2/2010 - Røde Kors

InnholdLærerikt og berikende møte i Libanon 4Eksotisk kursuke på Merket i september 6Røde Kors’ Nasjonale Ressurssenter på Sjoa 8Røde Kors-Brende imponert 10Hordaland og Sør-Trøndelag delte seier 12Europeisk kappestrid i Beograd 14Sommerkurset fikk besøk av kong vinter 16Kurs, seminar og samlinger 2011 18Søkemetoder på land 20Snøskred, hypotermi og overlevelse 22Flerårig frivillig engasjement gir uttelling 25Hjelpekorpset på hjemmebesøk 26Best på søk og redning fra fjord til fjell? 27Fra mesterskap til bøsse-gang 28Vellykket blodstafett 38Siste nytt fra Røde Kors Førstehjelp 30Korpsstafetten:Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps 32Hvem svarer på hva? 34På denandresidenWilmine VaagenFagkonsulentDet kriblet i magen da jeg startet første dagen i hjelpekorpsseksjonen,blant annet med redaktøransvar fordette bladet. Redaktørjobben har vært som en oppdagelsesreisefor meg. På ferden, i samtale med skribenter oglesning av tekstene deres, har jeg blitt bedre kjent medhjelpekorpsets aktiviteter og faginnhold.Før jeg sier noe mer vil jeg takke alle som har bidratt medå fylle dette bladet med interessant lesestoff og beskrivendebilder. Ikke minst vil jeg takke tidligere redaktør,Christine Ursin Steen Lunde, som har gjort et viktig forarbeid,og andre som har tipset meg om aktuelle saker.Det ligger med andre ord mye, og godt samarbeid bakdette bladet, og ikke minst en del reisevirksomhet i ordetsrette forstand. Hjelpekorpsets internasjonale samarbeidhar preget denne sommeren og høsten. Reisene somrødekorsere fra Irland, Libanon, Cuba, Italia og Norge harforetatt har endt som artikler i dette bladet, og jeg håperde kan by på gode leseropplevelser.”Internasjonalt samarbeid krysser vann” kan du lese påbladets forside. Representantene fra Cuba Røde Korsdeltok ved den offisielle åpningen av Røde Kors’ nasjonaleressurssenter innen vannredning på Sjoa i september,etter å ha fullført kurs i vannredning ved senteret.Jeg synes det er utrolig flott at kompetansen somRøde Kors Hjelpekorps opparbeider kan komme andrenasjonale foreninger til gode! Vannprosjektet har vært etsatsningsområde innen Røde Kors Hjelpekorps i flere år,og i dette nummeret av Hjelpekorps er hovedfokus deltmellom to tema som krysser hverandre. Mellom permenefinnes likevel artikler innen flere fagfelt, slik som hypotermiog overlevelse ved skred, og søkemetoder.Med det ønsker jeg alle en aktiv førjulstid!Innimellom håper jeg likevel du unner deg en inspirerendelesestund i godstolen - nå som nettene blir langeog kulda setter inn.2

LederKjære hjelpekorpsvenner!Høsten og vinteren er i full gang, og som mange avDere vet ligger nå en aktiv vår- og sommersesong bakoss. Det har vært mange vaktoppdrag, aksjoner og kurslokalt og sentralt, og på våre sentrale kurs har vi ogsåhatt utenlandske gjester.Vi har gjennomført mange samlinger, og den siste vard-rådsledersamlingen på Gardermoen 8. – 10. oktober.Da ble det valg ny valgkomité som skal forberede valgetav nytt Landsråd Røde Kors Hjelpekorps på Landsmøte i2011. Vi trenger gode og kompetente kandidater som ervillige til å ta på seg spennende oppgaver på vegne avhjelpekorpsene. Og de som er best til å finne dissekandidatene, ja det er Dere!Da jeg takket ja til å bli Landsrådsleder fikk jeg en unikmulighet til å sette det flotte og viktige arbeidet hjelpekorpsenegjør på dagsorden, og jeg er utrolig stolt over åfå lov til å representere Dere og det arbeidet dere gjør.I fjor var vi involvert i nær 1000 oppdrag på landsbasis.Det innebærer at vi var i aksjon flere ganger hver enestedag gjennom hele året! Ufordringen er imidlertid at vi vetat dette tallet vil øke. På redningskonferansen i Stavanger1. – 2. juni kom det frem at antall oppdrag historisk settøker med 8 – 10% årlig. Vi kan med andre ord forventeopp mot 2000 oppdrag i 2020. Klarer vi å imøtekommeet slikt antall årlige aksjoner i løpet av 10 år?Med dagens medlemstall, dagens ressurser og støtteordningerer vi ikke i stand til det. Viktige og helt nødvendigeoppgaver i tiden fremover blir rekruttering og opplæringav flere motiverte og kompetente frivillige. Aktivt arbeidmot myndighetene vil også være avgjørende for å bedrerammebetingelser hva gjelder økonomi, fritak av avgifter,bruk av snøskuter/ATV etc. Grunnlaget for støtten vi kanforvente å oppnå ligger i kvaliteten på utførte oppdragog god rapportering fra hjelpekorpsene i hele landet. Deter ytterst viktig at vi kan dokumenter vår deltagelse og ermest mulig synlig slik at samfunnet ser betydningen avdet arbeidet vi gjør. Vi må tydeliggjøre tryggheten det erå ha et lokalt Røde Kors Hjelpekorps i nærheten. Vi skalvære der primært for å hindre og lindre, men skal ogsåvære en kraftfull ressurs når uhellet skjer.Oppstarten av Friskus gir oss, i samarbeid med restenav lokalforeningene, en unik mulighet til ungdomsarbeid.Dette kan sikre rekruttering av fremtidige, dyktigehjelpekorpsere hvis det gjennomføres på en god måte.I den sammenheng er det viktig å tydeliggjøre skilletmellom operativ deltakelse i Hjelpekorpset, med de kravog det ansvar det medfører, kontra det å delta i Friskusaktiviteten. Konseptet er faglig sikret og forankret underLandsråd Hjelpekorps. Vi håper dere får til gode aktiviteterlokalt. Personlig tror jeg Friskus kan være med åskape ny giv mange steder.Masse lykke til medarbeidet utover vinteren!HilsenJahn Petter BerentsenLandsrådslederOm bidragsyterne i dette nummer:• Jahn Petter Berentsen er leder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps • Emilia Kongbäck er ansatt som fagkonsulent i hjelpekorpsseksjonen• Bjørn Midtskog er leder ved Nasjonalt Ressurssenter Vannredning-Sjoa • Sven Bruun er er frivillig informasjonsmedarbeider • Kristin Veskjeer journalist i Gudbrandsdølen Dagningen • Fredrik Aasebø er daglig leder i Røde Kors Førstehjelp AS • Kenneth Gulbrandsøy er leder iressursgruppe ettersøking • Tor André Skjelbakken er leder i ressursgruppe skred • Tore Dahlberg er anestesilege og representerer RødeKors Hjelpekorps i ICAR Medcom • Albert Lunde er aktiv i Lom og Bøverdal Røde Kors Hjelpekorps og representerer Røde Kors Hjelpekorps iIKAR • Hans Alvin Wahl er ansatt som rådgiver hjelpekorpsseksjonen • Anja Ellen Drangsholt er journalist i avisa Varingen • Astrid Løvflatener ansatt som prosjektleder i Telemark Røde Kors • Rune Bjørkheim er korpsleder i Sør Fron Røde Kors Hjelpekorps • Thomas Winter Lieungher ansatt i hjelpekorpsseksjonen.HJELPEKORPS | 2 | 20103

Jentene viser sine kunnskaper i det libanesiske landskapet.AmbulansetjenestenI Libanon er det et stort privilegium å være frivillig iRøde Kors, men ikke alle har muligheten til å vie tidendet kreves. Lebanon Red Cross står for 80-90 prosent avambulansetjenesten i landet og derfor må de frivilligearbeide i skift, dag som natt. Det var under borgerkrigenRøde Kors fikk ansvar for så stor andel av ambulansetjenesten.Prinsippet om nøytralitet gjør at Røde Kors er,og var, den eneste organisasjonen som ble akseptert avalle folkegrupper i landet.Det blir sagt at det største helseproblemet i landet ertrafikken hvor hastigheten er høy på små og slingreteveier i et kupert landskap. Sikkerhetsbelte brukes ikke engang av de som redder trafikkofrene. Bilvrakene havnerofte på utilgjengelige plasser i bratt terreng, og det gjørdet vanskelig for redningsarbeidene å få tak i de skadete.Mountain Rescue GroupMRU er en gruppe innenfor Lebanon Red Cross som erspesialisert på klatring. De består av tretti meget kompetentemenn og kvinner og alle medlemmer må bestå enkrevende prøve. Den innebærer blant annet å gå 70 kmpå 24 timer og turen involverer klatring og rappellering.Vår hjelpekorpsprøve føltes som et ganske lavt krav sett iforhold til dette.Vi ble med MRU ut på de libanesiske veiene som strakkseg over 3000 moh. I et område der mange turister er utepå tur hadde MRU forberedt en demonstrasjon, og vi fikkse hvor godt de har tilegnet seg teknikkene for tauredningog bårehåndtering som de har lært av Norges RødeKors for noen år siden.Planer for utvekslingI løpet av uka i mai la styregruppen planer for opplæringsstigenog forslag for byggingen av organisasjonen.For vårt eget landsråd er det sentralt at samarbeideter givende for begge landene, og at samarbeideter langsiktig. I dag har vi har en treårig samarbeidsplan.For Libanon innebærer det utdanning både i Norge ogpå hjemmebane, samt opplæring ned til lokale ledd. Forvår egen organisasjon vil det innebære muligheter for åbidra i et land der de etterspør kunnskap som vi har. Deter en veldig fin mulighet for faglig og personlig utviklingfor instruktørene og frivillige som involveres i prosjektet.Reisen gav oss viktig kulturforståelse som kan lette vårtsamarbeid.HJELPEKORPS | 2 | 2010 5

