St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2014

St. Franciskus 

menighetsblad 

nr 2, 2014 • september – november 2014 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet 

Høsten er blant annet konfirmasjonstid i vår menighet! 

Gratulerer til alle konfirmanter. 

Foto: Gammelt norsk konfirmantkort

2 St. Franciskus 

Sognekontoret er normalt betjent fra 

tirsdag til fredag mellom kl. 14.15 og 

16.00. (i skoleåret også mellom kl. 10.00 

og 12.00). Mandag er prestenes fridag. 

Messetider i kirken: 

Søndag kl. 11.00 Høymesse 

kl. 15.00 Messe på polsk 

Tirsd - lørd kl. 18.30 Messe 

NB! Kirken er åpen tirsdag til søndag fra 

morgen til siste messe. 

For flere detaljer, se kalenderen i midten 

av bladet og på vår hjemmeside på 

internett, 

www.katolsk.no/okb/Arendal/ 

og www.stfx.no 

Menighetens 

telefon: 37 00 06 20 

telefaks: 37 00 06 01 

p. Grzegorz Gryz OFM (Sogneadministrator): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 65 58 54 

e-post: grzegorz.gryz@katolsk.no 

p. Hallvard Hole (kapellan): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 40 75 01 53 

e-post: hallvard.hole@katolsk.no 

Lars Jul Hansen (diakon): 

e-post: lars.jul.hansen@katolsk.no 

Beata Matych (Menighetssekretær): 

telefon: 37 00 06 20 

mobil: 47 66 56 35 

e-post: arendal@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Menighetsrådet 

Nyvalgt menighetsråd konstitueres i 

september 2014: 

Faste representanter: 

Michael Golding 

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 

Bozena Lisiecka 

Belinda Pedersen 

Vararepresentanter: 

Helga Lid Ball 

Andrzej Domachowski 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

Ragnar Larsen 

Menighetsbladet: 

Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych, 

p. Gregor Gryz OFM 

Layout og trykk: Synkron Media AS 

Bidrag til Menighetsbladet 

kan sendes til: jel@stfx.no 

Andakter 

i St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt 

– Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse 

med messe kl. 18.30. 

Korsveiandakt 

– Hver fredag i fastetiden i 

forbindelse med messe kl. 18.30. 

Rosenkransandakt 

– Alle hverdager i oktober i 

forbindelse med messe kl. 18.30. 

Skriftemål hver fredag fra 17.45. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene, eller 

etter avtale. 

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Menighetsblad 3 

Kjære 

menighet 

Den siste tiden har vi vært vitner til konflikter som 

har blusset opp, spesielt i Midtøsten; i Syria, mellom 

Israel og Palestina og i Irak. Gjennom media har vi 

nesten daglig fått rapporter om vold, terror, og ikke 

minst om uskyldige menneskers lidelser. Spesielt 

trist er det når vi hører om barn som blir drept på 

grunn av disse konfliktene. 

Særlig urovekkende har nyhetene fra Irak vært. 

Mennesker, spesielt våre brødre og søstre i troen på 

Kristus, har blitt forfulgt, drept på bestialsk vis, eller 

fordrevet fra hus og hjem på grunn av sin tro. Vi ser 

altså at selv i vår tid finnes det brødre og søstre som 

risikerer livet sitt for den troen som vi deler med 

dem. 

Vi fordømmer selvfølgelig all diskriminering og 

forfølgelse på grunn av tro og livssyn. Samtidig 

synliggjør disse hendelsene det som Kirken til alltid 

har vært klar over, nemlig at troen på Kristus er 

krevende. Vi er alle kalt til å gi vitnesbyrd om troen, 

og ordet «vitne» er på gresk martyr. Martyrdom 

vil alltid finnes i Kirken fordi det er den ytterste 

konsekvens av at vi tror på Jesus Kristus og at vi 

overgir hele vårt liv i Guds hender. Det har 

vært martyrer gjennom hele Kirkens 

historie, og også i dag blir kristne 

rundt omkring i verden blir 

drept for sin tro. 

Martyrene gir oss et vitnesbyrd 

om sterk tro, fast håp, og en 

fullkommen kjærlighet uansett 

livssituasjon, men særlig i harde 

prøvelser. De lærer oss å være 

trofaste mot vårt «ja» til Gud på en betingelsesløs 

og ubegrenset måte. Slik lærer de oss også å stå imot 

enhver form for konformisme som uttrykker seg 

gjennom feig enighet i urettferdighet og løgn. 

Vi som bor i Norge er riktignok ikke aktuelt i en 

utsatt situasjon, men som kristne må vi til enhver tid 

ha en martyrs vilje om å overgi hele vårt liv i Guds 

hender uten å beholde noe for oss selv. Det vil si at vi 

må ønske å gi vårt liv som offer dersom situasjonen 

krever at vi må gi vitnesbyrd om sannheten, om 

troen, eller om Kirkens enhet. 

Vitnesbyrdet og offeret begynner likevel alltid i våre 

familier, i menigheten, og i kretsen av mennesker 

som vi omgås. For dem skal vi som kristne vitne om 

en sterk tro, et fast håp, og stadig mer fullkommen 

kjærlighet. 

Med fransiskansk hilsen «Fred og alt godt» 

P. Gregor Gryz OFM 

p. Hallvard Thomas Hole OFM 

nr 2, 2014 • september – november 2014


Katolsk forum 23. april 

23 april hadde vi besøk av p. Arne Kirsebom i katolsk 

forum. Kirsebom talte over temaet «Inn i ekteskapet 

for å bli der». Foredraget ble godt besøkt og 

de som kom fikk høre et godt og inspirerende innlegg 

i debatten om ekteskapet fremdeles har noe for 

seg i vår moderne tid. 

p. Arne Kirsebom 

p. Gregor Gryz overrekte en liten gave til p. Arne 

Kirsebom 

Blinkskudd! 

Mange kom for å høre p. Kirsebom 

p. Hallvard og gitarist Pål 

Koren Pedersen sammen med 

våre glade filippinske damer på 

kirketrappen. Fra venstre Erlinda 

Paulsen, Clarita Henriksen, Rod 

Tina Morales, Janet Fernadez 

Skaalvik, p. Hallvard, Felicidad 

Lamson, Wilma Skarli, Belinda 

Bautista Pedersen og Pål Koren 

Pedersen. 

Bildet er tatt 20. april 2014. 



Katolsk forum 2014 

September/oktober: Hva er det å minnes de døde? 

10. september: 

Marias stilling i kirken belyst ved mosaikkene 

i Santa Maria Maggiore i Roma 

Siri Sande er professor emeritus 

i klassisk arkeologi ved Uio. 

Hun har vært bestyrer ved Det 

norske instituttet og deler nå sin 

tid mellom Roma og Arendal. 

Siri har skrevet en mengde vitenskapelige 

og populærvitenskapelige bøker og 

artikler og er en strålende foreleser. 

Basilika Santa Maria Maggiore er en av de fire 

patriarkalkirkene i Roma og en av de syv valfatskirkene 

alle pilegrimer bør få med seg. Kirken 

er kanskje best kjent for sine strålende mosaikker 

hvorav de eldste er datert til år 420. Siri vil 

snakke om det teologiske programmet i disse mosaikkene. 

Desember: 

Kristne i Syria og Vår Frelsers Senter, ”Center 

Al Mukhales” i Homs 

Ole Bendik Heggtveit er redaktør 

av Klassisk Forum, et 

tidsskrift for klassisk arkeologi 

og kunsthistorie, filologi og historie. 

Han vil snakke om kristne 

i Syria og om jesuittene visjonære prosjekt i Al 

Mukhalessenteret i Homs. Ved mangfoldig bistandsarbeid 

prøver de der å ivareta mosaikken 

av etisk og religiøst mangfold som i uminnelige 

tider har definert Syria, men som nå trues av utslettelse. 

For kulturkomiteen 

Jorån Heggtveit 

12. november: Kirkekunst 

Gunnar Danbolt er professor 

emeritus i kunsthistorie 

ved Universitetet i Bergen. 

Han har utviklet kunstteori 

og kunstpedagogikk som 

sine spesialiteter og har i skrift og tale spredt 

kunnskap om kunst og kunstproblemer. Gunnar 

Danbolt er en glimrende formidler og burde være 

kjent for de fleste gjennom radioprogrammet 

Kunstreisen. Danbolt er også medlem av kirkekunstkommisjonen 

i Oslo katolske bispedømme, 

og det er kirkekunst han vil snakke om i sitt foredrag 

i Katolsk Forum. 



Nytt uteområde 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Uteområdet rundt St. Franciskus skole har vært til dels ganske kjedelig i mange, mange 

år. Men i løpet av denne sommeren har det skjedd ganske store forandringer. 

