Insekt-Nytt 33 (1) 2008om vår flora og fauna ikke sitter innenforinstitusjonene, mens hos ivrige ikkeprofesjonellesamlere rundt omkring ilandet. Det vi vet om Norges insektfauna,kan vi stor grad takke samlerne for. Nettoppderfor er det så viktig at det er en tett oggod kontakt mellom de profesjonelle somhar entomologien som sitt levebrød og deikke-profesjonelle som av ren interessenedlegger utallige årsverk i arbeidet med åkartlegge vår fauna.Det blir spennened å se hvilke tanker somkommer frem på møtet i Spania, og hvordanman ser på denne utfordringen ellers i Europa.Vår <strong>forening</strong> er et eksempel på sliktsamarbeid, selv om nok også vi kan ha tingå lære. Som museumsansatt, ser jeg det ogsåsom en stor oppgave for museene i tidenfremove, å legge forholdene i enda størregrad til rette for et gjensidig fruktbart samarbeidmellom våre forskere og amatørerinnenfor naturfagene.Om kort tid lanserer Artsdatabanken ennorsk artsportal, etter mønster fra densuksessrike Artportalen i Sverige (www.artsportalen.se). Her skal alle med interessefor vår flora og fauna kunne registrere sineartsobservasjoner og funn, og portalen vilvære et samarbeid mellom Artsdatabanken,ulike kunnskapsinstitusjoner og frivilligeorganisasjoner. Foreningen vil selvfølgeligsamarbeide om dette, og jeg håper våremedlemmer vil finne stor nytte og glede itilbudet. Kritiske røster har hevdet at dettevil bety fritt fram for alle typer merkeligerapporteringer, men jeg tror våre medlemmerer mer edruelige enn som så, og nokvil vokte seg vel for å legge inn udokumenterteobservasjoner som vil resultere ihevede øyenbryn blant samlervenner rundtomkring i landet.Tidsskrifter og internettForeningen står i dag for utgivelsen av totidsskrift, Insekt-Nytt med allsidig stofffor enhver, og Norwegian Journal ofEntomology med litt tyngre, vitenskapeligeartikler. Det skal vi fortsette med, ogdet blir kanskje enklere å få til, dersom<strong>forening</strong>en i fremtiden kan gi en bedreøkonomisk kompensasjon til de ildsjelenesom nedlegger adskillige timer av sin fritidfor å få utgitt tidsskriftene.Vi har også nettsider som flittig besøkes, ogkanskje kunne vi også sette av midler til åfriske opp disse litt i tiden fremover. Jegtror internett byr på uante muligheter nårdet gjelder et stort og komplisert fagfelt somentomologien. Tenk om forskere og amatøreri størrre grad kunne samarbeide om ålegge ut bestemmelsesnøkler, illustrasjoner,oppdaterte funnlister osv. på internett! Dakunne vi kanskje også få større interesseomkring insektgrupper som mange samlerei dag synes er for vanskelige til at de vågerå gå i gang med dem, for eksempel mangetovinger, teger, støvlus, veps og annet.Mulighetene og utfrodringene er mange, ogjeg håper jeg sammen med det nye styretkan føre videre det imponerende arbeidetsom vår avtroppene formann, Leif Aarvik,og styret opp gjennom årene har lagt nedfor å utvikle <strong>forening</strong>en til en spennendemøteplass for alle med interesse for insekter,både amatører og profesjonelle.Geir SøliNaturhistorisk museumPostboks 1172 Blindern0318 Oslo8
Insekt-Nytt 33 (1) 2008Statusrapport om klippeblåvingeScolitantides orionAnders EndrestølKlippeblåvingen, Scolitantides orion,er en av Norges mest sjeldne dagsommerfuglerog har få og spredte funnsteder iNorge. De siste leveområdene for artener under kontinuerlig press. Det erderfor behov for en statusrapport somsammenfatter all informasjonen vi harom klippeblåvingen. Dette vil være tilhjelp ved fremtidig forvaltning av artenog dens leveområder, slik at man kanforhindre at populasjonene desimeresytterligere, og at arten dør ut i fralandet. Denne artikkelen sammenstilleralle norske funn det har vært mulig åbekrefte, og oppsummerer viktige trekkved artens biologi og økologi.Figur 1. Klippeblåvinge Scolitantides orion. Karakteristisk for artens overside er bl.a. desvarte, runde prikkene som er langs begge vingeparenes ytterkant og de svarte flekkenemidt på fremre vingepar. Foto: Egil Michaelsen (www.markblomster.com)9