Last ned - Røde Kors

INNHOLD 3/200912n Innspill60 år med omsorg og frivillighet 5n AktueltMatkrise på Afrikas horn 6Kampen for rent vann i Afghanistan 8Stor økning i oppsporingssaker 24Trenger bedre kunnskap om krigens regler 26Røde Kors som støtteaktør 27n TEMA: FrivillighetTør du å hjelpe? 10Nå trenger vi flere medlemmer! 11Hjelpekorps: Vil forebygge flere ulykker 12Telemark Røde Kors Hjelpekorps’ 13Besøkstjenesten 60 år 14Ut av ensomheten 15– Det viktigste er å prate 16Ville bare ha en god venn 18n Ferie for alleEt ferieminne for livet 20n IntervjuetFNs humanitære leder John Holmes 22n Sommeraktiviteter 28n PortrettetKari og Ola Skuterud vender hjem 30n VestbreddenTilbake i tjeneste 34n Røde Kors UngdomUngdom med tak i! 36Nytt landsråd 37n Småstoff 38n DelegatbrevetSigrid Vesaas i Sør-Sudan 43n Kryssord 46AFGHRØDE KORS-MAGASINET 03.09 88. ÅRGANGUtgiver: Norges Røde KorsPresident: Sven MollekleivGeneralsekretær: Børge BrendeAnsvarlig redaktør: Bernt G. ApelandRedaktør: Jon Martin LarsenMagasinredaktør: Marianne WellénI redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen,Cathrine Elnan, Astrid Arnslett, Ida Håvik, Mariken Vedeler LianForsidefoto: Egil HansenRedaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 OsloTlf 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40E-post: marianne.wellen@redcross.noAnnonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon 41 27 10 75Design og layout: Millimeterpress as, www.milli.noTrykk: Artko as. ISSN 0804-9807Røde Kors-magasinet går til medlemmerRøde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarerenn ønsket, har adresse-forandring ellerannet, meld fra til medlems-service på telefon 815 33 833 ellersend en e-post til medlem@redcross.no.Besøk oss gjerne på www.rodekors.no

AKTUELTFoto: M. Odam/ICRCMatkrise på Afrikas hornERITREADJIBOUTIHjelpen nårfrem i JemenKamper har jaget tusenvisav mennesker påflukt nord i Jemen. RødeKors og Røde Halvmånejobber på spreng for åbistå de sivile.Den internasjonale Røde Korskomiteen(ICRC) og Jemen RødeHalvmåne har registrert 25 000internt fordrevne i Sa’ada ogAmran, to av distriktene som erhardest rammet av kampene. Dejobber døgnet rundt for å møtede mest akutte behovene.– Det folk trenger mest akkuratnå er rent vann, mat og nødly,sier Daniel Gagnon, ICRCs fungerendeleder i Sa’ada.I tillegg til å sørge for atsivilbefolkningen får sine mestgrunnleggende behov, driverICRC og Jemen Røde Halvmåneleirene Al-Ihsa’, Sam og Al-Talh,som huser rundt 4200 mennesker.ICRC planlegger å trappe opphjelpeinnsatsen ytterligere i tidensom kommer.Røde Kors i Norge støtterICRC og Jemen Røde Halvmånesarbeid. Flere av lagerhallene somnå blir brukt til oppbevaring avnødhjelp nord i landet, ble sendtfra Oslo i fjor. Røde Kors i Norgesamarbeider også med JemenRøde Halvmåne om et størreprosjekt for å ruste opp lokalberedskap.Flere land er rammet av tørke og matkrise på Afrikas horn.I Kenya er flere områder hardt rammet og Røde Kors i Norgeøker nå innsatsen for å redde liv og helse. Den forverredematkrisen går særlig utover barn.Tekst: Morten Tønnessen-Krokan Foto: Andreï Engstrand-Neacsu/IFRCKENYA: – Mat og helsetilbud forbarn er av høyeste prioritet, sier sjeffor internasjonal avdeling ArnulvTorbjørnsen.– Barn er særlig utsatt og estimatersier at hele ett av fem barn i Kenyaer feilernærte. Sammen med KenyaRøde Kors setter vi også opp mobilehelsetjenester og skal gi de hardestrammede tilgang til rent vann, bedresanitærforhold og drive opplysningsarbeidfor bedre hygiene, forteller han.Kenya Røde Kors har så langt distribuertom lag 7194 tonn mat tilrundt 1,6 millioner mennesker overhele landet. Tørkesituasjonen forverresi nord, nordøst og i de sørøstligeregionene samt de lavtliggende områdenelangs kysten.Klimaofre– Denne krisen har fått utvikle segover flere år, og det er klart at klimaendringerer en av årsakene til stadigNY BRØNN: Et barn fyllervannkanna i en brønnbygd av Kenya Røde Kors.30 000 mennesker er avhengigeav hjelp fra RødeKors i Wajir-regionen,nordøst i Kenya.manglende regn og feilslåtte avlinger.Vi har i flere år bistått Kenya RødeKors` arbeid i å forebygge og reduserede humanitære lidelsene under krisersom denne, understreker Torbjørnsen.Utenriksdepartementet har bevilget5 millioner kroner til Røde Kors`innsats i de rammede områdene.Midlene fra Utenriksdepartementetskal også brukes til dette forebyggingsarbeideti Mandera-distriktet.Den vedvarende tørken har ført tilforverrede vann- og sanitærforholdsom igjen kan medføre spredning avvannbårne sykdommer. Det er særligmennesker som lever av kvegdrift,barn, husholdninger som dyrker sinegen mat og fattige i byene som nåtrenger hjelp.Støtter forebygging– Vi ser nå også at donorer i stadigstørre grad viser vilje til å støtte forebyggendearbeid. Dette er avgjørendefor at vi skal lykkes med å takle dehumanitære konsekvensene av klimaendringer,poengterer Arnulv Torbjørnsen.– Vi forventer at dette er en holdningsom den norske forhandlingsdelegasjonenklart uttrykker i klimaforhandlingeneunder toppmøtet iKøbenhavn i desember.Torbjørnsen sier at Røde Kors ogsåvil kreve at det øremerkes midler i enny avtale til forebygging og at forebygging,beredskap og katastroferesponsblir en sentraldel av avtalen.– Klimatilpasningi utsattesamfunnmå prioritereshøyt. Som vivet, er det defattigste landenesom rammeshardest av klimaendringene,påpeker han. nBEKYMRET: Sjeffor internasjonalavdeling, ArnulvTorbjørnsen.KENYAETIOPIA■■Afrikas horn inkluderer Eritrea, Somalia, Djibouti og Etiopia. Kenya erinkludert i appellen fra Forbundet, mens Eritrea ikke er det.■■Det internasjonale Røde Kors støtter nasjonalforeningene i Etiopia,Djibouti, Somalia og Kenya for å hjelpe nærmere 2,5 millioner menneskerover 5 år.Antall menneskeRinnbyggertallsom trenger hjelp(CIA factbook)Somalia 3 200 000 9,8 millionerEthiopia 12 000 000 39 millionerKenya 3 500 000 85,2 millionerDjibouti 149 000 0,5 millionerTotalt 18 849 000Oversikt over de Røde Kors skal hjelpeDjibouti akutt LangsiktigMat 50 000Helse 60 000 120 000Vann og sanitær 50 000 10 000Inntektsgenererende aktiviteter 25 000 70 000Risikoforebygging 25 000 70 000EtiopiaMat 150 000Helse 100 000 200 000Vann og sanitær 100 000 200 000Inntektsgenererende aktiviteter 25 000 115 000Risikoforebygging 25 000 115 000SomaliaMatHelse 200 000 200 000Vann og sanitær 10 000 10 000Inntektsgenererende aktiviteterRisikoforebyggingKenyaMat 1 456 000Helse 400 000 100 000Vann og sanitær 13 500 15 000Inntektsgenererende aktiviteter 40 000 90 000Risikoforebygging 90 000Merk at hjelp i en sektor også kan bidra i andre sektorer slik som vannog helsetiltak.Les mer:www.ifrc.org/docs/appeals/08/MDR64003REA.pdfSOMALIAFAKTA6 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 7

