Insekt-Nytt 33 (1) 2008Figur 6. Torpbukta 3. juni 2007. Biotop for klippeblåvingen Scolitantides orion. Området ersannsynligvis preget av gjengroing. Foto: Christian Steel.undersøkelser (se Steel og Endrestøl 2008for fullstendig liste). Arten er dokumentertfra Åsstø relativt jevnt gjennom 1990-tallet,men er de senere årene ikke dokumentertderfra. Den ble lett etter i 2000 utenresultater (Steel og Endrestøl 2008). Densiste mulige observasjonen ble gjort i2006 (J.V. Monrad pers. medd.). Detteeksemplaret ble for øvrig ikke innsamlet,så det knytter seg stor usikkerhet til denneobservasjonen. Arten ble også søkt etterved flere anledninger i slutten av mai ogbegynnelsen av juni i 2007 uten at manfant arten (Aarvik et al. 2007). Et foreløpignotat over artens forekomst i Tvedestrand,konkluderte også med at det er megetusikkert hvorvidt arten fremdeles finnes pålokaliteten (Steel og Endrestøl 2008).Et annet interessant funn er gjort i Råkenes,ca. 3 km øst for nærmeste dokumentertefunn i Ulevåg. Dette funnet er fra 1988. Itillegg er det et registrert funn ca. 2,8 kmnordøst for Åsstø, i Dalen. Dette funnet erfra 1969, men disse to funnene indikererat arten har (hatt) en større utstrekning iTvedestrand.Andre eldre lokaliteter på Sørlandet bleogså sjekket i 2007, men ikke grundig.Dette gjaldt bl.a. Dal på Flosta, Toskebergflua,Fie og Borøya. Arten ble ikkefunnet på noen av disse, selv om samtligeav lokalitetene ble vurdert dit hen at defremdeles hadde potensiale som biotop forklippeblåvingen (Bengtson 2007).20
Insekt-Nytt 33 (1) 2008Populasjonsdynamikk og spredningMetapopulasjonsteori har vært brukt forå forklare klippeblåvingens populasjonsdynamikk.Den beskriver en likevekt avutdøing og kolonisering innenfor småområder (“patcher”) som sikrer overlevelseog genflyt i hver generasjon (Hanski1994, Komonen et al 2008). Modelleneer for øvrig omdiskuterte og vanskeligeå benytte i forvaltningssammenheng(Baguette 2004). Det er derimot myesom tyder på at klippeblåvingen, sommange andre insektarter, har svingningeri populasjonstørrelsen fra år til år, somogså inkluderer utdøing og koloniseringav områder (Komonen et al. 2008). Dethar vært observert slike svingninger pålokaliteten i Torpbukta, der arten enkelte århar en stor utbredelse, mens den andre år kunfinnes på noen antatte kjerneområder (H. O.Pöyhönen pers. medd.). Enkeltområderinnenfor antatt utbredelse på lokalitetenekan derfor sannsynligvis være viktigerefor artens overlevelse og spredning overtid enn andre (jf. “sink-source” dynamikk;Pulliam 1988). Populasjonsdynamikkentil klippeblåvingen kan også tenkes åstyres i større grad av dynamikken tilvertsplanten (Komonen et al. 2008).Uavhengig av populasjonsdynamiskteori, er det dokumentert at arten leveri en matriks av egnet og uegnet habitat,og at størrelsen og avstanden mellom deegnede habitatene vil være avgjørende forartens utbredelse og overlevelse (Komonenet al. 2008). For forvaltningen av artenvil kun en langsiktig kartlegging ogovervåking gi oss tilstrekkelig innsikt iartens populasjonsdynamikk.En interessant observasjon ble gjort avBuertange våren 1993 (Tangen 1999). Underbefaring ved Torpbukta ved Iddefjorden bledet observert flere individer på direktetrekk over Iddefjorden mot svensk side.Disse ble fulgt med kikkert til de nærmetseg den svenske siden. Det er derfor ikkeumulig at arten også finnes på svensk sideav fjorden. Dette samsvarer også med andrestudier som indikerer at arten kan ha et visstspredningspotensiale (Komonen et al. 2008,Hanski 1994). Normalt sprer arten seg noenhundre meter, men spredning opp mot 1,5km er dokumentert (Marttila et al. 2000,Komonen et al. 2008).TruslerDet er viktig å identifisere og skille mellomhva som truer klippeblåvingen i dag, og hvasom er årsaken til at den har hatt en tilbakegangi Norden. Dette trenger nødvendigvisikke være sammenfallende, men kan ogsåvære samvirkende. Truslene mot arten i dager først og fremst habitatfragmentering. Detkan være som følge av gjengroing (pga.opphør av beite), habitatslitasje (erosjon,ferdsel, camping), kalkutvinning og utbyggingerav fritidsbebyggelse og anneninfrastruktur (Tangen 1999, Marttila et al.2000, NorLep 2000, Gärdenfors et al. 2002,Eliasson et al. 2005, Aarvik & Berggren2006, Eliasson 2007, Kuussaari et al. 2007).Man kan merke seg at på nær samtlige avlokalitetene hvor klippeblåvingen er funnetetter 1975 er det planer om utbygginger.Dette gjelder bl.a. Torpbukta, Åsstø, Ulevåg,Borøya og Råkenes (Halden kommune2005, Tvedestrandsposten 2006).En annen nærliggende trussel for de togjenværende norske populasjonene kan21