Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 33 (1) 2008vel 300 artene vi kunne sortere ut etterutseende, var knapt en eneste art beskrevet!– Det var gøy, men også deprimerende,siden vi flere steder omtrent jobbet i kappmed motorsager og anleggsmaskiner. Selvom vi er vitner til at verdifulle naturområderødelegges i et skremmende tempo over heleverden, er det likevel en spennende tid åvære entomolog.”Insekter er kule dyr”Interessen for entomologi generelt erøkende, og foreningen opplever en størretilstrømming av medlemmer enn noengang før. Dette faller sammen med enstørre forståelse for betydningen av åivareta vårt biologiske mangfold, og somalle lesere av dette tidsskriftet vet, er detingen dyregruppe som i større grad bidrartil artsmangfoldet enn insektene.Det er også andre forhold som gjør at insekteneer mer populære enn tidligere; flereog flere barn og unge ser på insekter somkule, små dyr. Ny optikk og nye metoderhar gitt oss fantastiske dokumentarfilmerom insektenes liv, og samtidig har animasjonsfilmerfor små og store, fokusert påinsektene på en positiv måte. Vi betrakterdem ikke lenger bare som små, ekle kryp.Insektene representerer et spennendemikrokosmos med skapninger som harmestret tilværelsens utfordringer på et utallulike måter, av og til så fantastiske at dekunne høre hjemme i science-fiction verdenen.Kanskje ikke så rart at forskere somarbeider med utviklingen av miniroboterbruker mye tid på å studere bygning, bevegelseog adferd hos insekter. Derfor er detall grunn til å tro at interessen for insektervil øke ytterligere i årene fremover.Entomologi som fagfelt i NorgeEntomologi er et stort og viktig fagfelt,og vi kommer ingen vei i arbeidet med åbeskrive og bevare vår klodes artsmangfolduten kunnskap om denne dyregruppen.Samtidig finner vi blant insektene arterav kolossal økonomisk betydning, somskadedyr på avlinger, men også som godemedhjelpere (bestøvere, rovdyr, nedbrytere,osv.). Med sitt enorme artsantall er denøkkelorganismer i så å si alle økosystemerpå land, og i jakten på aktive komponenterinnenfor medisin, er insektene fremdeles istor grad upløyd mark.Derfor ser jeg med bekymring på den svakeplass den klassiske entomologien har vedvåre største utdanningsinstitusjoner. Selvom molekylære metoder og genetiskeanalyser, har åpnet nye veier i studier avslektskapsforhold og for identifikasjon,kommer vi ikke unna behovet forartskunnskap og basale kunnskaper ominsektenes bygning og levevis. Og itaksonomi og systematikk vil fortsatt god,”gammeldags” sammenlignende morfologivære nødvendig. Det er derfor grunn til årope et varsko når det gjelder entomologiensstilling i Norge. Jeg mener foreningen børengasjere seg i dette, men hvordan vi besttar fatt i denne utfordringen, er jeg fortsattikke sikker på.Profesjonelle og ikke-profesjonelleentomologerOm få dager reiser jeg til Almeria i Spaniafor å være med på et møte for å diskuterehvordan profesjonelle systematikere ogamatører kan samarbeide innenfor biologien.Vi som arbeider med insekter har alltidvært klar over at mye av artskunnskapen7