AKTUELTRøde Korsansattdrepti AfghanistanVanningeniør AbdulWadood, som jobbetfor Den internasjonaleRøde Kors-komiteen(ICRC) i Afghanistan,ble 25. august drept ien massiv eksplosjoni Kandahar.Ingen har enda sagt seg ansvarligfor det brutale angrepetsom fant sted i et boligstrøk iKandahar i slutten av august.De fleste sårede og drepte varsivile, og en av de omkomne varden ICRC-ansatte vanningeniørenAbdul Wadood (48). Han varhjemme alene da eksplosjonenskjedde og taket på huset hanskollapset. Hans kone og ti barnvar ikke i Kandahar da angrepetfant sted.Over 40 mennesker omkom iangrepet, og mer enn 60 såredeble brakt til sykehuset i de førstetimene etter eksplosjonen.Kandahar har det eneste sykehuseti hele Sør-Afghanistan.Med 360 senger dekker detfire provinser og 3,7 millionerinnbyggere. Det siste angrepeti byen legger ytterligere presspå et allerede sterkt pressethelsetilbud.ICRC støtter driften ved sykehusetved å supplere innkjøp avmedisiner og sende sykepleiereog leger som jobber der ikortere og lengre perioder.Forurenset vanni KandaharEn rekke familiemedlemmer iKandahar-provisen døde nylig,som følge av forurenset vann.Over hundre andre i den sammelandsbyen ble syke. Nærmere 40pasienter ble sendt til Mirwaissykehusetfor behandling.Afghanistan:Kampen for rent vannLivet er tøft for afghanere på landsbygda, inkludert de som bor iden vakre, men avsidesliggende provinsen Bamiyan. Røde Korsmøtte landsbyboere som er fast bestemt på å skape en endring ilivet ved å bedre tilgangen til rent drikkevann.Tekst: Ståle WigFoto: ICRC/NOORANI AzimGumbad ligger lunt og trygt i densmale dalen 25 kilometer nordvestfor Bamiyan. Her lever 145 familierunder ekstreme værforhold, medtemperaturer som kryper ned mot25–30 minusgrader om vinteren.Å samle fôr til dyrene og ved for åholde kulden unna er en stor utfordringfor landsbybeboerne. Somreneer som regel relativt kjølige, men terrengeter ujevnt, dyrene syke og jordenufruktbar. Familiemedlemmeri Gumbad deler likt på oppgaveneseg imellom, menn tar vare dyrene,mens kvinnene tar seg av husholdningen.Som de andre landsbyene rundtom i Bamiyan, har innbyggerne iGumbad blitt rammet hardt av Afghanistansflere tiår med konflikter.Etter terrorangrepene i USA 11. september2001 og dannelsenav overgangsregjeringeni Kabulåret etter, flyttet mangeav Bamiyans innbyggeretil naboprovinsereller Iran ellerPakistan i håp om åfinne jobb og litt sikkerhet.Noen av dissehar siden flyttet tilbaketil landsbyen, mensliter med å finne tilbaketil sitt gamle livsiden alt de etterlotseg ble ødelagt mens de var borte.En av de største årsakene til denvanskelige hverdagen er mangel på– Anslagsvis96 prosent avbefolkningener rammetdirekte ellerindirekte avkonfliktenrent vann. Innbyggerne har ikke noeannet valg enn å forsyne seg av detforurensede vannet fra elvene ogde tradisjonelle vanningskanalene.Det ervanligvis kvinnene ogbarna – både gutterog jenter – som hentervannet fra elvene.Dette gjør de selv omjorda er dekket av snøog vannet ligger underis.Det er derfor ingenstor overraskelse atbarna blir syke av lungebetennelseom vinterenog får diaré omsommeren. Landsbyen har ikke legeklinikkog innbyggerne er nødt tilå gå flere kilometer for å få legehjelp.tørt: Vannmangel ideler av Afghanistan gjørhverdagen vanskelig forsivilbefolkningen.Tok grepI vår kalte de eldre og noen andreav Bamiyans innbyggere inn til etmøte for å diskutere vannproblemet.De husket at de hadde mottatt matfra Den internasjonale Røde Korskomieteen(ICRC) tilbake i 2002 ogbestemte seg for å be organisasjonenom hjelp igjen. ICRCs vanningeniørerbesøkte landsbyen og konsultertede eldre, og deretter fulgte mangeadministrative prosedyrer. Ingeniørenesendte en søknad til ICRC iBamiyan med liste over alt landsbybeboerneså på som nødvendig. Søknadenble innviglet av ICRCs delegasjoni Kabul.Gumbad-prosjektet startet i juni.Mellom 25 og 30 arbeidere jobbernå med å grave en grøft for det 3500meter lange røret som vil løpe fra envannkilde oppe i fjellene til landsbyen.FAKTARøde Kors i Afghanistan■■ICRCs tilstedeværelse i Afghanistan(2009): 1377 ansatte, inkludert115 internasjonalt ansatte.■■ICRC fortsetter å imøtekomme behovenetil mennesker som rammesav konflikten, selv om den dårligesikkerheten hemmer humanitæreoperasjoner i mange områder.■■ICRC støtter flere sykehus i tilleggtil seks rehabiliteringssentre somhovedsaklig arbeider med å hjelpelandmineofre.■■ICRC og Afghanistan Røde Halmånedriver programmer for å belysefarene ved udetonerte eksplosiver.Stort omfangStedlig representant i Afghanistan forRøde Kors i Norge, Christian Gahre,kom nettopp tilbake fra det konfliktrammedelandet. Gahre mener historiener et godt eksempel på hvordanbefolkningen i Afghanistan er avhengigav en uavhengig og nøytral aktørmed utelukkende humanitært fokus.– Når vi tar i betrakting omfangetav konflikten – anslagsvis 96 prosentav den afghanske befolkningener rammet direkte eller indirekte avkonflikten som har pågått nestensammenhengende i tre tiår – ser viat Røde Kors er avhengig av tillit ibefolkningen for å nå ut til alle, sierGahre. Han er bekymret for hvordanden humanitære situasjonen har utvikletseg de siste årene.– De sivile lider under alle tenkeligelidelser: Dårlig hygiene, mangelpå helsehjelp og forurenset vann erbare noen av problemene. Mangehar opplevd å miste noen i nærmestefamilie, og lever med truslerfra de stridende parter. I følge enundersøkelse fra ICRC har hele 33■■ICRC gjenoppretter vann ogsanitetstjenester.■■ICRC besøker mennesker somholdes fanget i forbindelse med denvæpnede konflikten.■■ICRC gjenoppretter og opprettholdekontakt mellom familiemedlemmersom har blitt separert frahverandre på grunn av konflikten.■■ICRC er i kontakt med alle partenei konflikten for å minne dem omderes forpliktelser i henhold tilinternasjonal humanitær rett.I KABUL: ChristianGahre er stedligrepresentant i Afghanistanfor RødeKors i Norge.prosent blittfrastjålet matog verdisaker iløpet av tiårenemed krig. I tilleggsliter afghanernemedalvorlige naturkatastrofer.De får ikke matgrunnet tørkeog flere steder erhusene svært utsattfor å bli ødelagtepå grunnav flom. Kombinasjonen av dissetruslene skaper en svært vanskeligsituasjon, sier Gahre.ICRCs prosjekt i Bamiyan er ettav mange liknende prosjekter i RødeKors-bevegelsen for å få rent vann tilbefolkningen i Afghanistan. nVANN: Arbeidere graver grøfter for rørledningen som skal bringe vann fra kilden ifjellet og ned til landsbyen.FOTO: J. Barry/ICRCFelles front motsvineinfluensaEtter et møte medHelsedirektoratet oppfordrerRøde Kors allekommuner til å inviterefrivillige organisasjonermed i beredskapsarbeideti forkant av et eventueltstørre utbrudd avinfluensaepidemienH1N1.– I en situasjon med store delerav arbeidsstokken ute av jobb,har det offentlige ingen mulighettil å dekke alle omsorgsbehovog behov for praktisk hjelpsom vil oppstå hos de smittedesom må holde seg hjemme.Røde Kors oppfordrer derfor,sammen med Helsedirektoratet,landets kommuner til å gjennomgåsin beredskapssituasjonog til å invitere relevantefrivillige organisasjoner med iberedskapsarbeidet for å takleinfluensaepidemien, sier assisterendegeneralsekretær i RødeKors, Ann-Magrit Austenå.Røde Kors mobiliserer overhele landet og er beredt til åbruke sitt frivillige apparat vedet større utbrudd av influensaepidemieni høst. Mange kommunerhar allerede et beredskapssamarbeidmed frivilligeorganisasjoner, blant annetgjennom samarbeidsavtaler ogrepresentasjon i lokale beredskapsråd,men i følge Austenå erden kommunale beredskapenennå ikke god nok.– Det er viktig at hver enkellokalforening og kommune nåkommer sammen for å vurdereog definere hvilke behov ogressurser som eksisterer. Bareslik kan vi ruste oss mot denneepidemien, som vi vet vil tiltai styrke utover høsten, sierAustenå.8 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 9

TEMAFRIVILLIGHETØkt antall aksjoner■■Aldri i historien har det blitt rapportert såmange aksjoner for Røde Kors Hjelpekorpssom hittil i år. Ved utgangen av juli 2007 vardet rapportert om 459 aksjoner. Tilsvarendetall for utgangen av juli 2009 var 656.I august var 770 aksjoner rapporter.■■37 700 frivillige timer ble lagt ned frajanuar til juli i år. Dette er nesten en doblingfra tilsvarende periode i fjor, og en økning påomkring 5000 timer fra 2007.FAKTAHJELPEKORPSET I TELEMARK:Flest aksjoner i NorgeTakket være godt samarbeid med lokalt politi, dykkere ogbrannvesen, kan Telemark Røde Kors se tilbake på en rekkevellykkede aksjoner i sommer, ikke minst etter «Full City»-katastrofen utenfor Langesund. Tekst: Ida HåvikVil forebygge■■Telemark topper årets statistikk med 89rapporterte aksjoner fra januar til august.Vestfold følger med 86.REKORD: Med 89 aksjoner fra januar til augustligger Telemark på topp med flest hjelpekorpsaksjoneri landet. I følge distriktsrådsleder Einar Gabrielsenhar det vært en krevende sommer.– Flere av aksjonene har vært kortvarige søk- ogredningsaksjoner, men vi har også hatt flere størreaksjoner som har tatt lang tid og krevd mye avmannskapene. Den mest krevende av alle var «FullCity»-aksjonen, som nok er den største i TelemarkRøde Kors Hjelpekorps’ historie, sier Gabrielsen.I to intense uker var hjelpekorpsere aktive somsanitetsmannskaper under opprydningsarbeidetetter den katastrofale grunnstøtingen til lasteskipet«Full City». De bemannet daglig en til to båter,og stilte også med en ATV for å bistå de andreopprydningsmannskapene.– Det er svært viktig for hjelpekorpsene i Telemarkat vi blir vist en slik tillit, og at politiet kalleross ut på store aksjoner som dette, sier Gabrielsen.Unik samarbeidsavtaleOgså Telemark Hjelpekorps’ nye dykkergruppehar hatt nok å gjøre i sommer. Dykkergruppene iBamble og Skien har vært ute på oppdrag nestenhver eneste helg. De har nå opprettet en unik samarbeidsavtalemed Norsk Luftambulanse.– Avtalen innebærer blant annet at våre dykkergrupperkan få bistand fra Norsk Luftambulansedersom de trenger å forflytte seg over store avstanderunder en aksjon. Dette er det første samarbeidetav sitt slag, og vil være med på å styrke hjelpekorpsetsberedskap ytterligere, sier Gabrielsen. nflere ulykkerOLJESØL: Hjelpekorps fra Telemarkhar vært med som sanitetspersonellog bidratt med transport etteroljesølulykken i Langesund.– En ulykkessommer erover. Vi kan ikke bare sitteog vente på den neste, sierlandsrådsleder i HjelpekorpsetJahn Petter Berentsen.For å få ned ulykkestalleneskal Røde Kors Hjelpekorpstrappe opp den forebyggendeinnsatsen, og øke antallmedlemmer og frivillige.Tekst: Ståle WigFoto: Morten JohannessenøkT innsats: Aldri i historien har Røde Kors Hjelpekorpsdeltatt i så mange aksjoner som i 2009. Fra januartil august ble det rapportert om hele 770 aksjoner– flere aksjoner enn i hele 2008, som talte 734.– Tallene viser at behovet for frivillig søk- og redningsinnsatsbare øker. For å imøtekomme dette behovetmå vi rekruttere flere medlemmer og flere frivillige,sier landsrådsleder Berentsen. Han understrekerat flere medlemmer og frivillige vil gi en bedre og merstabil redningstjeneste lokalt.OpplæringI tillegg vil Berentsen trappe opp den forebyggendeinnsatsen i Røde Kors Hjelpekorps, et arbeid som startetallerede i vår.– Vi har nå etablert tre nasjonale ressurssentre forredning og forebygging ved vann og elv. På Sjoa, iTjøme og Karmøy utdannes Røde Kors-mannskapertil redningstjeneste, forebyggende arbeid og kompetansebygging.Samtidig har Røde Kors Hjelpekorps iHordaland et spesielt fokus rettet mot forebyggendearbeid, med informasjonsarbeid for folk som ferdeslangs vestlandkysten, forteller Berentsen.Offentlig samarbeidI forkant av sommerferien fikk 100 frivillige i RødeKors Hjelpekorps spesialtrening i å drive søk og redninglangs kysten og elvene. Denne høsten kurses 100til. Disse 200 frivillige vil være en helt sentral støtte tillokale Røde Kors Hjelpekorps over hele landet.– I lys av de høye ulykkestallene denne sommerenog det økte behovet for frivillig redningsinnsats, serjeg forebygging som en av våre hovedoppgaver i tidensom kommer. Et samarbeid med det offentlige – entendirekte eller indirekte – blir helt avgjørende for å få nedulykkestallene, sier Berentsen.En rekke lokale Hjelpekorps samarbeider alleredegodt med kommuner i Norge, blant annet gjennomrepresentasjon i lokale beredskapsråd.Foto: ståle wig– Med høye ulykkestall fra fjord til fjell, samtnye utfordringer som følge av klima, anbefaler viat enda flere kommuner gjennomgår sin beredskapssituasjonog oppretter beredskapssamarbeidmed frivillige organisasjoner som Røde Kors ogandre, sier Jahn Petter Berentsen. nTRAPPER OPP: Landsrådsleder for Røde KorsHjelpekorps Jahn Petter Berentsen vil få nedulykkestallene fra fjord til fjell.Foto: Stian T. Tjeldsen12 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 13

