisk er avstanden mellomobservasjonene kun markert med semikolon (i den latinsketeksten). Konjunksjonen «et» binder de to sammen,og synes dermed å innebære en betydningssammenheng;at observasjonene på hver sin side av semikolonet i en ellerannen forstand handler om «det samme». Hvor ligger såmeningssammenhengen, det semantiske fellestrekket somgjør det mulig å samle disse observasjonene i den samme«mentale» rammen, som «kult»-faktorer som samlet skapergiganter?I både 1. og 2. presenteres vi for observasjoner knyttet til(i) transformasjoner av/i noe som betegnes medordet «spiritus» (barnas «spiritus», deres sjelsellerlivskraft) og ammoniakkens «spiritus»(dens sjels- eller livskraft ), og(ii) endringer i «størrelse», vekst og «livskraft.Retorisk betraktet kunne vi si at forholdet mellom de toførste naturhistoriske beleggene er bygget opp rundt to ➤