Utfordring på B-kurset;redde person som erfasklemt under stein, i elva.Trygt sikret under søk langs elv.Bruk av Multipod for å heise person opp.C-kurs (grunnkurs) gir deltakerne kjennskap til egensikkerhet og strandsøk langs elvekanten. Kurset gårover en helg. Fredag kveld starter med gjennomgangav regelverk og oppdaterte retningslinjer for vannredning,og lørdag morgen står hydrologi på timeplanen.Når deltakerne forstår hvordan vannet beveger seg kansøks- og redningsaksjon utføres med minimal risiko forredningsmannskapene. Ofte er kreftene i elva så steke atvi er nødt til å bruke disse til vår fordel fremfor å prøve åovervinne dem.Under søk og redning i elv er det viktig å benytte riktigsikkerhetsutstyr som drakt, flytevest og hjelm. På C-kursetbruker vi god tid på å bli kjent med utstyret slik at alledeltakerne føler seg trygge innen de skal gå i elva. Hvilketau og knuter som anvendes innen vannredning gjennomgås,samt repetisjon av de viktigste momentene innenførstehjelp.Den optimale løsningen på et hvert oppdrag er å reddenoen i elva uten å utsette seg selv for risiko. Av den grunntrenes det i bruk av kasteline. Deltakerne får grundig teoretiskog praktisk innføring i strandsøk med bruk av tauog sikringsutstyr. Metoden for strandsøk og søk langssjøen eller elv er lik innen Røde Kors. Dette er en storfordel spesielt for korps som har både sjø og elv isittområde.Søndagen brukes i sin helhet i elva. Det tar tid å bli vanttil å være i vann som beveger seg, hvor crawle er enestefremkommelig svømmeteknikk. Vi har full fokus på sikkerhet.Alle deltakerne skal lære å redde seg selv i land etterå ha blitt med elva et stykke nedover, samt å redde sinemedstudenter.B-kurs (videregående kurs) gir deltakerne kjennskap tilsøk og redning i selve elva. Kurset går fra torsdag morgentil søndag ettermiddag. Alle deltakere må ha gjennomførtC-kurset med gode resultater. Under B-kurset jobbes detmye ute i elva, så de som liker seg i vannet vil garanterttrives på dette kurset.Den første delen av kurset tar for seg ytterligere opplæringinnen hydrologi og kunnskap om rennende vann.I tillegg trenes det mye på tausystemer på land, før dissebrukes i realistiske scenarioer ute i elva. Scenarioenerigges slik at hele gruppa må bidra for å løse oppdragetmed det utstyret som kursleder stiller til disposisjon.Det trenes mye på å løse oppdragene med bruk av sålite utstyr som mulig. Enkle systemer er ofte de somfungerer best. Vi fokuserer også på sikkerhet for gruppaog den enkelte deltaker, og deltakerne får innføring i åvurdere risikoen i forskjellige scenarioer. Under kursetfår deltakerne praktisk trening i å benytte en Aqua-saver(liten båt) som anvendes som arbeidsplattform i elva.Denne rigges med tau systemer som gjør det mulig åplassere den nøyaktig der du ønsker det ute i elva. Dettevar en metode som ble benyttet under en aksjon i Bøelvai Telemark for kun få uker siden, og med godt resultat.A-kurs (fagkurs) gir deltakerne kjennskap til ledelse avsøk- og redningsaksjoner i elv. Kurset går over 3 dagerog 1 natt. Her utsettes deltakerne for krevende oppgaversom utfordrer planleggingsevne og bruk av avanserte tausystemer. I tillegg fokuseres det på ledelse og på effektivutnyttelse av gruppas medlemmer. Det trenes på vertikalredning av personell, som innebærer heising av deltakereopp og ned bratte fjellsider og bruer.Deltakerne får oppleve hvor mye vanskeligere det er ågjennomføre søk og redning i elv om natten. Det stillerstore krav til sikkerhet, noe som deltakerne selv står for.Kurset avsluttes med en større nattøvelse hvor deltakernemå benytte alle de kunnskaper de har tilegnet seggjennom C, B og A-kurset.Grunnkurs i redning i fra islagt vann vil utvikles vedressurssenteret i løpet av vinteren 2010/2011. De sisteårene har mange personer falt gjennom isen, og derforer dette et viktig satsingsområde. Vi satser på at kurset erferdig til påske og at vi kan gjennomfører kurs på råttenvåris rett over påske. Dette er tiden hvor denne typenulykker ofte forekommer, og vi håper hjelpekorpsere vildelta på dette kurset.Nettside: www.sjoa-elv.noHer finnes kontaktinformasjon til senteret.Kursoversikt for 2011 legges ut innen utgangav 2010.Tidligere kursvirksomhetSiden 2008 er ca. 220 personer utdannet:n 166 deltakere på C-kursn 68 deltakere på B-kursn 6 deltakere på A-kurs.n Utdannet ca 15 veiledere på c-kurseneHJELPEKORPS | 2 | 2010 9

Røde Kors-Brende imponertKompetansen distriktet har på livredning i elver, imponerte generalsekretær iNorges Røde Kors, Børge Brende.Publisert 20.09.2010 i GD, Gudbrandsdølen DagningenTekst og foto: Kristin VeskjeBørge Brende lot seg imponere over fylketsRøde Kors-mannskap under oppvisningen lørdag.VannredningHARPEFOSS: Brende fikk en oppvisning fra Røde Korsmedlemmenelørdag. Stedet var Lågen nær Harpefossen.Røde Kors-mannskaper fra både Hedmark og Opplandvar i aksjon, for å vise kunnskaper ved en drukningsulykke.Alle deltakerne har vært med å kurs, i regi avdet Nasjonale redningssenteret i Nord-Fron.Og Brende lot seg imponere.- Det er svært betryggende å ha så kompetent mannskap.Det har avgjørende betydning. Antall drukningsulykkerhar økt. Derfor er det viktig at hjelpekorpsene er rustet tilredningsaksjoner i vassdrag. Vi må omstille oss og ha nyberedskap. At hjelpekorpsene her utdanner folk til de nyeutfordringene er viktig, sier Brende til GD.UniktNasjonalt Ressurssenter for Vannredning ble etablert påbaksia mellom Vinstra og Kvam i 2009.Børge Brende var på besøk i helga, både for å inspisereressurssenteret og for å se Røde Kors-medlemmene iaksjon.- Det nasjonalt kompetansesenteret er det eneste i sitt slagi landet, som har spesialisert seg på redning i elver. Herbygges det opp en unik kompetanse. Vi skal delta påredningsaksjoner, men ikke minst forebygge ulykker.Ikke noe sted er mer naturlig enn her, for et slik senter, sierBrende og viser til nærheten til Sjoa. Årsaken til at senteretble plassert her er raftingmiljøet i Sjoa. Dette gir godekursmuligheter og treningsområder.- At dette drives av frivillige står det stor respekt av.Oppland er av våre sterkeste hjelpekorps, sier han.300 på kursTil nå har omkring 300 Røde Kors-medlemmer deltatt påkurs ved senteret. 100 i fjor, som var senterets første år.Og 200 så langt i år. I helga var også flere cubanere medpå øvelse, etter å ha gjennomført redningskurs i Fron.Etter hvert skal senteret også spesialisere seg påredningsarbeid knyttet til is.- Det viktige er at vi utvikler gode standarder, og får desamme standarder over hele landet, sier leder i Sør-FronRøde Kors, Rune Bjørkheim.Røde Kors i Gudbrandsdalen står godt rusta til redningsaksjoneri vassdrag.- Vi har stor lokal kompetanse og har nok folk i nærområdethvis det skulle blir behov for en stor-aksjon, sier han.Men Bjørkheim vil gjerne ha med flere på laget.- De som er interessert i elv, ta kontakt. Vi ønsker at såmange som mulig tar elve-opplæring.10

Røde Kors-mannskaper fra Hedmark og Oppland vistesine ferdigheter for generalsekretær Børge Brende.Zodiac Proline +Radioen for deg der kvalitet ogytelse er det viktigste.Zodiac Proline MEn robust og fleksibel radio som passer til bådetransport, industri, jordbruk, bygg og anlegg.Radioen er fullt programmerbar slikat du kan få den tilpasset til dineønsker.Vi leverer repeatere og basestasjonertilpasset små og større systemer, alt fraportable enheter til større anlegg medsolcellepanel.Dette er noen av produktene vileverer til Røde Kors.Tlf: 22 79 68 00 post@zodiac.nowww.zodiac.noHJELPEKORPS | 2 | 2010 11

KompetanseHordaland og Sør-Trøndelag delte seierÅrets NM for hjelpekorps i Røros samlet over 600 mennesker. Det var 17 lag som konkurrerte,og de fikk bryne seg på mange uventede utfordringer.Tekst og foto: Sven BruunLaget fra Grimstad på vei nedover den flotte hovedgata i RørosKonkurransen startet som vanlig med en spennendenattorientering. Et godt fungerende trackingsystemgjorde det ekstra spennende for de som fulgte med framålområdet. I startområdet kunne publikum følge medpå første post hvor lagene forflyttet seg over områdetved hjelp av små trebrikker- og ingen fot i bakken vartillatt! Etter at alle lag hadde fullført postene var det klartat laget fra Hordaland ledet konkurransen før lørdagensringløype.Lørdag startet med tidlig frokost på skolen som varbase for årets arrangement. Etter å ha blitt fordelt utpåpostene var det full aktivitet i og rundt Røros. Flottvær og en sjarmerende trehusbebyggelse var en perfektramme rundt arrangementet. Det var tilskuere rundt heleløypa, og særlig postene i Røros sentrum var populære.Overraskende posterRingløypen i år hadde spennende poster som ikkevar en blåkopi av tidligere DM og NM. Vinnerlaget fraHordaland følte det var mer utfordrende samtidig somdet ble mer seervennlig. Posten med kanovelt bet de segspesielt merke i. Her måtte de gjøre raske valg når postenplutselig endret karakter fra enkel oppgaveløsning til enaksjon midt ute i tjernet.- ”Kanon bra post!” var det klare budskapet fra laget.For vinnerlaget fra Sør-Trønderlag var den største overraskelsenat det ikke var noe bading, og posten med engravid kvinne var heller ikke ventet. Heldigvis gikk tidenmellom riene nedover. Den vanskeligste oppgaven var velog merke selvmordsposten. Hordaland var ikke fornøydmed denne posten og den skapte debatt blant mange ietterkant. Forslag på hvordan hjelpekorpsere bør agere10 12