TEMAFRIVILLIGHETTEKST: MARIANNE WELLÉNFor 60 år siden ble Besøkstjenesten til Røde Kors i Norgestartet. I løpet av disse årene har denne frivillige tjenesten økti takt med behovene for at stadig flere opplever ensomhetog sosial utestegning fra velferdssamfunnet. I dag som forseks tiår siden drives Besøkstjenesten med innsats fra frivilligei alle aldre som vil være til støtte og oppmuntring formennesker som har behov for kontakt, enten de bor hjemmeeller på institusjon.Det hele startet med Jens Meinich da han som ungstudent i Paris leste om en gammel invalid kvinne som haddefestet hyssing til dørklokken. Når hun dro i hyssingen, innbiltehun seg at noen fra utenverdenen kom for å besøke henne.Dette bildet av den gamle, ensomme kvinnen boret segfast i Jens Meinich. Han fant sin livsoppgave i Røde Kors ogble de syke, gamle, svake, ensomme og tapernes varme talsmann.Han stiftet Besøkstjenesten, kalles «Besøkstjenestensfar» og mottoet hans «Den beste medisin for et menneskeer et annet mennesket» er minst like aktuelt i dag som for 60år siden.Besøkstjenesten er en av Røde Kors’ kjerneaktiviteterog frivillige i denne tjenesten utfører mange og viktigeoppgaver.Besøkstjeneste i60 år1918: Frivillige Røde Kors-medlemmer i amerikanskRøde Kors som gikk under navnet «Grey Ladies» eller«Grey Men», etter fargen på de enkle Røde Kors-uniformene,startet opp med jevnlige besøk til pasienter påvanlige sykehus og psykiatriske institusjoner.1947: Visegeneralsekretær iNorges Røde Kors Jens Meinichd.y., besøkte på høstpartenamerikansk Røde Kors forå studere organisasjonensinnsats på dette området. Hanble imponert over alle frivilligeRøde Kors-medlemmer somjevnlig besøkte pasienter somellers ville vært overlatt til segselv. Mer enn 25 000 gråkledde kvinner og menn var isving hadde han latt seg fortelle.1948: 2. februar skriver Jens Meinich til styret i RødeKors i Norge at han ønsker å sette i gang en tilsvarendetjeneste her hjemme, og allerede i oktober samme år bledet første besøksvenn-kurset satt i gang.1949: 12. januar overrakte formannen i Komiteen forpasientvenner, Borghild Anker, nål og legitimasjonskorttil de første 13 pasientvennene. Overrekkelsen markererden «offisielle» oppstarten av pasientvennvirksomheten,og starten på Besøkstjenesten.1950: Det første pasientvennkurset for distriktsrepresentanterble avholdt i Oslo.1952/53: Prøvedrift av trallesalg på Rikshospitalet ogUllevål Sykehus.1955: «Utvalg for arbeide med opprettelse av lektyredepot»ble nedsatt. Planen var å gi et tilbud til alle demsom folkebibliotekene ikke nådde fra til.1956: Bøkegrenaksjonen ble igangsatt – som en vårhilsentil institusjoner og private hjem, som ble hentet fraAalborg i Danmark. På slutten av 70-tallet var antalletoppe i 25 000 buketter.1959: Visitortjenesten starter opp.1963: Nytt tilbud fra pasientvennene på Rikshospitalet:«Ambulerende telefon».1963: Ideen om «overgangshjem» for fanger som snartskulle løslates ble lansert med Hans Høegh i spissen som enav initiativtakerne. Statsminister Einar Gerhardsen var positiv.Kilde: Knut V. Bergem: «Jubileumsboka 1949-1999: Medmennesker,den beste medisinen». FOTO: RØDE KORS’ ARKIV.Foto: ntbUt av ensomheten– For noen år siden komjeg til et punkt der jegikke orket å være ensomlenger. Jeg ble anbefaltå oppsøke Røde Kors’besøkstjeneste, og dermøtte jeg Kristine.Det var som å gå framørket til lyset, fortellerTerje Lien (63).Tekst: Ida HåviKFoto: Egil HansenBESØKSTJENESTE: Terje Lien (63) og KristineJohansen (36) sitter i Terjes stue i en blokk på St.Hanshaugen i Oslo. Her har de møttes hver annenuke i over ett år, og de gode minnene er alleredemange: lekre middager, langesamtaler og besøk både i teateretog hos naboene. I følgebesøksvenn Kristine var det«kjærlighet ved første blikk».– Vi klikket med en gang.Det første møtet ble til entre timer lang middag, og vipratet og pratet. Nå føles detsom vi har kjent hverandrehele livet. Det har vært enwow-opplevelse for meg å blibesøksvenn, og oppleve at detjeg gjør, hvor lite det enn er,WOW: – Det harvært en wowopplevelsefor megå bli besøksvenn,sier Kristine.betyr så mye for noen, forteller hun.Terje nikker og er enig.– Det å få en besøksvenninne har dratt med segutrolig mye positivitet for meg. Jeg har åpnet megfor andre mennesker, og jeg og Kristine har fått etvennskap som er basert på glede og trygghet beggeveier. Og så er det så fint at hun er den hun er; såveldig ekte, sier Terje.Fra mørket til lysetFra skulderen til Terje holder nymfeparakitten Pipenet våkent øye med omgivelsene. Innimellom lenerhan seg inntil kinnet til matfar og koser litt. Hanhar vært en viktig kilde til selskap for Terje i 13 år,men for noen år siden ble savnet etter mellommenneskeligsosial kontakt for stort for den tidligerebrannmannen.– Før jeg møtte Kristine var jeg veldig plaget avensomhet. Dagens høydepunkt var å gå til butikken,kjøpe øl, og gå hjem igjen. Jeg slet med alkoholproblemerog hadde problemer med å få kontaktVENDEPUNKT:– Jeg orket ikke åvære ensom lenger,men så møtte jegKristine, fortellerTerje.med andre mennesker i edrutilstand, sier han.Uten å vite hvor ellers hankunne henvende seg, oppsøkteTerje legevakten i Oslo for åfå råd om hvordan han skullekomme seg ut av ensomheten.Der ble han anbefalt å kontakteBesøkstjenesten til RødeKors. Og det var en klok anbefaling:– Det var der jeg møtteKristine, og det var som å gåfra mørket til lyset – en veldigtrygg og god opplevelse. Nådrikker jeg bare kald Farris,smiler han. – Jeg vet at det finnes mange ensommemenn som meg der ute, og de bør gjøre det samme;kontakte Røde Kors og få seg en besøksvenn. n14 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 15

TEMAfRivillighetFoto: TINEEt innblikki en ny verdenGjennom sin jobb i TINE har KariRaunedokken (56) vært visitor iOslo fengsel i tre år. Til sammenhar hun møtt syv forskjelligeinnsatte. – Det handler bare om åvære et medmenneske.Tekst: Mariken Vedeler LianKIOSK PÅ HJUL: Beboerne på Skjåkheimen setter pris på Oddveig og hennes trillende kiosk.– Det viktigste er å prateEn gang i uken i over 36 århar Oddveig Plassen (79)vært fast besøksvenn påSkjåkheimen. At hun selvtrenger rullator når hunskal ut, bor to mil unna ogofte må ty til skolebussen,stopper ikke Oddveig. Menoppmerksomhet rundt egenperson vil hun nødig ha.Tekst: Mariken Vedeler LianFoto: Nevruz Ebru AksuBESØKSTJENESTE: I den vakre kommunen Skjåk iGubrandsdalen møter vi Oddveig Plassen på sykehjemmetSkjåkheimen. Med en tralle fylt opp av altfra deodoranter og tannkrem til sjokoladeog kamferdrops går hun ukentligrundt til de 43 beboerne for å by påkioskvarer. – Men praten er viktigst,sier Oddveig.Som tidligere formann i Skjåk Besøkstjeneste,og i dag eneste gjenværendebesøksvenn, har hun i alle årskrevet årsmeldinger for arbeidet hunog de andre besøksvennene har gjortpå Skjåkheimen. Hun leser opp fra desirlige håndskrevne notatene:1973: I Norge har besøksvenn-tjenesten eksistert i24 år, men for første gang på Skjåk mottar ti frivilligenålen og avlegger taushetsløftet for å bli besøksvenner.«Vi har i alle år visst at det er ønskelig med besøksvennerpå Skjåkheimen.» (Årsmeldingen 1973)1993: «Nå har vi drevet på i 20 år, en etter en harde andre besøksvennene sluttet. Vi er tre aktive besøksvennerigjen.» (Årsmeldingen 1993)2000: «Alle to møtte. Først tar vi kaffen.» (Referatfra årsmøte 2000)2009: Igjen står én besøksvenn på Skjåkheimen.I 36 år har Oddveig Plassen (79)tatt den to mil lange turen fra Bråtå– Etter krigenvar det enselvfølge åvære med iRøde Korsned til Skjåk. Hver uke, sommersom vinter, har hun troppet opppå sykehjemmet for å hilse på beboerne.Med seg har hun den liketrofaste trallen. Men trallen er kunen liten del av jobben.TrofastFør Oddveig begynte som besøksvennvar hun langt fra fremmed iSkjåk Røde Kors. Etter hun som 20 åring hadde jobbetsom budeie oppe på setra noen år, ble hun aktivi lokalforeningen sammen med mannen sin Einar.– Man måtte jo være med. Etter krigen var det enselvfølge å være med i Røde Kors. Vi var med på detsom foregikk. Enten det var julebakst, lotteri, tv-innsamling,julebord eller innsamling til Zaire. Det varså hyggelig å hjelpe til, smiler Oddveig.DrivkraftenDa Oddveig etter hvert begynte som besøksvenn på70-tallet var det samtalen med de eldre hun gledetseg mest til. Nå er hun kanskje ikke så mye yngreenn sine kunder lenger, men samtalen er fortsattdet viktigste.– Drivkraften for å starte som besøksvenn formeg var min interesse for Røde Kors sine tanker ogdet å hjelpe. Men mest av alt var det kontakt og samværmed de eldre. Nå er jeg selv like gammel sommange her, men det er fortsatt like hyggelig. Også erdet godt å komme seg ut litt. Det blir litt ekstra triveligden dagen jeg drar til Skjåkheimen, sier Oddveig.Det sosiale bestårDet er ikke bare for Oddveig det er trivelig. Jobbenhun gjør blir satt stor pris på av både beboerne ogde ansatte.– Vi setter utrolig pris på den jobben OddveigVETERAN: I følgeårsmeldingen 2009 erOddveig Plassen deneneste frivillige besøksvennpå Skjåkheimen.gjør hos oss. Selv omkanskje handelen hartapt seg de siste årenefordi beboerne har blittsykere, har det sosialebestått. Og det er veldighyggelig for oss alle,forklarer Live BruheimMork, sekretariatslederpå Skjåkheimen.Selv om det er frivillig,anser Oddveig sinukentlige tur til Skjåkheimensom en hvilkensom helst jobb.– Det er viktig atman forplikter seg tilfrivillig arbeid og ikkegir seg med en gangman blir lei, avslutter Plassen før hun begir seghjem på den halvannen times lange bussturen tilbaketil Bråtå. n– Hvorfor ville du bli visitor?– Siden jeg jobber som kommunikasjonssjef iTINE var det viktig for meg å være en god ambassadørfor prosjektet. TINE har vært hovedsamarbeidspartnermed Røde Kors i syv år medprosjektet «Overskudd til å hjelpe». Jeg befinnermeg også i en livssituasjon hvor jeg faktisk hartid til å være visitor. Det er viktig å følge opp.– Hva har det å være visitor betydd for deg?– Det er veldig fint å få innblikk i en verdensom er i så dyp kontrast til det livet jeg lever. Detgjør noe med meg. Oppgaven er egentlig bareå være medmenneske. Å høre på hva de har åsi. Det er mange som ikke har et nettverk påutsiden og får lite besøk fra venner og familie.– Hva har du lært av å være visitor?– Det er utrolig lærerikt å se hvordan de lever,noe mange hadde hatt godt av å se. Norskefengsler har høy standard i forhold til internasjonalefengsler, men samtidig er det et lite stimulerendemiljø for de innsatte. Men en av deviktigste tingene jeg har fått bekreftet er at manskal være forsiktig med å dømme andre. Det ermange ulike skjebner som havner i fengsel.– Hvilke egenskaper er viktig å ha for å værevisitor?– Det er viktig at man byr på seg selv når maner der. Man må være glad i å kommunisere. Jegtror dette er en opplevelse mange unge kan dranytte av. Vi pleier å prate om alt mulig av hverdagsligeting. Det er som regel utrolig oppegåendemennesker som trenger noen å snakke med.Min oppgave er å være medmenneske. Sidendet er frivillig for begge er det som regel veldigimøtekommende mennesker jeg møter. n16 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 17

