a. fastsatt planprogram for breivoll-/ alnabruområdet

PLANPROGRAM BREIVOLL-/ALNABRUOMRÅDET 2010B. BAKGRUNN OG VURDERINGER4.2 Ulike eksempler på broer, underganger og lokk4.2.1 Broer og underganger1a) Broer som landemerker *Broer og underganger (underlokk) brukes til å overvinne barrierer. Hvasom funksjonelt er best egnet henger først og fremst sammen medde topografiske og konstruktive/tekniske forutsetningene på stedet. IAlnabru-/Breivollområdet kan det tenkes at ulike løsninger passer tilulike steder og problemstillinger.1) Broer: Broer kan være enkle og beskjeden, men de fleste er godtsynlige. Ofte brukes de bevisst som landemerker til å vise fremingeniørkunst eller f.eks. å markere et sted eller forbindelse. Skilletmellom hva som defineres som “bred bro” eller “lokk” er vanskelig åtrekke. Det finnes broer som er bebygget, innebygget eller beplantet.Spekteret av broer er med andre ord stort og det handler snarere omå velge hva som er mest hensiktsmessig i den planlagte kontekst oghvilke tilleggsverdier til selve forbindelsen man eventuelt måtte ønske.Eksemplene på neste side viser ulike konsepter på dette og er tenktsom inspirasjon.2) Underganger: Underganger eller underlokk er naturlig nok ikke likesynlige som broer. Ofte oppleves de som ubehagelige eller utrygge,nettopp pga. dårlig innsyn. Andre faktorer som kan bidra til dennefølelsen, er for dårlig belysning, for liten dimensjonering, for dårligeller ensidig utforming og mangel på visuell stimulans/opplevelse. Forat en undergang skal bli bra, krever den derfor større bevissthet oginnsats rundt de nevnte utfordringene. Bildene på neste side viser noeneksempler på velfungerende underganger.“Aveiro circular”. Fotgjengerbro, Portugal.1b) Bebygd broFotgjengerbro, Australia.Fotgjengerbro, Japan.1c) Innebygde broerZaragoza Bridge Pavilion, Spania.(* Kildehenvisning av ill. i kap. 10)Fotgjengerbro, Singapore.Fotgjengerbro, Edinburgh, Skottland.44 OSLO KOMMUNE, PLAN- OG BYGNINGSETATEN