Det ble delt seier mellom laget fra Sør-Trønderlag og Hordaland.i slike forhold er meldt inn til NM-komiteen og de håperdet blir gjennomgått i detalj og sendt ut til alle distrikter.Sør- Trønderlag kunne tenkt seg mer aktivisering på demange ventepostene. En fotball eller en kortstokk haddeholdt.To sammensveisede vinnerlagLaget fra Hordaland besto av medlemmer fra flere korps,men er en sammensveiset gjeng. Flere års samarbeidveide tydeligvis opp for noe manglende treningen førNM. Sør-Trøndelag hadde heller ikke trent mye i forkant.men med solide individuelle førstehjelpskunnskaperstilte de med senkede skuldre. Kun med DM som ekstratrening før NM og medlemmer som kjente hverandregodt så halte de i land en seier. På kvelden var det somvanlig NM-fest med taler og premieutdeling. Spenningenvar til å ta og føle på, og vinnerlagene syntes det varstor stas å komme øverst på resultatlisten. For de flestevar dette første gang i et NM, og som det ble sagt fratalerstolen, så er dette de 17 beste lagene fra over 300hjelpekorps.Søndag var det mange trøtte men fornøyde deltageresom satte kursen hjemover. Med noen nye erfaringer isekken, en litt større horisont, nye hjelpekorpsvenner ogmasse inntrykk, er det bare å glede seg til neste år. En stortakk til årets arrangører i de lokale korpsene rundt Rørosog fra resten av Sør-Trøndelag.Vi sees i Førde 2.- 4. september 2011.Dessverre stilte verken Akershus, Buskerud eller Nordland lag,men vi håper de kommer sterkere tilbake neste år.UtenlandskedeltagereÅrets NM hadde to gjestelagfra utlandet, et lag fra Irlandog et fra Italia. Det Irske lagettrodde de visste hva de gikktil, men fikk et lite sjokk dade oppdaget at de ble utfordretpå redning, og ikke bareførstehjelp.Tjenesten og konkurransene i Irlandhar full fokus på førstehjelpsdelen.Allikevel gjennomførte det irske lagetalle øvelser, og på HLR-posten var devar best av alle lag.Tross manglende trening falt redningsdeleni smak, og de syntes detvar spennende å få prøvd seg. Vannredningspostenvar den vanskeligstefor dem hvor de måtte gjette seg tilhva som skulle gjøres. De ble ”reddet”da tiden løp ut. Selvmordspostenkom som en overraskelse. Dette eret sensitivt område som fortsatt ertabubelagt i Irland, men de synessamtidig det var en interessant post.De som har vært med på EM i førstehjelp kunne kjenne igjen den systematisketilnærmingen som mange utenlandskelag har på postene, i forholdtil hvilke momenter de skaligjennom og hvilke spørsmål destiller pasienter og pårørende.SpråkI forkant hadde irene vært bekymretfor språkproblemer, både i forholdtil markører og andre, men lot segimponere av nordmennenes engelskkunnskaper.Laget ble vel ivaretattav vertene fra Oslo, og har fortsattkontakt med flere av dem.Røde Kors i Irland er først og fremst enambulanse- og førstehjelpstjeneste.Hovedaktivitetene er undervisning iførstehjelp, fra grunnleggende nivåopp til et nivå som også anerkjennesav den offentlige ambulansetjenesten.De underviser ungdom fra 12 år ogoppover, men har nylig startet medtrening av barn helt ned i fem årsalderen. Ambulansetjenesten kan leiestil offentlige arrangementer og de erreserve for den offentlige tjenesten itilfelle større ulykker.Det irske laget ute på dypt vann.HJELPEKORPS | 2 | 201013

14KompetanseEuropeiskkappestrid i BeogradOslo Røde Kors Hjelpekorps vant NM for hjelpekorps i 2009 og gikk videre til EM i førstehjelp isommer. Kvaliteten på lagets løsning av de ulike oppgavene var upåklagelig, men det var andrekvaliteter som ble vurdert til å være av høyere verdi…Tekst: Helge Andersen | Foto: Sven BruunFLAMMER: Laget fra Oslo RKH fikk prøvd seg skikkelig medmange brannskadde og mye prioriteringerLaget fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps representerteNorges Røde Kors Hjelpkorps siden laget vant NM forhjelpekorps i Tromsø i 2009. Innsatsen til laget var upåklageligog alle var fornøyd med innsatsen og kvalitetenpå utførelsen på de forskjellige og krevende oppgavene.For en del ble det litt skuffende at innsatsen ikke ble vektlagtog belønnet slik man hadde håpet. Selv om en 12.plass var under det den norske delegasjonen hadde håpetpå skal man ikke kimse av plasseringen. Det var trossalt 28 lag fra hele Europa med. Diskusjonen om hva somskal prioriteres for å yte god førstehjelp og hva som skalvektlegges ved bedømming vil fortsette rundt i Europa.Kvantitet fremfor kvalitetPostene var typiske førstehjelpsposter. Det som dog varannerledes fra poster man er vant med fra norske konkurranserer mengden markører som ble spilt inn. På mangeav postene var det langt flere markører enn lagsmedlemmeri innsats. Kvantitet og hurtighet på pasientbehandlingenble da premiert høyere enn kvaliteten på behandlingen.Så kan man i ettertid diskutere om det er slik vi vilha det. En ting er i hvert fall sikkert. Trekanttørkler er noefremtidige lag som skal delta i FACE skal ha i mente.10. juli i år gikk årets europamesterskap i førstehjelp, FACE 2010, av stabelen i Serbia.Det norske laget fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps kom på en flott 12. plass av 28 lag fra heleEuropa. Storbritannia vant konkurransen foran Slovenia og Irland.FACE står for First Aid Convention in Europe.

DET NORSKE LAGET: (Fra v.) Heidi Rasmussen, Eivind Spiten(lagleder), Anders Oustorp, Jon Halvor Knutsen, Anne MarieTollehaugen, Hans Christian Vollan.Arrangementet startet på fredagen med en dag med”convention”. Her kunne man delta på forskjellige foredragog demonstrasjoner av førstehjelpsfaglig karakter.På kvelden var det offisiell åpning av mesterskapet.Stilte mannsterkeMesterskapet ble arrangert i Serbias hovedstad Beograd.Fra Norge talte delegasjonen 20 hjelpekorpsere. Lagetbestod av Eivind Spiten (lagleder), Anders Oustorp, HeidiRasmussen, Jon Halvor Knutsen, Anne Marie Tollehaugenog Hans Christian Vollan. Forruten laget på seks bestoddelegasjonen av Christin Konstad fra Oslo RKH somdommer, Karin Christiansen og Martin Hauge fra Landsrådfor Hjelpekorps som offisielle nasjonale representanterog ikke minst 11 entusiastiske supportere. Det skalogså nevnes at to av supporterne var Arnstein Brochs ogUnni Sletvold fra landsrådet.Delegasjonen ble innlosjert i en studentby eller -campuslitt utenfor sentrum av byen. Her foregikk både bespisning,sosiale aktiviteter og premieutdeling.Varme konkurranseforholdSelve førstehjelpskonkurransen foregikk på lørdagen.Konkurransen var lagt opp som en tradisjonell ringløypesom vi kjenner fra DM og NM her hjemme. Ringløypen blearrangert i flotte omgivelser rundt Beograds flotte festningsverkKalemegdan i sentrum av byen. Denne bestoav 9 tellende poster, og en mengde vente- og funposter.Laget brukte de sistnevnte postene til ta seg inn ogfå i seg mye væske for varmen under ringløypen vartrykkende!Upartiske og entusiastiske supportereSupporterne gjorde seg som vanlig bemerket rundt om iringløypen. Norske flagg og høylytte supportere lot hørefra seg og skapte mye liv og røre. Mange andre nasjonerfikk også nyte godt av støtte fra de norske supporterne.Til forskjell fra mange andre supportere gav de norskesupporterne sin støtte til lag som ikke hadde like mangesupportere fra eget land. Våre svenske naboer fikkspesielt mye supporterstøtte.Premieutdelingen foregitt på universitetsområdet lørdagkveld og det var en flott avslutning på et meget braarrangement.Hans Christian (i midten) og Anne Marie (til høyre) behandleren pasient som har truffet bakken i høy fart med fallskjerm.Lagleder Eivind (til venstre) mottar rapport fra lagsmedlemmene.Hele laget måtte i innsats under HLR-posten.Anders (foran) gir ”Anne” livreddende førstehjelp.HJELPEKORPS | 2 | 2010 15

Sommerkurset fikkbesøk av kong vinter- humør allikevel på A-nivåKompetanseTeambuilding er viktig underoppstarten av lederkurset.Luftetur for en av markørene.Sommer kurs A: Været levde ikkehelt opp til forventningene.16

Laget diskutererneste trekk under enav mange øvelser påkurset.Sommerdekk på sommer-A skullevise seg å bli uventet glatt...Den “lokale” ambulansen hjelperdeltagerne med en pasient.Foto:Sven BruunEirik-Oksavik-LockertsenElin Mari SkorstadArve AustadFornøyde deltagere,veiledere og stab påårets kurs.HJELPEKORPS | 2 | 201017

Kurs, seminar og samlingerFebruar Veileder-og metodesamlingskred2011Tid: 10.-13. februarSted: Sunmørsalpene (Østra)Februar/MARS Operativledelse vinterSamling for førstehjelpesansvarligeFagkurs skredTid: 26. februar- 6. marsSted: FinseTid: 4. -6. marsSted: OsloTid: 13.-20. marsSted: LyngenMAI Seminar for veiledere ioperativt arbeid ogSentral hjelpekorpskonferansefor

ledelsehjelpekorpsledereTid: 7.-8. maiTid: 20.-22. maiJUNi Region Øst kursTid: 1.-5. juniRegion Nord kursTid: 9.-12. juniSted: TromsøSeminar i ettersøking/operativ ledelseTid: 18.- 19. juniSEPTEMBER NM for hjelpekorpsRegion Mjøs kursOperativ ledelsebarmarkTid: 2.-4. septemberSted: FørdeTid: 8. -11. septemberTid: 17.-25. septemberNOVEMBER IKAR ettermøtetFORF seminarTid: 18. novemberSted: OsloTid: 18. -19. novemberSted: OsloLandsrådsmøter:5.-6. mars • 28.-29. mai • 17.-18. september • 5.-6. november • 10.-11. desemberOppdatert november 2010- med forbehold om endringer. Oppdatert kalender kommer i neste fagblad.