ILDSJELENNavn: Goran KhalafAlder: 30 årbosted: OsloAktuell: Er besøksvenn for Carl (100 år)Ville bare haen god vennI desember i fjor bestemte Goran seg for å bli besøksvenn.Gjennom Røde Kors besøkstjeneste møtte han 100 år gamleCarl, en besøksvenn som skulle vise seg å bli en viktig venni livet til Goran. – Vi gir hverandre glede, sier han.Tekst: Mariken Vedeler LianFoto: Goran KhalaFTil daglig jobber Goran deltid som lærer på videregåendeskole og har to små barn på ett og fem årmed sin samboer. I tillegg avslutter han nå sin mastergradi miljøkjemi på Blinderen. Men til tross forsin hektiske hverdag finner han alltid tid til å besøkeCarl i helgene.n Hvorfor ville du bli besøksvenn?Jeg hørte om det gjennom en venn av meg og synesdet hørtes veldig interessant ut. Jeg hadde lengehatt et ønske om å gjøre noe frivillig arbeid. Derforble jeg veldig glad da jeg hørte om Røde Kors’ Besøkstjeneste.Jeg gikk inn på nettsiden og registrertemeg. I desember i fjor ble jeg besøksvenn for Carl.Det er fint med frivillig arbeid, men hovedgrunnentil at jeg ville bli besøksvenn var vel egentlig at jeghadde lyst på en eldre venn på tvers av generasjonenejeg kunne prate med. Selv om jeg har både foreldreog en bestemor, hadde jeg lyst på en venn somikke var i familie.n Hva har arbeidet med besøksvenn betyddfor deg?Det har betydd veldig mye for meg. Det er utroligspennende for meg å bli kjent med Carl. Med 70år aldersforskjell har han mye å fortelle. Han harjo opplevd to kriger og bodd en god del i utlandet,blant annet i Kina. Han er også veldig opptatt avmine to barn og synes det er spennende å høre påhva jeg har å fortelle om mitt hjemland, Syria, hvorjeg bodde til jeg var 12 år. Han pleier å fortelle meghistorier fra da han var yngre, noe som er veldigspennende. Han er også veldig samfunnsengasjertog like opptatt av politikk som meg. For meg var detikke en forutsetning at han skulle være det, men jegsynes jeg var utrolig heldig som møtte han.n Hva gjør dere når du er på besøk?Jeg pleier å ta med aviser og leser aktuelle saker forCarl. Han liker å holde seg oppdatert. Ellers pratervi mye om 2. verdenskrig og alle reisene han harvært på. Noen ganger er vi ute og går tur sammenmed barna mine. Carl er utrolig sprek til å være 100år. Noen ganger tar han med seg rullatoren og sågår vi en tur. Han har til og med vært med hjem tilmeg en gang og hilst på familien min. Han tok medseg kona si og så satt vi i bakgården og koste oss.Vi snakker aldri om at dette er et opplegg gjennomRøde Kors. Nå har vi blitt ordentlige venner, og detvar det jeg håpet på.n Hvordan finner du tid til å være besøksvenn?Jeg har to små barn, en samboer og er i ferd medå avslutte min mastergrad i miljøkjemi. Dessutenjobber jeg deltid som lærer. Men for meg er det ikkeen plikt eller jobb å være besøksvenn. Noen gangerhar jeg mye å gjøre og kan bare besøke han i entime, mens andre ganger blir jeg i flere timer. Det erveldig hyggelig å bety så mye for en annen person.Å besøke Carl er noe jeg ser fram til og jeg vet athan pleier å glede seg til jeg kommer. Da sitter hanklar og venter. Dette er noe jeg helt klart vil fortsettemed så lenge jeg har muligheten.18 RØDE KORS-MAGASINET 01.09 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 19

FERIE FOR ALLEElsker vann: – Se på meg da! Syv årgamle Marius er en skikkelig badenymfe,og bare etter noen timer i bassengethar han fått mange nye venner.Turen til Gran Canaria kommer hantil å huske resten av livet.Et ferieminne for livet– Familiene som deltar på Ferie for alle er ikkefattige i den forstand at de ikke kan sørge forfamilien sin i hverdagen. Det er det lille ekstra, deferie- og fritidsopplevelsene som mange andre tarfor gitt, de ikke har råd til. Og det sliter hardt påbåde foreldre og barn, sier han.I 2008 kunne Røde Kors tilby ferieaktiviteter til1557 vanskeligstilte barn fra hele Norge. 400 frivilligela ned 15 000 arbeidstimer i å organisere oggjennomføre aktivitetene, som alltid er gratis ogbidrar til sosial deltakelse, nettverksbygging oginkludering.Fyller «ferieboken»Ved Hotell Monte Feliz på Gran Canaria vaierpalmene og solen blinker i glassklart, turkist vann.Luften er fylt av plaskelyder og barnelatter, og lilleDennis Ottersen – som i sin iver helt har glemt athan ikke kan svømme – tar rennefart og plumperuti det dype bassenget. Heldigvis blir han raskt fisketopp igjen, og kommer fra hendelsen med bareen liten støkk. Det går bedre så snart han får på segen liten flytevest, og storebror Marius sørger for åpasse på. Mamma Nina Larsen betrakter dem.– Barn blir utsatt for et voldsomt press når detgjelder sosiale aktiviteter, og spesielt utenlandsreiser.Klassen til Marius fikk for eksempel utdeltbøker før sommeren, som barna skulle fylle medtegninger og historier fra sin ferie. Takket væreRøde Kors kan han nå tegne kaktuser, fly, bassengog palmer, og skrive om alt det spennende han hargjort på i Syden – akkurat som de andre barna. Detbetyr mye, sier Nina Larsen. nRøde Kors’ samarbeidspartnerei Ferie for alle■■Møllergruppen støtter Ferie for alle med2 millioner kroner årlig.■■Gjennom en europeisk avtale administrertav britisk Røde Kors gir Canon 200 000kroner årlig.■■Star Tour sponset i sommer Ferie for allemed fly og opphold til syv familier til GranCanaria. I oktober planlegges det tur tilMallorca.■■Røde Kors mottar også donasjoner til Feriefor alle fra andre næringslivsaktører, blantannet Olav Thon-stiftelsen.■■Røde Kors søker midler fra offentligemyndigheter, og egne legater i hvert distrikt.FAKTAAlle barn har rett tillek, fritid og ferie.Men i år har tusenvis avnorske barn blitt hjemme.Nå mobiliserer Røde Korsfor å gi Ferie for alle!Tekst og foto: Ida HåvikFERIE: – Nå er vi her! Nå skal vi bade i bassenget!Flyet fra Oslo har så vidt berørt rullebanen i LasPalmas før Marius (7) og Dennis (5) Ottersen begynnerå speide etter nærmeste badeanlegg. Vedankomst på flyplassen er Marius så spent at hanikke klarer å stå stille, og hele veien til bagasjebeltetslår han hjul og gjør andre halsbrekkende akrobatisketriks. Lille Dennis har kortere bein, men følgermed i farta så godt han kan. Bak dem går morog far med kofferter og vesker. De smiler. Det ergodt å se at barna gleder seg.Må avslå søknaderRøde Kors opplever svært stor pågang til tilbudetFerie for alle, et ferietilbud som retter seg mot familiermed belastet økonomi. Hittil i år har rundt1200 barn og deres familier deltatt på landsbasis,men dessverre har ikke Røde Kors økonomiskkapasitet til å gi plass til alle som ønsker det. I Østlandsregionenalene har to av tre – altså hele 600barn og deres familier – fått avslag på søknaden sin.– Først og fremst handler Ferie for alle om atbarn skal få et ferieminne og at hardt pressedefamilier får et avbrekk fra en tøff hverdag. RødeKors kan ikke bære denne viktige aktiviteten aleneuten økonomisk støtte. Vi skulle gjerne hatt tilstrekkeligmed ressurser slik at vi kan gi alle søkeremulighet til å delta til neste år, sier Børge Brende,generalsekretær i Røde Kors.Brende understreker at alle barn har rett tilhvile og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter.Denne retten blir ikke borte selv om barnetlever under vanskelige økonomiske forhold.– Skal Røde Kors kunne tilby Ferie for alle til desom ikke fikk være med i år, må regjeringen gjøremer for å oppfylle sine forpliktelser i henhold tilnasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoneri forhold til barn i Norge og barnefamilier medbelastet økonomi, sier Brende.Det lille ekstraSydenturer er ikke normen i Ferie for alle-programmet,og det var med hjelp fra Star Tour, som sponsetflybilletter og overnatting på hotell, at LaurentiuCalenciuc i år kunne tilby gjestene sine en ekstraeksotisk reise. Han er ansvarlig for Ferie for alleprogrammeti Østlandsområdet, og har også langerfaring som frivillig på reisene.Familieferie: Etter at Nina og Espen mistet jobben, og Espen ble skadet i en ulykke, har ikke den lille familienhatt råd til ferie i utlandet. – Dette er kjempestort for ungene, og derfor også for oss. Jeg er så takknemlig overforRøde Kors, sier Nina Larsen.20 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 21

INTERVJUETFAKTAJohn Holmes■■Født 1951 i Preston, Nord-England■■Tok over etter Jan Egeland som leder for FNshumanitære arbeid og koordinering avnødhjelp (OCHA) i 2007Til kamp motnye våpenAktuell■■Besøkte nylig Norge for å diskture beskyttelseav sivile i væpnet konflikt og humanitære kriser■■Støtter Røde Kors’ initiativ for å få på plasskonvensjoner som forbyr våpen med uakseptablehumanitære konsekvenserFoto: REUTERS/James Akena, med tillatelse fra AlertnetRøde Kors i Norge vil samle Den internasjonaleRøde Kors-bevegelsen til ny kamp mot uakseptablevåpentyper. Det er musikk i ørene til John Holmes,leder for FNs humanitære arbeid.Tekst: Ståle WigFoto: Olav A. SaltbonesAktiv: Gjennom over 150 reisedøgn besøker John Holmes jevnlig verdens humanitærekriser og konflikter. Her fra Øst-Kongo, kort tid etter han overtok jobben etterJan Egeland i 2007.VÅPEN: Røde Kors spilte en vesentlig rolle i arbeidetsom førte til at miner og klasebomber ble forbudt. Ien resolusjon som presenteres for Den internasjonaleRøde Kors-bevegelsen i november, tar Røde Kors iNorge initiativ til å samle verdens 186 nasjonalforeningertil en ny innsats mot våpentyper som utgjør enspesiell risiko for sivile, som håndvåpen, biologiske-,kjemiske- og kjernefysiske våpen.– Arbeidet mot bruken av uakseptable våpen vilikke lykkes uten at humanitære organisasjoner pressermyndigheter og skaper en felles forståelse i verdensopinionengjennom sine globale nettverk, sierJohn Holmes til Røde Kors-magasinet. FNs visegeneralsekretærfor humanitære spørsmål og koordinatorfor nødhjelp understreker samtidig at en like storoppgave er å sørge for at partene i konflikter respektererregelverket som allerede finnes.Tidligere initiativer for å forby våpen har værtsvært vellykket på kort tid. Arbeidet mot klasebomberendte med at over 100 stater signerte denhistoriske klasebombe-konvensjonen i desember2008, bare 10 måneder år etter at arbeidet ble startet.Holmes, som besøker Norge i forbindelse medet seminar om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt,mener den neste store utfordringen er å få på plasset regelverk som begrenser og lisensierer håndvåpen.– Bare se på konflikten i Darfur. Her bidrar en endeløsstrøm av håndvåpen til å opprettholde en ondsirkel av sivile lidelser. Man kan kjøpe et maskingeværpå gaten for ti dollar og oppover.Langsiktig arbeidFN-lederen tilføyer at på grunn av sterke politiske ogkommersielle interesser, blant annet hos den mektigevåpenindustrien, er arbeidet mot håndvåpen vanskeligereenn arbeidet mot klasebomber. Men, som hangjentar nesten mekanisk gjennom hele intervjuet:– At noe er vanskelig betyr ikke at man skal gi opp.Det betyr at man må jobbe hardere.Kritikere hevder at slike forbud ikke har noen reelleffekt på bakken, siden de fleste som undertegneravtaler som begrenser våpenbruk ikke deltar aktivt ikrigføring. Holmes er ikke enig:– Se på bare på hvordan ideen om menneskerettighetervar kjent hos et fåtall mennesker for noen tiårtilbake. I dag – etter hard, langsiktig jobbing – har deblitt universelt anerkjent. Men ikke universelt respektert,legger han raskt til.Enig: For å begrense sivil lidelse i kriser og konflikt må internasjonal humanitær rettrespekteres, samtidig som nye våpenreguleringer må på plass. Det er generalsekretæri Røde Kors Børge Brende og John Holmes enige om.– Arbeidet motuakseptable våpenvil ikke lykkes utenpress fra humanitæreorganisasjonerKritikkHer er vi ved noe av kjernen i John Holmes’ filosofi:Ingen mirakler og endringer over natten, men hardt,langsiktig og «stille» arbeid. Siden han tok over jobbenetter Jan Egeland i 2007, er dette også noe FNlederenkritiseres for. At han ikke er like offensiv somnordmannen, spesielt når det gjelder å stille ledere tilveggs. Holmes erkjenner at han har en annen stil.– Vi jobber på ulike måter. Der Egeland brukte medieneaktivt, går nok jeg stillere i dørene, sier 58-åringen.Som en parallell til Holmes og Egeland har FNs generalsekretærBan Ki-Moon også blitt kraftig kritisertden siste tiden, både for sin lederstil og for manglendekarisma sammenliknet med tidligere generalsekretærKofi Annan. Men det bekymrer ikke Holmes nevneverdig.– Vi vil alltid gjennomgå perioder der FN blir hylleteller hatet. Når folk ikke er fornøyde pleier de enten åkritisere sikkerhetsrådet i FN eller generalsekretæren.FN har blitt verdens favorittsyndebukk. Samtidig erdet ingen alternativ til FN, understreker han.Endret klima-holdningMye tyder på at han har rett. Om under fire månedersamles verdens ledere rundt FN-bordet iKøbenhavn for å diskutere en ny klimaavtale. JohnHolmes, som jevnlig møter beslutningstakere frahele verden gjennom sine over 150 årlige reisedøgn,har registrert en holdningsendring.– Jeg tror ledere er i ferd med å bli klar overkonsekvensene hvis de ikke får på plass en avtale.Spørsmålet er om å de er tilstrekkelig klar over det.I det siste har utviklingslandene hevet stemmenhøyere for å få på plass en klimaavtale. Det er disselandene som føler klimaeffekten på kroppen alleredei dag, sier Holmes. Han er optimistisk til at dehumanitære hensynene vil komme i første rekke iKøbenhavn.Ondskapens logikkFN-lederen sier det er lite som frustrer ham såmye som når politikk og vennetjenester kommer iveien for humanitære hensyn. Han viser til de blodigekonfliktene i Gaza og Sri Lanka som skrekkeksemplerpå dette. Mens sivilbefolkningen led ibomberegnet, ble hjelpen hindret fra å komme inn.Sikkerhetsrådet i FN, som hadde muligheten til åsanksjonere partene, var paralysert på grunn stormaktenesvetorett i slike spørsmål.Briten besøkte selv Gaza og Sri Lanka mens kampenepågikk, og er svært bekymret for hva han varvitne til. Vi spør om han noen gang tenker over logikkensom ligger bak slike handlinger, som å hindreinnførsel av nødhjelp. Handlinger som mangevil kalle ondskapsfulle. Han stopper opp. For førstegang i løpet av intervjuet går det mer enn et sekundfør svaret kommer.– Du vet, folk som deltar i konflikter har sin egenlogikk og følelsesmessige drivkraft – og de lytter veldigsjeldent til folk fra utsiden. Men det er det vårrolle å minne dem om deres forpliktelser i henholdtil internasjonale regler. Vi kan bare håpe at vi haren viss innflytelse, og at de humanitære prinsippenestyrker sin posisjon over tid.Holmes framhever at en slik krigslogikk er feilaktig,siden aktører i konflikt vil tjene på å respekterefolkeretten i det lange løp.Når Røde Kors-magasinet spør FN-lederen hvordanhan takler en jobbhverdag som er omringet avså mye lidelse, kommer svaret kjapt:– Som en lege. Man lever i en virkelighet medlidelse og smerter. Folk som dør rundt deg. Menhvis man skulle ta ethvert tilfelle personlig villeman aldri få sove. Man må prøve å løsrive seg fra enkeltskjebnene.Bare slik kan man gjøre jobben bestmulig. Det kommer alltid en ny pasient i morgen.Det ligger i jobbens natur. n22 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 23