Mannskapet fra Oveland i full gang med å mure murer 

Nye murer er kommet opp og små hageflekker og 

blomsterbed skal gjøre den tidligere asfaltørkenen 

litt grønnere og mykere. 

Det var like etter skoleslutt i juni Oveland Utemiljlø AS 

begynte å rive den gamle lekeplassen 

Bak i nonnehagen er alt av gammel grus og stein 

borte vekk, og et nytt grønt gummidekke er på 

plass. Samme type gummidekke har kommet flere 

steder; rundt den nye store ronsa utenfor kantinen 

og ute rundt området nedenfor flaggstanga. Rundt 

flaggstanga er det blitt grønt og fint med gress, det 

samme i «pærehagen» hvor det også er plassert et 

stort og solid bordtennisbord. Taket til garasjen som 

brukes av prestene er blitt inngjerdet og har fått 



Her skal det bli mye god aktivitet i friminuttene 

Her kommer nye sitteplasser som nok vil bli mye bruk av 

elevene på u-skolen 

benker og en stor plass til å spille mega-sjakk. For 

øvrig, er det mange andre endringer, så det anbefales 

alle å ta en runde rundt for å se. Alt av utearbeidene er 

foretatt av Oveland Utemiljø AS. Firmaet har levert 

kvalitetsarbeid som ser pent ut og som vil holde for 

mange år fremover. Ved siden av dette har vaktmester 

Rune Ellefsen og maler Ciprian Smetan malt hele 

barneskolen utvendig. Alt av balkonger har blitt grå 

og den store langveggen mot barnehagen som ikke 

har vært malt på lenge, er endelig malt, sammen 

med resten av skolen. Ciprian Smetan har også malt 

en rekke klasserom på u-skolen, gjerder utvendig, 

lakket dører på u-skolen, nede på turnhallen (samt 

malt). Skolekjøkkenet er malt og det samme gjelder 

sløydsalen i kjelleren på barneskolen, toaletter på 

u-skolen, og mye mer. I det hele tatt fremstår skolen 

som veldig pen og nyoppusset de fleste steder. En stor 

takk til alle som har gjort sitt for å få skolen ferdig 

oppusset til skolestart i august. 

Ny sandkasse i nedre del av 

nonnehagen 

Grønt gummidekke gir 

sikrere lek 

Mange dører er lakkert 

blanke og fine i løpet av 

sommeren 

Denne nye ronsa ble populær 

allerede før skolen startet 

Barnehagen 

Også i barnehagen vår har det skjedd en liten 

oppussing i løpet av sommeren. Vegger er malt, gulv 

er bonet og en ny skillevegg som kan dele det store 

avdelingsrommet i to er snart på plass og ute vil det 

snart komme et lite tak utenfor inngangen slik at de 

minste barna kan sove tørt i vognene sine, uten å 

frykte regnvær. 

Maler Ciprian Smetan her i 

gang med å male tak og vegger 

hvite i sløydsalen 

Skolekjøkkenet har skiftet 

farge fra lysegult til hvitt 



Ager Wick AS fikser opp baksiden av skolen på området 

som tilhører Arendal VGS 

To cementbiler kom for å fylle opp trappene og stiene 

rundt ballbingen. Nå slipper vi sand som sklir ned på 

fotballbanen når det regner 

Nye gjerder rundt lekeområdet er på plass 

Nonnehagen har her fått gummidekke 

Takk for oppdraget 

med uteområdet 

Skolen er godt fornøyd med arbeidet til Oveland Utemiljø 



CorpusChristi 

Tekst: Jan-Erik Løken. 

Foto: Janet Fernandez Skaalvik 

Årets store festdag på Kristilegemsfest ble ikke helt 

som planlagt. Våre kjære filippinere har gått til innkjøp 

av en flott ny stor monstrans, og det var meningen 

at denne skulle få æren av å bære hostien under 

prosesjonen gjennom skolegården. Men slik gikk 

det ikke. Dessverre ble den værende tollfast i tollen 

i Oslo, i påvente av nærmere inspeksjon av en eller 

annen tollinspektør. 

Dermed måtte p. Gregor finne frem den gode gamle 

monstransen til bruk nok en gang. 

p. Hallvard var for øvrig på ferie, så Gregor måtte 

feire Corpus Christi alene denne gangen, men det 

hele gikk veldig bra. Været var også aldeles nydelig 

og det ble en flott festdag. Etter messen var det 

menighestfest med grillmat. 

p. Gregor løfter opp monstransen 

Festen var veldig godt besøkt i år, med mye god sang 

og underholdning, dans og leker for store og små. 

Tusen takk til alle som bidro til at årets sommerfest 

ble så flott som den virkelig ble. 

Hyggelig samvær 

Fra kommunionen 

p. Gregor hyller inn monstransen 

i et velum 

God mat og trivelig stemning 



Første stasjon nede ved kirkegarasjen 

En av jentene tegner hjerte på asfalten 

I prosesjon fra 1. til 2. stasjon 

Michael Golding 

Nederste stasjon var som vanlig ved siden av barnehagen 

p. Gregor kan være både morsom og 

seriøs! 



Mange glade ansikter å se under festen 

Flinke danseglade jenter 

Bakermester Marissa C. 

Voldvik 

Alle ville ha en bit av den 

flotte kaken til Marissa! 

Menighetens egen countrystjerne, Laila Hansen og flere til, underholdt med sang og underholdning. 



1. kommunion 


Søndag 1.juni var det igjen tid for 1.kommunion i vår 

menighet. 

Denne gangen var det 21 barn som mottok den Hellige 

nattverden for aller første gang. Messen ble tradisjonen 

tro holdt i den store og vakre Trefoldighetskirken, 

mens protestantene feiret gudstjeneste i vår lille katolske 

kirke. Det er virkelig flott at vi kan samarbeide 

på tvers av konfesjonene på denne måten, men målet 

fremme er likevel kristen enhet. 

P. Gregor ledet messen og p. Hallvard tok seg av å 

hjelpe barna til rette. Barna som gikk til kommunion 

har denne gangen gått til undervisning hos p. Gregor 

og kateket Linda Homme. 

Tusen takk til foreldrene som pyntet kirken med vakre 

blomster og til alle som bidro til at dette ble en 

fest dag. 

Bilder fra dagen kan fås på CD ved henvendelse 

til jel@stfx.no eller direkte til p. Hallvard eller p. 

Gregor. 

21 flotte barn sammen med p. Hallvard og p. Gregor 



p. Gregor med Anthony Le 

p. Gregor med Fredrik Smetan Løken p. Gregor med Jacub Ryclel 

Barna gikk flott inn i prosesjon 

Maria Patro Dokka mottar 1. kommunion 

Mariana Ishak 

p. Hallvard Hole 



På studietur til Krakow 


I overgangen mellom april og mai var det 

igjen tid for studietur for de ansatte ved 

St. Franciskus skole. Denne gangen gikk 

turen til Krakow i Polen. 

Krakow hadde i flere år vært et ønske, men tapte 

knepent foran byer som Barcelona og Firenze, men 

denne gangen var det tid for å utforske Polens gamle 

hovedstad nærmere. 

Det første mange legger merke til i Krakow, er den 

sterke profileringen av tidligere Pave Johannes Paul 

II som jo kom fra Krakow. I tiden etter at han ble 

kanonisert til helgen, har det blitt enda mer merkbart 

i Krakow at dette er hjemstedet for den viktigste paven 

i vår tid. 

Første dag i Polen startet med å kjøre rett fra Krakow 

lufthavn til de berømte saltgruvene i Wieliczka, like 

utenfor selve Krakow. Gruvene har vært en del av 

UNESCOs verdensarv siden 1978, og det med rette. 

Saltgruvens historie strekker seg tilbake til middelalderen, 

og Wieliczka er i dag verdens eneste gruveobjekt 

som har vært i kontinuerlig virksomhet siden 

da. Den er derfor av stor historisk betydning, da den 

gir muligheten til å følge utviklingen innen gruveteknikken 

i de forskjellige historiske epokene. 

300 kilometer 

Saltgruven teller 9 nivåer, som strekker seg helt til 

327 meter under jorden. Kubaturen til dette underjordiske 

landskapet er på omtrent 7,5 millioner kubikkmeter. 

Den samlede lengden av ganger utgjør 

over 300 kilometer, hvor 2 kilometer er åpnet for 

turister. Igjennom syv hundre år har bergmenn hogd 

ut 2040 underjordiske kamre her. 