Søkemetoder på landHar du opplevd et søk du ikke skjønte hensikten med? Har du opplevd å gå i en søkekjede hvordu ikke visste hva du skulle se etter?I vår ferdigstilte ressursgruppe ettersøking kompendiet i søkemetoder på land, og de håper å gilesere dypere forståelse for og kunnskap om de søkemetoder som finnes. I denne artikkelen kandu lese utvalgte utdrag fra kompendiet med fokus på stisøk og løksøk, som er to av 20 omtaltesøkemetoder.Kompendiet er skrevet av Ressursgruppe ettersøkning i perioden 00 - 09. | Illustrasjoner: Ellen SjøwallKompendium i søkemetoderEttersøkingpå mennesker og dermed gi indikasjon hvis den får ferten av savnede. MC, ATV ogFrasnøscooterinnledninger hjelpemidler som ogsåoggirforordrask fremdrift. Vi må imidlertid ta hensyn til atI motorstøy dette i kompendiet kombinasjon med bruk vil av vi hjelm gjennomgå kan gjøre det umulig de å oppfatte viktigste rop og andre søkemetodenefor funn og fordelene og av definere rask fremdrift. dem på en slik måte at alle får denlyder. Miljøskader som følge av motorisert søk må også vurderes opp mot sannsynlighetsamme forståelse for de forskjellige metodene. Vi håperStisøk med flankeå gi deg som leser et bedre grunnlag for å gjennomføreCase: Turgåeren som ble savnet etter han dro alene på hyttetur er ikke funnet etter stisøk isøk på en effektiv og fokusert måte og forståelse for hvaområdet. Under stisøket ble det observert flere steder hvor det kunne være naturlig å forlatesom stien. Kartet ligger viser at til det grunn er flere skrenter for nær valg stiene. av søkemetode. En av våremestDenne metodenbruktebrukersøkemetodervi når vi tror at savnede kanerbefinnefor eksempelseg på siden av stien.søkekjedeDet kan være(manngard). aktuelt dersom vi har grunn Men til å det tro at savnede vil i mange har søkt ly (barn tilfeller i mørket, være dårlig vær). andre Metodener også aktuell når informasjon om turen indikerer at savnede ville forlate stien. For eksempelsøkemetoder som er bedre å benytte.Listen over søkemetoder som er behandlet er ikke komplett.Kriterier Kompendiet for valg av metode i søkemetoder skal etter hvert inngå iStisøk med flanke kan være en god metode når vi vil avdekke spor utenfor stien og på veiboken ”Søk etter savnede personer” som vil ta for seg alleut av stien. Det samme gjelder i situasjoner der vi søker etter personer som er dårlige tilaspektene beins og dermed ikke ved er i en stand leteaksjon: til å gå så langt vekk fra oppstart stien. og gjennomføringtil avslutning. Her vil alle søkemetoder omtales.Kompendiet Praktisk gjennomføring forutsetter at leseren har en vissSøket gjennomføres med mannskaper på flankene (områdene på hver side av stien).forhåndskunnskap eller erfaring i søk og erAvstanden ut fra stien er avhengig av hva vi leter etter (hypotesen) og ikke minst typeikke terreng. Området utfyllende mellom stien som og ut til lærestoff.ytterkanten av flanken må undersøkes grundig,bærplukking, utsiktspunkt, spesielle severdigheter og liknende. Stisøk med flanke krever lag påminimum tre personer. Søket er mindre hurtig enn stisøk uten flanke og kan være vanskeligereå gjennomføre med for eksempel motoriserte hjelpemidler.Fremdrift og dekningBetydeligere lavere fremdrift enn stisøk, høyere dekning enn stisøk.men områdene lenger vekk fra stien bør også vies oppmerksomhet. Antall personer påflanken avhenger av terreng og hva vi leter etter. Det er f.eks ikke nødvendig å ha mangeStisøkCase: 47 år gammel turgåer er blitt meldt savnet etterhan dro alene på hyttetur. Hytta ligger i nær tilknytningtil et stisystem med merkede og umerkede stier.Savnede ble sist observert gående fra bilen i retninghytta.Kriterier for valg av metodeStisøk egner seg når vi raskt skal gjennomsøke naturligeveier og stier i operasjonsområdet. Metoden er effektivnår vi skal søke frem mot ett eller flere punkter av interesse(POI). Vi benytter stisøk når vi forventer å finnesavnede på stien eller synlig i umiddelbar nærhet avdenne. Bakgrunnen kan for eksempel være at vi trorsavnede har vært på tur langs stien og har skadet seg,eller at stien kan ha fungert som oppfangingslinje ogat savnede har valgt å følge denne for å finne tilbake tilkjent terreng.Flanke• Leder plasserer seg sentralt• Har samband og kart• Avstand utfra oppdragets artSøker inn stier avhengig av oppdragFlankeFigur - Stisøk med flanke• Merker• Går et litestykke inn stien(avhengig av oppdrag)mannskaper på et åpent jorde. Da kan det være mer aktuelt å flytte mannskaper over påden andre siden av stien dersom dette er et mer sannsynlig funnområdet.Praktisk gjennomføringDen praktiske gjennomføringen er avhengig av oppdragetsart. Normalt er det ikke nødvendig med flere9enn to personer hvis vi kun skal søke enkeltstier. Det kanimidlertid være hensiktsmessig å benytte flere personerhvis området har mange kryssende stier hvis vi skalutføre tilleggsoppgaver underveis eller hvis søket inngåri et mer omfattende oppdrag. Et alternativ er også å settesammen flere mindre lag som løser oppdraget i fellesskap.I et stisøk går laget på rekke etter hverandre påstien. Lederen plasserer seg sentralt for å ha best muligkommunikasjon og oversikt. Lederen kan med fordelogså betjene samband. I tillegg til leder kan det værenaturlig å utnevne en navigatør eller kartleser. For å fåen mest mulig systematisk avsøking av synlige områderrundt stien, fordeles blikksoner eller observasjonssektorermellom medlemmene i laget. I større lag kan blikksonenemed fordel rulleres underveis. Lederen må avklaremed KO hvilken metodikk som skal følges for merking. Itillegg til tradisjonell fotpatrulje, kan søkemetoden ogsågjennomføres med forskjellige transportmidler somsykkel, hest, motorsykkel, ATV eller snøscooter. Sykkel girrask og effektiv avsøking av selve stien og er derfor en20

god metode dersom vi antar at savnede befinner seg påstien. Hest er effektivt, og gir godt overblikk. Dessuten kanhesten reagere på mennesker og dermed gi indikasjonhvis den får ferten av savnede. MC, ATV og snøscooter erhjelpemidler som også gir rask fremdrift. Vi må imidlertidta hensyn til at motorstøy i kombinasjon med brukav hjelm kan gjøre det umulig å oppfatte rop og andrelyder. Miljøskader som følge av motorisert søk må ogsåvurderes opp mot sannsynlighet for funn og fordeleneav rask fremdrift.LøksøkCase: En person i en gruppe med bærplukkere er forsvunnet.Området savnede har plukket bær i er kupert oguoversiktlig med masse tuer og kratt. Det finnes ingenstier eller andre naturlige fremkomstveier i området.Løksøk er en søkeform som krever mye selvstendighetav hvert enkelt mannskap. Det må vurderes om mannskapeneskal gå to og to sammen eller alene. Uansett erdet nødvendig at hver enkelt person eller gruppe i et laghar kart og kompass.som planlagt. For å ivareta sikkerheten og sammenfatteetterretningen, må vi i tillegg til endepunkt avtale eteller flere møtepunkter fremover i teigen. Er avstandenfrem til endepunktet kort, er det kanskje ikke nødvendigmed flere møtepunkter enn endepunktet. Ved størreavstander må vi imidlertid avtale flere. På møtepunktenekan lederen videreformidle informasjon som er samletinn underveis, samt korrigere planer for videre søk. Hverenkelt rute mellom to møtepunkter i søket legges langsveier savnede naturlig ville ha fulgt, korrigert av kritiskespørsmål eller bestemte forhold det skal fokuseres på.Kompendium i søkemetoderKrækneLL = lagleder4LL233 4 LL 242LL3111SamlingspunktSamlingspunkt2Samlingspunkt1LL34BlåfjellLitjern3443LL21BrekkestøLL 1 2NipaTegning basert på: Ettersøkning R. SæterdalKriterier for valg av metodeLøksøk har vist seg å være en god metode i mangeforskjellige situasjoner. Det kan være en god metodedersom vi er usikre på hvilken rute savnede har valgt ellerhvis vi ikke vet hvor savnede hadde tenkt seg (vi kjennerikke målet for turen). Metoden kan også benyttes når vihar et stort område å dekke og det er høy hastegrad ellerdersom det ikke er en sti eller naturlig vei frem til målet.Hvis målet for turen er jakt, bærplukking eller liknende– slik at det forventes at savnede befinner seg utenforsti - kan løksøk være en god metode. Metoden kan ogsåbenyttes i aksjoner der man har lite etterretning. Løksøker godt egnet når savnede antas å være i live og kan giseg til kjenne. Dekningsgraden behøver da ikke å væreså høy fordi savnede er i stand til å finne oss. Metoden erogså egnet i situasjoner med høy hastegrad og hvor detgjelder å finne savnede fortest mulig for å øke sjansen foroverlevelse.Praktisk gjennomføringMetoden kalles ”løksøk” på grunn av den karakteristiskeformen på aksen som søkemannskapene beveger seg etter– den ligner en gjennomskåret løk sett ovenfra. Antallsøkemannskaper kan variere etter terrengets beskaffenhet,ressurser til disposisjon totalt og prioriteringer isøket. En god regel for antall mannskaper er minimum21 og maksimum 9. Avstanden mellom de enkeltemannskapene kan variere etter type terreng og hvordet er naturlig å gå. I oversiktlig terreng, for eksempelfjellterreng, kan det ofte bli 2100 til 2100 meters avstandmellom hver person. I tettere terreng med vegetasjonmå vi legge rutene vesentlig nærmere hverandre. Søketkan ha forskjellige formål, og formålet virker også inn påhvor tett vi skal legge rutene. De må ikke legges lengre frahverandre enn at lederen har kontroll over hele mannskapsstyrken,slik at hele området blir gjennomsøktKompendium i søkemetoderFigur - LøksøkVinterbrukMetoden Kriterier egner for seg valg av godt metode for vinterbruk med ski, trugerLøksøk har vist seg å være en god metode i mange forskjellige situasjoner. Det kan væreeller scooter. en god metode Ulempen dersom vi kan er usikre være på hvilken at rute vi savnede overser har valgt markeringereller hvis vi ikke vethvor savnede hadde tenkt seg (vi kjenner ikke målet for turen). Metoden også benyttessom forteller at savnede har gravd seg ned. Det kan værenår vi har et stort område å dekke og det er høy hastegrad eller dersom det ikke er en stiskistaver eller naturlig andre vei frem til gjenstander målet. Hvis målet for turen som er jakt, er bærplukking vanskelige eller liknende å se – slikpå litt avstand.Ressursgruppe ettersøkningKompendiumSøkemetoder på landKompendiumSøkemetoder på land0Vil du lese mer?Kompendiet ble delt ut på korpsledersamlingeni Bergen i mai. Korps som ikke varrepresentert her fikk tilsendt kompendietper post.Kompendiet fås som pdf ved henvendelse tilhjelpekorps@redcross.no.Når den nye hjelpekorpsfortalen lanseresfinner du kompendiet under fagområdeettersøking.HJELPEKORPS | 2 | 201021

