200 1 - Samfunnsøkonomene

ØKONOMISK FORUM NR. 5 200126Aktuell kommentarendring som på virker forventningeneom pris og kostnadsutviklingenslik at kursendringen blir selvforsterkende….I skjønnsutøvelsenfokuserer Norges Bank på de grunnleggendeforutsetningene for stabiliteti kronekursen. For å oppnå stabilitetmot euro, må virkemidlene ipengepolitikken rettes inn slik atpris- og kostnadsstigningen kommerned mot stigningen Den europeiskesentralbanken sikter mot.» 58Det må med en viss rett kunne hevdesat dette var en original nytolkning meddet formål å komme frem til en bedrepengepolitikk. Man må imidlertidkunne spørre om det ikke hadde værtlike enkelt å endre forskriften. I detnevnte seminaret som Norges Bankarrangerte i juni 1997 ble det spesieltunderstreket at målsettingen for pengepolitikkenmåtte bidra til å skape klarhet.I dette tilfellet ble vel virkningennærmest den motsatte.Sist men ikke minst gav den nye fortolkningengode argumenter til demsom nå gikk ut og hevdet at Norgespengepolitikk var endret på en fordektmåte. Både Norges Bank og Finansdepartementetså seg flere ganger nødttil å tilbakevise denne oppfatningen.Finansminister Schøtt-Pedersen benektetpå direkte spørsmål at valutapolitikkenvar endret i et intervju medNettavisen 5. april 2000. VisesentralbanksjefJarle Bergo i Norges Bankhadde gjort noe lignende i et foredrag imai 1999:«Jeg har registrert at enkelte harhevdet at Norges Bank med dette harendret pengepolitikken. Det er ikketilfellet. Rentesettingen i fjor høstvar helt i tråd med det budskapetsom jeg presenterer her i dag… Denkonteksten pengepolitikken skal utøvesi har imidlertid endret seg sidenda. Det er ikke ulogisk at vi økerrenten i en situasjon med press iøkonomien, og reduserer den når inflasjonsforventningeneavtar og viventer en vekstpause.» 59Argumentasjonen er ikke helt overbevisende.Så sent som høsten 1996 haddeNorges Bank følt seg tvunget til åsette ned renten «i en situasjon medpress i økonomien». Bergo understreketsamtidig at det «var rom forskjønn» og at man måtte legge vekt påbåde valutakursutvikling og konjunkturutvikling.Dermed la banken segåpen for dem som hevdet at politikkenvar blitt mindre klar. Inge Furre formulertedenne kritikken slik:«Den 4. januar 1999 ble imidlertidpengepolitikken i Norge lagt om.Renten kan nå benyttes både til åopprettholde den økonomiske veksten,til å sikre lav pris- og kostnadsvekstog til å holde valutakursen stabil.Følgelig kan renten redusereslenge før kronen er tilbake i «utgangsleiet»,noe som etter min oppfatningvar utelukket tidligere. Meddenne tolkningen er enhver renteendring”innenfor” forskriften.» 60Hvorfor var overgangen såvanskelig?Mye taler for at Furre og hansmeningsfeller hadde rett. Dette ble indirektebekreftet ved en pressemeldingsom Norges Bank sendte ut den29. mars 2001 der det kort og godt bleslått fast at regjeringen har endret forskriftfor pengepolitikken og innført inflasjonsmål:«Regjeringen har i dag vedtatt en nyforskrift for pengepolitikken. Deter innført et inflasjonsmål på 2,5prosent. Norges Bank har uttalt segom det nye mandatet og om konsekvensenefor utøvelsen av pengepolitikkeni et brev til Finansdepartementet27 mars 2001. Banken sier ibrevet blant annet at det vil kunnelette kommunikasjonen av norskpengepolitikk at Regjeringen nå tallfesteret mål for prisstigningen, i trådmed det som er vanlig internasjonalt….Banken sier altså at det nye operativeinflasjonsmålet vil lette kommunikasjonenav norsk pengepolitikk. Det vilmed andre ord bidra til større klarhet.Heri ligger det muligens en liten innrømmelseom at politikken i den foregåendeperioden ikke hadde vært tilstrekkeligklar. Gjedrem sa dessuten atde nye retningslinjene ”kan gjøres gjeldendeuten at det i seg selv vil føre tilvesentlige endringer i hvordan pengepolitikkenutøves” Med andre ord begynteomleggingen til inflasjonsmålflere år tidligere, slik blant Furre hevdet,men som altså representanter forNorges Bank og Finansdepartementetgjentagne ganger hadde benektet.Dermed hadde altså Gjedrem ogNorges Bank lykkes i den omleggingav pengepolitikken som de i noen tidhadde tatt sikte på, og som f eks KnutAnton Mork hadde anbefalt siden tidligpå 1990-tallet. Det synes nå å være enutbredt oppfatning at overgangen til inflasjonsmålrepresenterer en klar forbedring.Man kan imidlertid beklage atdet måtte skje på en konstitusjonelt litetilfredstillende måte.Det siste har antagelig sammenhengmed at Norges Bank fortsatt har en forholdsvisuselvstendig stilling sammenlignetmed andre sentralbanker. Dennye loven om Norges Bank, vedtatt avStortinget i 1985, ble til i en periode dadet fortsatt var vanlig å betrakte landetssentralbank som et forvaltningsorgan,underordnet Finansdepartementet. Dennye loven kom til å gjenspeile denneholdning. Det såkalte Ryssdalutvalgetsom utredet den nye loven, formulerteprinsippet på følgende måte:«Norges Bank er sterkt integrert iforvaltningen. På en rekke områderdriver banken forvaltningsvirksomhet.Banken faller således innenforrammen av både forvaltningslovenog offentlighetsloven.» 61Hermod Skånland var blant dem somiherdig protesterte mot en slik betraktningsmåteog sa at den var foreldet,men uten å vinne større gjennomslag.Mye taler for at Skånland hadde rett,og at loven derfor er moden for revisjon.Med en mer uavhengig sentralbankhadde antagelig overgangen til inflasjonsmålkommet tidligere. Slik detnorske styringssystemet fungerte,måtte valutapolitikken underordnesinntektspolitikken. ■58 Brev fra Norges Bank til Finansdepartementetvedrørende det økonomiske oppleggetfor 2000 av 21.10. 1999.59 Jarle Bergo, foredrag den 19. mai 1999 i«Økonomisk Forum», sitert fra Norges Banksnettsider.60 Inge Furre, DN 26.1. 1999.61 Ryssdal-utvalget, NOU 1983 nr 39, «Lov omNorges Bank og pengevesenet, s. 213.