GUDS FOTAVTRYKK I RUINHAUGEN GUDS ... - Advent Nytt

More documents

Recommendations

Info

midler Guds kjærlighet, helbredelse og tilgivelse i en verden som faller fra hverandre av selviskhet, hevn, hat og mistro. Dagens situasjon er preget av hevn og mothevn. Dette er en rent menneskelig reaksjon, og den kjennetegner samfunn som preges av skam og ære. Dette bidrar bare til en opptrapping av tragiske begivenheter. Verden trenger sårt til adventistenes forståelse av den store strid og Guds løsning på syndens (skammens) problem i universet. Den eneste veien ut av den stadige runddansen med hevn og mothevn er å forstå og erkjenne Guds måte å gi oss æren tilbake på, og så formidle et slikt bilde av Gud til dem som nå synker dypere ned i fiendens måte å bearbeide skammen på. Adventister burde være i forreste rekke for å lindre lidelse, bidra til at konflikter løses, og hjelpe til med å skape forsoning. Guds fotavtrykk kan ses i ruinene av en knust verden. Det er vår forrett å gå i hans fotspor og tjene hans nåde. 23 Artikkelen er hentet fra Adventist Rerview 12. sept 2002. Jerald Whitehouse er leder for Global Center for Adventist-Muslim Relations ved Loma Linda, California. ---------- Henvisninger: 1 Hugh Goddard: A History of Christian-Muslim Relations (New Amsterdam Books, Ivan R. Dee, Chicago, 2001), side 37, 38. 2 Eusebius: Historia Ecclesiastica (SPCK, London, 1927), Book X, side 9. 3 Jf Samuel H. Moffett: A History of Christianity in Asia, bind 1: Beginnings to 1500 (Orbis Books, New York, 1998). 4 Hitti: History of the Arabs from the Earliest Times to the Present (Macmillan, London, 1958), side 143. 5 Moffet, side 138 6 Youssef Courbage and Philippe Fargues: Christians and Jews Under Islam (I. B. Tauris Publishers, New York 1998), side 45. 7 Thomas F. Madden: A Concise History of the Crusades (Rowman & Littlefield Publishers, Inc., New York, 1999), side 1-20. Dette blir også bemerket i Steven Runciman: A History of theCrusades (Cambridge University Press, Cambridge, 1951), bind I, side 108, 109. 8 Runciman, bind III, side 139-144. 9 Samme, bind I, side 287. 10 Samme, side 187. 11 Samme, bind II, side 466 12 Goddard, side 68 13 A.S. Ahmed: Living Islam (London, 1995), side 76, sitert i Carole Hillenbrand: The Crusades: Islamic Perspectives (Routledge, New York, 2000), side 590. 14 Muneer Fareed: «Against Ijtihad,» The Muslim World 91, nr. 3 og 4 (Høsten 2001), side 355-370. 15 Benjamin R. Barber: Jihad vs. McWorld (Ballantine Books, New York, 1996), side 5. 16 Steve Arterburn og Jack Felton innførte begrepet toksisk tro i boken ved samme navn i 1991. To senere bøker om det samme emnet er More Jesus Less Religion, også av Arterburn og Felton, og Soul Survivor: How My Faith Survived the Church av Philip Yancey. 17 Alfa og Omega (Norsk Bokforlag, Oslo, 1990), bind 5, side 366. 18 Jf Alfa og Omega (Norsk Bokforlag, Oslo, 1992), bind 7, side 48-51. 19 Jf Alfa og Omega (Norsk Bokforlag, Oslo, 1990), bind 5, side 66. 20 Matt 28,19. 21 Åp 14,6.7. 22 Jf 2 Kor 5,17-21. 23 Jf Helse og livsglede (Norsk Bokforlag, Oslo, 1990), side 74-75.
ELLEN WHITE – en relevant profet? Jean-Luc Rolland er nå offisielt innsatt som leder for det nye Ellen G. White Research Center på Collonges-sous- Salève i Frankrike, der han underviser i adventisthistorie og Ellen Whites skrifter. Han og hans kone har tre døtre og en sønn, og Jean-Luc har i 17 år vært pastor i tre forskjellige regioner i det sørlige Frankrike. For tiden arbeider han med en doktorgrad fra universitetene i Paris og Montpellier. Rolland sier at det postmoderne samfunn egentlig ikke oppmuntrer samtidens mennesker til å tenke gjennom vår fortid. Menn og kvinner av det 21. århundret er mest interesserte i det som skjer her og nå, for de oppfatter det som mer konkret og tjenlig med tanke på egen blomstring. Et resultat av denne holdningen er at de har forsvinnende lite greie på fortiden, når man kanskje ser bort fra enkelte interessante beretninger. Fra innvielsen av Ellen G. White Research Center – Frankrike Dessverre er heller ikke vår tids kristne immune mot denne kulturen og dens fiksering på øyeblikket. Derfor har også de denne samme minimalistiske holdningen til sine røtter, som om vår historie bare kan være av interesse for forskere og akademikere, som jo er unyttige skapninger som nærmest befinner seg på en annen planet enn den postmoderne troende. Og i likhet med sine samtidige, blir den kristne av 2002 altfor lett fristet til å konkludere med at det er bare nåtiden som er relevant. Denne mangelen på interesse for å studere religiøse tekster som har sitt opphav i amerikansk kultur på slutten av 1800-tallet, kan delvis forklares av det samfunnet vi lever i. Men det er viktig at vi gjenoppdager disse tekstene, så vi kan sette mer pris på dem. Dessverre blir både lesningen av Ellen Whites skrifter og adventhistorien som helhet dominert, og faktisk holdt som gisler, av en perifer, trangsynt lesning av hennes skrifter, som kveler både skriftene og vår opplevelse av dem. Resultatet er at denne Guds kvinne forblir nærmest en fremmed for dem som sier at de stoler på henne og overvurderer sin egen evne til å lytte til henne. Dette unge senteret i Collonges vil, som sine eldre søsken i adventistverdenen, være et redskap – en samling av data – som skal ledsage og styrke forskningen. Dårskap eller privilegium? Det kan virke underlig, eller til og med suspekt, å snakke om en samtidsprofet i vårt møte med europeere, men Skriften viser at Ellen Whites erfaring ikke er noe særsyn. ■ ■ ■ A D V E N T N Y T T – F E B R U A R 2 0 0 3 Bibelen forteller om et stort antall menn og kvinner som aldri søkte å bli profeter. Det var kallet som utstyrte dem for oppgaven. Alle møtte de en Gud som ga dem ansvar og holdt dem fra å sovne på post. Men verken israelittene selv, eller menigheten etter dem, valgte å ta med alle deres uttalelser når Bibelen skulle samles. Skal vi tolke dette dit hen at de ikke var inspirert? Hva skulle vi vel ikke ha gitt for å ha hatt tilgang på det Natan, Elia, Elisa og Johannes døperen måtte ha skrevet? Adventfamilien har studert Bibelens profetier og kommet til at vi lever i en helt spesiell del av verdens historie. Dette er en tid som følger etter mange tiår med forfølgelse og religiøse forbrytelser mot menneskeheten. Guds navn har blitt svertet til av lang tids voldeligheter. Adventfolket forstår at vi nå lever i en tid som skal preges av gjenoppbygging og gjenreising. Er det da til å undres over at han nå, på dette viktige tidspunktet i verdens historie, skulle hva valgt å dele sin omsorg med en 17 år gammel ungdom og holde kontakten med henne til hun var 88 år gammel? Det imponerende kildematerialet som var resultatet av hennes samtaler med Gud, fortjener vår mest alvorlige, ydmyke og åndelige oppmerksomhet. «Det er en kristen lesning av Ellen Whites skrifter den adventtroende av i dag trenger,» sier Rolland. Dette er utfordringen for det nye senteret som nylig ble åpnet i Frankrike. Det skal stå til tjeneste for all slags forskning og forskere: Lærere, pastorer, studenter, ledere og medlemmer vil her bli utfordret til å la Ellen Whites skrifter stå fram så tiltalende og lett tilgjengelig som mulig for folk i alle de landene som inngår i Euro-Afrika divisjonen. Kilde: Opening Ceremony of the new Ellen G. White Research CenterNovember 20, 2002 – Collonges-sous- Salève, France [EANN Staff] 19
Page 1 and 2: side 7 Ny ledelse i pensjonistforen
Page 3 and 4: INNHOLD 3 REDAKSJONELT: - Hodet mit
Page 5 and 6: ■ ■ ■ A D V E N T N Y T T - F
Page 7 and 8: té: Kjell Aune, David Havstein, To
Page 9 and 10: Søknad til Frikirkerådet sendt De
Page 11 and 12: TRE TING som må til for å få en
Page 13 and 14: MISJON ✚ Videoprogrammer fra 7 Ma
Page 15 and 16: le seg i muslimske land, og den kom
Page 17: østene som står for en mer tradis
Page 21 and 22: engel,» ble det sagt om henne. Hun
Page 23: HEI I GJEN! Jesus spør om du er t

GUDS FOTAVTRYKK I RUINHAUGEN GUDS ... - Advent Nytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?