Snøskred, hypotermiog overlevelseI Europa og Nord-Amerika dør omlag 150 personer i snøskred hvert år. De fleste snøskred erfrilufts- og sportsrelaterte og rammer i stor grad yngre personer. Etter hvert har man kommetfram til mer eksakte tall for overlevelse og forløp i skred. Dette bygger på undersøkelser fraskredtatte i Mellom-Europa (spesielt Sveits) og Nord-Amerika. Det er høy dødelighet på52,4% av alle som er helt begravd mot 4,4 % for dem som er delvis eller ikke-begravd (1) .Tekst: Tore Dahlberg, overlege i anestesi | Foto: Emilia KongbäckSkred22Minuttene etter skredet inndeles i faserOverlevelsesfase er de første 18 min. 90% overlevelse,i realiteten ved kameratredning. Ca. 50% overlevelsehos de som er helt begravd. De som dør i denne fasen haralvorlige skader eller kveles akutt.Kvelningsfase (asfyxifasen), fra 18-35 min. (fig. 2)35% overlevelse.Latensfase fra 35-90 min. 25-30% overlevelseforutsatt frie luftveier. De som ikke har luftlommeog frie luftveier dør.Langtidsoverlevelsen er ca. 7% ved 130 min.Overlevelse forutsetter ”åpen” luftlomme, slik atskredoffer får luft og puster.Mens pasient blir frigjort og graves fram skal en person alltidkonsentrere seg om pasientens hode og overkropp for å sjekkevitale tegn.Helt begravd hode og bryst begravd.Delvis begravd omfatter alle andre.Frie luftveier funn av liten eller stor luftlomme (kanvære vanskelig å påvise) og/eller fravær av snø/is i munnog nese. Overlevelse med luftlomme avhenger av volumav luftlommen, tetthet av snø og ukjente individuelle(genetiske?) faktorer.Ingen luftlomme betyr fravær av luftlomme: snø, iseller oppkast fyller og tetter (obstruerer) munn og nese.Triple H syndrome De som ikke har luftlomme ellerhar ”lukket” luftlomme dør av: Hypoxi (Lavt surstoffinnholdi blodet), hypercapni (opphopning av kulldioksyd)og hypotermi (nedkjøling).

Årsaker til død i skred er i om lag 85 % asfyxi (kvelning),5-10 % ”triple H syndrome”, og i ca. 5-10 % traumer(Østre deler Alper, Utah-USA).I vårt langstrakte land er det viktig med desentralisertredningsteam med kortest mulig reaksjonstid. Varslingfra AMK eller politi må skje raskt. Redningshunder oglege (docs & dogs) prioriteres til skredet. Annet personelltil skredet er politi, Røde Kors-mannskap, m.fl. Helikopter(luftambulanse) er det ideelle transportmiddel hvis deter flyvær. Alternative transportmidler er snøscooter,beltevogner mm.Ved begravningstid < 35 min skal man grave fram raskestmulig, ta hånd om luftveier og straks starte HLR på bevisstløsperson med hjerte- og respirasjonsstans. I dennefasen er det kvelning og traumer som er mest aktuelledødsårsaker.Ved begravningstid >35 min må man regne med athypotermi utvikles. Derfor skal man grave fram såforsiktig som mulig med minst mulig bevegelser avskredoffer. Legg merke til om det er luftlomme og frieluftveier, det er en betingelse for å overleve utover 35min. I denne fasen er det ”triple H syndrome” og traumersom tar livet av skredoffer.På personer med frie luftveier og respirasjonsstans startesHLR, som skal være vedvarende fram til sykehus eller tilkvalifisert personell overtar. HLR utføres etter vanligeretningslinjer.Forskningen viser en dramatisk nedgang i overlevelseetter 35 minutter.Framgraving – tiden tellerOverflatesøk og søk med S/M-søker kan bidra til rasktfunn av kamerater. Spade og sondestang skal alltidledsage S/M-søker Raskest mulig lokalisering, funn ogframgraving har høyeste prioritet for å hindre kvelning.Sondestang blir stående ved funn. Graving gjøres etterRøde Kors Hjelpekorps’ prosedyrer hvor man rettergraving og frigjøring mot hode og overkropp.Mens pasient blir frigjort og graves fram, skal en personkonsentrere seg kun om pasientens hode og overkropp.Puster pasienten og viser livstegn? Er det frie luftveier?Legg merke til om det er luftlomme og skaff frie luftveierved å rengjøre munn, nese og svelg for snø, oppkast ogmaveinnhold.Mekanisk kompresjon av tung snø på bryst og mage kanhindre respirasjon.Tenk og utfør HLR (hjerte-lunge-redning) ifølgeABC (Airway=luftveier, Breathing= åndedrett,Circulation=sirkulasjon).Før framgraving skal man forberede hypotermitiltak slikman kjenner det i Røde Kors Hjelpekorps. Sørg for varmetilførselfor å hindre varmetap, beskytt mot ytterligerenedkjøling.Kameratredning – Organisert redningMålet for vellykket redning er funn og framgraving avkamerater innen de første 20 min, altså kameratredning.Den organiserte redning kommer vanligvis ikke i gang førdet er gått 60-90 min. Sjanse for å finne overlevende er damye mindre.Stadier av hypotermiNår man graver fram skredtatte eller kommer i kontakt medhypoterme pasienter av andre årsaker, er det viktig å kunnegjøre en vurdering av graden av hypotermi. Den sveitsiskeinndeling av hypotermi er enkel og bygger på kliniskundersøkelse:Stadium I:pasient våken, skjelver(kjernetemperatur 35°-32°)Stadium II: pasient søvnig, skjelver ikke(kjernetemperatur 32°-28°)Stadium III: pasient reagerer ikke(kjernetemperatur 28°-24°)Stadium III: respiratorisk og cardio (hjerte)-sirkulatorisk stans (kjernetemperatur24°-15°)Stadium IV: død pga. irreversibel hypotermiHJELPEKORPS | 2 | 2010 23