Nede i saltgruvens sjakter finnes en underjordisk by 

av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer 

– alt uthogd i salt. Gruvens hovedattraksjon er kanskje 

den rikt utsmykkede saltkatedralen «St. Kingas 

kapell» (Kaplica Świętej Kingi). Den er i sin helhet 

hogd ut i salt, og er verdens største underjordiske 

helligdom, med plass til 500 troende. I gruven finnes 

også en rekke innsjøer, og verdens dypest plasserte 

kurbad. 

Klare for byvandring med vår norsk-talende polske guide 

p. Hallvard var for anledningen kledd i sivil 



Gruven kjennetegnes av et unikt mikroklima, som 

består – ved siden av den store fuktigheten og innholdet 

natriumklorid – av en fast temperatur (14°C), 

trykk, ionisering og lysstråling, samt en stor konsentrasjon 

av mangan, magnesium og kalsium i luften. 

Den blir derfor også brukt til rehabilitering av personer 

med luftsveisykdommer. 

For å komme ned i gruven går man nedover «endeløse» 

mange svinger med trapper, mens man må 

belage seg på å bli ekstra kjent med noen på vei opp 

igjen, for de spesielle heisene stappes så fulle at de 

fleste vil kunne si at det var bokstavelig talt å stå 

som sild i tønne. 

Oppholdet i Krakow inneholdt også messe i St. 

Franciskus katedralen, ledet av vår egen skoleprest, 

P. Hallvard og flere fine turer rundt i Krakows gamle 

sentrum. Særlig var turen til Wawel-slottet med vår 

polsk-norsk talende guide flott. Hvor mye kunnskap 

som sitter igjen, vil vel variere hos den enkelte, men 

guiden var svært kunnskapsrik og hadde dessuten en 

fin form for humor som mange av de reisende satte 

stor pris på. 

1. mai var det 10 års jubileum for Polen som medlem 

av den Europeiske Union (EU). Dagen ble feiret som 

folkefest i Krakow og ellers i Polen, samme helg, 3. 

mai var det Polens nasjonaldag så det var mye flagg 

Fra Wavel 

Flotte hestevogner har Krakow mange av 

Marthe Hoven Lorenzten og Merethe Olsen 

storkoste seg i Krakow 

Jan-Erik Løken foran 

Mariakirken 

Beata Anna Matych og en saltstue av 

pave Johannes Paul II 



og festligheter i hele Krakow mens skolens ansatte 

var der. Det satte selvsagt en ekstra fin ramme rundt 

denne flotte turen. Et annet høydepunkt for mange 

var også god polsk mat og drikke. Mange vil også 

minnes med glede den såkalte «blåturen» til Nowa 

Huta hvor man fikk oppleve på litt nærmere vis hvordan 

ting var i Polen under det kommunistiske styret 

som varte frem til 1989. 

Hvor neste studietur om to år går, er ikke avgjort, 

men personalet gleder seg allerede og katolske byer 

er det mange av i Europa, så at det blir et spennende 

sted, det er sikkert. 

3.mai var det Polens nasjonaldag med masse flagg i gatene. 

Soldatene delte ut gratis flagg til alle som ville ha. 

Den helligste Jomfru Marias hjemsøkelses kirke 

Mariakirken er fra 1300-tallet 



Foran saltgruven 

Kilometervis med ganger binder gruven sammen 

Det store St. Kingas kapell i saltgruven 

Salgruven utenfor Krakow har vært en 

del av UNESCO-listen siden starten 

i 1978 

Detaljer fra salgruven 



Tilbakeblikket 

Tekst: Jan-Erik Løken. 

Foto: st. Franciskus Arkiv 

Denne gangen er det igjen våre gamle venner i St. Franciskus Xavierussøstrene som dukker opp i tilbakeblikket. 

Bildene fant jeg en dag i våres på menighetskontoret og vår eminente sekretær var usikker på hvordan de 

hadde havnet der.. 

Det fine med disse bildene er at de har en liten tekst 

på baksiden, unntatt et av dem. 

Bak bildet med de tre nonnene inntil kirkemuren står 

det skrevet «Til minde 22.6.1936». Hva som skjedde 

denne dagen er for meg usikkert, men kalenderen viser 

at det var en mandag. 

Bildet som viser fire hvitkledde søstre og en «sivilist» 

har følgende tekst: Fra skogsturer på Marili, 

Arendal. Men, egentlig var Marili søstrenes hytte i 

Froland. 

Teksten bak bildet med hele 15 søstre er: «God pinse 

og god bedring. 29.5.55.» 

Bildet med søstrene og en Maria-statue til venstre 

har ingen tekst, men er trolig også tatt ved Marili i 

Froland. 

Bildet med bilen «St. Christopher» har teksten:» 

Netop ankommen til Froland.» 





Ny monstrans velsignet 

Søndag 17.august kunne endelig monstransen 

som den filippinske gruppen har 

gitt i gave til menigheten bli velsignet. 

Egentlig skulle denne blitt tatt i bruk på 

Kristilegemsfest (Corpus Christi), men som nevnt i 

saken om denne dagen, så var monstransen tollfast 

i Oslo. 

Det ble en stor festdag i forbindelse med velsignelsen 

som ble foretatt av p. Hallvard. Etter messen var 

det ekstra flott kirkekaffe med deilig mat laget av de 

dyktige og snille filippinerne våre. 

Monstransen er kjøpt fra Filippinene og er en god 

del større enn den (de) vi har fra før. Det var flere å 

velge mellom, men det endelige valget ble gjort av p. 

Gregor i samarbeid med filippinerne. 

Tekst: Jan-Erik Løken 




FAKTA: 

Monstrans, rikt utstyrt gjenstand til fremvisning 

av det innviede nattverdsbrød i 

den romersk-katolske kirke. Ifølge kirkelæren 

er dette brød (hostien) forvandlet til 

Kristi legeme under lesningen av innstiftelsesordene 

i messen. 

Kilde: Store norske leksikon. 



Påsken 

Påsken er alltid årets virkelige høydepunkt 

i kirkens liv og virke. Heldigvis vet 

også våre medlemmer å sette pris på påsken 

som en viktig kristen høytid. 

Messene er jevnt over godt besøkt både i den stille 

uken og i påsketiden. Men den dagen hvor det kommer 

desidert flest til kirken, er den aliturgiske dagen 

påskeaften. Da er det virkelig som sild i tønne inne 

og utenfor kirken når det inviteres til å få velsignet 

kurvene med påskemat. Den polske liturgien har 

absolutt flest besøkende, men også den norske som 

kommer rett etter har mange påskekurver med mye 

god påskemat. 


Men selve høydepunktet for mange er likevel den tradisjonelle 

midnattsmessen natt til påskedag. Det er 

en egen stemning og høytidelig ramme rundt denne 

liturgien som alle nok opplever som ekstra spesiell. 

I år insisterte p. Hallvard på at alle tekstene skulle 

leses, så vi fikk en ekstra lang og fin stund med de 

flotte tekstene som er valgt ut til påskenattsliturgien. 

Gikk du glipp av denne liturgien, så anbefales det 

virkelig at du setter av tid til denne kommende påskehøytid. 

Bildene er tatt under velsignelsen av påskematen og 

midnattsmessen. 





Tusenårsminnet 

for Hellig Olavs 

omvendelse og dåp 

Olav den Hellige ble Nordens første helgen 

Kong Olavs dyd – rettferdighet 

De helliges liv, lære og ofte også død, står for oss som 

lysende eksempler gjennom hele menneskehetens 

historie; eksempler til etterfølgelse. Blant dem finner 

vi dagens helgen, vår egen hellige Olav, Norges evige 

konge, martyr. Om hans liv egentlig er et så godt eksempel 

på kristen livsførsel strides historikerne om. 

Vi kjenner jo til hans nokså voldsomme og voldelige 

liv som ung viking da han herjet i Østersjøen. Selv 

da han mottok dåpen i Frankrike var denne livsstilen 

og måten å tenke på vanskelig å legge av, og den 

forfulgte ham nok inntil det siste slaget på Stiklestad. 

«Sverdmisjon» er et populært ord for å beskrive hans 

virke for å samle de norske ættene og høvdingene til 

ett folk og én nasjon med én gudstro; troen på Jesus 

Kristus, som ble sendt av Faderen for å frelse verden, 

og på den Hellige Ånd, som ble sendt for å konstituere 

hans folk, hans Kirke, på jorden. 

Vi liker gjerne å tro at ting skjer automatisk, også når 

det gjelder vår tro, at omvendelse og dåp fjerner våre 

svakheter som mennesker. Hvis vi derimot ser nærmere 

på de helliges liv, så ser vi at deres liv har vært 

langt fra konstante åpenbaringer eller ustanselig salighet. 

