Fjellsprengern Nummer 2_2007.pdf - Orica Mining Services

tergrad i construction managementfra universitetet i Colorado.På 1980- og 90-tallet varhun å treffe som kontrollingeniørog byggeleder for Statensvegvesen på alle destore tunnel-an-leg-geneiOsloområdet.Siden2003 harhun ledetgeo- ogtunnelseksjoneniVegdirektoratet.Kvaliteten må oppSelv om det har blitt mange storeveitunneler de siste tretti årene, harikke den grunnleggende mentalitetenholdt tritt med utviklingen.Ruth Haug mener at norske tunnelbyggeretenker for kortsiktig. Dengeologiske kompetansen må hevesog en ny rolleforståelse må til.– Vi som er byggherre måinnse at vi faktisk skal eie byggeti hele dets levetid. Da må vi ogsålegge noen føringer for hva vi vileie. Entreprenørens perspektiv erkortsiktig, han må nødvendigvisholde øye med profitt og bunnlinje.Men produktet han leverer, skal haei levetid langt ut over det. Derfortror jeg at vi må utvikle nye kontraktsformerog et samspill som gjørdet lettere for entreprenøren å bidramer aktivt enn han tradisjonelt hargjort. Mens vi som byggherre må bliflinkere til å fortelle hva vi ønskeross.– Dette høres dyrt ut?– Kvalitet trenger ikke blidyrt, hvis vi bare tar detmed i planene.Menet mer bevisstvalg av materialertil interiøret i en tunnel – foreksempel –, kan nok føre til atting blir noe dyrere. På den annenside slipper vi mye vedlikehold.– Den som ønsker å vinneet anbud, har kanskje ikke råd til åsette av mer tid til kvalitetssikring?– Det er noe byggherrenkan legge inn i prosjektbeskrivelsen.Vi må blant annet gi rom til å deleerfaringer med hverandre. Erfaringsoverføringhar direkte betydningfor kvaliteten. Også i anbudssammenhengmå vi finne fram til måtervi kan definere og måle kvalitetpå. Det er vanskelig å måle andreverdier enn pris, men det kan ikkevære nødvendig å gjøre den sammefeilen i ti anbud etter hverandre.Monteringsmaskin for membranduk i Nøstvedt-tunnelenUnik norsk arbeidsmåteVegdirektoratet er en del av Statensvegvesen og består av fire avdelinger;trafikk, utbygging, teknologiog administrasjon. Mens utbyggingog trafikk er såkalte styringsavdelinger,er teknologi en fagavdeling.Det er her geo- og tunnelseksjonenhører hjemme.Ruth Haugs medarbeidere – geologer,geoteknikere og tunnelfolk– står bak alle de faglige utredningenefør nye tunnelprosjektersettes i verk. De driverforskning, utvikling ogrådgivning, og utarbeiderretningslinjer, håndbøkerog normaler. Ogseksjonslederen kanslå fast at den nordiskemåten å drivetunneler på, erganske eneståendeetter internasjonalmålestokk.– Det norskefagmiljøethar en unikkompetansenår det gjelderå brukefjellet sombyggemateriale.Prinsippetvårt med ådelegere ansvar til denenkelte og oppfordre hvermedarbeider til å jobbe selvstendig,er også spesielt for oss. I Kina er detfor eksempel utenkelig å ha bare tremann på stuff. Den flate strukturengjør at metodikken vår ikke utenvidere kan anvendes på liknendeprosjekter i utlandet. Den betyrogså at vi må regne med kulturkollisjonernår flere utenlandske entreprenørernå slipper til på det norskeanleggsmarkedet.Fremmedgjort fra fjellet– I tidligere intervjuer har du nevntat arbeidsmetodene innen tunnelfagetikke har holdt følge med denteknologiske utviklingen. Hva leggerdu i det?– Sprøytebetongen harrevolusjonert en del av tunnelbyggingen.Jeg er redd for at vi brukerdenne ukritisk, nærmest som etplaster på såret. Det vi bygger skalvare lenge. Da må vi også kjennebyggematerialet, nemlig fjellet,godt. I dag sprøytes det ofte førentreprenøren og byggherrenrekker å vurdere stuffen. Vi må tahensyn til sikkerheten til dem somjobber på stuffen, men vi må hellerikke glemme den framtidige sikkerheten.I dag renskes det relativtlite, og nesten bare maskinelt. Dufår en annen følelse med fjellet nårdu kjører en svær hammer på detenn når du bruker et renskespett.26