”Så pilla inn en prilla ochkväll…” - En fagartikkel om snus på lettEn av det 20.århundrets største bohemer,Björn Rosenström, beskriver ilåten ”Raggarrock” den følelsen”gutta” kjenner, enten de er på dimmeturpå Ibiza eller MG-vakt vedHengsvann, når de med vant håndplukker opp en liten rund boks frabukselommen. Spiller ingen rolle omkvelden er preget av de kjipe engelskejentene på naborommet eller visshetenom at Fi smyger i skyggene fraskogen; snusen er en gammel bekjentsom alltid møter deg med åpne armer.For den uinnvidde, inngår snus i enstørre gruppe tobakkspreparat somhar en lang historie.Røykfri tobakk finner man i alle verdensdeleneog varierer meget i form,styrke og helseskadelighet, fra densvenske våte snusen til betelnøttblandingeni India.Da de spanske conquistadorene komtilbake fra Amerika på 1500-tallethadde de ikke bare pådratt segskrumplever og kjønnsykdommer,men mange slet med kjedelige neseblødingeretter å ha prøvd det hippesteden gang; tørr tobakk som skullesniffes opp i nesen.( Rart at de egentlig klarte å overta etthelt kontinent når alle hadde så dårlighelse. Red. anm.)200 år senere tilsatte man vann, ogda Jacob Ljunglöf introduserte sin”Ettan” på sluttet av 1800-tallet varden svenske snusen et faktum. Ibegynnelsen av 1900-tallet gikk detmed 7000 tonn snus til fem millioner”søta brødre”. Et lite århundre senereer hver tiende svenske vanesnuser og5800 tonn av ”det andre svarte gullet”forbrukes årlig. Hittil har snus vært etdistriktsfenomen, men en yngre generasjonav høyt utdannende menneskeri urbane miljøer velger nå snusforan røyking.I Norge er trønderne verst, 16% brukersnus daglig mot 7% på Østlandet.Undertegnede er av den overbevisningat det finns steder i Trønder-Teighvor man ikke spytter ut snusen, manfyller bare på nytt når den gamlebegynner å bli svak.Hva er nå snus da, egentlig?Kort fortalt er det malte tobakksbladertilsatt litt salt, smakstoffer og vann.For å ikke miste leseren til andrespennende aktiviteter som spitting avsko og tekst-TV, venter jeg med åbeskrive de tobaksspesifikke nitrosamineneog, de alltid festlige, polysykliskearomatiske hydrokarbonene.Smakstoffene kan jeg derimot beskrive.Smaken er som kjent som baken,så noen synes at det kan være interessantlesning. I 1915 eksisterte dethele 105 ulike sorter snus, mens det idag finnes drøyt 15 forskjellig typermasseprodusert snus når det kommertil smak.Det kan nevnes at General har fått sinsmak fra bergamottoljen som er tilsattog Göteborgs Rapè drar preg av einebær.Personlig synes jeg at Grov snuslukter og smaker fjøs, uten å insinuerehva som brukes til smaksetningeni denne typen. General har for øvrigingenting med gullstriper og fire stjernerå gjøre. Generalsnus var de ulikefabrikantenes beskrivelse av en”generell” snus, som ble solgt utennoe eget merkenavn.Vi lever i ett konsumentsamfunn deralt skal tilpasses oss og vår smak.Den gjengse tanken hos store selskaper att alt som kan selges, skal kunneselges til alle. Trenden i dag er attsnusen tilpasses de som antakeligvisikke ville ha snust med det første.Det vil si at man gir den smak aveukalyptus, lakris eller mint og produsererden i stadig mindre porsjonspakkerà la mini-snusen.Dette gjøres for å lokke stadig yngremennesker og jenter til å begynnemed snus. Det kan diskuteres hvorvidtdette er rett eller galt. Jeg vil ikkevære en synser så jeg lar debattenligge til en annen gang.Hvorfor er snus så ”godt” da?Tobakk inneholder nikotin som absorberesgjennom slimhinnen i leppen.Nikotinet transporteres til ”hjernensbelønningssenter ” via blodet og giren følelse velvære. Mange kjenner atde våkner til og føler seg mer