Tvert imot har deres liv vært en livslang indre 

kamp mot egne svakheter. Det beste eksempelet er 

vel her den hellige Peter, Kirkens første pave. Det er 

også i dette lys vi må se på hellige Olavs liv. Selv om 

Snorre-sagaen ikke beretter mye om Olavs indre liv, 

noe som ville være ganske vanskelig for historikeren 

Snorre Sturlason, så kan vi se på noen av fruktene i 

Olavs liv at denne kampen absolutt var tilstede. 

Paulus sine ord, «å overvinne ondt med godt», er nok 

det beste rådet i denne kampen, med andre ord, å erstatte 

våre svakheter med dyder. I den hellige Olavs 

liv er det særlig én dyd som fremhever seg. La oss 

høre på hva Snorre forteller om ham: 

«[Olav] lot rike og fattige få samme straff, men 

det syntes folk var overmodig, og så vokste det 

opp fiendskap mot ham når folk mistet frendene 

sine etter kongens rettferdige dom i en sak hvor 

det var gyldig grunn til klage. Dette var grunnen 

til den reisning folk i landet gjorde mot Olav: De 

tålte ikke hans rettferdighet, og han ville heller 

miste kongedømmet enn dømme urett.» 

Den rettferdige Guds tjener 

– det bibelske ideal 

Lesningene på festen for hellige Olav, 29. juli, viser 

til nettopp rettferdighetens dyd: «Visdommen ledet 

en rettferdig mann på rett vei da han flyktet fra sin 

bror; den viste ham Guds rike og gav ham kunnskap 

om de hellige engler.» Hvem er denne rettferdige 

mann? Forfatteren av Visdommens bok ramser 

opp menneskehetens og Israelfolkets patriarker, men 

uten å nevne dem med navn. Forfatteren skriver heller; 

den rettferdige, en rettferdig mann, Herrens tjener. 

Hvem er det han omtaler? Noa, Abraham, Jakob, 

Josef, Moses. De er de rettferdige Guds tjenere. 

Dette er imidlertid det bibelske ideal; å være Guds 

rettferdige tjener. Hvis vi følger den klassiske definisjonen 

av rettferdighet, ser vi klart og tydelig hva 

som menes med dette idealet. «Rettferdighet er den 



varige og faste vilje til å gi andre det som tilkommer 

dem» (KKK Kompendium 381). Å gi Gud den 

ære som tilkommer Ham vil si å være Guds rettferdige 

tjener. Å gi all ære i himmel og på jord til den 

Allmektige og takke Ham for alle livets gaver, det 

er rettferdighet. Patriarkene i Det gamle testamentet 

blir altså fremstilt som de ytterste eksempler på tro 

og trofasthet til den ene Gud, Abrahams, Isaks og 

Jakobs Gud, «Han som er». Den totale motsetning er 

alle de som vender seg mot avguder og bilder laget 

av jord og leire. 

Det er i denne sammenheng vi må se den hellige 

Olavs liv. Det er her også han lyser for oss som et eksempel, 

som den rettferdige Guds tjener som på tross 

av sin kultur og sitt folks trosoverbevisning søker 

sannheten om den ene Gud. Han forkastet avgudene 

for å tjene den Allmektige. Han ga Gud den ære som 

tilkommer ham. Det var også utgangspunktet for den 

rettferdighetsforståelse han hadde når han avsa sine 

dommer i stridigheter mellom folk, den rettferdighet 

som vakte så stor misnøye. Både rik og fattig 

fikk den fortjente straff. Det viser oss at han virkelig 

klarte å ta opp i seg det mest sentrale i den kristne 

dyden som vi kaller rettferdighet. Denne dyden, slik 

den praktiseres overfor medmennesker, har sitt fundament 

i enhver persons ubestridelige og ukrenkelige 

verdighet, som den har i kraft av å være skapt i 

Guds bilde og etter hans likhet, samt at den er kalt til 

evig salighet. Respekten for menneskets rettigheter i 

så måte starter ved at man i samfunnet konstituerer 

sivile lover som nettopp ivaretar alles rettigheter, fattig 

som rik. Det er nettopp dette hellige kong Olav 

gjorde gjennom sine rettferdige dommer. Det måtte 

han også bøte med livet for. 

Olav den Hellige på et frimerke fra Færøyene 

Kristus – Rettferdighetens konge 

Vi kan ikke unngå i denne sammenheng å nærme 

oss Jesus Kristus, kjent i Norge på Olavs tid som 

Hvitekrist. Det er jo han som er den sanne rettferdige 

Guds tjener, Guds sønn, som forble lydig overfor 

sin Far, ja, lydig til døden på et kors. Ved sin død 

rettferdiggjorde han oss mennesker overfor Faderen, 

vi som preget av arvesynden gang på gang synes å 

forlate ham til fordel for andre ting. Han gjenopprettet 

den verdighet vi har i kraft av å være skapt i Guds 

bilde, men som ble forstyrret på grunn av synden. 

En synd som også gjorde oss til sine slaver. Kristus 

befridde oss fra syndens mørke. Til slutt kan vi også 

si at han viste oss et rettferdig offer til Gud ved sin 

egen død, et offer som vi bærer frem for Gud hver 

gang vi feirer den hellige Messe. Det er her vi kan 

oppdage betydningen av ordene som presten synger 

ved begynnelsen av den eukaristiske bønn, takksigelsesbønnen: 

«I sannhet, det er verdig og rett, vår 

skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne 

takker deg». Å samles rundt alteret for å minnes og 

feire vår frelses mysterier, det er å tilbe Gud i ånd 

og sannhet. 

Kristus er med andre ord rettferdighetens konge. 

Han var kilde til den rettferdighet som kong Olav 

praktiserte overfor sine undersåtter, en rettferdighet 

som var bygget på menneskets ukrenkelige verdighet, 

en verdighet som ble fornyet i Kristus gjennom 

hans frelsende lidelse, død og oppstandelse. Hellige 

kong Olav ble konge over et samfunn der det var 

sterke skiller mellom høvding og småkårsfolk, og 

treller var å regne for ikke-mennesker. Samtidig var 



Olav dør i slaget ved Stiklestad i dagens Nord-Trøndelag 

det et samfunn preget av en nokså barbarisk rettferdighetsforståelse; 

«øye for øye, tann for tann». Vi 

kjenner nok dette igjen fra Det gamle testamentet, 

men det må sies at dette er en rettferdighet preget av 

menneskets syndige natur. Hvorfor det? Den kjenner 

ikke Guds helbredende kjærlighet som ble åpenbart i 

Kristus. Gjennom Kristus ser vi at det riktige mål for 

enhver rettferdighet er kjærligheten. Kjærligheten 

trenger nemlig gjennom menneskets ytre og ser dets 

verdighet. Kristus er rettferdighetens konge, han 

viste oss det rette mål, kjærligheten, en kjærlighet 

som hellige Olav omfavnet, og som han med tid og 

stunder lot seg forme av. Den gjorde ham også klar 

til å bekjenne sin tro inntil det siste og med sitt eget 

blod som vitnesbyrd. 

Vår egen rettferdighet 

Hvordan står det så til med vår egen rettferdighetssans? 

For det første må hver enkelt av oss stille 

spørsmålet om vårt eget forhold til Gud. Er han for 

oss en fjern Gud kanskje, som synes å ikke interessere 

seg for våre menneskelige problemer, derav vår 

egen manglende interesse for ham? Eller er han et 

eksotisk tillegg til våre liv, som kanskje piffer opp 

vårt åndsliv innimellom når det er behov for det? 

Eller er den eukaristiske bønn, takksigelsesbønnen, 

messeofferet, også uttrykk for vår egen inderligste 

takksigelse: «I sannhet, det er verdig og rett, vår 

skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne 

takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige 

Gud». Med andre ord: Gir vi Gud den ære som tilkommer 

ham, den takk og tilbedelse, som er det 

eneste rettferdige Skapningens forhold til sin Skaper. 

Og hvordan følger vi Olavs eksempel overfor våre 

medmennesker i samfunnet? Alle mennesker, fra 

unnfangelsen til en naturlig død, har rett til livet. 

Hvordan tar vi vare på de svakeste? Alle mennesker 

har rett til et godt navn og godt omdømme. Er vi 

snar til å dømme og baksnakke? Våre arbeidsgivere 

har rett til at vi er utførlige og samvittighetsfulle i 



vårt arbeid. De som har ansatte under seg må huske 

på at arbeiderne har rett til rettferdig lønn og gode 

arbeidsforhold. Våre barn har rett til omsorg og god 

oppdragelse. Våre eldre og syke har rett til omsorg 

og pleie. 

