200 1 - Samfunnsøkonomene

Aktuell kommentar■ ■ ■ ARNE JON ISACHSEN:Noen refleksjoner rundtomlegningen av den økonomiskepolitikkenMed overgang til en gradvis økning i bruken av oljepenger var detpassende å endre det operative målet for pengepolitikken. Vil etinflasjonsmål på 2,5% være forenlig med stabil nominell valutakurs?Eller vil inflasjonsmål føre til en mer volatil valutakurs? I så fall, vilstørre volatilitet i valutakursen gjøre det vanskeligere å holde finanspolitikkeninnenfor ønskede rammer?Arne Jon Isachsen er professorved Handelshøyskolen BIEn gang, etter å ha blitt angrepet for åha endret synspunkt, svarte Keynes:«When the facts change I change mymind. What do you do, Sir?»I Norge er ting under endring: Oljeformuenomdannes i full fart, fra naturressurstil fordringer på utlandet. Da erdet også rimelig å vurdere nærmere nårog hvordan disse pengene skal tas inn inorsk økonomi. Hva er passende nyttankerfeste for finanspolitikken? Myndighetenehar endt opp med Cappelenregelen,dvs. bruk av forventet realavkastningav Oljefondet. Man kunnekanskje legge til «over konjunktursyklusen».Denne regelen har mange godeegenskaper; forsiktighet, forutsigbarhetog forståelighet.Med overgang til en gradvis økning ibruken av oljepenger, fra et par prosentav BNP til fem-seks prosent, frem tilrundt 2010, var det passende å endreforskriften for sentralbankens utøvelseav pengepolitikken. Med formål om atpengepolitikken skal sikte mot stabiliteti kronenes verdi - også den eksterne- samt bidra til stabil økonomisk vekst,er det operative målet for pengepolitikkenen årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2,5%. Videre forventesdet at konsumprisveksten somen hovedregel vil ligge innenfor et intervallpå +/- 1 prosentpoeng rundt inflasjonsmålet.I og med Norges Banksøkende vektlegging av lav inflasjonsom en forutsetning for stabil valutakurs,fremstår endringen av 29. mars2001 mer som en stadfestelse av etfremvoksende regime enn som etbrudd med det eksisterende.Ser vi historisk på det, vil endringeri penge- og valutapolitiske regimergjerne være resultat av samspillmellom eksplisitte politiske beslutningerog utviklingens egen, iboendedynamikk. Som en tredje faktor kommerny økonomisk innsikt.Dynamikken i utviklingen, både defacto - hva landene gjør - og i normativ,økonomisk teori - hva landene børgjøre, går klart i retning av inflasjonsmåli pengepolitikken. På litt siktkunne en noe mer ekspansiv finanspolitikk,med formelt bibehold avvalutakursmål, fremstått som mindretroverdig.I denne kommentaren ser vi nærmerepå hva som er nytt i den økonomiskepolitikken. 1 Hvilke utfordringervil nye retningslinjer av29. mars 2001 skape for markedet ogfor «policy makers» i Norge?IPå kort sikt oppfører valutakursen segofte som en «asset price», f. eks. enaksjekurs. I Sverige tyder nyere undersøkelserpå at SEK/EUR-kursen bevegerseg i takt med kursen på Ericsson-aksjen.Når utlendinger vil ut avdenne aksjen, presses aksjekursen ned.Når de videre vil ut av SEK, svekkesden svenske valutaen mot euroen.Over lange perioder kan utviklingeni strømningsvariable, som konkurranseevneog størrelsen på driftsbalansenmed utlandet, ha relativt liten virkningpå valutakursen, kfr. erfaringenfra USA. Her har man nå underskuddpå driftsbalansen i størrelsesorden30 mrd. dollar pr. måned, høyere langerenter enn i Euroland, kraftig reduk-1 Takk til Espen Moen og Hermod Skånland fornyttige kommentarer. De er ikke ansvarligefor hva som her følger.ØKONOMISK FORUM NR. 5 200113