SkredAlvorlige traumer tar livet av mange skredofre.Interessante data er kommet fram i nye undersøkelser iNord-Amerika (3) der man finner mye høyere frekvens avtraumatiske skader enn i Europa, 24% mot 5,4%. Brystskader(46%), hodeskader (42%), andre alvorlige bruddskaderog indre skader er årsak til død. Det skyldes sannsynligvisannen topografi og andre sportslige aktiviteter(snowmobilers, helicat skiers, ice climbers, out-of-boundskiing m.fl.) Mye av slike aktiviteter forgår i skogsområderi Nord-Amerika, mens det i Europa er mer høyfjell og frittfor trær.Fire faktorerForskningen viser fire avgjørende faktorer tilknyttetprognose og tiltak på begravde ofre med hjertestans:Tid under snøen og luftveier• Alle skredofre funnet med hjertestans 35min med ufrieluftveier (ingen luftlomme el. fravær av snø/is) kanpasienten erklæres død.• Alle med frie/usikre luftveier funnet >35 min skalgis HLR og transporteres til sykehus.Kjernetemperatur; dersom begravningstiden er ukjent:Temp 32: skal gis HLR.Temp 12 (>7) er ikke forenlig med liv (elektrolytti blodet). Forutsetning for å gjøre slike vurderinger ersikre temperaturmålinger (spiserør, rektalt, urinblære,tildels øremåling). Ved en enhver usikkerhet skal manstarte HLR til kvalifisert personell overtar.I undersøkelsene var det ingen overlevelse hosskredoffer utover 35 min. i skred med ufrie luftveier.Men det er beskrevet flere eksempler på overlevelse avskredoffer med hjertestans og kjernetemperatur under32 ° C med frie luftveier.(4)I Resuscitation (2010, 1408-1410) er det kommet nyeretningslinjer som harmonerer med tiltakene nevnt over.Ved alvorlig hypotermi og resuscitering bør man fraktepasientene til sykehus med hjerte-lunge-maskin ellerECMO, hvis mulig.Ref.1. Brugger et al.,20012. Hohlrieder et al. 2006, McIntosh et al. 2007,Brugger et al. 20083. Jeff Boyd et al., CMAJ 2009, Canada4. Jeff Boyd, Hermann Brugger, Michael Shuster:Prognostic factors in avalanche resuscitation:A systematic review, Resuscitation 20105. Resuscitation 2010International Commission for Mountain Emergency Medicine,Medical Commission (ICAR Medcom) har publisert ogutarbeidet artikler, gjort forskning og lagd informasjons-CDom skred http://www.ikarcisa.org/ . Tore Dahlberg representererRøde Kors Hjelpekorps i ICAR Medcom.Skredkort 2011Hvert år søker ressursgruppe skred åforbedre skredkortet. Snart kommer denreviderte utgaven som vil være gjeldendefor kommende vintersesong. Det nyesteskredkortet finnes snart på:Røde kors sin internettsidehttp://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Hjelpekorpset/Skredkort/Når den nye hjelpekorpsportalen lanseres vilskredkort finnes under fagområde ”Skred”.På ressursgruppeleder skred,Tor André Skjellbakkens hjemmesidehttp://web.mac.com/torandreSkredkort 2011KORT 1Hurtigsøk: kort 2Overflatesøk: kort 3Organisert søk: kort 48Kanter - gulTeig - grønnSøkelinje - rødFunn - blå965SKISSE / ORGANISERINGFluktretningRECCO7S/MSkadde 17(evakuerte)Døde 17sporSkredvarsler12VindTelle port13Merk veiAKP 17Primæroppgaver:-- Sikkerhet-- Søk-- RedningKlargjøringsområde 10Samleplassmannskap 16Vei/adkomsthttp://www.me.com/torandreNorges Røde Kors Hjelpekorps Skjelbakken desember 2010PKommandoplass(SKL - KO) 11H14SKLCopyright © 2008-2010 Norges Røde Kors HjelpekorpsKontakt: Tor André Skjelbakken - torandre@mac.com.Enhver gis med de te ti latelse til å kopiere, distribuere og/e ler endreskredkortene så lenge re tighetene beskrevet i GNU FreeDocumentation License, overholdes og at man ikke tar betalt forskredkortene e ler for noe innhold som har si t opphav i e ler beny terdeler av skredkortene.En fu l kopi av lisensen finnes på h tp: /www.gnu.org/licenses/fdl.txtDepot 15Hund 16Pasient:kort 18+19Utrykning:kort 23-2824

På hundetrening: Albert Lunde sammen med hunden ogdatteren, som var markør på treningen.Flerårig frivilligengasjement giruttellingJustisdepartementet innvilget prosjektstøtte:Undersøkelse av snøskredulykker og bruk avlavinehunder i redningstjenesten.Tekst: Wilmine Vaagen/Albert LundeAlbert Lunde arbeider til daglig i Politiet ved Skjåklensmannskontor, men på nyåret og i fire måneder fremtil påske vil han fordype seg i forskning på Justisdepartementetsregning. I flere år har Lunde brukt fritideninnen frivillig redningstjeneste. I Røde Kors Hjelpekorpser Lunde naturlig en ressursperson innen skred: Fra 1996har han f. eks vært tilknyttet IKAR, han er medlem i Norskeredningshunder og har selv hatt to lavinehunder. Påvåren tok han selv initiativ og søkte midler gjennom FORFtil Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet.- Å søke om midler var en naturlig følge av det frivilligeengasjementet, forteller Lunde som ønsker å gå enda merinn i fagstoffet enn hva arbeid som frivillig gir mulighet til.Forskning på norske skredHvert år fra 1996 har Lunde gjennom sitt verv i IKAR fåtttall på skredulykker i Norge. Nå vil han undersøke skredenefrem til i dag og registrere ulike forhold som har betydningfor forebyggende arbeid, beredskapsutvikling,effektivitet og sikkerhet i redningstjenesten. Arbeidet vilforegå i nært samarbeid med både profesjonelle og frivilligeaktører i redningstjenesten, og da særlig Krister Kristensen,som er medlem i ressursgruppe skred og ansattsom skredforsker i Norges Geotekniske Institutt i Stryn.Suksesskriterier for bruk av lavinehunderLunde vil også lede gjennomføringen av en internasjonalspørreundersøkelse i regi av IKAR. Undersøkelsen tarfor seg suksesskriterier for bruk av hund ved søk ettersavnede i snøskred. Hundeekvipasjer er prioritert vedskredulykker. Ønsket er å optimalisere redningsinnsatsenpå dette feltet slik at savnede raskt lokaliseres, også nårsavnede ikke er utstyrt med elektronisk søkbart utstyr.Resultatene av undersøkelsen kan forhåpentligvis munneut i anbefalinger om både opplæring av redningsmannskaperog organisering av redningsarbeidet.Albert Lunde vil være tilgjengelig for informasjon ogveiledning om de nasjonale retningslinjene for redningstjenesteved snøskredulykker.De som har opplysninger eller spørsmål i denneforbindelse, kan kontakte Lunde via e-post:albelund@online.no.HJELPEKORPS | 2 | 201025

Hjelpekorpsetpå hjemmebesøkFamilien Frank ønsket å gi hverandre et førstehjelpskurs i gave. Ledelsen i Nittedal Røde KorsHjelpekorps syntes det var en svært fornuftig gave og sa derfor ja til den uvanlige forespørselen.Tekst: Anja DrangsholtFra fjord til fjell26Julen 2009: Familien Frank ønsket å friske opp førstehjelpskunnskapene,og de ville gjerne involvere allefamiliemedlemmene. Dermed rettet de en henvendelsetil Akershus Røde Kors, som henviste til det lokale hjelpekorpset.Slik fikk korpsleder Bjørn Grov en helt spesiellforespørsel på bordet. - Hvorfor ikke, tenkte han ogresten av hjelpekorpset. - Det er jo positivt at folk vil læreførstehjelp.Når fire voksne og seks barn skal øve på sideleie,fylles hele stuegulvet.Datoen ble satt til 7. mars, og to instruktører samt enmarkør forberedte for første gang et hjemmebesøk ihjelpekorpsets tjeneste.De to familiene, med til sammen seks barn i alderen femtil seksten år, var samlet hjemme på gården hos Kari ogChristian Frank i Hakadal. Det var avtalt et kurs à to timersvarighet med hovedvekt på varsling, pasientundersøkelseog livreddende førstehjelp. En realistisk hjemmeulykkearrangert på familiens kjøkken var med på å rette søkelysetmot kursets viktigste temaer. Familiemedlemmenediskuterte hva de ville gjort om dette virkelig haddeskjedd, og de var selv med på å finne frem til løsningene.Både barn og voksne deltok aktivt. De kunne en god delfra før av, og mange aktuelle spørsmål dukket opp underveis.Rutiner for varsling til 113 ble gjennomgått, dessutenpasientundersøkelse og skadevurdering, sideleie, hjertelunge-redningog til slutt litt om brannskader. På to timerfår en ikke gått i dybden, men det er allikevel utrolig hvormye en rekker. Alle fikk prøvd seg på hjertekompresjonog munn-til-munn, og sideleie øvde de på hverandre.Når man vet at hjemmeulykker fortsatt ligger høyt påstatistikken, er det absolutt fornuftig å gjøre førstehjelptil et familietema. Alle de voksne hadde lært førstehjelptidligere, men de ga uttrykk for at det var godt å få repetertog frisket opp. Å supplere med et kurs, som familieneFrank gjorde, kan være veldig nyttig.Her ligger Anne-dukkene klare, og snart skal både barnog voksne øve på å utføre hjerte-lunge-redning.I dag er mange av prinsippene innen førstehjelp sterktforenklet i forhold til tidligere. En av grunnene til detteer at de skal være lettere å huske. Målet er å senke denenkeltes terskel for å våge å gripe inn raskt om uhelletskulle være ute.Drama på kjøkkenet! Helene Szallies (markør) falt ned fra enstol da hun skulle hente noe øverst i skapet. Hun har frykteligvondt i benet og kan ikke røre det. Hva skal familien gjøre?

