Under Utdanning 2/2006 - Pedagogstudentene

etterpå. La oss si at hendelsen er alvorlig og viktig,samt at myndighetene i landet det hendte ser ut til åskjule noe av sannheten. I etterkant av hendelsen begynnervisse grupper å spekulere i hva som egentligskjedde. Om vi tenker oss at de spekulerende kan seut til å ha beviser og en beskrivelse som virker mernaturlig enn den offisielle allment aksepterte sannheten.Skal man da som pedagog fortelle en offisiellhistorie som ikke holder mål? Eller skal man fortellehvorfor det er grunn til å betvile sannheten i det allmentaksepterte? Personlig mener jeg man bør fortellebegge. Eller først å fortelle det allment aksepterte,men å presisere hvorfor man mener det er nødvendigå kritisere eller betvile den offisielle historien. Dettemener jeg også er viktig for å få i gang egen og kritisktenkning hos eleven eller barnehagebarnet. Har manen kritisk tenkemåte, er det vanskeligere å manipulerefolk gjennom media. Slik kan man unngå at myndigheteri land kan iscenesette eller manipulere dokumentasjonfor å bruke det til for eksempel rettferdiggjøringav andre stater.Å fortelle sannheten framfor en løgn skulle man trovar det beste i det lange løp, eller å fortelle hvorforsannheten kanskje ikke er sann. Det er klart man har mange innvendingermot hvorfor små barn skal høre at det kan bli krig i Norge. Såkan man spørre seg om frykten for krig er verre enn den frykten dehar som lever midt oppe i det. Jeg våger å tro at et barn vil opplevedet som et mye større sjokk dersom det mot formodning skjer, dersomdet har blitt fortalt at det aldri kan skje. Når man nå fokusererpå eventuelle skadevirkninger ved å formidle sannheten, ser vi altsåat dette kan skje ved at sannheten plutselig ikke var sann likevel. Enannen ting er at noen barn helt sikkert kan ta en eller annen formfor skade av å høre andremer allment aksepterte Hva som regnes som skadeligsannheter. Jeg tenker da for barn å høre forandrer seg etterpå formidlig av budskap vihvert som samfunnet utvikler seg.vanligvis ikke tenker noeover at vi formidler, da vi tar det for gitt. Ser man det slik, så kanman egentlig aldri unngå at et barn kan ta skade av noe det hører påskolen eller i barnehagen. Riktignok er det sikkert lurt å fortelle tingforsiktig, men å skjule sannheten er jeg veldig kritisk til. Dessutenser vi at hva som regnes som skadelig for barn å høre forandrer segetter hvert som samfunnet utvikler seg.Jeg vil ikke komme med noe fasitsvar på hva du skal gjøre sompedagog i slike situasjoner, men jeg mener det er viktig at vi somskal bli pedagoger har tenkt igjennom noe av dette på forhånd. •under utdanning 2 • 200617