Vi kan trygt si at vi også trenger å bli formet av den 

samme kjærlighet som hellige kong Olav ble formet 

av. La oss ved tusenårsminnet om Olavs dåp be om 

hans forbønn for oss og for hele vårt land, at vi kan 

følge hans eksempel og bli preget av Jesu kjærlighet 

til alle mennesker, og i henhold til den kjærligheten 

kunne leve og handle rettferdig. Amen. 

Olav har satt spor etter seg mange steder. Her er St. 

Olavs kirken (Oleviste kiirik) i Tallinn, Estland. 

P. Hallvard Thomas Hole OFM 

Preken holdt 29. juli 2013 i Arendal 

Ny godkjenning – plass til flere barn 

Ny godkjenning 

august 2014. 

– plass til flere barn 

Trenger du hjelp ta gjerne kontakt med s 

635 

Ny godkjenning – plass til flere barn 

St Franciskus barnehage har fått ny 

godkjennelse: en småbarngruppe på 

St inntil Franciskus 6 barn i alderen barnehage 0-3 år og en har stor fått ny godkjennelse: en småbarngruppe på inntil 6 

barn i alderen 0-3 år og en stor gruppe med 18 barn mellom 3-6 år. 

Vi gruppe har med 2 ledige 18 barn barnehageplasser mellom 3-6 år. for barn i alderen 3-6 år som skal fylles før 

august Vi har 2 2014. ledige barnehageplasser for 

Barnehageplass barn i alderen 3-6 år kan som søkes skal fylles på Arendal kommunens nettside. 

Trenger fortløpende du i løpet hjelp av høsten. ta gjerne kontakt med styrer: Roxana Smetan Løken tlf 370 00 

635 Barnehageplass kan søkes på Arendal 

kommunens nettside. 

Trenger du hjelp ta gjerne kontakt med 

styrer: Roxana Smetan Løken tlf 370 

00 635 

St Franciskus barnehage har fått ny godk 

barn i alderen 0-3 år og en stor gruppe m 

Vi har 2 ledige barnehageplasser for barn 

Barnehageplass kan søkes på Arendal ko 



Barnehagen på tur til Litauen 


Foto: St. Franciskus barnehage 

Ikke bare St. Franciskus skole var på studietur i april 

og mai. Samtidig var personalet i vår barnehage på 

studietur til Litauen. Barnehagen har fått en kollega 

som kommer fra dette vakre landet ved Østersjøen, 

og det var en av grunnene til at man valgte å dra dit 

denne gangen. 

Hovedstaden Vilnius ble besøkt, og i Kaunas som er 

Litauens nest største by, besøkte personalet en barnehage 

hvor de ble veldig godt tatt i mot. – Det er alltid 

interessant å besøke andre barnehager, særlig i andre 

land, forteller styrer Roxana Smetan Løken. -Det er 

mye vi kan lære av andre, og mye vi kan lære bort 

også. En av forskjellene mellom Norge og Litauen er 

at i en litauisk barnehage, så er det obligatorisk for 

alle barn å sove i løpet av dagen, og alle barna har 

hver sin seng. 

Trakai 

En flott reise til slottet Trakai, i landsbyen med 

samme navn, ble det også tid til. Gjengen fra St. 

Franciskus barnehage ble guidet av dyktig norskspråklig 

litauer som tok gruppen med seg rundt i 

både Trakai og Vilnius. 

Trakai var Litauens hovedstad i middelalderen da 

landet var et av Europas største, med grenser til så 

vel Østersjøen som Svartehavet. 

Flinke barn i barnehagen i Kaunas underholdt med sang 



Over og til høyre: Slottet Trakai hvor Litauens storhertuger tidligere bodde 

Litauens statsflagg viser motivet 

«Vytis», en ridder til hest 

Gediminastårnet i Vilnius 

Bjørg Hodne, Gunhild Skeimo 

og Claudia Arredondo Johansen 

på toppen av Gediminastårnet i 

Vilnius 

Pascal Henrard fant et fint gammelt 

sverd! 

Den store katolske katedralen i Vilnius. Da Litauen var okkupert 

av Sovjetunionen, ble katedralen omgjort til museum til ære for 

ateismen 

Hele personalet samlet: Fra venstre Bjørg Hodne, 

Gunnhild Skeimo, Vaiva Tamasauskiene, (skjult 

bak, Roxana Smetan Løken), Roberta Dahl, Claudia 

Arredondo Johansen og bakerst, Pascal Henrard 



Roxana Smetan Løken sammen med barn i barnehagen i 

Kaunas 

På omvisning i barnehagen. Vaiva Tamasauskiene har 

tidligere jobbet i denne barnehagen i Kaunas 

Alle barna sover daglig i barnehagen og har hver sin seng 

Pascal Henrard prøver barnas 

møbler 

I Kaunas fikk barna varm 

suppe til lunsj som ble servert 

av en egen ansatt med ansvar 

for å lage mat 

En av de litauiske pedagogene i en undervisningssituasjon 

med et barn 





Kirken her og der.... 


Kirken vår har mange sider og mange 

detaljer. Her er noen inntrykk av og fra 

kirken. 

Har du bilder av kirken som du synes er fine, 

så send dem gjerne til menighetsbladet. 





Assisi – møtestedet 

Foredrag holdt hos legfransiskanerne i Lillestrøm, 

torsdag 14. mars 2013. 

I tiden vi lever i, med flust av sosiale nettverk i den 

interaktive verden – facebook, instagram, skype, 

samt debattsider – ser mange mennesker igjen behovet 

for og nødvendigheten av å møtes til diskusjon 

og felles refleksjon ansikt til ansikt. I denne sammenheng 

har det i senere tid oppstått her i Norge litteratur-hus. 

Først Oslo, senest i min hjemby Bergen. 

Disse blir gjerne omtalt som møtesteder. På NRKs 

hjemmesider kunne vi i hvert fall for noen uker siden 

lese kulturkommentatorens omtale av denne nye 

trenden for sosiale møter, kultur og debatt. 

Et møtested er som oftest et sted der to parter har avtalt 

å møtes. For å ta et veldig dagligdags eksempel. 

To mennesker avtaler å treffes i byen for å gjøre noe 

hyggelig sammen. De avtaler da et sted de kan møtes, 

et sted som gjerne begge kjenner til og som begge 

kan komme til fra det stedet de aktuelt befinner 

seg. Men et møtested trenger ikke nødvendigvis å 

være så konkret og med et slikt praktisk formål som 

vi ser både ved et Litteratur-hus eller et møtested i 

byen. I overført betydning ser vi at et møtested, for 

eksempel i dialog, er et holdepunkt alle parter i en 

dialog kan forholde seg til og er interessert i. Partene 

møtes ved et punkt, og det danner også grunnlaget 

for den videre dialogen. Møtes ikke partene har dialogen 

ikke noe for seg. 

Når vi snakker om Assisi, den hellige Frans’ by, som 

et møtested, har vi i tankene begge disse betydningene. 

Ikke bare har Assisi i 800 år vært et møtested for 

pilgrimmer verden over, som har kommet sammen 

for å ære hellige Frans, men som møtested fikk 

Assisi en konkret og fornyet betydning i 1986, da 

pave Johannes Paul II inviterte ledere fra 12 store re- 

ligioner til et felles møte på Dagen for bønn for fred 

27. oktober. Møtestedet, det symbolske, det som alle 

representantene fra de 12 religionene kunne samles 

ved, var fred. Valget av sted var ikke tilfeldig. Frans 

av Assisi er regnet for en av Den katolske kirkes største 

forsvarere av fred og dialog. Hvis vi skal forstå 

Assisis betydning som møtested må vi altså få en 

dypere forståelse av Frans, men det skal vi komme 

tilbake til litt senere. 

Kirkens «programerklæring» fra Det annet vatikankonsil, 

Nostra Aetate, om dets forhold til ikke-kristne 

religioner fastslår allerede i første punkt: 

«I vår tid, når menneskeslekten stadig sterkere 

forenes og folkene i stadig større grad forbindes 

med hverandre, betrakter Kirken med tiltagende 

oppmerksomhet sitt eget forhold til de ikkekristne 

religioner. Fordi den er satt til å fremme 

enheten og kjærligheten mellom menneskene, og 

dessuten også mellom folkeslagene, legger den 

her mest vekt på det som menneskene har felles 

og det som fører dem til øket samhørighet.» 

(Nostra aetate, 1). 

Mest vekt på det som menneskene har felles og det 

som fører dem til øket samvittighet. Den katolske 

kirke har med det samme forpliktet seg til å søke 

det som er felles og som fører til samhørighet, og 

i sitt forhold til andre religioner legge mest vekt på 

det. Har noen annen religion i verden samme uttalte 

forpliktelse? Det er et spørsmål jeg overlater til den 

enkelte å reflektere over. Jeg vil derimot vise til en 

umiddelbar konsekvens av Kirkens holdning: Kirken 

har ikke det samme forhold til alle religioner. Det er 

ikke så enkelt som «oss og resten». Deklarasjonen 



Nostra Aetate utdyper dette i den videre refleksjonen 

over hinduismen, buddhismen, islam og jødedommen. 

