Gardisten nr.3-2003 4.0.qxd - Hans Majestet Kongens Garde

et.Gjennom denne "utvelgelsesprosessen"fårForsvaret inn en massesom i teorien skal væremotivert og med god mentalhelse. At Forsvaret er uteetter godt kvalifisert personeller en selvfølge. Oggjennom disse holdningerser vi Forsvarets kyniskeinnstilling. Det er ikke avForsvarets interesse å tainn umotivert ungdom for såå la befalet gjøre jobben deer satt til å gjøre. Nemlig åmotivere. Selv om det noker en samfunnsoppgave åopprettholde en viss motivasjonblant ungdom for åha et Forsvar, er dette noesom er sterkt svekket etterlang tid uten noen konkretytre trussel mot vårt land.En av de største befalsutfordringeneer å motiveresine soldater gjennomutdanning og tjeneste.Trekker vi en parallell tillærerstanden, ville det værtuakseptabelt av en lærer åikke ta inn umotivert ungdomi sine timer. Her blirdet tatt for gitt at det erlæreren sin oppgave åskape interesse og motivasjonfor faget blant sine elever.Hvorfor er det ikke slik iForsvaret? Kanskje blir detfor mye arbeid å måttefølge opp soldatene sine ien slik grad, og derfor erdet svært arbeidsbesparendeå dimitere de somikke henger like bra med isvingene som resten. Deter disse som havner i kategorien"udyktige".På rekruttskolene får legerinn hundrevis av kommendemenige i løpet avsvært få dager, og må påminutter finne ut om disseegner seg for militærtjenesteeller ikke.Denne jobben er svært vanskelig,men allikevel nødvendigfordi Forsvaret i sineberegninger kaller innatskillig flere enn de trenger.Et frafall på et visstantall kreves for at tall ogavdelingenes rekvisisjonerskal gå opp. Heldigvis harVPV god erfaring meddette, og sitter på tall omhvor mange som sannsynligvisvil forsvinne ut. Dettebetyr også at i et tenkt tilfellehvor innrykket utelukkendebestår av topptrentpersonell, både fysisk ogpsykisk, må en viss prosentut av systemet for å fåkabalen til å gå opp. Mendette er vel ikke legenesansvar?- En lege skal ikke la segstyre av Forsvarets rekvisisjoner.Dersom det blir innkaltet for stort antall erdette en utfordring for personellseksjoni avdelingene.Ved et slikt tenkt tilfelle vilalle videresendes fra oss,mener avdelingslege i H.M.Kongens Garde, majorHeldal Haugen. Han fortellervidere at selv om engardist får diagnose 10/1 ogdimiteres, betyr ikke det atpersonen nødvendigvislider av noen som helstpsykisk lidelse. – Det er viktigå få frem at det som liggerbak en slik dimisjon ofteer innrykksreaksjoner og tilpasningsvansker,men detkan også være andre ting,sier Heldal Haugen. -Legens jobb er å sørge forat soldatmassen somvideresendes til de ulikeavdelingene ikke tar skadeav året inne til tjeneste, verkenfysisk eller psykisk.Ved Gardeskolen i 2002 vardet 1301 gutter og jentersom møtte opp. Av disseble 174 stykker dimitert iløpet av de første dagene.Dette tilsvarer et prosenttallpå 13,4 %. FraVernepliktsverket får vi viteat av den dimiterte masse,er det om lag 70% somdimiteres på grunn av mentaleårsaker. Det som eruklart er hva disse årsakeneinnebærer.Kaptein Haugsmark, tidligereassisterende personelloffiserfor vernepliktigemannskaper i H.M.Kongens Garde, presisererat de tallene som her blirfremlagt fra Garden gjeldermannskaper som er kjent”udyktig”. Denne betegnelsenrommer mer ennkun de som dimiteres avpsykiske årsaker, og hanlegger til at det ikke finnesskikkelige tall på antallmannskaper som dimiteresmed denne kjennelsen.Men en slik kjennelse erikke hva folk flest kanskjetror den er. I det daglige blirpsykiske lidelser og mentaleproblemer ofte forbundetmed schizofreni og psykopater.Dette er mye meralvorlige sinnslidelser somikke gjelder for alt mannskapsom dimiterer medpsykisk diagnose.Selvfølgelig dimiteres detogså soldater med psykiskelidelser som schizofreni ogpsykopater, men HeldalHaugen legger til diagnosen10/1 ikke sier noe omhva som ligger bak. - Det erikke mulig å se om det foreliggeralvorlig sinnslidelse,dårlig motivasjon, uvanligsterk hjemlengsel ellerandre ting som rettferdiggjøren dimisjon av soldaten.Heldal Haugen menerat mannskapenes motivasjonsfaktorhar sunket myede siste tiårene, og at endårlig motivasjon letterefører til tilpasningsvanskerog svakere pågangsmot.Hvor enkelt er det egentligå utnytte et slikt system?Man skulle jo gjerne tro atpsykiske lidelser er noksåenkle å spille for en kanskjeoverarbeidet lege, noeGardens avdelingslege ikkeer enig i. - En lege skal haevne til å se gjennom ensom bløffer, mener HeldalHaugen. Han mener at detikke skal gå an å lure seggjennom systemet ved ålate som om man har enpsykisk lidelse. Her iGarden fins det også enpsykiater som vedkommendemå besøke før hankan dimiteres på psykiskgrunnlag. Men selv de somhevder at de lurte seggjennom et tilsynelatendevanntett system har de noket eller annet problem påbunnen mener HeldalHaugen. - Hvis en menigleser bøker og setter seginn i litteratur om psykiskelidelser for så å bestillelegetime hos oss, så liggerdet ett eller flere problemerbak, og det er disse vifinner avgjørende for omvedkommende dimitereseller ikke. Man dimiteresaltså ikke fordi man klarte ålure legene, men fordilegene raskt leste din planog forstod at det nok lå mertil grunne for "stuntet" enndet den menige kanskjeselv var klar over.Etterhvert vil det nok bli etbedre system på antalletdimiterte og deres eksakteårsak. Dette finnes foreløpigikke på data, men detteer nå på vei. At et betydeligantall menige dimiteres avsåkalte psykiske årsaker vilvi alltid ha, men hva somegentlig ligger til grunn forkjennelsen er per i dag ikkeså lett å finne ut. Men omman kommer hjem til vennegjengenetter å dimitertmed en psykisk diagnose,er det en lett utvei å si atman lurte systemet. Detteaksepteres som regel lettuten videre spørsmål. Menhvem som faktisk lurtehvem er nok noe legene vetbedre enn den dimiterte.www.garden.no13