Best på søk og redning fra fjord til fjell?Tekst: Hans Alvin Wahl, rådgiver innen opplæringBestFørste gang jeg så dette utsagnetstusset jeg litt og tenkte for megselv: Er vi virkelig det?Jeg mener – at vi ikke bare er gode,men best – best på å finne og reddeden bortkomne bærplukker’n ifjellet, best på å søke etter og finnedruknede personer på sjøen, best påsøk i snøskred. Det er med andre ordingen som kan dette bedre enn oss!Der andre må ”melde pass og gå inn”,der ”går vi ut” for å gi humanitærassistanse.Når noe uventet skjer – og da kandet være hva som helst – er viforberedt og klare til å handle fordivi til enhver tid har godt trent ogkunnskapsrikt personell. Vi er jo enberedskapsorganisasjon!Vårt personell kan ta seg fram isnøen selv om snøskuteren streikerfordi vi kan improvisere og trå til derandre må gi tapt. Vårt personell klarerå gå opp den bratte skråningenog har kondis nok til å vise omsorgog gi førstehjelp til den skadde, ja,til og med ha krefter nok til å hjelpeden skadde ned fra skråningen.Dette er jo sensasjonelt! En slik organisasjoner det umulig ikke å værestolt av å være med i! Hadde flereskjønt hvor gode vi egentlig er, såhadde de stått i kø for å bli med!Hmmm……Nå er ikke slagordetbokstavelig ment da, vil mangehevde. Vi er ikke best i dag, men vihar et mål om å bli det, noe å strekkeoss etter.Ja vel, men hvordan kommer vi ditda?Norrøna helårsuniform- øverst på ønskelista til enhver aktiv hjelpekorpser!Kjøp din uniform eller andre uniformseffekteri Røde Kors Butikken.www.rodekorsbutikken.noUte en vinternattJubileumsboka “Ute en vinternatt (2007)” er denspennende og interessante beretningen omHjelpekorpset opp gjennom årene; om menneskene,redningsaksjoner, utstyr og organisasjon.kun100, -Førpris kr 267,-Kjøp boka på www.rodekorsbutikken.noHJELPEKORPS | 2 | 2010 27

Fra fjord til fjellFra mesterskaptil bøsse-gangGvarv Røde Kors deltok i NM i hjelpekorpsforrige helg. Denne uken arrangerte densamme gjengen dør til døraksjon forPakistan, i hjemkommunen Sauherad.Tekst: Linda Yvonne Bekkevold,publisert på www.redcross.no i september 2010.I midten Espen Eriksen og Siri Stauch-Hansen.Hele helgen kjempet de om tittelen Norgesmester ihjelpekorps. Tilbake fra Røros og etter noen timers søvn,gikk Gvarv hjelpekorps til innsamlingsaksjon for flomofrene.- Vi har også vært på jobb som ellers, men det gikk greit.Det er mye mer krevende med en fem-dagers leteaksjon,sier Tor Arne Hegna, leder i Gvarv Røde Kors.Med 20 bøsser og hjelp av elever fra Sagavoll Folkehøgskole,samlet de inn nesten 22.500 kroner.- Jeg synes innsamlingen gikk over all forventning, med såmye penger på bare noen kveldstimer. Det er ikke alle somhar kontanter liggende hjemme, men denne gangen var viheldige, sier Hegna.KondomsangI hjelpekorpsmesterskapet kom Gvarv på en 11. plass.Hegna er godt fornøyd tatt i betraktning at de ikke stiltemed fullt lag på grunn av sykdom. Til gjengjeld komde på tredje plass i Røde Kors Ungdoms pause post”Kondomlappen”. Røde Kors Ungdom er kjent for sittarbeid med sikker sex mot HIV.- Vi fikk to stikkord som vi lagde en sang utav. Ei varforsanger mens resten av oss koret bak, det var gøy,humrer Hegna.Vellykket blodstafettEtter to uker på farten var siste stopp for bamsen til Johannes (4) Oslo.Lørdag kom han endelig hjem og ble gjenforent med Johannes.Sa ja med en gangSagavoll har i mange år hatt et nært samarbeid medTelemark Røde Kors om leksehjelpstilbud til flyktninger,men denne gangen trengte de hjelp til bøssebæring.De 14 elevene som stilte opp tvilte ikke et sekund daAstrid Løvflaten, prosjektkoordinator i Telemark, spurteom hjelp.- De har fulgt med på hva som skjer i Pakistan, og var veldigbevisste på at de ville være med. Dette er nyinnflyttedestudenter med massefritid etter skolen, og flere har meldtsin interesse til videre frivillig arbeid, sier Løvflaten. Hun viogså takke både elevene og innbyggerne i Sauherad forinnsats og bidrag.Tekst: Marianne Wellen, publisert på www.redcross.no 14.10.10Johannes (4) har en alvorlig sykdom som gjør at hantrenger jevnlige blodoverføringer. For nesten to ukersiden sendte han bamsen sin ut på tur langs kysten,for å rekruttere nye blodgivere.- Johannes og bamsen hans har skaffet Røde Kors og blodbankenei Norge mange tusen nye blodgivere de siste ukene.Vi ser også en gledelig økning i antall givere generelt. Førsteseptember i år hadde vi flere nye givere enn i hele 2009 tilsammen, sier Tor Ole Bergan, daglig leder i Røde Kors’Blodprogram.Bergan opplyser at kampanjen langt på vei har nærmetseg målet om 30 000 nye blodgivere.- Dette handler ikke bare om å skaffe nye blodgivere, menogså om å markere at vi alle trenger blod. Ved å sammen gåi tog gjennom Oslo sentrum kan vi påvirke de vi passerer ogvise at vi bryr oss. Vi må sørge for at det er nok blod til allesom trenger det, og huske på at blod ikke kan lages - det mågis, sier Bergan.Halvparten av alle nordmenn vil trenge blodoverføringminst én gang i livet. Norge mangler 30 000 blodgivere,og vi kan gå mot en permanent blodkrise.28

Mollekleiv og Anne Karine Nymoen, studentleder forNorsk studentorganisasjon holdt begge en appell omblogiversaken. Til slutt opptrådte moren til Johannes,Maria Mohn, med en sang til stor applaus for defremmøtte.På sin vei mot Oslo møtte bamsen og Johannes blant annetredningsskøyta i Fredrikstad under Løp for Livet.Langs norskekystenJohannes’ bamse har vært på reise i nesten to uker. På sinvei har han bidratt til å verve flere tusen nye blodgivere.Fremkomstmidlene har vært blant annet helikopter,mikrofly, ballong, paraglider, tankbil og Hurtigruten.Bamsen har også fått møte mange spennende mennesker.I Kristiansund møtte den Dance With A Stranger,den har vært på to fotballkamper i eliteserien i Ålesundog Kristiansand og i Bergen møtte den Kronprinsen.Flere steder har den møtt ordførere og de neste dageneskal den på bamsesykehus i Larvik, og få være medRedningsskøyta over fjorden til Fredrikstad. Selv om Løpfor Livet-kampanjen er avsluttet, fortsetter kampen medå skaffe tusenvis av flere blodgivere.AvslutningenSiste etappe på den to uker lange turen langs norskekystenvar Rådhusplassen i Oslo, der byrådsleder Stian BergerRøsland overtok bamsen og stafettpinnen fra Espen Rølla,leder i Oslo Røde Kors Blodgiverforening.Sammen med studenter fra Studentunionen, Markedshøyskolen,Norsk Studentorganisasjon, Røde Kors ogBlodbanken anført av Politiets Rytterkorps og Blindernskorps ”Bjørneblæs”, gikk byrådslederen fra Rådhusplassen,forbi Stortinget og til målgang på Jernbanetorget derhan overleverte bamsen til president i Røde KorsSven Mollekleiv.Bli blodgiver!Gå inn GiBlod.no og verv deg nå.Ha enbaktanke medjulegavenedineI år kan dine julegaver gi livsviktig hjelp til barni nød. For hver gave du handler hos oss støtter duvårt arbeid. Med din hjelp kan vi skape flere godeøyeblikk for blant annet barn som er rammet avkrig, fattigdom og katastrofer.Foto: Olav A. Saltbones/Røde KorsGI TIL GODEOYEIBLIKKSe vårt utvalgav kort og gaverpå gimedhjertet.noVarmina og Thanasi mistetpappaen sin og hjemmet sitt underborgerkrigen på Sri Lanka. RødeKors sørger nå for et nytt hus.29

Siste nyttwww.rodekorsforstehjelp.no | Telefon 05003 Tast 5Gode muligheter til å tjene pengerfor landets hjelpekorpsTekst: Fredrik AasebøRøde Kors Førstehjelp bistår Hjelpekorpsmed salg av både førstehjelpsutstyr og–kurs. Selskapet tilbyr også å avholdekursene. Selv om Røde Kors Førstehjelputfører hele jobben får lokalt Røde Korsnoe av omsetningen.Røde Kors Førstehjelp har den siste tiden vært på fleremøter med lokalt og regionalt Røde Kors for å informereom mulighetene for et samarbeid mellom selskapet ogulike Røde Kors ledd. Tilbakemeldingene fra flere distrikter at dette har vært et etterlengtet tilbud, og flere harsom mål å inngå samarbeidsavtale med selskapet i løpetav dette halvåret.- En av målsettingene til Røde Kors Førstehjelp AS erå øke det økonomiske bidraget til Røde Kors. 90% avkursene som selskapet avholder i dag er kurs kjøpt avkunder som tideligere ikke har vært kunde av RødeKors.Vi er derfor stolte over at vi allerede har bidratt med 1,7millioner ekstra til lokalt og regionalt Røde Kors, sier dagligleder i Røde Kors Førstehjelp Fredrik Aasebø.Røde Kors Førstehjelp setter pris på henvendelsene fraHjelpekorpsets lokallag. De har etterspurt kompetanseoverføring,råd om kursavholdelse og råd om prising.Forespørslene har også dreid seg om kursing i førstehjelpog utstyrssalg.Vi har flere gode eksempler på at Hjelpekorps harkommet i dialog med lokale bedrifter om kjøp/salg avførstehjelpsutstyr. Korpset har ønsket vår bistand og vihar bistått i salgsprosessen, gitt råd om utstyrsvalg ogbistått med utforming av tilbudsmaler. I tillegg er detflere Hjelpekorps som benytter salgsfunksjonen i vårnettbutikk og tjener bra på utstyrssalg. Vi vet at det liggeret svært ubrukt potensial her og håper at Hjelpekorpsenebenytter seg større grad av de mulighetene som ligger isamarbeid med Røde Kors Førstehjelp.Flere og flere Hjelpekorps tar nå aktivt i bruk det flottekursmaterialet som Røde Kors Førstehjelp har utviklet.Kursheftene våre er gjennomlest av AkuttmedisinskSeksjon ved Haukeland Universitetssykehus og er avNorsk Førstehjelpsråd funnet i henhold til nasjonaleretningslinjer og prinsipper for god førstehjelp.200 % omsetningsøkning på 2200 % omsetningsøkning på2 år i HordalandRøde Kors Førstehjelp har hatt en markantomsetningsvekst i de områdene selskapethar hatt samarbeidsavtale med regionaltog lokalt Røde Kors.I Hordaland kommer selskapet i år til åomsette for om lag 1.5 millioner. Det er envekst på 1 million i forhold til den omsetningendistriktskontoret hadde gjennomsin distriktssatsing på førstehjelp i 2008.30

