Historiefaget og litteraturen: f(r)iksjon? - Fortid

56 Fortid 2/11Rousseaus realityshowEllen Krefting, forsker, Institutt for arkeologi, konservering og historie,Universitetet i OsloHvordan skal vi forstå Rousseaus Bekjennelser? Og selvbiografiske tekster i det hele tatt? Erdet en måte å skrive historie på? Eller er det skjønnlitteratur? «Sirkulasjon av virkelighet»?En studie av «fenomenet Rousseau» viser hvordan blandingssjangeren lenge har utfordretviktige grenser i en moderne offentlighetskultur.I vintermånedene 1770–1771 holdt Jean-Jacques Rousseauflere høytlesninger fra sine selvbiografiske opptegnelseri Paris. Tilhørerne var lokket til salongene etter lengre tidsrykter om at den berømte opplysningsfilosofen skrev omsitt liv. De fikk det de var kommet for, i overmål. Med«rungende, stø, regelmessig stemme, som ikke syntes ålide av den minste ustøhet», skal han ha lest i opptil attentimer i strekk, bare avbrutt av korte måltider.1 Til tross for at Rousseau begrensetseg til den siste delen av livet sitt − for åskåne særlig kvinnene for de aller pinligstedetaljene fra tidlig ungdomstid – tømtehan ut fornedrende innrømmelser, pikantedetaljer fra intime kvinnebekjentskaperog beskyldninger og fornærmelser motberømte forhenværende venner og venninner.Skandalen var et faktum. Mmed’Epinay, en av Rousseaus tidligere velgjørere,henvendte seg til politisjefen, Sartine,for å få stoppet de offentlige høytlesningene.Det lyktes.Først i 1782, elleve år etter høytlesningeneog fire år etter Rousseaus død, ble førstedel av Bekjennelser publisert, etter nye rykterog store forventninger. Ny skandale.De beklemmende private betroelsene fra barne- og ungdomsårble lest og kommentert i en atmosfære av sjokk,sinne og begeistring. I 1789 kom andre del, om den meroffentlige, men ikke mindre mørke delen av Rousseaus liv,og først i 1796 kom en komplett utgave.Hva handlet Rousseaus Bekjennelser om? Og ikke minst,hva handlet oppstyret om? For å svare på det siste, er detfristende å låne Eivind Tjønnelands beskrivelse av «fenomenetKnausgård», 240 år seinere. Der er nøkkelen tvetydighet,eller uklare grenser. For det første sjangermessig,mellom selvbiografi og roman. Hva er sant, og hva er dikt?I tillegg vipper avsenderen mellom selvforakt og stormannsgalskap.Hva lider han egentlig av, forfatteren? Tilslutt veksler lesernes mottakelse mellom biografisk sladder,estetisk henførelse og psykologisk identifikasjon. 2 Nå,Detalj fra et portrett av Jean-Jacques Rousseau (etter 1753)av Maurice Quentin de la Touri Museé d'Artet d'HistorieGeneve. (Foto: BridgemanArt Library)etter bind 5 og 6 av Min kamp, må vi legge til den moralskeindignasjonen som mange kritikere, lesere og berørtehar uttrykt. For én ting er hva man kan offentliggjøre avsant og usant om seg selv (i en eller annen patologisk tilstand),til lesernes foraktfulle nytelse. En helt annen tinger hvor grensene går for hva man kan offentliggjøre omandres liv, i sannheten eller kunstens navn.Som Tjønneland og andre har påpekt, erKnausgårds grenseoverskridende romanprosjektikke så originalt som en del kritikerehar skullet ha det til. Ikke bare finnesliknende prosjekter i samtidslitteraturen,det finnes også liknende prosjekter i historien.Bakgrunnen for de følgende sidene eren overbevisning om at «fenomenet Rousseau»har en særegen relevans for forståelsenav det som er på spill i Knausgårddebatten.Når jeg legger vekt på «fenomenetRousseau», er det fordi jeg ikke er spesieltinteressert i Bekjennelser som litteratur. Jeger heller ikke spesielt opptatt av de psykiatriskediagnosene som har vært tilskrevetRousseau (og Knausgård). Det jeg vil forsøkeå vise, er hvordan allerede RousseausBekjennelser kan ses som intervensjon i denoffentlighetskulturen som på 1700-tallet var i ferd med åta form, og der grensene mellom liv og skrift, virkelighetog fiksjon, privatliv og offentlighet, litteratur og moral vari ferd med å settes. Rousseaus selvbiografiske prosjekt varen av 1700-tallets viktige kulturhistorisk hendelser fordidet bidro til å stadfeste disse grensene, ikke gjennom tilpasning,men gjennom overskridelse.Rousseaus kampI 1761–62 fikk Rousseau tre verk publisert; brevromanenJulie, eller Den nye Héloïse, oppdragelsesverket Emile ogavhandlingen Om Samfunnspakten. 3 Den første opplevdeumiddelbar suksess, mens de to andre ble forbudt ogbrent. Midt under disse tumultene startet Rousseau detselvbiografiske arbeidet som han skulle beskjeftige seg