AKTUELTHistoriskgjenforeningi Nord-KoreaRøde Kors gjenforener 200 nordogsørkoreanske familier på uniktmøte i september.Som følge av forhandlinger utførti regi av Røde Kors’ nasjonalforeningeri Nord og Sør-Korea, bledet i slutten av august besluttet atdet skal holdes et familiegjenforeningsmøtei september i år. Møtet,som skal finne sted i Nord-Koreaunder den koreanske høstfestivalenChuseok, vil gi hundre menneskerfra hver side av grensen mellom deto landene muligheten til å levereinn oppsporingsskjemaer der deetterspør sine familiemedlemmer.Skjemaene vil senere bli behandletog besvart innen 17. september.Møtet vil også være bakteppe forde respektive nasjonalforeningenesdiskusjoner rundt Røde Kors’ humanitærearbeid i områdene, inkludertfamiliegjenforening, og dialog omhvordan de kan bidra til en videreutvikling at forholdet mellom Nordog Sør-Korea.Stor økning ioppsporingssakerFoto: Olav A. SaltbonesHjelp oss å hjelpeStøtt Røde Kors ved å bestille årets julekort allerede nå. Du kan velge mellom enmengde flotte motiver som skaper julestemning hos mottaker, og fremfor alt giross mulighet til å hjelpe mennesker i nød.Minsteordre på kort er 100 stk, så ta gjerne kontakt med din arbeidsgiver eller en bedrift/organisasjon du kjenner til slik at flest mulig kan hjelpe oss å hjelpe.Her er et utvalg av årets julekort:Ny nasjonalforeningMaldivene Røde Halvmåne hargått inn i rekken som den 187.nasjonalforeningen i Den internasjonaleRøde Kors-bevegelsen.Dette er følgene av den vellykkedegeneralforsamlingen tilMaldivene Røde Halvmåne, somfant sted i landets hovedstad Male,16. august i år.Innvielsesseremonien til Maldivenesnye nasjonalforening bleforrettet av Maldivenes president,Mohamed Nasheed, som uttalteat arbeidet for å få etablert RødeHalvmåne i republikken var «sværtkrevende». Han understreket ogsåhvordan ødeleggelsene ettertsunamien i 2004 var med på åøke behovet for en egen maldivisknasjonalforening.Røde Kors registrerer en stor økning i henvendelser omoppsporing av savnede, spesielt i saker med enslige mindreårige.Tekst: Vivian Paulsenog Ida HåvikSAVNEDE: I takt med eskaleringenav flere av verdens konflikter,og en stadig større tilstrømning avmigranter til Norge, opplever RødeKors en urovekkende økning i antalloppsporingssaker. Hittil i år haroppsporingstjenesten i Røde Korsmottatt opp mot 500 nye henvendelser,mot rundt 350 totalt i fjor.– Røde Kors har mottatt betydeligflere oppsporingssaker i årenn i foregående år, og særlig servi en bekymringsverdig økning iantall saker som omhandler ensligemindreårige. Ved inngangenav september i år hadde vi mottattover 70 henvendelser angåendemindreårige, og det er flere enn vimottok i hele fjor til sammen, sierBrita Liholm Johannessen i oppsporingstjenesteni Røde Kors i Norge.Splittet under fluktenDe enslige mindreårige som entener savnet eller søker beskyttelseog gjenforening med familien singjennom Røde Kors, kommer oftefra tidligere Sovjetrepublikker ellerAfghanistan. I følge Johannessener gjenforeningsarbeidet i mangetilfeller svært vanskelig. – Som regelhar familiene lagt ut på reisen frahjemlandet sammen, men har påannet vis kommet bort fra hverandreunderveis på flukten. Dette er enfortvilet situasjon fordi flyktningerikke nødvendigvis vet hvilket landde ender opp i, og gjenforeningsarbeidetblir desto vanskeligere, sierhun.– Vi har erfaring med at barn såunge som 8 år er kommet bort fraforeldrene og at familien sitter fortvileti Norge og håper at barnet kommertil rette.Norske forpliktelserHvert år hjelper Den internasjonaleRøde Kors-bevegelsen hundretusenerav mennesker over hele verdenmed å finne tilbake til sine familiemedlemmer.I følge presidenten iRøde Kors, Sven Mollekleiv, er dennorske stat forpliktet under menneskerettskonvensjonentil å bistå ogstøtte opp om dette arbeidet.– Vi har sendt flere brev til myndigheteneom tilgang til folkeregisteret,noe som vil lette vårt arbeidi å oppspore savnede mennesker iNorge. Sivilombudsmannen understrekettidligere i år forpliktelsenmyndighetene har på dette området.Vi håper nå at dette blir tatt til følgeså snart som mulig slik at vi bedrekan hjelpe de som leter etter sinenærmeste, sier Mollekleiv. nDet er også mulig å bestille elektronisk julekort.For mer informasjon - se www.rodekors.no/julekort,eller ta kontakt på redcross@conecta.no / tlf. 51 50 68 44.God jul og godt nytt år fra oss i Røde Kors.24 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 25

SOMMERAKTIVITETERFoto: Henry SkevikTEKST: IDA HÅVIK OG CATHRINE ELNANFoto: Nevruz Ebu AksuSolferino 150 år etter– Ungdommen har høy kompetanse på mangeulike felt. På enkelte områder har vi til og medbedre kunnskap enn det den eldre generasjonenhar, mener leder i Røde Kors UngdomCamilla Helgesen. 24.juni, nøyaktig 150 år etterslaget ved Solferino – stedet hvor ideen omDen internasjonale Røde Kors-bevegelsen bleskapt – samlet ungdommer fra 149 land seg forå diskutere verdens humanitære utfordringer. Iløpet av uken diskuterte ungdom fra hele verdenviktige tema som klimaforandringer, HIV og AIDS,narkotikamisbruk og diskriminering. Delegasjonenfra Røde Kors Ungdom i Norge satte et ekstrasterkt fokus på utfordringene som knytter seg tilklimaforandringene. – Millioner av menneskerkommer til å måtte flykte på grunn av klimaendringer.Disse menneskene tilhører ekstra sårbaregrupper, og de har heller ingen rettigheter somklimaflyktninger. Dette kommer til å bli en internasjonalutfordring, og det er viktig at klimaproblemeneblir tatt på alvor, sier Helgesen. nGode sommerminnerEn stekende varm formiddag tidlig i juli møtteen liten gruppe på fem barn opp til omvisningpå Fredrikstad Brannstasjon. Charly (6), Sharbel(7), Michee (8), Zahra (10) og Natalie (11) bor påVeum Asylmottak, og hadde gledet seg lenge tilbesøket – ikke minst til å få kjøre brannbil! AudEnersen i Fredrikstad Røde Kors har vært pådriverfor lokalsamarbeidet med mottaket på Veum ifire år. – Denne gruppen mennesker har et stortbehov for sosiale aktiviteter, og spesielt gjelderdette barna. Mens alle andre barn får reise påferie blir de ofte sittende igjen på mottaket. Småturenevi arrangerer gir dem gode sommerminnerog noe å snakke om i lang tid fremover. Vi serat både barna og foreldrene deres setter veldigstor pris på det, sier Enersen. nHver tirsdag møtes opp mot 60 kvinner fra ettjuetalls nasjonaliteter til lunsj i lokalene til OsloRøde Kors internasjonale senter (ORKIS). Formange av dem er kvinnekafeen en uvurderligavkobling fra en ellers krevende hverdag, spesielti sommermånedene. – Kvinnekafeen vår er etav svært få tilbud av sitt slag som holder sommeråpent,og det merker vi på pågangen. Deter mange flere barn her nå når det er skole- ogbarnehagefri enn ellers i året, sier Elisabeth DahlHansen ved ORKIS.SolrikskjærgårdsferieI juni fikk barn fra Asker-området én ukesskjærgårdsferie i regi av Røde Kors. Førstehjelp,livredning, grilling og sjørøverdag var noen avaktivitetene som sto på plakaten. For sjette åretpå rad arrangerte Asker Røde Kors, med frivilligTurid Tveter i spissen, skjærgårdsferie for barnmellom seks og elleve år. Det ukelange oppholdetvar fylt med sol, vann, lek og moro på denidylliske naturperlen i Solvik. Barna fikk ogsåopplæring i førstehjelp og livredning, noe de vartydelig stolt over. –Nå kan vi munn-til-munnmetoden,stabilt sideleie og vi vet hva man skalgjøre hvis man setter ting i halsen. Og så har vilaget bårer av klær, og lært hvilke nummer manskal ringe til brannvesen, ambulanse og politi,forteller Ingeborg Tveter Lunde (10). nSommeråpen kvinnekafé – en viktig møteplassI tillegg til å holde sommeråpen kafé arrangeresdet utflukter for kvinnene og barna deres. Tidligi juli tok de turen til Finnerud Aktivitetssenter iSørkedalen, der de fikk førstehånds erfaring mednorsk villmark, og plukket urter og blomster. Iaugust er det sopptur som står på tapetet.– Kvinnekafeen har vært en viktig støtte for meg.Uten den hadde jeg ikke klart meg som alenemori Norge, sier Zulpa Pantijeva fra Tsjetsjena somhar benyttet seg av kvinnekafeen i tre år – også isommerferien. nUt i naturen– Dette er første gang vi er utenfor asylmottaketsiden vi kom til Veum for to måneder siden. Detføles helt fantastisk. Muneer Badran og konaNagham nyter den vakre naturen ved Børtevannutenfor Sarpsborg.I følge Ulendingsdirektoratet kom hele 8091 nyeasylsøkere til Norge løpet av det første halvåreti 2009. Det er 50 prosent flere enn på samme tidi fjor. Nå ønsker Røde Kors å sette fokus på detvoksende behovet for sosiale tiltak for beboerepå asylmottak, som oppstår i takt med denneøkningen. – Det beste for et menneske er et annetmenneske, og beboere på asylmottak, og dasærlig barn, har et stort behov for å komme segut blant andre mennesker, og bruke sine ressurserog positive egenskaper. Og ikke minst trenger deå bygge seg et sosialt nettverk, sier Sidsel HansenPersson som er migrasjonsrådgiver i Røde Kors. n28 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 29

