FortellingerHvem er den gode lærer?Hva er det han gjør? En ferskevaluering (NOKUT <strong>2006</strong>) viserat lærerutdannelsen kan bli myebedre. Nå er den for teoretisk ogstudentene skjønner ikke alltid hvade skal med det de lærer. Når det vigjør ikke virker, nytter det da å gjøremer av det samme? Kan vi lære noeav Harry Potter og Ringenes Herre?Tekst: Espen Holm, Foto: Olav HeggøEspen Holm – forteller og forfatter10 under utdanning 2 • <strong>2006</strong>
fra verdenForslag: Glem master, trøtte teoribøker og et femtestudieår. Reis i stedet ut i verden og se deg om!Krakow, Samarkand og Angkor wat. Bli arresterti Usbekistan, få mavesyke i Kambodia og opplevmellomeuropeisk arkitektur i Polen. For skal du lykkessom lærer, må du ha noe å fortelle. Helst en personlighistorie om hva det vil si å være menneske i vår tid.Hva husker du fra skolebenken? Selv husker jeglæreren som fortalte om Djengis Kahn, Moses,Odyssevs reise og Terje Vigens vågale rotur overSkagerrak som endte med fem år på vann og brød.Læreren var spennende, nærværende og morsom.Vi trenger neppe mer forsking. Vi vet at elever lærergjennom handling. Vi vet også at læring skjer gjennombilder og at ord betyr lite. Derimot betyr læreren nestenalt. Videre vet vi at hvis ungdom først fatter interesse,lærer de det de trenger på rekordtid. Eksemplet ernår de som for lengst har glemt kongerekka og sovneri engelsktimen går hen og kjøper ”Ringenes Herre”på originalspråket og lærer historien utenat.Hva er det med Sopranos, LOST, Prison Break ogalle fortellingene som pirrer vår oppmerksomhet?Du som historiefortellerVed å se på deg selv som historieforteller og ikke baresom kommunalt ansatt leverandør av offentlige læreplaner,også kalt pensum, vil du og elevene tjene stort.For ved å fortelle om matematikk, fysikk, norsk ognaturfag, må læreren spille hovedrollen på klasserommetsscene. En fortelling – i motsetning til prat,leksjon og foredrag – viser handlinger folk foretar segfor å oppnå et mål. Slik sett bidrar fortellinger til åforklare hva kunnskap kan brukes til.Historier fanger elevens interesse fordi den er etspeilbilde av virkeligheten; de kjenner seg igjen ogblir engasjert. Elevene kan ”se” hendelsesforløpet forsitt indre øye. De dikter med og undervisningen girmening. Ved å fortelle historier viser du respekt forelevene og glød for faget. Betalingen er oppmerksomhet.Fortelling er tilpasset opplæringFortellinger er ikke bare noe vi belønner ungdommenmed på slutten av dagen. Fortelling er tilpasset opplæring.Det handler om å formidle fag slik at lærerennår ut til alle. Fortellingene gjør det, fordi vi lytter medhjertet. Historiene henvender seg til de visuelle, deauditive, de taktile og også mange av de med lopperi blodet. Se bare i en kinosal eller på gutterommet nårdet er DVD-kveld. Lærere som forteller kan ikke forståalt maset om AD/HD, for hos dem sitter elevene stilleog lytter.Barn og unge blåser i pensum, eksamen er først tilneste år, dessuten er det Hotel Cæsar på TV i kveld.Skal matte og fysikk konkurrere med TV-serier, måfaget handle om mennesker og levende liv.x = − 0,2y² + 3yLikningen over virker meningsløs. Men kan du dramatisereog anskueliggjøre den gjennom handlinger, villæreren nå hjem. For å greie det, må formelen eltesinn i en fortelling om mennesker på vei mot et viktigmål, de møter motstand og kjemper. De bruker matematikkfor å overleve.Du vil lykkeønskesForestill deg: Du går på kino og filmen suger. Hjelperdet da å få se den to ganger? Hvis matteundervisningener for dårlig, nytter det da med flere timer?Eller flere lærere? ½ x ½ = ¼, min venn. Når det vigjør ikke virker, er det ingen vits i å gjøre mer av detsamme.Våre politikere, forskere og deres våpendragerei Y-blokka har skapt problemet. Vil de klare å løse det?Tvilsomt. Løsningen ligger snarere hos studentene,fremtidens lærere; med hjelp av lærerorganisasjonene.Fortsatt må elevene pugge, gjøre lekser og grue segtil eksamen. Fortellerkunst knekker ikke alle pedagogiskenøtter. De logisk-matematiske elevene vil nokoppleve overflødig fortellertekst som støy. Den muntligehistoriens bidrag er først og fremst å vise sammenhenger,vekke interesse og tilpasse faget ulikepersepsjonskanaler; på alle trinn og i alle fag, ikkebare i KRL.Gode fortellinger bringe læreren tilbake på plakaten.Vi trenger henne. For som Albert Camus sier:− Hun vil lykkeønskes. ”Ikke fordi hun lærer andre atto pluss to er fire, men fordi hun har valgt en såvakker livsgjerning.”Innlegget er skrevet av Espen Holm, forfatter oghistorieforteller. Det er basert på en kronikk i Aftenpostentidligere i år. Han har bl.a. skrevet en læreboki fortellerkunst: Lærer Lingaas vender tilbake. For merinformasjon, se www.elixirbok.no. •under utdanning 2 • <strong>2006</strong>11
Change language