Det som er felles mellom kristendommen og 

jødedommen er mye mer enn hva kristendommen 

har felles med f.eks. buddhismen. Derav et annet 

forhold til jødedommen enn til buddhismen. Spør vi 

så hva alle religioner har felles, samt alle mennesker, 

og hva DKK i den forbindelse legger vekt på, er det 

fred. Menneskets innerste og dypeste ønske om fred. 

Her er det ikke bare snakk om et ønske eller håp. Å 

forsvare freden er også et krav, en ordre, et påbud, 

som stiger opp fra menneskets samvittighet. 1 Det var 

denne holdningen som drev pave Johannes Paul II 

til å invitere verdens religioner til et felles møte og 

dialog om fred, samt bønn for fred. 

På Pave Johannes Paul IIs initiativ fant altså dette 

historiske møte sted i 1986. Reaksjonene var nok 

blandete, både innad i Kirken og utenfor den. Det 

var vel kanskje ett spørsmål som ble særlig fremhevet 

i diskusjonen etter denne hendelsen. Det var 

spørsmålet om dette ikke kunne regnes som synkretisme, 

m.a.o. en form for religionsblanding. Det 

mange fryktet, i hvert fall innad i Kirken, var en 

slags relativisering av troens innhold og budskap, i 

fordel da for freden. Johannes Paul IIs etterfølger, 

pave emeritus Benedikt XVI, den gangen kardinal 

Ratzinger var vel verken blant de høyeste kritiske 

røstene, men heller ikke blant entusiastene. Han var 

selv ikke til stede i 1986, og var heller ikke deltagende 

som Pave ved 20 års jubileet i 2006. I et brev 

til biskopen av Assisi, Domenico Sorrentino, i anledning 

jubileet berømmet han sin forgjengers initiativ, 

samt de påfølgende initiativ, men påpeker samtidig 

visse forbehold. Blant annet ber han biskopen ikke 

å glemme de tiltak som må til for at jubileumsmøtet 

ikke skulle bli utsatt for synkretistiske tolkninger 

basert på relativistiske ideer. Han understreker også 

at det er viktig å bygge på de samme prinsippene 

1 

Se: H. Jerzmański, Przedmowa do: Dzień modlitwy o pokój w Asyżu, 

tł. P. Pachciarek, Warszawa 1989, s. 5. 

som gjaldt for møtet i ’86, nemlig at representantene 

fra de forskjellige religioner skal hver for seg, og etter 

sin egen tradisjon. 2 

Vi kan på bakgrunn av dette si at pave emeritus har 

beholdt en viss distanse til denne ideen om «Assisis 

ånd», som hans forgjenger kalte det, uten heller å ha 

minsket dens betydning. Så skal det være sagt at han 

deltok i 2002 ved pave Johannes Pauls side, og i 2011 

annonserte han på verdensdagen for fred i Kirken, 1. 

januar, at han skulle delta ved 25 års-jubileet. Han 

uttalte da at han skulle reise til Assisi som en pilegrim 

for å minnes hendelsen ’86, og, for å fornye alle 

religioners engasjement for fred. 3 Var det en forandring 

å ane? I boken «Tro – sannhet – toleranse» (orig. 

Glaube – Wahrheit – Toleranz), som kom ut så sent 

som i 2004, altså året før han ble pave, gjør han opp 

status om Kirkens forhold til andre religioner. Der 

skriver han blant annet om vilkårene for det som kalles 

fler-religiøs bønn: 

«1. Fler-religiøs bønn hører ikke til «vanlighetene» 

i det religiøse liv, men er utelukkende et tegn 

i uvanlige situasjoner, som et slags felles utrop 

som både beveger mennesker og Gud. 

2. […] slike hendelser tilhører unntakene, derfor 

er det av aller høyeste betydning at det forklares 

nøyaktig hva som skjer, og hva som ikke skjer under 

et slikt møte». 4 

Tydeligere enn dette blir det neppe, og J. Ratzinger, 

nå pave emeritus, kan vel ikke anklages for å være 

utydelig på noe punkt her. Vi ser at han hadde et ønske 

om å unngå enhver form for synkretisme, samtidig 

som fredens sak lå ham tungt på hjertet. Han 

2 

Se: Message of His Holiness Benedict XVI to bishop Domenico Sorrentino 

on the occasion of the 20th anniversary of the interreligious meeting of 

prayer for peace, http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/letters/ 

2006/documents/hf_ben-xvi_let_20060902_xx-incontro-assisi_en.html. 

3 

Se: Benedykt XVI, Przemówienie z 1. stycznia 2011, 

w: http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/angelus/2011/ 

documents/hf_ben-xvi_ang_20110101_world-day-peace_en.html. 

4 

J. Ratzinger, Wiara – prawda – tolerancja. Chrześcijaństwo a religie 

świata, tł. R. Zajączkowski, Kielce 2005, s. 87-88. 



så vel kanskje jubileet i 2011 som et av unntakene. 

Benedikt XVI var nok opptatt av at Kirkens anstrengelser 

for dialog og fred ikke skulle bli oppfattet 

som synkretisme og religiøs relativisme. Tendensene 

innenfor en slik tenkning er veldig ofte at man ønsker 

å forene forskjellige elementer fra de forskjellige 

religioner for å skape en slags «felles tro» for 

hele verden, som da også krever at man utelukker 

de elementene som står som barrierer. Kirken kan 

ikke inngå kompromisser med en slik type tenkning, 

og det er ikke snakk om at Kirken er redd for miste 

sin innflytelse eller makt. Her handler det om noe så 

grunnleggende som troen på Jesus som Guds Sønn. 

Pave Benedikts reservasjon mot denne ideen om 

fler-religiøs bønn, som jo stod sentralt i hendelsene 

i Assisi, har vært intet mindre enn et forsvar av Jesu 

Kristi guddommelighet. 

Da Benedikt ved en annen anledning besøkte Assisi 

i 2007 talte han varmt om møtet i 1986. Han beskrev 

det da som en profetisk idé og som et særlig nådens 

øyeblikk. Han understreket også at dialog med andre 

religioner er en vesentlig del av å være kristen. 5 

Nå kommer vi til det punktet av foredraget hvor vi 

ønsker å fordype oss i hvorfor nettopp Assisi ble til 

et slikt møtested, og er det til den dag i dag. Hvorfor 

mange pilegrimer som reiser dit opplever en ro, ja, 

nettopp en fred. Det er jo mennesket, personen, 

Francesco, Frans, som er til stede der fortsatt med 

sin enorme forbønn. Benedikt XVI understrekte som 

sagt betydningen av dialog for kristne, men han viste 

også til fredsinitiativets åndelig far, Frans. Han betegnet 

ham som en forløper for inter-religiøs dialog, 

og fredens skytshelgen. Spørsmålet som er interesserer 

oss er: Hvorfor? Hva var det ved Frans som gjør 

at han fremdeles i dag er et forbilde nettopp i dette 

viktige anliggende som freden er? Var det det at han 

forlot ridderplanene sine og begynte et nytt liv preget 

av pasifisme? Var det hans fred og forsoning med 

naturen og alt det skapte; at han snakket med ulver? 

Var det hans vågale besøk hos sultanen el-Kamil, 

som har stått seg gjennom århundrer som selve symbolet 

på dialog mellom religioner? 

Benedikt XVI understreker at den grunnleggende 

årsaken til Frans ble følsom overfor disse tingene var 

hans egen omvendelse til Kristus. Dette er genesis, 

begynnelsen på det som ble omtalt av Johannes Paul 

II som «Assisis ånd». La oss derfor ta et øyeblikk og 

se tilbake på Frans’ i dette perspektiv. Våren 1205, 

ca. 23 år gammel, ble Frans endelig frisk etter å ha 

pådratt seg sykdom i fangenskapet under krigen mellom 

Assisi og Perugia. Han kunne vende tilbake til 

sine planer for fremtiden. Han trådte dermed inn i 

troppene til Walter av Brienne som tjente Paven i 

kampen mot den tyske keiseren. Frans skulle jo bli 

ridder. Han skulle dra på korstog. Planen ble derimot 

raskt endret da han i Spoleto ble syk og får en 

beskjed fra himmelen, fra Kristus: «Hvem er det 

bedre å tjene? Herren, eller tjeneren? Dra tilbake 

til Assisi!» Viktigere enn historien rundt er det som 

skjer men Frans i hans indre etter å ha vendt tilbake 

til Assisi. Drømmene om ridderens ære blir forvandlet 

til drømmer om fattigdom og selvfornektelse. 

