Kostnadsindeks forAv Vegard Olsen ogAmund Bruland, NTNUanleggsmaskiner- Er det dyrere i dag eI denne utgaven av Fjellsprenger’n ønsker vi ved Institutt for bygg, anleggog transport, seksjon anleggsdrift, å fortelle litt om den generellekostnads- og produktivitetsutviklingen i anleggsmarkedet de siste 30årene. Leseren er sikkert klar over at de fleste varer og tjenester får enstørre prislapp med tiden. Dette betyr ikke nødvendigvis at det relativtsett er dyrere enn før. Vi hører til stadighet om hvor dyrt bensin og dieseler blitt de siste årene, men i forhold til priser på øvrige varer er nokutviklingen relativt lik. For å kunne undersøke prisutvikling over tid blirdet derfor utarbeidet prisindekser.Hva er en prisindeksDen finnes generelle prisindekser ogmer spesifikke indekser. StatistiskSentralbyrå (SSB) utgir en mengdeindekser basert på ulike næringer.Konsumprisindeksen er vel kjent forde fleste, og skal dekke den generelleprisutviklingen på vårt forbruk av ihovedsak varer: Den består av:34
nn før?q Matvarerq Drikkevarer og tobakkq Klær og skotøyq Bolig, lys og brenselq Møbler og husholdningsartiklerq Helsepleieq Reiser og transportq Fritidssysler og utdanningq Andre varer og tjenesterFor hver av disse konsumgruppenepubliseres egnedelindekser som til sammenberegnes etter Laspeyres indeksformel.(Utledning av denformelen dropper vi i dennesammenhengen…)Det finnes mer spesifikkeindekser som knytter seg tilvår bransje. SSB utgir noenav disse, men også organisasjonersom Transportøkonomiskinstitutt (TØI) ogLandsforeningen for bygg oganlegg (LBA), og andre, utgirindekser og statistikk til bruki bransjen. Aktuelle indekserer bl.a.:q Byggekostnadsindeks forboliger (SSB)q Byggekostnadsindeks foranlegg (SSB)q Kostnadsindekser forlastebiltransport (TØI)kostnader og prisjusteringer ved brukav overnevnte indekser. Dette fordi:q Indeksene kom for sent. (Opptil ¾år etter dato)q Utgivelse hvert kvartal var forsjeldenq Indeksene var ikke representativenok for maskinentreprenørene.Gjennom et samarbeid mellom Maskinentreprenørenes forening (MEF)og NTH, ved Institutt for anleggsdrift,ble Kostnadsindeks for anleggsmaskinerutgitt i 1979. Aspelin-Stormbullstod i starten for beregning og kunngjøringav indeksen, men siden våren1988 har Institutt for bygg, anleggog transport, seksjon anleggsdrift,tatt over utarbeiding og distribusjonav indeksen. Indeksen er utgitt somabonnementsordning den 15. hvermåned helt fram til i dag.Grunnen til at de øvrige indekseneikke var representative nok skyldtesflere forhold.- Anleggsmaskiner blir i hovedsakimportert fra utlandet. Prisen på dissevil derfor være følsom for valutasvingninger.- Maskinene er store og tunge, pgamye vekt i stål, vil stålprisen sterktpåvirke prisen på maskinene.- Høy maskinverdi gjør også at maskinkostnadener sårbar for rentevariasjoner.- I tillegg til disse finansielle forholdenevil endringer i drivstoffpris slåut mer på maskinkostnader enn forandre indekser.Kostnadsindeks for anleggsmaskinerhar relativt store avvik til øvrigeindekser for korte perioder. Over langtid følger indeksen i stor grad degenerelle indeksene, som i stor gradfølger konsumprisindeksen.Tabell 1.Utvikling av kostnadsindeks for anleggsmaskinerKostnadsindeks for anleggsmaskinerbestår av i alt 214 enkeltopplysninger,som innhentes hver måned. Tidligereble dette innsendt per brev ellerfaks, men i dag sendes storparten avopplysningene elektronisk, og letterarbeidet med indeksen betydelig.Opplysningene fordeles slik:q 18 maskinerq 8 dekktyperq 30 deler til faste reparasjonskostnaderq 74 deler til variable reparasjonskostnaderq 84 deler til servicekostnaderDisse opplysningene er representativevedrørende maskintype og størrelserfor entreprenørbransjen i dag.Grunnlaget for vekting av disse maskinenetar utgangspunkt i vekter fra1978. Den gang vektet man de ulikemaskinene i forhold til antallet avdisse i markedet. I løpet av årene ervektingen korrigert med produksjonsverdiut fra salgsstatistikk, og i 1992var alle de opprinnelige maskinenefra 1978, gradvis blitt erstattet mednye maskiner og ny vekting.Det er en kontinuerlig utvikling avmaskinparken, og etter hvert sommaskinleverandørene fornyer sineprodukter med nye bokstaver, ellernye produktserier, må maskinutvalgetgradvis fornyes. Vektingen siden1994 er ikke endret og de sammemaskinene er brukt, men med nyeremodeller. Etter som dette skjer gradvisog til forskjellige tider for de ulikemaskinene utgjør ikke disse maskinovergangenestore hopp i kostnadsindeksen.Tabell 1 viser hvordan maskinparkenog vektingen har utvikletseg fra 1978 til i dag (des. 2006).q Lønnsstatistikk og lønnsindeks(LBA)Det viste seg for øvrig at disse indekseneikke passet maskinentreprenørenesbehov. For små entreprenører med relativtkorte prosjekter, der kostnadenefor anleggsmaskiner utgjør en vesentligdel av de totale kostnadene, ble detofte uoverensstemmelser med faktiskeMaskiner 1979 Vekt Maskiner 1994 VektHjullastere 0,25 Hjullastere 0,20Bulldosere 0,20 Bulldosere 0,10Gravemaskiner 0,30 Gravemaskiner 0,40Traktorgravere 0,05 Traktorgravere 0,05Dumpere 0,10 Dumpere 0,10Veghøvler 0,05 Veghøvler 0,05Borvogner 0,05 Borvogner 0,10Sum 1,00 Sum 1,0035