Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? - Fortid

96 Fortid 2/11Svart, hvitt eller grått– Juklerødsaken i gråtoner15 år senereJuklerødsakenTorbjørn VatnalandTell forlag, Vollen 2010Og det seier eg til dei toder – om ikkje eg kommerut ganske snart no, med denerklæringa eg har omtalt, ihanda – då skal eg gå igjeni norsk psykiatri i år etter årframover. De skal aldri fåfred for meg! Merk dykk ordamine! Det er ikkje tommetruslar.Ordene kommer fra Arnold Juklerødog er rettet til ledelsen på Gaustadpsykiatriske sykehus i 1974 kort tidetter at Juklerød ble tvangsinnlagtfor andre gang. Det skulle vise segå være en profeti som gikk i oppfyllelse.Da Juklerød avgikk ved dødeni 1996 hadde han både vært innlagtved sykehuset og okkupert visse delerav Gaustad sykehus – inne og ute – ien generasjon. Akkurat slik han selvhadde hevdet.I boken som enkelt og greit er kaltJuklerødsaken, skriver psykiater TorbjørnVatnaland om mannen somsatte institusjons-Norge på hodet inærmere 20 år. Vatnaland var selv ansattpå Gaustad i korte perioder underJuklerøds innleggelse. Gjennomnær kontakt med Juklerøds yngstesønn, Nils Ivar Juklerød, har han fåtttilgang til farens private arkiv somden første utenforstående. Men hvagjorde en tilsynelatende vanlig mannfra Telemark til Norges kanskje mestkjente psykiatriske pasient? Som barnble han beskrevet som godhjertet ogsnill. I voksen alder spilte frikirkeligreligion en stadig større rolle, ogbikket kanskje over i det ekstreme.Ekteskapet med Dagmar var turbulent,men han skjøtte arbeidet somskytebas bra. Det er mulig å tolkeforfatter Vatnaland dit hen at hovedpersonenhele tiden var en udetonertbombe, hvor den endelige eksplosjonenkom med det som ble hetendeskolesaken.Skolesaken og veien tilGaustadJuklerød startet sin «aksjonistiskekarriere» som leder for foreldreaksjonenmot nedleggelse av Holtane skolei Kragerø, skolen hans yngste dattersiden skulle begynne på. Han hevdethele tiden at nedleggelsen stod i stridmed norsk lov. Til tross for massiveprotester fra lokalbefolkningen, bleskolen likevel lagt ned. Foreldreaksjonenla til slutt ned våpnene, og Juklerødvar den eneste som stod igjen påbarrikadene. Ifølge forfatteren fortsattehan å sende illsinte leserbrev tilden lokale avisen. Innlegg som etterhvert ble en salig blanding av religiøst,personlig familiært og den opprinneligeskolesaken. Dette var en avde utløsende årsakene til at ArnoldJuklerød for første gang satte sine føtterufrivillig på Gaustad psykiatriskesykehus. Året var 1971. Han ble utskrevetkort tid etter, men var tilbakeallerede noen år senere, også dennegangen tvangsinnlagt. Han ble sidenutskrevet, men uten å friskmeldes avledelsen på Gaustad. Noe hovedpersonenselv ikke ville gå med på. Forhvordan kunne de skrive ham ut avsykehuset uten samtidig å friskmeldeham? Noe enhetlig svar på dettespørsmål er ikke å oppdrive.Friskmeldt ble han aldri, og Juklerødholdt sitt ord. Han nektet å dra.Mediesirkus og diagnoserpå ville veier?Ifølge Vatnaland startet Juklerødskamp mot psykiatri i Norge der hvorskolesaken sluttet. Innholdet varulikt, men saken var på mange måterden samme likevel. Vatnaland menerJuklerød nøt av oppmerksomhetenprotestene ga ham, og at dette varnoe av mannens drivkraft. Han fikkdiagnosen paranoia querulans religiøstype. En diagnose som henspilte påhans kverulantiske natur. At han aldriga seg om han hadde satt seg noefore. Men hva er egentlig så galt medå være sta og iherdig? Vatnaland problematisererdette. For hva er egentligen kverulant? Til syvende og sister dette et definisjonsspørsmål. Villeikke for eksempel Martin Lutherogså kunne få denne diagnosen?, spørVatlanand. Juklerød fikk jo til sluttrett i skolesaken. Nedleggelsen stodi strid med norsk lov, det kom framet år før Juklerøds død. Var da diagnosenparanoid querulans likevel rettferdig?I følge forfatteren er det ingentvil om at Juklerød var en kverulantav den heller uvanlige typen. At hanmotsatte seg medisinering, og fikkmed seg deler av det tungt medisinerteklientellet på Gaustad vitner hellerkanskje om en merkelig ressurssterk