Takket være det blir Frans først og fremst et menneske 

som har talent for møter, han mottar møtets 

nåde - møtet med Jesus Kristus. Fra korstogene, og 

vi vet hvor destruktive de kunne være, retter Frans 

blikket mot Jesus. 6 

Selv om møtet med Jesus rører ved ham, så er ikke 

det noe som holder ham igjen, eller gjør at han lukker 

seg i seg selv. Tvert i mot. Det driver ham til å 

møte andre mennesker. Alle mennesker, men kanskje 

spesielt utstøtte. Det skjer noe i Frans etter møtet 

med Jesus. Han får et talent for møter, all slags 

5 

Se: J. Thavis, In Assisi, Pope Benedict follows in John Paul’s footsteps, w: 

Vatican letter 22.06.2007. 

http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/0703590.htm. 

6 

Se: G Jeusset, T. Vertrali, Św. Franciszek – od krucjaty do spotkania z 

sułtanem , ,i: Dialog chrześcijan z wyznawcami innych religii za wzorem 

św. Franciszka z Asyżu, s. 77-78. 



møter: med paven, med sine brødre, med spedalske, 

med banditter, med en ulv, med den egyptiske sultanen. 

Jeg tror vel også jeg med ganske godt belegg 

kan si at mange av oss her har møtt Frans, et møte 

som har gjort uutslettelig inntrykk. Han møter fremdeles 

mennesker i dag, ikke bare katolikker, men 

mange kristne rundt om i verden. Det finnes jo både 

anglikanske fransiskanere og lutheranske klarisser, 

og sikkert enda mer som vi ikke har bekjentskap til. 

Hvordan er så dette mulig? Jo, vi sier med Guds 

hjelp, med Guds nåde. Men denne nåden har et konkret 

uttrykk som gjør disse møtene mulige, og vi 

ser det gjennom den spesielle holdningen som karakteriserer 

Frans; og som han gir uttrykk for blant 

annet i sitt Testamente: «Herren ga meg brødre» 7 . I 

sitt testamente viser Frans riktignok til sine brødre 

i omvendelse og bot, og starten på deres fellesskap 

i 1206. Testamentet ble dog skrevet mot slutten av 

hans liv, altså rundt den samme tiden som han skrev 

sin mest kjente tekst; Skapningenes lovsang. «Lovet 

være du, Herre, med alle dine skapninger, især herr 

broder sol. (…) for søster måne og stjernene (…) for 

bror vind (…) søster vann (…) bror ild (…) for vår 

søster, moder jord (…) for vår søster, den legemlige 

død» 8 . Mitt imellom disse to tekstene, som på den 

ene siden handler om brødrene i fellesskapet, og på 

den andre siden om hele skaperverket som brødre og 

søstre, finner vi i Frans sin «Hilsen til dydene» følgende 

ord: «Den hellige lydighet gjør ethvert menneskelig 

og kroppslig begjær til skamme, og holder 

legemet i tømmer, slik at det er lydig overfor ånden, 

og at det er lydhørt overfor sin bror, og gjør mennesket 

underkastet og undergitt alle mennesker som 

er i verden» 9 . 

7 

Den hellige Fransiskus’ Testamente, 2, i: W. Hertmann (red.), Frans av 

Assisis skrifter, Oslo 1982. 

8 

Skapningenes lovsang, i: W. Hertmann (red.), Frans av Assisis skrifter, 

Oslo 1982. 

9 

Hilsen til dydene, i: Frans av Assisis skrifter. (egen oversettelse) 

Brorskap er nøkkelordet. Det som karakteriserer 

Frans er hans følelse av brorskap med alle mennesker. 

Den som har møtt Kristus blir alles bror. 

Logikken er like enkel som den er genial: Kristus 

er min bror, Kristus er alle menneskers bror – altså 

er alle mennesker er mine brødre. På det grunnlaget 

er det mulig for Frans å gå alle mennesker i møte. 

Her må vi også nevne at det er noe mer, noe dypere, 

enn det vi vanligvis forbinder med det globale menneskelige 

fellesskapet. Det er ikke bare vårt felles 

opphav i Skaperen, at vi alle er skapt av Gud i hans 

bilde. Det er ikke bare det at vi alle er barn av den 

samme moder jord – en tanke som jo også stammer 

fra hellige Frans. Her er det noe mer, noe dypere. 

Kristus gir oss nemlig et åndelig fellesskap med andre 

mennesker gjennom selv å ha blitt menneske og 

ved å forløse alle mennesker. Alle mennesker, uten 

unntak, har blitt løskjøpt av Jesus ved blodet fra hans 

kors slik Paulus fastslår i annet Korinterbrev: «Alt er 

av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg 

selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud 

som i Kristus forsonte verden med seg selv» (2. Kor. 

5,18-19). Det er f.eks. på bakgrunn av dette at Kirken 

kan fastslå og framholde at «For de som uforskyldt 

er uten kunnskap om Kristi evangelium og hans 

Kirke, men som ikke desto mindre søker Gud av et 

oppriktig hjerte - og under nådens impulser prøver 

å gjennomføre Hans vilje slik de erkjenner den ved 

sin samvittighet - kan nå frem til den evige frelse» 10 . 

For å presisere; uten Jesus Kristus hadde det ikke 

fantes frelse for noen mennesker. Men fordi han har 

forlikt alle mennesker med Gud har frelsen blitt mulig 

for alle mennesker, selv for dem som ikke kjenner 

Kristus. Det er dette forholdet som gjør at vi som 

kristne er alles bror. Selv om Frans muligens ikke 

var klar over hele den teologiske betydningen av 

sine opplevelser, først og fremst hans opplevelse av 

brorskap, så hadde det uansett enorm betydning for 

10 

Lumen Gentium, 17. 



hans liv, for hans møter med andre mennesker, og for 

hvordan vi oppfatter ham i dag. 

Det er en annen ting vi her også må ta tak i for å 

utdype Frans sitt møte med mennesker og følelsen 

av brorskap. Det er nemlig ikke slik at dette er en vei 

som er uten barrierer. Selv den som har møtt Kristus 

møter hindringer, barrierer, med andre ord grenser. 

Det er ikke slik at det ikke finnes hindringer, eller 

at Jesus automatisk river ned alle barrierer i våre liv. 

For det første er jo noen grenser av det gode. Det 

finnes likevel barrierer som dukker mellom mennesker, 

og helst har sin kilde mennesket selv. Den 

første hindringen Frans overkommer i møtet med 

andre mennesker er hans egen synd og det den fører 

til, nemlig at vi han ikke tålte synet av de spedalske. 

Han skriver selv i sitt Testamente: «Da jeg var 

i synden, tålte jeg ikke å se spedalske. Og Herren 

selv førte meg inn blant dem» 11 . Vi kjenner også 

til scenen fra biografiene om han, når han kysser 

en spedalsk. Muren som var inne i ham delte ham 

fra syke mennesker og hindret ham i å møte dem. 

Barrieren som skiller friske fra syke er nok fremdeles 

aktuell den dag i dag, selv om vi helst skulle tro 

annet. Det er også andre barrierer som fremdeles er 

like aktuelle i dag som på Frans sin tid. Blant annet 

den som skiller moralsk og etisk «sunne» mennesker 

fra moralsk forfalne. I den såkalte Assisi-legenden 

om Frans fortelles en episode der røvere har nærmet 

seg eremitasjen hvor brødrene bodde i huler i skogen. 

De som har vært i Carceri på Monte Subasio vet 

hva jeg snakker om. I hvert fall oppstår det diskusjon 

mellom brødrene om hva de skal gjøre. Enkelte mener 

at de burde gi dem noe å spise. Andre mener det 

ville være å oppmuntre dem til å fortsette med sin 

røverbande. De ber Frans ta en avgjørelse. Han ber 

brødrene ta seg av røverne, ved å først og fremst anse 

dem som sultende brødre: Ta med dere brød og vin 

inn i skogen og rop til dem: Kom til oss, våre brødre, 

11 

Den hellige Fransiskus’ Testamente,1. 

dere røvere! Vi er brødre og vi har tatt med godt brød 

og god vin til dere! Da vil de komme med en gang til 

dere, og dere skal lage i stand for dem og tjene dem 

ydmykt og med glede! De er brødre, men selvsagt 

også røvere. På tross av at de er røvere er de fremdeles 

brødre. Kan vi si det samme overfor vår tids 

store sorte ulver? Anders Behring Breivik, min bror, 

kom og spis med meg! Vi føler nok et ubehag bare 

ved tanken. Barrieren er der, muren som vi snakker 

om. Personlig er jeg likevel ikke i tvil om hva Frans 

ville ha gjort, og ikke minst hva Jesus ville ha gjort. 

