Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? - Fortid

På tema 47Siden den hellige historien forteller om hendelser som fantsted mens den obskure og fabuløse historien utspilte segforsyner den oss, postulerer Vico allerede i DU, med en«korridor» (trames) over i disse udokumenterte delene avde hedenske nasjonenes historie.La oss nå se nærmere på bevisene for giganter fra den helligehistorien og hvordan de veves sammen med de naturhistoriskebelegg. Vico begynner med å påpeke at gigantenevar en av årsakene til syndfloden. Dette var en tradisjonellforståelse, basert på at tekstrekkefølgen i Genesis 6ble lest som en implisitt fortelling:[4] I de dager var de kjemper på jorden og likesåsiden, da Guds sønner gikk inn til menneskenesdøtre, og de fødte dem barn; det er de veldige frafordums tid, de navnkundige. [5] Og Herren så atmenneskets ondskap var stor på jorden, og at alledets hjertes tanker og påfunn bare var onde denhele dag. [6] Da angret Herren på at han haddeskapt mennesket på jorden, og han var full av sorgi sitt hjerte. 17Eksegesen hadde altså lest inn en fortelling og en årsakskjedei den tekstlige rekkefølgen av elementer: [4] Giganternevnes / [5] menneskenes ondskap identifiseres av Gud ogknyttes via en tekstuell overleiring til gigantene/ [6] Gudmotiveres for verdensødeleggelse (dvs. syndefloden). 18 Vicokobler seg altså opp på denne teologiske gigantologi, ogetter å ha passert gjennom disse common places, går han videremed å bruke den hellige historien til å finne en «korridor»over i fablenes sannhet og kildeverdi:The Fabulous History tells us that there weregiants even after the Deluge. The Sacred History,however, mentions that their origin is not to befound immediately after the Deluge, and locatesthem in the time of Nimrod. It took, therefore,two hundred years for the descendants of Hamto turn for their impiety to this ferine kind of lifeand, hence, return again to a kind of Gentes witha human culture [cultu humano] (§32)Vi ser at den «begynnelsen» som Vico går ut fra i SN fra1744 (de morløse barn i den store skogen som gjennomtrengesav nitrat) allerede er etablert her i DU. Men vi observererogså at naturhistoriens påstander om egenskapenetil nitrat kommer inn som en supplerende faktor i denhellige historiens korrigering av den «fabuløse historiens»kronologi. Slik forsyner den hellige historien og naturhistorienhverandre med gjensidig plausibilitet. Samlet gjørdette at Vico kan fastslå at den historiske tilbakevendingentil en «cultu humano», motsetningen til den «cultus»som forårsaker gigantene, inntreffer senere enn det somfortelles i den «fabuløse historien».Videre fremholder Vico også at det ikke oppstod giganterblant hebreerne fordi mødrene vasket barna og dissevokste opp «under the reach of the fathers imperium anddiscipline [pueri sub partum imperio et disciplina adolescebant]»(§34). Hebraiske barn var derfor både fysisk og spiritueltrene, siden familiens og ekteskapets kjønnede autoritether var intakt. Vico fremlegger også bibelske «belegg»for at giganter ikke fødes i «fromme samfunn»: «Inter pioscredentes non natos esse» (§25).Den «skitne livsformen» som omtales her er altså det førsteledd i den «cultus» som Vico ser som gigantenes opprinnelse.Vico avslutter denne delen med å gi et sammendragav det som kommer til å bli behandlet i de neste paragrafene:«It is proven first from civil history and second fromnatural history, that the giants came into being as a resultof a filhy way of life [ex hoc foedu victu].»Historia CivilisDenne «skitten» bærer med seg teologiske og moralskekonnotasjoner som kommer til å klinge med når Vico behandlerde beleggene han henter fra naturhistorien (somjo blant annet behandler konsekvensene av visse formerfor menneskelig «gjødsel»). Men før vi kommer så langt,blir altså de bibelske bevis lagt sammen med bevis hentetfra historia civilis. Bevisene fra denne typen historia bestårutelukkende av utsagn om barndom blant Germanerne.Det er ikke anonyme bønder som kommer i tale her, menCaesar og Tacitus. Caesar bekrefter at «German childrenwere completely free from discipline, because their whole life«consists of hunting and military affairs»», og at de «fromchildhood […] devote themselves to toil and hardship, andthink that their large stature comes from these» (§27, minekursiveringer). 19 Her dukker dermed begrepene «hær»,«oppdragelse» og «barn» opp for første gang i beviskjeden(som vi har sett er dette en tematisk bassgang som kommeri spill allerede i naturhistorien). Umiddelbart etter dettebringes den mest klassiske kilden til Germania, Tacitus,inn for å vitne om det samme. Tacitus forklarer Germanernesekstraordinære fysikk ved å henvise til manglendebarneoppdragelse og «skitt»: «children live in nakednessand filth [sordidi], and thus grow into those bodies thatthe romans wonder at» (§27, mine kursiveringer). 20 Disseromerske observasjonene fra den militære og etnografiske«felten» fungerer slik som tematiske broer over til de naturhistoriskebevis for gigantenes eksistens. Disse har viallerede behandlet. Vi kan dermed nå samle de faktorenesom utgjør den «cultus» som skaper giganter:• [giganter + skitt]: I paragrafen viet de bibelskebeviser blir vi fortalt at gigantene oppstår somfølge av et «skitten liv» i både fysisk og religiøsforstand (jf. «Inter pios credentes non natos esse»).➤