PORTRETTETKari og Olavender hjemHvorfor har Ola Skuterud aller mest lyst til å reise tilbake til Somaliader han ble holdt som gissel? Og hvorfor snakker Kari Skuterud såvarmt om Kandahar i Afghanistan?TEKST: JON MARTIN LARSENFOTO: OLAV A. SALTBONESVESTBREDDEN: – Vink!, kommandererden eldre mannen i førersetet.Den hvithårede damen ved siden avrepeterer ordet en halv stavelse etter.Begge løfter høyrehendene sineog vinker i lange bevegelser. RødeKors-jeepen passerer noen fruktselgeresom står langs veien ett stedmellom Ramallah og Jeriko. De vinkertilbake.– Kjenner dere dem?, spør vi.– Nei, svarer Kari Skuterud.Det var Kari som var først. Etter27 år i sykepleien tok hun sats ogdro ut for Den internasjonale RødeKors-komiteen. I årevis lappet hunsammen sårede i kriger og konflikter.Ola var hjemme med ungene. Iden trygge jobben i banken der i Stavanger.Men så kom 1990.– Gnisten kom til meg under denførste Gulfkrigen. Kari sto midt oppei den krigen for å hjelpe, mens jegsatt i bank og indirekte tjente pengerpå grunn av krigen. Så da «klikket»det litt for meg. Det stemte ikke atjeg skulle drive med dette. Det varrett før jeg ble 50 år. Jeg hadde noki mange år tenkt at det hadde værtmorsomt å gjøre noe annet enn åsitte i bank, slik som jeg hadde gjorti 26 år. Jeg tok kontakt med RødeKors uten egentlig å ha tro på at detrengte noe annet enn leger og sykepleiere.Men jo da, Røde Kors sa atdet var absolutt behov også for «kjedeligebankfolk», forteller Ola.Hans første oppdragSå kom 1991. Ola tok et basic trainingcourse for delegater som kunne drautenlands. Kari var i den periodenborte i Pakistan og Thailand. Plutseligkom telefonen til Ola. Røde Korsville sende ham til Somalia. Først i tremåneder. I 1993 dro han tilbake. Hanble der i sju år.– Det var mange som reiste litt påøyenbrynene og syntes dette var littmerkelig at vi varså mye borte frahverandre, sierKari.Men det varhun som oppmuntretOla.– Jeg synes deter en sånn fantastiskjobb, smilerhun.Dog ikke alltid.Kari var i– Der opplevdejeg noe somvar så spesieltfor meg, og viltilbake til de somjeg opplevdedette medAfghanistan daOla ble kidnappetog tatt somgissel i Somalia i 1998.– Å få den telefonen om at Ola varkidnappet, det var veldig vanskelig.Jeg fikk telefonen fra Oslo, og jegtrodde vel egentlig ikke på det. Detgår ikke an, det var en slags fornektelse.Men dessverre var det tilfelle.Du går på skinner, du går på autopilot.Du orker ikketenke på noe annetOla Skuterudenn hvordan dendu har mest kjærthar det. Samtidig såhar du voksne barnhjemme, som ogsåvar engstelig for hvafaren var ute for. Såjeg prøvde å kommemeg hjem til Norgeså fort som mulig.Jeg fikk ikke kommemeg hjem før etteren fire-fem dager, fordet var ikke mulig åfå fly hjem tidligere. Det var veldiggodt og komme hjem til familien ogbarnebarna. Å være sammen alle,sier hun.30 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 31

PORTRETTETOla slapp ut etter noen dager. Ognå sier han at han ønsker seg tilbake.– Det største ønsket mitt er åkomme tilbake til Mogadishu. Deropplevde jeg noe som var så spesieltfor meg, og vil tilbake til de som jegopplevde dette med. Det jeg menermed det, er at en kidnapping harikke skapt vonde følelser overforfolkene i Somalia. Det første ønsketmitt da jeg ble løslatt,var at jeg ville tilbake– Vi går aldritom for ting åsnakke omtil Mogadishu fortestmulig og sitte nedmed kidnapperne ogsnakke med dem. Detvar det ingen som aksepterteat jeg gjorde.Men det var første ønske,fordi jeg ville vise kameratskap– eller få dem til å se at hva de haddegjort mot oss var galt. Jeg ville vise atdet ikke var noe hat i meg for dem.Jeg tror mer på den linjen, i stedetfor den gjengjeldelsen – som vi joser så mye av her i Israel og Palestina.Alt skal dessverre på begge sidergjengjeldes – det var du som begynte,da er det min tur til å angripedeg. «Øye for øye – tann for tann»slik vi leser det i Bibelen. Og det trorjeg ikke bringer oss noen sted hen,bortsett fra mer og mer ned i elendigheten.Det er litt av det som liggerbak når jeg ønsker Mogadishuframfor noe annet. Men jeg får nokikke det ønsket oppfylt, sier han ogser bort på henne.Kari legger ikke skjul på at gisseltakingenav Ola endret situasjonenfor ekteparet.– Nå syns jeg det er veldig godt åvite hvor han er til enhver tid, at haner i sikkerhetDerfor valgte Kari å reise somhustru da Ola ble bedt om å gjøre eninnsats som det internasjonale RødeKors sin representant i de palestinskeområdene. De siste elleve årenei humanitært arbeidfikk de dele sammen,slik de delte RødeKors da de først møttehverandre. Også dengangen var Kari førstute, og begynte i RødeKari Skuterud Kors allerede som niåring.Hun var et fullverdigmedlem da Ola meldte segpå, og så denne jenten på instruktørkurseti hjelpekorpset.Hjem til StavangerNå er Kari og Ola Skuterud blitt pensjonister.Etter å ha reist på oppdragfor Røde Kors over store deler av verden,skal de nyte fred og ro med familienhjemme i Stavanger. Eller?– Jeg vil tilbake til Kandahar iAfghanistan, sier Kari.– Det er et utrolig vakkert land,flotte folk. Og jeg hadde det veldiggodt der nede, på den måten du kanha det godt. Det kunne vært veldighyggelig å reise tilbake dit og se…sykehuset igjen. Jeg har sett innslagpå TV, og jeg kjenner jo avdelingene,jeg kjenner folkene. Så det haddevært veldig sterkt, sier hun.Begge innrømmer at det blir vanskeligå være pensjonister. De fortsetterå snakke om steder de harvært og mennesker de vil se igjen.Røde Kors-jeepen har stoppet opp iNablus. Her ble Ola og Kari omringetav fem militære tanks en gang.Når de nå først kjører rundt på Vestbreddener det fint å kikke innomher i Nablus.– Men først og fremst så blir detgodt og komme hjem, og kunne slappeav, sier Ola og ber om å bli trodd.– Men, ok, jeg vet at det ikke kommertil å gå lang tid, før vi begynnerå lengte ut igjen. Vi kommer til åfølge med på hva som skjer gjennomTV, radio og internett. Hva skjermed Palestina? Det er det sammefor mange av de landene hvor vi harvært. Jeg har regelmessig telefonkontaktmed Mogadishu, i den håpløsesituasjonen de er oppe i, og harvært i så mange år. På en måte så harvi lagt igjen mye av oss selv mangesteder, men så har vi fått så uendeligmye mer med oss i bagasjen med deHILSER: I byen Nablus møter Ola og KariSkuterud ambulansepersonell ved sykehusetsom ligger på en høyde over byen.opplevelsene vi har hatt. Ikke minstå være sammen med folk som hardet vanskelig, men likevel smiler oger takknemmelige, å dele litt, og å sehvordan vårt nærvær egentlig betyrså enormt mye. Til tider mye merenn hva penger eller gods kan bety.Vår nærhet, vår sympati, vår medfølelse– det har ingenting å si med atden ene gjør rett og den andre gjørgalt i en konflikt, men det er rett ogslett å være medmenneske med desom har behov for det på det stedetvi er. På den andre siden, så har visamme følelse for dem. Så det er nokmer på det nivået det ligger for oss,betror Ola.Felles erfaringerKari synes det har vært godt å ha enektemann som skjønner hva hun haropplevd av gleder, vanskeligheter ogutfordringer på sine mange oppdragfor Røde Kors.– For det er naturlig nok mangesom har store vanskeligheter med åtro på det vi forteller. Hjemme kanvi derfor i alle fall snakke om det, ogvi går aldri tom for emner. Det trorjeg er veldig viktig – at begge to haropplevd dette livet ute blant folk inød, smiler hun ettertenksomt.– Vi er to ektefeller, men vi harogså en familie vi er meget sterktknyttet til, og som vi har i tankenealltid hvor enn vi er. Familien hjemmeer alltid en del av det hele. Så igrunnen snakker vi om «en familiesom er på et mission». Det er ikkebare en eller to. De der hjemme erså sterkt knyttet til det vi gjør, og følgerså godt med på det vi gjør, hvavi opplever og det vi ser. Da er detviktig for oss å også kunne bringetilbake noe positivt ved det vi gjør.At de ikke bare sitter med dette tragiskeog fullstendig feilaktige bildetsom massemedia ofte gir av palestinere«med våpen og palestinaskjerfog blir kalt terrorister». Men at deter et folk som lever, og som vil hafred. At vi kan leve normalt i dissesamfunnene, sier ekteparet og snurseg mot en gjeng ungdommer somgår langs veien i Nablus.Og vinker. nSe hele intervjuet med Olaog Kari Skuterud på video:www.rodekors.no/videoFoto: Toril PareliusFoto: Toril PareliusJENIN: I 2002 engasjerte Kari seg sterkt i situasjonen til ambulansepersonelletsom ble skadd i byen Jenin. Les mer om denne saken på neste side.SOMALIA: I 1998 satt Ola som gissel sammen med ni andre i ni dager.Dette bildet er tatt i Kenya like etter løslatelsen.VESTBREDDEN: Kari og Ola har de siste årene bodd i Jerusalem. Her besøkerKari byen Jenin på Vestbredden for første gang på mange år.RAMALLAH: Ola Skuterud peker mot byen Jenin, nord på Vestbredden. Det blirmange historier fra forskjellige kartreferanser etter mange år som Røde Kors-delegat.32 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 33

