Tine Thing Helseth: - Coop

Det er typisk norsk å dra ut på tur – aldri sur. Fjell og vidde, skog og mark.Vi kler oss i riktige klær og trivesdermed i alt slags vær. Når var du på tur sist?Av Astrid Hagen og Mari Hagen (foto)Det ligger i den norske folkesjelen at vi liker å gå på turi skog og mark. Vi labber i vei, tilsynelatende uten målog mening. Ofte er det både motbakke og nordavindfra alle kanter. Likevel smiler vi, og sier hei til denfremmede som kanskje kommer gående i motsatt retning.Han mener at hans egen interesse for friluftsliv ble tent da hanvar ni år.– Da fikk jeg lov å ligge ute i telt i Nordmarka. Det fine vedfriluftslivet er at det har så mange små utfordringer som lærer barnå mestre, sier Lars Monsen.FRILUFTSLIV ER VIKTIGFriluftsliv blir en stadig viktigere fritidsaktivitet for nordmenn. 92prosent av befolkningen går på tur i skog og mark eller driver annenform for friluftsliv, mens det tilsvarende tallet i 1992 var 79 prosent.Og det er særlig opplevelsen av stillhet og ro og ikke minst helseeffektenav friluftslivet som motiverer folk ut på tur. Det viser en nyundersøkelse om befolkningens friluftsvaner fra Synovate, utført påoppdrag fra Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO og Direktoratetfor naturforvaltning, DN.VANER DANNES I BARNDOMMENUndersøkelsen viser også at nordmenns friluftsvaner blir dannet ibarndommen. Blir du ikke tatt med ut på tur som liten, er det småsjanser for at du blir friluftsmenneske som voksen. Av de som varmye ute på tur i skog og mark som barn, har nesten halvparten værtpå minst 40 fotturer det siste året. Bare to prosent i denne gruppensier at de ikke har vært på tur de siste 12 månedene.MONSEN IKKE OVERRASKET– Det er helt riktig at barn tar med seg sunne vaner inn i voksenalder, sier Norges fremste friluftsikon, Lars Monsen.– Mange av vanene vil nok ofte forsvinne i 12-14-årsalderennår det dukker oppe andre interesser. Da er det viktig at manikke maser eller bruker tvang. Så kommer friluftsinteressentilbake senere i livet.VOKSNES ANSVAR– Det er i stor grad foreldrenes ansvar å få barna med ut, menmyndighetene har også en viktig rolle, mener styreleder i ØysteinDahle i FRIFO.– Staten bruker 200 milliarder kroner i året på reparasjonskostnaderi helsevesenet. Hadde de brukt en liten del av dette til stimuleringav barn og unges daglige aktivitet, ville det gjort underverker.Å stimulere til friluftsliv gir større avkastning enn noe annetinvesteringsfond, mener han.– Friluftsliv skaper bare vinnere og kan utøves av menneskeri alle aldre. Det er få aktiviteter som gir bedre bidrag til fysisk ogpsykisk helse.TV SOM TRUSSELDe største truslene mot de tradisjonelt sunne norske friluftsvaneneer av ny dato og har nesten ødelagt myten om at nordmenn er fødtmed ski på beina og sekk på ryggen.– Sterke krefter konkurrerer om barnas tid. Mange 12-13-åringervender fysisk aktivitet ryggen til fordel for dataspill, internett ogTV-kanaler som sender programmer døgnet rundt.En tiendeklassing tilbringer 30 timer i uka foran en skjerm.– Den gode nyheten er at mange unge vender tilbake til natureni voksen alder hvis de har fått smaken av friluftslivet som barn, sierØystein Dahle.▲COOP 31