oppegående.Dette er tilsynelatende ekteføleleser, men husk de er kjemisk stimulertepå samme måte som alkoholog narkotika.Utsetter man seg for stoffet flereganger, vil man oppdage at man rusfølelsenforsvinner.Den eneste måten å få den tilbake erå stadig øke dosen, dvs flere og størrepriser.Man har utviklet en toleranse for stoffetog, viktigst av alt, man har blittavhengig.Ved avhengighet kommer det mankaller for abstinenser når man forsøkerå slutte.Rastløshet, irritabilitet og nedsatt konsentrasjoner noen av tegnene somkan nevnes.Med andre ord, gode grunner til åikke begynne med verken snus ellerrøyk.Er snus farlig?Det blir litt som å stille spørsmålet: Erdet farlig å kjøre bil? Er det farlig åspringe på det våte flisegulvet vedsvømmebassenget? Og hva om duspringer med en saks i hånden?Ja, vil noen si med traumatiske barndomsminnerfra Frognerbadet i hodet.Nei, vil nok andre påstå.Forskere er unisont enige om denskadelig effekten av tobakksrøykingda dette er dokumentert i flere hyllemetermed studier. Helseskadene vedsnus har vært diskutert i lang tid ogforskningsverden har delte meninger.Det som debatteres er hvorvidt snuskan lede til hjerte- og karsykdommerog kreft.6 www.garden.no
förstå att ni är kungar iog ledig prosa for humørets del.Korporal John-Arne Hørløck<strong>Garde</strong>ns MediesenterØkt puls og blodtrykk er effekter avnikotin og spiller, med stor sannsynlighet,en viktig rolle for utvikling av hjertelidelseri følge mange studier.Hvorfor skulle det da være annerledesfor nikotinet som kommer frasnus? Ja si det…… En dose løs snusinneholder for øvrig like mye nikotinsom 75 sigaretter.Enkelte studier viser faktisk at snuserestiller på lik linje med ikke-røykerenår det gjelder risikoen for å fåhjerteinfarkt. Andre undersøkelserviser en økt risiko for åreforkalkning,men ikke høyere enn for de som røyker.Like delte meninger har herrene ihvite frakker når det gjelder kreftfarenved snus. I dette tilfellet er det viktig åpresisere at det er forskjell på snusog annen tobakk, som for eksempelden amerikanske skråtobakken.Under produksjonen av snus varmestobakken og nitrosaminene, som erbevist å være kreftfremkallende idyreforsøk, destilleres bort.Eventuelle sopparter som kan syntetiserenitrosaminer forsvinner også.Amerikansk skrå er som gjæret oghar en høyere konsentrasjon av kreftfremkallendeemner. Studier viser atbrukere av denne typen tobakk harmer munnhulekreft enn de som ikkebruker den. I 2000 ble snus klassifisertsom kreftfremkallende av deamerikanske myndighetene på grunnav de klare signalene som forskningenresulterte i.Situasjonen blir enda mer nyansertnår det forekommer mer munnhulekrefti Frankrike og Spania enn detgjør i snusens mekka Sverige. I desvenske universitetenes auditoriumkalles munnhulekreft for en ”röka ochkröka” sykdom. Kort forklart betyr detat de som drikker, røyker mer ennandre og de som røyker, drikker merenn andre. Land med høyt alkoholkonsumog høy røykeprevalens hardermed høyeste hyppighet av kreftsyke.De som har kjøpt snus de siste årenehar kanskje lagt merke til en litenendring på baksiden av boksen. EUhar bestemt at det i dag ikke er sterkenok bevis for å kalle snus kreftfremkallendeog dermed er denne tekstenfjernet fra forpakningen.En av de store norske motstanderneav all tobakk, Professor Tore SannerUng gardist med et sår typisk for snusere. Høyre del av bilde viser en ru og hvit overfladisk forandring. En slik fortykning av slimhinnener kroppens forsøk på å skjerme seg fra snusens etsende stoffer. Leppebåndet i midten av bildet skiller seg klart ut i farge ogoverflate fra den upåvirkede venstre siden.www.garden.no7