VestbreddenTilbakei tjenesteGJENSYN: Kari legger armene hardt rundtTaher Sanoury. Til venstre sitter MohammedAlaweh og til høyre sitter Mahmoud Saadisammen med sin datter. På veggen bakhenger et bilde til minnom om legen,Dr. Khalil Suleiman som døde i ambulansen.De skulle redde liv, men måtte selvreddes da ambulansen deres ble truffetav en granat i Jenin.TEKST: JON MARTIN LARSENFOTO. OLAV A. SALTBONESJENIN: De klarer ikke å slippe taketi hverandres hender. Taher Sanoury(24) kalte Kari Skuterud for mammada han lå på sykehuset etter angrepetpå ambulansen som var kalt ut for åredde en hjertesyk mann i flyktningleireni Jenin.Når Kari Skuterud møter de tremennene igjen, er de helt åpen på athadde det ikke vært for Karis innsats,så vet de ikke hvor de hadde vært i dag.– Jeg kunne ikke stå og se på at deikke fikk den behandlingen de trengte,forteller Kari. Hun mobilisertebåde egne kanaler i Røde Kors, bådei Norge og i Midtøsten, ledende politikere,SV-leder Kristin Halvorsen ogdaværende statsministerKjell MagneBondevik inkludert.– Det var akkuratsom påfilm, vi måttehoppe ut avvindueneMahmoudRegjeringshjelp– Kristin Halvorsenbesøkte Jerusalemsamme uken, og jegba henne komme forå møte dem. Deretterhjalp hun meg medkontakten inn til regjeringen.Slik fikk vi ned en spesialistfra Haukeland Universitessykehus iBergen som er ekspert på brannskader.Dermed kunne vi ta Taher, Mahmoudog Muhammed til Amman forordentlig behandling, fortsetter hunog roser Tahers far.– Han forlot aldri Tahers sykeseng,sier hun rørt.Det var tidlig morgen 4. mars 2002.De tre mennene sto utenfor portentil flyktningleiren og diskuterte lengemed israelske soldater for å slippe inn.Jenin var på denne tiden beleiret medisraelske militære styrker, som ogsåhadde vaktstyrker inne i leiren derfordrevne fra andre deler av Vestbreddenhadde søkt tilhold. Etter langediskusjoner slapp ambulansen inn,og kjørte sakte innover leiren, da dehørte at de ble ropt på.– Sjåføren vår, Muhammed, stoppet.Deretter hørte vi flere stemmerog en eksplosjon. Et kraftig lys kommot oss, og noe eksploderte foran bilen.Så hørte jeg skrik og rop, fortellerMahmoud al-Sa’di som i dag er 36 år.Taher Sanoury, som den gang barevar 17 år, satt like bak dem..Mahmoud ser at legen som sattmellom ham og Muhammedhar et åpenthull i kroppen, og atkroppen hans brenner.Innesperret– Vi kunne ikke åpnenoen av dørene på bilen,for etter eksplosjonenble alle dørene låst. Påhendene våre ble all hudenødelagt, og neglenefalt av. Og vi kunne ikke bruke hendenevåre på grunn av at all hudenvar borte. Alt var glovarmt i bilen, vivar heldige som kom oss ut av bilen.Det var akkurat som på film, vi måttehoppe ut av vinduene, forteller MahmoudSoldater fortsatte å skyte mot denbrennende ambulansen. Legen bleigjen i bilen.– Jeg forsøkte å hjelpe ham, menkunne ikke fordi soldatene skjøt motoss, forteller Mahmoud.Det tok en halvtime før en annenambulanse kom til unnsetning i leiren.Endelig kunne de få medisinskbehandling. Først i Jenin, deretter iJerusalem hvor Kristin Halvorsen fikkmøte dem. Men de tre var på sykehuseti Jerusalem bare noen få dager.«MAMMA»: Kari engasjerte seg sterkt for at de tre skulle få en skikkelig sykehusbehandlingog ble med til sykehuset i Ammman hvor de fikk behandling. Gjensynetmed Taher (t.h), Mahmoud (t.v) og Mohammed var sterkt.Foto: Toril PareliusKari så at behandlingen de fikk dervar meget mangelfull, og måtte derforflyttes til et spesialsykehus.Ble de sendt hjem til Jenin, ville desannsynligvis ikke overleve.– Tilstanden var veldig alvorlig.De fikk ikke den hjelpen de måtte ha.De fikk ikke den maten de trengte.De fikk ikke den behandlingen demåtte ha og som var helt livsnødvendig.Derfor var det veldig viktig åfå dem til Amman så fort som mulig,slik at de ikke skulle dø på grunnav blodforgiftning eller dehydrering.De mistet jo så mye væske og plasma,forteller Kari Skuterud, som fikkovertalt norske myndigheter til å fåned spesialisten fra Haukeland ogbetale for å sende pasientene til Ammani Jordan.Karis gjensynI Jordan fikk de god oppfølging alletre. Kari Skuterud, som var med demi flere uker under sykehusoppholdeti Amman har ikke sett dem siden dedagene på våren i 2002. Nå på sin allersiste dag i Palestina får hun dratil Jenin sammen med mannen OlaSkuterud og Røde Kors Magasinet.Etter sju år skal hun få se de hunAMBULANSEN: Dette bildet ble tatt like etter eksplosjonen. I dag står ambulansenutenfor Røde Halvmåne sitt kontor i Jenin, på vei til å ruste bort.fortsatt kaller «guttene sine» igjen.Så står de der plutselig. Mahmoudog Muhammed kommer noen minutterfor sent inn døren ved ambulansestasjoneni Jenin. Mahmoudforteller at han er tilbake i ambulansetjenestenfor Palestina Røde Halvmåne,nå som direktør.Jeg har problemer med å kjøreambulanse, på grunnav sollyset som trefferhuden min. Derforer jobben min inne påkontor. Jeg går ikke ut,jeg kan ikke jobbe i feltenpå grunn av solen.Det er vondt å brukehendene. Huden er såsensitiv og tynn at jegbegynner å blø bare jeghar mynter i lommene.Muhammed er også nede på ambulansestasjonenog gjør forefallendearbeid. Brannskadene preger demfortsatt, men livet er så mye bedre nå.TakknemligeMen hvor er Taher? Gutten som fortsattsitter så sterkt i hjertet hos Kari?Hun har blitt fortalt at han arbeiderpå ambulansene i Jeriko. At han snart– Jeg kanikke jobbe ifelt på grunnav solener ferdig med sin akuttmedisinske utdannelse.Gullgutten er ikke å se, ogdet ringes og det ringes rundt.Så plutselig står han der også. Hankikker blygt ned i gulvet, men smileropp da han ser Kari. Det er ikke til åunngå at det blir tårer. Alle tre er nåi god behold. Alle har også blitt godtfulgt opp av sine familier. Mahmouder blitt pappa og harbygd seg et flott husMahmoudover flyktningleireni Jenin.– Alle har det branå, beroliger hanKari. Ola smiler godtfra sofaen. Derettermå det norske paretbesøke hver og enhos sine respektivefamilier. Alle er dypttakknemlige for innsatsen som reddetderes kjære. Varmen og respektener gjensidig.– Hold kontakten da, roper Tahernår bilen rygger ut fra gårdsplassenderes.– Vi lover. Vi kommer igjen. Visees snart, sier Kari og kaster slengkyss.nFORBRENT: All huden ble ødelagt og neglene falt av. Nå kan alle tre bruke hendeneigjen, men huden tåler ikke den sterke sola.34 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 35

UNGDOMFÅR SKRYT: F.v: Susanne LierFagerbakke (Hordaland), Linda Sørlie(Hedmark), Daniel Nilsen Jørgensen(Rogaland), Børge Brende, CamillaHelgesen (leder i Røde Kors Ungdom),Espen André Breivik (Møre og Romsdal).Foran: Jannicke Toft Lorentzen (Aust-Agder), Tonje Skofteland (Telemark).Nytt Landsråd– Hurra for Benedicte, Flemming, Knut, Yonas, Lene, Kim Stianog Caroline, nyvalgte Landsrådsmedlemmer i Røde Kors Ungdom.Velkommen, jeg gleder meg veldig til å jobbe sammenmed dere, sier leder Camilla Helgesen.Ungdom med tak i!Under sitt nasjonale årsmøtei juli vedtok et samlet RødeKors Ungdom sin førstepolitiske plattform noensinne.– Imponerende, siergeneralsekretær i Røde Kors,Børge Brende.Tekst: Ida HåviKFoto: Nevruz Ebru AksuÅRSMØTE: – Endelig er den politiske plattformentil Røde Kors Ungdom realisert! Den tar for segtre hovedområder: Migrasjon, regler i krig og seksuellhelse. Disse er en forlengelse av strategien vivedtok i fjor, og vil bli fokusert på i mye av arbeidetvårt i årene som kommer, sier en fornøyd CamillaHelgesen, leder i Røde Kors Ungdom.Røde Kors Ungdom ble etablert i 2002, og harsiden da jobbet med å bygge opp sin egen identitet.Helgesen forteller at tidspunktet nå var riktigfor å samle organisasjonens meninger.– Men det er ikke slik at Røde Kors Ungdomikke har hatt meninger hele tiden, for det har vi såabsolutt. Men dette er første gang vi har forankretdem demokratisk i organisasjonen, sier Helgesen.Viktig samarbeidI sin andre uke i stillingen som generalsekretær iRøde Kors ble Børge Brende invitert til Røde KorsUngdoms nasjonale årsmøte, der han fikk presentertbåde organisasjonens medlemmer og nyehumanitærpolitiske utgangspunkt.– Jeg er svært imponert over hvor dyptgåendeNYVALGT: – Hvorfor erdet viktig at Røde KorsUngdom jobber medmigrasjonsspørsmål? KnutSverre (20) fra Akershus ernyvalgt politisk nestlederi Røde Kors Ungdom,og utfordret de andredeltakerne på Sentralungdomskonferanse.den første politiskeplattformen til RødeKors Ungdom er. Hvisden hadde blitt gjennomførti dag ville verdenallerede ha værtreddet, sier generalsekretæren.Han understrekerviktigheten av et godtsamarbeid mellomRøde Kors og RødeKors Ungdom i fremtiden.– Hvis vi i fellesskapkan stå opp for klima,hiv og aids, internt fordrevne,seksuell helse –og alt det andre viktigearbeidet vi gjør – vilRøde Kors bli en endamer relevant og slagkraftigorganisasjonogså i årene som kommer.Vil bli tatt på alvorPå årsmøtet til Røde Kors Ungdom ble det valgtnytt landsråd. Knut Sverre ble utnevnt til ny politisknestleder. I tillegg ble det vedtatt en rekkeinterne resolusjoner.– I en av dem stadfester vi at Røde Kors i Norgemå ta Røde Kors Ungdom på alvor, og anerkjenneog akseptere oss som en egen organisasjon. Vi serogså et behov for et tettere samarbeid, blant annetved at vi får en representant i Røde Kors’ kontrollkomité,sier leder Camilla Helgesen.Hun fremhever viktigheten av at Røde KorsUngdom også fungerer som en integrert del avRøde Kors.– I kraft av å være en ungdomsorganisasjoninnad i en stor internasjonal organisasjon har vimuligheten til å nå ut til enda flere ungdommermed Røde Kors’ budskap. Vi vil redde verden påvår måte, sier Helgesen. nAv Anja LyngsmarkNYE FJES: – Valget i år var kjempeviktig! Helesju verv var på valg, herunder valg av ny politisknestleder. Jeg er utrolig fornøyd med det nyeLandsrådet. Masse engasjement, mye kunnskapog spennende kompetanse! Det er også god aldersspredning,forteller leder i Røde Kors UngdomCamilla Helgesen.Jonas Ali Ghanizadeh og Camilla Helgesen blevalgt i fjor og har verv som varer til 2010. – Flemmingble gjenvalgt som organisatorisk nestleder.Det er jeg glad for. Han gjør en veldig god jobb, ogdet er bra at vi er flere som fortsetter i Landsrådet.Det er viktig for kontinuiteten, sier Helgesen.Landsrådet – hva er det?Landsrådet er det høyeste organet mellom årsmøtenei Røde Kors Ungdom, og fungerer somet sentralstyre. Det er også ansvarlig for de strategiskeog politiske beslutningene i Røde KorsUngdom.Landsrådet består av leder, organisatorisk nestleder,politisk nestleder, fire medlemmer og tovaramedlemmer. For å bli medlem av Landsrådetmå man velges på Sentral Ungdomskonferanse,som er organisasjonens nasjonale årsmøte. nLandsrådet for Røde Kors Ungdom: Bak f.v: Lene Lad Johansen, Camilla Helgesen, Benedicte Olsenog Yonas Biniam. Foran f.v: Jonas Ali Ghanizadeh, Flemming Roggbif Idsøe, Knut Sverre, Kim Stian Ellingsen.Caroline Johansen var ikke tilstede.36 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 37