Vi ønskervinteren velkommenMobilt bredbånd fra ICE har unik dekning i Norge,og inkluderer bruk overhele Skandinavia uten ekstra kostnad.ICE har overlegen dekning i Norge. Med dekning som omfatter 75% av landarealeter vi enestående i vårt tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur,enten man er på hytta eller vandrer i fjellet. Våre abonnement inkluderer ogsåbruk over hele Skandinavia uten ekstra kostnad. Med vårt unike modem fortrådløst internett kan du gjøre hytta eller fjellet om til en trådløs sone der flerekan koble seg på.Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord til 08200.Tjenesten koster kr 3,–.Les mer på ice.net»Ice dekker 91% av norskehusstander, 80% av alle hytterog 75% av landområdet. Fri bruki hele Skandinavia inkludert!33«

KorpsstafettI aksjon ved Sjoa i sommer:Beredskapsgruppen til vannressurs tar oppbåter under aksjonen etter de 4 ukrainerne.Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps– et allsidig korpsFra å være et typisk vinterkorps med påsketjeneste basert på hytta på Gålå, er korpset nå aktivtåret rundt ved elver og innsjøer, og sommeren er fyllt av sanitetsvakter.Tekst og foto: Rune BjørkheimKorpset har en svært aktiv gjeng på 20-25 personer somstår på så og si hele tida. De siste årene har vi registrertmellom 6000 og 8000 timers innsats. Mange medlemmerhar vært aktive i 10 år eller mer.TrivselsfaktorerDet store engasjementet bunner dels i vår filosofi om atfolk skal få drive med det de trives best med, og i korpseter det mange varierte aktiviteter å være med på. Trivselsfaktorenøker dessuten ved samarbeid på tvers av korpsene.Ved aksjoner jobber vi for eksempel sammen medflere av korpsene i distriktet, og sist vinter var ni korpssamlet til vinterøvelse i Sikkilsdalen. Ved slike sammenkomsterblir vi kjent med hverandre og det er lærerikt åhøre hvordan andre arbeider og tilrettelegger aktiviteteri sine korps.Kunnskapsøkning er en viktig faktor for trivsel, og flereblir motivert av å forberede seg til konkurranse. Sør-FronRøde Kors Hjelpekorps har deltatt på distriktsmesterskapfor hjelpekorps i 3 år og 2 ganger gikk vi videre ogrepresentert Oppland ved NM for Hjelpekorps.Dette var veldig lærerikt og sosialt.Rent sosiale tilstelninger og utflukter har vi også iblant,sist høst leide vi en luksushytte på Trysil som vi bareslappet av og hadde det sosialt på hele helga. Noengulrøtter må til en gang iblant.AktiviteterHistorisk sett så har Sør Fron RKH vært et typisk vinterkorps.Vi ble etablert i 1947 og fra hytta vår på Gålå, ogsåkjent som Peer Gynts rike, og har vi hatt fast base for vårvinter- og påsketjeneste. I vintersesongen patruljerer vi itillegg alpinanlegget på Gålå. Det senere åra har vi tatt påoss flere faste sommeraktiviteter. I en årrekke har vi hattsanitetsansvaret ved Country Music Festival på Vinstra ogseneste i fjor var vi også på Folkefesten der. I forbindelsemed Peer Gynt Spelet på Gålå har vi og hatt ansvar forsikkerheten, sanitet og parkering.32

Fra åpningen av ressurssenter Sjoa i september. Inne påsenteret i utstyrsrommet ser vi (fra v.) d-rådsleder forOppland Håkon Gilberg, generalsekretær Børge Brendeog koprsleder for Sør-Fron Røde Kors HjelpekorpsRune Bjørkheim.Lærerik og sosial vinterøvelse:Ni lokale korps er var samleti Sikkilsdalen.VannredningFør 2008 hadde korpset vært aktivt på elver og innsjøer,men november måned 2008 står som en milepæl for SørFron RKH. Da ble vi forespurt om å være vertskorps for“Nasjonalt Ressurssenter, elveredning- Sjoa”, og det blesatt på papiret at korpset skulle ha vannredning som etsatsningsområde. Allerede våren 2009 sendte NorgesRøde Kors utstyret som gav oss muligheten til å utførevårt nye verv. I dette arbeidet har Bjørn Midtskog,ressursgruppeleder for vannredning, og senterleder forSjoa ressurssenter gjort en kjempeinnsats. Som kompetansesenterer vi godt i gang med elveredningskurs. Itillegg har vi en beredskapsgruppe som kan gi veiledningog bidra med utstyr og godkjente vannreddere hvisulykka er ute. I sommer var senteret med på sin førstestore operative aksjon. Flere er sikkert kjent med dentragiske ulykken i Sjoa da 4 ukrainere druknet underrafting.Håper så mange som mulig tar seg tid til å komme påkurs. De er veldig interessante og kunnskapsgivende!Vi mener Røde Kors IKKE har råd til å miste noen tilvannmassene, verken på aksjon eller på fritiden.Fra distriktsmesterskap for hjelpekorps 2010. Rita Maurstadsjekker om pasienten puster med støtte av Stian Bu.Bakerst ser vi Ola Sandvik.Fakta om Sør-Fron RKH• Etablert i 1947.• 40 medlemmer hvorav 20-25 er svært aktive.• Base på Harpefoss. Har eget hus som vi nåutvides for å få bedre møtelokaler og øktkapasitet for å oppbevare utstyr.• Hytte på Gålå er base for vinter- og påskeaktiviteter.Leies ut når korpset ikke bruker den.• Vertskorps for Sjoa Ressurssenter.• Kurs i 2009: ca. 100 personer var gjennom kurspå C – B og A-nivå.• Kurs i sommer 2010. Nesten 200 var gjennomkurs på C- og B nivå.• Plan for vinter 2011: Tilby kurs for redning på is.Målet er å gjennomføre 2 kurs.• Har beredskapsvakt: Innkalles av beredskapsvakta for Oppland. tlf. 90 92 40 00HJELPEKORPS | 2 | 201033

Hvem svarer på hva?LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILLeder (AU rep)/landsstyretJahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 977 61 833Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.netNestleder (AU rep)Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 32 85 42 66 908 80 799(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): laukvik@online.noRegionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 918 73 799(P): dagtsj@yahoo.comFung. regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 900 50 647(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.noRegionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 952 11 690(P): asb-sand@online.noVara region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 481 16 849(P): bratthole@online.noRegionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 979 70 585(P): karinch@online.noVara region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 911 23 685(P): knutehau@online.noRegionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 951 76 470(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.noVara region Mjøs (Oppland, Hedmark)Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 909 15 317(P): mag-kvaa@online.noRegionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 991 02 469(P): wfausa@online.noVara region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 481 16 849(P): oeanders@gmail.comRegionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 481 25 449(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.noVara region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 988 32 395(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.no34

D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert før årsmøtene 2010 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILØstfold RKH Lillebyveien 1B, 1850 MysenTrond Ellingsen - trond.ellingsen@byggmakker.no 992 10 816 476 66 523Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 LørenskogGeir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933 971 36 088Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 OsloKarina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274Hedmark RKH Postboks 125, 2301 HamarØyvind Østby - oyvvind.ostby@trysilrkh.net 992 39 033Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-FronHåkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 FjellhamarCarl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 SandefjordTom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 02 79 915 52 035Telemark RKH Pb 361, Sentrum, 3701 SkienEinar Gabrielsen - aag-ga@online.no 35 09 31 25 35 09 63 30 970 31 555Aust-Agder RKH Pb 140, 4801 ArendalSiw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 01 85 00 37 08 62 23 992 28 512Vest-Agder RKH Høversland, 4720 HægelandØyvind Andersen - leder@varkh.no - oyvind.andersenpolitiet.no 38 15 40 94 916 92 219Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 BryneSvein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 51 79 81 00 51 77 78 66 941 41 452Hordaland RKH Damsgårdsveien 69, 5058 BergenGeir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 FlorøStian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 LangevågArne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 TanemTom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no - hk-operativ@strk-redcross.nohk-nestleder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020Nord-Trøndelag RKH Øvertun 1, 7860 Skage i NamdalenOdd Arne Rikardsen - fello@ntebb.no 916 88 520Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 SandnessjøenTrond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no 48 12 78 97 986 40 446Troms RKH Haraldvollen, 9325 BardufossOve Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431Finnmark RKH 9840 VarangerbotnOddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBILEttersøking Kenneth Gulbrandsøykenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350Førstehjelp Nina Aasland Edvardsennina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79Informasjon Sven Bruunsven.bruun@gmail.com 908 95 021Krevende lende Endre Grønlundendre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341Opplæring - UbesattSamband Roar Elderelde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937Skred Tor Andre Skjelbakkentorandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678Strategi Ole Gladsøole.g@online.no 909 87 036Transport og Ambulanse Audun Darruda.darrud@online.no 995 29 140Vann Bjørn Midtskog - bjorn.midtskog@hjerkinn.no 473 16 696Varslingssystem UMS Heidi Rasmussenhrasmuss@gmail.com 402 20 661E-postlister for hjelpekorpsE-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epostca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrerNylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne ogevt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.orgHJELPEKORPS | 2 | 2010 35

BReturadresse:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLOGod førjulstid!Vil du bidratil Hjelpekorpsfagblad?Send inn tekst ogfoto fra aktiviteter i ditthjelpekorps innen1. mars!Birtavarre Røde Kors Hjelpekorps.Foto: Tormod SkimmeliBest på søk og redning – fra fjord til fjellHjelpekorpsFagblad for Røde Kors HjelpekorpsUtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0103 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: hjelpekorps@redcross.noAnsvarlig redaktørLandsrådsleder Jahn Petter Berentsenjahn.berentsen@redcross.noMobil 977 61 833RedaktørWilmine Vaagene-post: wilvaa@redcross.noTelefon 22 05 42 61Grafisk formgivningPro-X asOpplag 10 000Signerte innlegg står forforfatterens oppfatningog ikke nødvendigvis detoffisielle synet til NorgesRøde Kors Hjelpekorps.