Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 33 (1) 2008& Nuss 2005, Fiedler 2006). Larvene erfunnet assosiert med minst fire ulike artermaur (Formicinae); ”varmekjær stokkmaur”Camponotus ligniperda Latreille, 1802,”svart sauemaur” Formica (Serviformica)fusca Linnaeus, 1758, Formica (Serviformica)glauca Ruzsky, 1895, og Lasius(Lasius) emarginatus Oliver, 1791 (Tränker& Nuss 2005). De to sistnevnte maurartenefinnes ikke i Norge, slik at de her må væreassosiert med ”varmekjær stokkmaur”eller ”svart sauemaur” (NorHym 2007).Larveutviklingen tar omtrent en måned ogforpuppingen skjer på bakken under steinereller i bergsprekker. Overvintringen skjer påpuppestadiet. Den kan overvintre i to år. ISør-Europa kan arten ha flere generasjonerpr. år (Eliasson et al. 2005, Tränker & Nuss2005, Eliasson 2007). Fenomenet ”riskspreading”er dokumentert hos arten. Detvil si at noen av puppene fra en generasjongår inn i diapause, mens andre klekker tilen ny generasjon (Tränker & Nuss 2005).Mye tyder på at livshistorien hos S. orioner svært plastisk, og kan styres til dels avmikroklimatiske forskjeller (Tränker &Nuss 2005). Årlige svingninger kan tenkeså ha sammenheng med forholdene larvenevokser opp under (L. Aarvik pers. medd.).Hos oss har den kun én generasjon. Selvom arten er godt kjent, er det fremdelesmanglende kunnskaper om dens livshistorie(Tränker & Nuss 2005).FlyvetidFlyvetiden i Norge varer som regel i touker en gang fra midten av mai til midtenav juni (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005,Eliasson 2007). Flyvetiden vil variere ettermikroklimatiske forhold og det generelleklimaet det aktuelle året. Lengre sør iEuropa kan arten fly fra slutten av apriltil slutten av september (Tränker & Nuss2005). De fleste dokumenterte funn fraNorge er i perioden 20. mai til 16. juni, selvom det tidligste belagte funnet er registrertså tidlig som 4 mai. Et eldre funn erdokumentert så seint som 11. august. Dettekan skyldes plastisiteten som nevnt over,eventuelt et individ av en andre generasjon.Det er dessuten ikke uvanlig at individer aven del arter kan fly utenom vanlig flyvetid(L. Aarvik pers. medd.). I løpet av dagenflyr den gjerne tildlig på morgene og sentpå ettermiddagen (Henriksen & Kreutzer1982).Habitat og vertsplanteArten finnes på steder med åpne klipper,helst basiske bergarter eller bergarter medinnhold av basiske mineraler. Den ser ut til åforetrekke klipper med grunnvannslekkasjer(Eliasson et al. 2005). Vertsplanten ersmørbukk Hylotelephium sp. I Nordenser den ut til å foretrekke hagesmørbukkHylotelephium telephium, men den kan ogsåfinnes på andre planter i den nærståendeslekten Sedum, bl.a. hvitbergknapp S.album (NorLep 2000, Eliasson et al.2005). Observasjoner fra Tyskland tyderpå at S. orion der kun lever på smørbukkHylotelephium maximum, og at den ikkeer å finne på bitterbergknapp Sedum acre,broddbergknapp S. rupestre (men seGärdenfors et al. 2002) eller kantbergknappS. sexangulare (Tränker & Nuss 2005). Denble også der funnet på hvitbergknapp Sedumalbum, men alle larvene observert på dennevertsplanten døde (Tränker & Nuss 2005).Vertsplantens utbredelse synes ikke å værestyrende for utbredelsen av klippeblåvingen(jf. Lid & Lid 2005).I tillegg til vertsplante for larvene viltilgangen på nektarplanter for de voksnesommerfuglene være vesentlig for habitatetsegnethet.11