Engelsk i Europa - 2002 - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

denne undersøkelsen. Det er et stort sprik mellom det besteresultatet for Norge og det laveste for Frankrike, hele 40%.Norge (73%) og Sverige (72%) skårer signifikant bedre enn deøvrige land på lytteforståelse.For språklig-grammatisk ferdighet (linguistic competence) er detlangt mindre spredning i resultatene, i det alle landene liggermellom 48 til 68 prosentpoeng. Danmarks profil avviker noe frahovedgruppen av land ved at de har lavere resultat enn Spaniapå språklig-grammatiske oppgaver. Finland ligger høyest iresultater (68), men det er ikke signifikant forskjell mellomFinland og Norge (66). Mellom Norge (66), Nederland (65) ogSverige (64) er det heller ingen signifikant forskjell.Leseforståelse er den oppgaven som alle lands elever svarer bestpå, kanskje fordi oppgaven var for lett og det vi ser er en ”takeffekt”.Svenske elever (86) er signifikant bedre enn norskeelever (82). Det er ingen signifikant forskjell mellom Norge (82)og Finland (80), ei heller mellom Finland (80) og Danmark (78)og Danmark (78) og Nederland (77) på den aktuelle oppgaven ilesing.Skriftlig produksjon er den ferdigheten som alle land skårerlavest på. Norge (56) og Sverige (55) har klart best resultat pådenne delen av prøven, men det er ingen signifikant forskjellmellom de to landene. Derimot har Norge og Sverige signifikantbedre resultat enn alle øvrige land. Franske elever har så litesom 15% riktige svar på de to oppgavene som tester enkelskriftlig produksjon, og Spania har 23%. Danmark (46),Nederland (46) og Finland (47) ligger i en midtre posisjon utensignifikante forskjeller seg i mellom.Som en oppsummering på den komparative delen ser vi atnorske elever skårer høyt på alle de målte ferdighetsområdene.De reseptive ferdighetene, lytte- og leseforståelse gir på denneprøven bedre resultater enn språklig-grammatisk ferdighet ogenkel skriftlig ferdighet. Lese og lytteoppgavene var stort sett20