ANNONSERSpørsmål om dinpensjon?SIGRID VESAASSØR-SUDANDELEGATSom bushen i TelemarkKveldsåpentYirol i Sør-Sudan ligg langt frå maktens kjerne og spill, langt bak i den offisiellepenge-køen, med dårlige vegar og dårlig utbygd mobildekning, men har livskraftigefolk, vakker natur og rikelig med naturressursar. Mest som bushen i Telemark.Sjekk Din pensjonpå www.nav.nohøstens store begivenhet på edderkoppen teaterPr_92x123_Kveldsapent.indd 15/12/09 12:48 PMHilde lyrån - Brit elisaBetH Haagensli - erik WenBerg JacoBsen - Hans Marius Hoff Mittet - teodor Jansonandrea Bræin Hovig - Morten røHrt - HallBJørn rønning - eMelie dyBeck - Mareike Wang–Taubes persongalleri i en musikalsk forestillingwww.billettluka.no, tlf.: 815 11 500www.edderkoppen.no, tlf.: 23 35 34 20Gruppebestilling: gruppe@edderkoppen.no, tlf.: 40 00 36 16Hotellpakke: 23 15 56 25www.everttaube.noRegi: Bentein BaaRdsonYirol: Røde Kors i Noreg har voretilstades i Sudan sidan den store tørkekatastrofapå midten av 80-talet oghar støtta Sudan Røde Halvmåne i eiårrekke. Freden som kom i 2005 gjordeslutt på over 20 år med borgarkrig,den lengste i Afrika, og etterlot seg eitSør-Sudan på botn av dei fleste statistikkaneinnanfor helse, utdanning ogutbygd infrastruktur. Norsk og SvenskRøde Kors tok over «Yirol PrimaryHealth Care Project» i Sør-Sudan fråICRC i 2005 etter at fredsavtala vartsignert. Eg har akkurat kome heimetter nesten to år som ConstructionDelegate i Yirol, med hovudansvaretfor bygginga av ein helsestasjon somvil bli eit viktig senter i den lokaleprimærhelse-strukturen.Så for ei som kjem frå ein liten (ifolketal...) kommune ved foten tilHardangervidda så var ikkje overgangentil bushen i Sudan så vanskelig.Både mens eg var der nede og ettereg no har kome heim att slår det megat me er då ikkje så veldig ulike, mesom lever på denna kloden, eller iallfalldei folkeslaga eg har etterkvart fåttmest kjennskap til, -nemlig dinkaenog telemarkingen. Me er stort settalle enkel mennesker som likar å hadet komfortabelt, tek livet slik passemed ro, likar gode historiar i godt lagog ber på ein stolthet av kven me erog kvar me kjem ifrå. For stolt er såvisstein dinka der han går høgreist ogslank over savannene, ein norsk fotturisthar kanskje ikkje akkurat samagang-laget, men me går også langt avog til. Afrikanerar derimot trur ikkjekvite kan gå, afrikanerar ser berre kvitekøyre Land Cruiser og derfor blirdet veddemål når ein sta dinka påstårat ein like sta vinbyggje ikkje klarer ågå frå Pagarau til Yirol, ei strekning på30km i flatt terreng. Klart eg kan! Såein augustdag i fjor fekk Yirol sjå atkvite også kan gå.Livet under mango-treet har blitt eitbilete på den tiltaksløyse afrikaneren,men under mango-treet blir tradisjoneltlokale konfliktar løyst, og i tilleggprata litt om naboen, mekka litt påbilen og diskutert damer og fotball –og er ikkje dette drømmelivet for deifleste menn!? Men i tillegg har deidenne litt over gjennomsnittet interessafor kyr i Sør-Sudan. Kua er valuta,medgift, mat og besteven for ein dinka(når eg syner bilete av Telemarkskyriflirer dei berre og syns ho liknar ei hyene.)Kyrne blir derfor også grunnlagetfor mykje av krangelen og konfliktane,og her kjem me inn på ei annaganske universelt trekk; nemlig nabokrangel.Det kan virke av og til atKVEG: Når kvelden kommer samler Dinka-folket kyrne i leire. Tørket kumøkklager røyk som holder insekter unna dyrene. Her driver Sudan Røde Halvmåneet vaksinasjonsprogram for barn og mødre.Foto: Olav A. Saltbonesdette er iboande menneskets natur.For anten har grannen noko du harlyst på eller så har han tekje noko somer ditt. I Sudan handlar dette som oftastom ei dame eller ei ku. Ein litenskilnad er berre at verkemidla i nabokrangelener litt ulike rundt omkringi verda. Drap er til dømes ikkje lengerså ofte bruka verkemiddel blandtgrunneigarane på Hardangervidda,men når det er sagt så var øvre delarav Telemark kjent for sine fute-drapfor ikkje så mange hundre år sidan....Denne misnøya til overmakta somkjem og tek kontroll over våre liv ogvåre ressursar har nok mange kjent på,og siste krigen i Sudan handla mykjeom retten til kontroll over blant annaolje-ressursar. Me har alle våre svin påskogen.Så her sit eg på trammen heime, teklivet med ro, ser på graset som veks,drikk te og høyrer skudd i det fjerne,– som eg gjorde i Yirol. Men her erdet trening til reinsdyrjakta og ikkjeein eller anna krig om ei dame eller eitpar kyr. Eg håpar berre at dei i Yirolfinn andre verkemiddel å løyse konfliktanesine på etterkvart enn våpen,og at telemarkingane blir like opne oginkluderande for nye rare naboar somkjem og slår seg ned, som dei i Yirolvar for dei kvite damene som lika åsitje og prate skit med gutta boys påbaren rett over vegen! n42 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 43

GI BLODØvre Vollgt. 7, 0158 OsloTlf. 22 42 51 85 - Fax. 22 41 08 88www.sealift.no - Email: info@sealift.noEksotiskecruise!Cuba, Mexico ogde karibiske øyerAmazonas ogregnskogenMellom-Amerikaog PanamakanalenBM0925 25.11. til 11.12.09Varighet 16 netterfra kr 15.525 pr. personM1004 17.02 til 05.03.10Varighet 16 netterfra kr 19.340 pr. personM1003 02.02 til 19.02.10Varighet 17 netterfra kr 20.140 pr. person22 34 11 11www.fredolsentravel.noPris inkluderer:Fly t/r Oslo, veil. skatter og avgifter,en hotellnatt, cruise, underholdningog måltider ombord.Anløpshavner:Barbados, Dominica, Tortola,Cuba, Playa del Carmen,Cozumel, Mexico; Jamaica,St. Lucia, Barbados.Anløpshavner:Barbados, Macapa,Santarem, Parantinis, Manaus,Scarborough BarbadosAnløpshavner:Costa Rica. El Salvador,Guatemala, Panamakanalen,Panama, Colombia, Curacao,Aruba, BarbadosREDD ETRaskest i katastrofetransport!Foretrukket av Norges Røde Kors ogNOREPS-bedrifter.Tid redder liv. Som Nødhjelpsgiverbidrar du til økt beredskap slik at vikan hjelpe så raskt som mulig nårkatastrofer inntreffer. Når du hørerom katastrofen på nyhetene, vil dinepenger allerede ha kommet til nytte.Gi håp, bli Nødhjelpsgiver. Send SMS”Nødhjelp” til 2221 og gi 200,- i mnd.Har TRAPPERblitt en utfordring?Comrade - din mobile vennPasser for alle som trenger et praktiskkjøretøy for å gjøre daglige ærend ogikke minst til turer og vennebesøk.Comrade krever ikke førerkort ogkan benyttes på vanlig vei, fortau og ifotgjengerområder. Mange modeller.kan betjenes med 1 hånd. Har du lagtbilkjøring på hyllen, kan denne brukes.Å flytte fra hjemmet fordi bena svikter erfor mange en trist løsning. Derfor ønsker vii ThyssenKrupp Monolift å fortelle deg at detfinnes en annen mulighet: trappeheis.En trappeheis kan øke livskvalitetendin og gi deg mulighet til både åbo i og bruke hjemmet ditt fullt ut.Ta kontakt med oss så kan vi sammenfinne en løsning som passer for deg.ThyssenKrupp MonoliftTelefon: 23 17 37 00Epost: monolift@monolift.nowww.monolift.noThyssenKrupp- Enkel å manøvrere- Svingbart kapteinsete- Kjørelys foran og bak- Bremselys og blinklys- Varsellyd ved rygging- Kjørehastighet 10 km/t- Kjørelengde 30-40 km- Stor motorkraft- Kraftige batterier- Priser fra 10.000,- inkl. mvaFG Handel ASFossåsveien 19N-3132 Husøysundwww.comrade.noTlf: 33 30 48 35Mob: 908 907 49E-post: knut@fghandel44 RØDE KORS-MAGASINET 03.09RØDE KORS-MAGASINET 03.09 45

KRYSSORD 3/2009De tre første som blirtrukket ut vinner enførstehjelpspose.Norsk utvikling & designPriser fra kr. 68,- til kr. 398,-Verdens beste og mest avanserte verktøy for fjerning av snø og is til bilen.Løsning kryssord 2/2009:White Line S1 og S2Dette er verdens mest avanserte redskap for fjerningav snø og is til bilen. Dette er våre signaturbørsterog et resultat av flere års utvikling. S1 passer perfekttil alt fra varebiler, store personbiler og SUV‘er. S2egner seg meget godt til stasjonsvogner og mindrepersonbiler.Compact Line V2MiniUttrekkbar bust. Utskiftbart skrapeblad med 4 egger.Myk og skånsom gumminal. Oppbevaringspose.Refil-skrapeblad med 6 eggerCompact Line V2 og V2LUttrekkbar bust. Utskiftbart skrapeblad med 4 egger.Myk og skånsom gumminal.Knappbasert teleskopstangVinnere avkryssord 2/2009 ble:Eldbjørg EggenLandstadsv 27015 TrondheimAndreas UglumMiddalen6856 SogndalTutti AndresenTorjusbakken 19 b0378 OsloUnikt 180° vri leddStor skuffe og skånsom bustWhite Line S3S3 er en isskrape helt utenom det vanlige. S3 består av fireverktøy som gjør fjerning av is fra vinduer og vindusviskeretil en lek.Compact Line V3Stor bust. Utskiftbart skrapeblad med 4 egger. Mykog skånsom gumminal.Compact Line V4Utskiftbart skrapeblad med 4 egger. Myk og skånsomgumminal.NAVNADRESSEPOSTNR/STED46RØDE KORS-MAGASINET 03.09Løsningen sendesinnen 2. november 2009 til:Røde Kors-magasinetNorges Røde KorsPb 1 Grønland0133 OsloMerk konvolutten «Kryssord 3/2009»Din nærmeste butikk finner du på www.unisence.noSnow Blower fåes hos:

B-BladReturadresse:Norges Røde KorsMedlemsservicePostboks 1 Grønland0133 OsloDDB KF20 Foto: Margrethe MyhrerDDB KF20 Foto: Margrethe MyhrerVerdens Verdensbeste bestemedlem medlemVi trenger Vi trenger flere som flere deg som degDet er mange der Det ute er mange som setter der pris ute som på din setter støtte. pris på din støtte.Gjennom ditt medlemskap Gjennom ditt bidrar medlemskap du til at Røde bidrar Kors du til kan at opprettholde Røde Kors kan aktiviteter opprettholde for de aktiviteter som trenger for det som trenger det- både i ditt lokalmiljø - både i og ditt ute lokalmiljø i verden. og ute i verden.Nå trenger Røde Nå trenger Kors flere Røde medlemmer.Kors flere medlemmer.Kjenner du noen Kjenner som vil du være noen med som og vil hjelpe? være med og hjelpe?Tips dem om å Tips gå inn dem på om rodekors.no/medlem å gå inn på rodekors.no/medlem eller å sende kodeord eller å sende MEDLEM kodeord til 2221 MEDLEM til 2221Takk for at du Takk hjelper for at oss du hjelper å hjelpe. oss å hjelpe.Verden trenger medmenneskerVerden trenger medmenneskerwww.rodekors.no/medlem www.rodekors.no/medlemtlf. 815 33 833 tlf. 815 33 833