Men nå til den barrieren som er mer direkte knyttet 

til det vi snakker om her i dag: nemlig Assisi - møtestedet, 

og om dialogen for fred. For det er spesielt én 

barriere som preger middelalderens Europa og kristendom: 

barrieren mellom kristne og andre religioner, 

spesielt i forhold til islam. Her er det ikke lenger 

bare snakk om en barriere på personlig plan, eller lokalt. 

Men så å si globalt. Det var en stor barriere som 

delte kristne og muslimer. Dette var en krig, reell 

som sådan, mellom to verdener. Det var to sider som 

stod steilt mot hverandre, og til den dag i dag kjenner 

vi ringvirkningene av denne kampen. Kanskje 

spesielt intensivert de seneste 20-30 årene. Å drepe 

ikke-troende ble regnet for dyd, på begge sider. Men 

Frans velger en annen vei. Hans møte med Jesus har 

gitt ham en annen måte å tenke på. I muslimene ser 

han brødre. Hans modige reise til Damietta, hvor 

han møter sultanen el-Kamil, gjør det mulig for ham 

å se og oppleve muslimene liv. Ikke fra bak en mur, 

men innenfra. Frans ser brødre skapt av den samme 

Gud. Han ser brødre som er løskjøpt ved det samme 

blodet fra Kristus. Ikke nok med det, disse brødrene 

tilber i fellesskap med oss én eneste Gud og vender 

seg til ham fem ganger daglig. I regelen som gjelder 

for oss fransiskanere til den dag i dag er det i kapittel 

12 nevnt hva brødre som reiser til saracenere (muslimene) 

og andre vantro må forholde seg til: «Enhver 

av brødrene som ved Guds innskytelse vil dra til saracenere 

og andre vantro, skal be om tillatelse til det 



av sine provinsialminstre. Men ministrene skal ikke 

gi noen andre tillatelse enn dem som de ser skikket 

til å bli sendt ut» 12 . Det er altså ikke noe som Frans 

tar lett på. Man må være skikket til å bli sendt. Ser 

vi derimot til den første regelen, den ikke stadfestede 

regelen, utdyper Frans på hvilke måter brødrene kan 

oppføre seg og ferdes blant vantro. Han fremlegger 

to konkrete måter å ferdes på: «Den ene måten er at 

de ikke innlater seg på tvister eller diskusjoner, men 

er underordnet enhver menneskelig skapning for 

Guds skyld og bekjenner at de er kristne. Den andre 

måten er at de, når de ser at det behager Herren, 

forkynner Guds ord, at alle skal tro på Gud den allmektige, 

Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd» 13 . 

Ikke å innlate seg på tvister men være underordnet 

og bekjenne at man er kristen. Det var en holdning 

som IV Laterankonsil i 1215 hadde lagt ned forbud 

mot. Med andre ord en uhyre tanke. Kanskje det var 

derfor det ikke kom med i den stadfestede regelen 

noen år senere? Ideene er likevel med, bare i en litt 

annen kontekst: «Jeg råder, formaner og oppfordrer 

mine brødre i Herren Jesus Kristus til når de ferdes 

i verden ikke å ha tvister og ikke strides med ord og 

ikke å dømme andre. De skal være milde, fredsommelige 

og beskjedne, saktmodige og ydmyke, og tale 

respektfullt til alle, slik det sømmer seg» 14 . I lys av 

det vi nå har reflektert over ser vi konturene av det 

som gjør Frans til åndelig far for fredsinitiativet i 

Assisi. Det er i denne spiritualitet «Assisis ånd» har 

vokst fram i. «Assisis ånd» er som tidligere nevnt 

uttrykket Johannes Paul II brukte for å beskrive de 

uvanlige hendelsene i Assisi i 1986. Vi må vel også 

med en gang fastslå at det er en spiritualitet rotfestet 

i Kristus. 

appellerte han til alle: «La oss forkynne fredens 

budskap! La oss leve i Assisis ånd!» Han gjentok 

dette uttrykket «Assisis ånd» i 2002. Uttrykket er 

noe nytt og originalt i Kirken, like nytt og originalt 

som møtet i Assisi i 1986 var. Det er uten sidestykke 

i Kirkens historie. Selv ikke pave Benedikts nylige 

abdisering kan måle seg med dette møtet i Assisi. 

Det har jo tross alt vært paver som har abdisert tidligere, 

selv om det er veldig lenge siden. At overhoder 

for verdens religioner skulle møtes i dialog om fred 

og for å be om fred er virkelig uten sammenlikning. 

Det har skapt en presedens for interreligiøs dialog og 

samarbeid, og beredt grunnen for en hel rekke møter 

rundt om i verden i den samme ånd. Det er et arbeid 

som ikke synes mindre aktuelt, men tvert imot stadig 

mer aktuelt. Det har også inspirert til møter og 

bønn for fred i vårt land. De senere årene har den 

fransiskanske første orden også følt et særlig ansvar 

for å videreføre disse ideene på lokalt plan, siden det 

jo er det er den fransiskanske spiritualitet som ligger 

til grunn. Blant annet i Polen har det i flere byer blitt 

arrangert såkalte «Assisi i…». Skulle vi overført det 

til norske forhold ville vi sagt «Assisi i Lillestrøm». 

Tanken er å møtes til interreligiøs dialog på nøytral 

grunn, samt at representantene fra de forskjellige 

religionene underskriver en felleserklæring om 

fred. Assisi er ikke lenger bare Frans sin by og alle 

fransiskaneres åndelige hjem. Assisi har blitt løftet 

opp til å bli et begrep som er synonymt med fred. 

Assisi er et møtested for fredssøkende mennesker, og 

møtet kan til og med finne sted her i Lillestrøm eller 

i Oslo, så vel som i selve Assisi. 

Det er vel på sin plass her med en liten avsluttende 

refleksjon rundt Assisi, dette møtestedet. Da 

Johannes Paul II tok farvel med sine gjester i 1986 

12 

Den stadfestede regelen, 12. 

13 

Den ikke stadfestede regelen, 16. 

14 

Den stadfestede regelen, 3. Assisi 



Kristne symboler del 20 

Denne gangen ser vi på jakt etter kristne symboler i tysk heraldikk. 

Tekst og foto: 

Jan-Erik Løken 

Hansestadt Bremen er både en by og en 

delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. 

Nøkkelen er et symbol for byens skytshelgen, 

St. Peter 

Bremens statsflagg med 

det store våpenskjoldet 

Hansestadt Bremen 

Landkreis Roth 

Landkreis Roth er en krets i Franken i 

Bayern. 

Våpenskjoldet viser sølv og svarte ruter som 

er fargene til Hohenzollerns dynastiet, en 

biskopstav som viser til stiftet Eichstätt og 

en heraldisk rose. 

Flagget til Landkreis Roth 

har fargene rødt over 

gult. 

Stadt Garding, 

Nordfriesland i 

Schleswig-Holstein 

Garding er en by på halvøyen Eiderstedt 

i Nordfriesland i Schleswig-Holstein 

i Tyskland. Byen oppstod allerede på 

1100-tallet og fikk bystatus i 1590. 

Våpenskjoldet viser det klassiske motivet 

«Agnus Dei» Guds lam med en såkalt seiersfane 

og en kalk som viser til Jesu blod som 

ble ofret for menneskenes frelse. 



Stadt Neuenrade 

i Sauerland, 

Nordrhein 

Westfalen. 

Neuenrade er en liten by i regionen 

Sauerland i den tyske staten Nordrhein 

Westfalen. Byen har ca 12000 innbyggere. 

Våpenskjoldet bygger på det til grevskapet 

Mark – dvs den delen som har det hvite 

og røde sjakkmønstret. Øverst med gulbakgrunn 

ser vi Maria med Jesubarnet. Fra 

1975 har også våpenskjoldet fått tilføyd det 

svarte og hvite korset til erkebispedømmet 

Köln i bunnen. 

Eldre versjon uten korset 

til erkebispedømmet Köln 

Stadt Dornburg 

Hornburg er en liten by i regionen Saale- 

Holzland i den tyske staten Thüringen. 

Våpenskjoldet vises byens vernehelgen som 

er St. Jacob. 

Jacob kjennes i kunsten igjen med musling 

skjellet han holder i hatten eller i hånden. 

Apostelen Jakob, også kalt Jakob den store 

eller Jakob den eldre (antatt død år 44), 

var sønn av Sebedeus og Salome og bror til 

Johannes. Han var en av Jesu apostler. 

Jesus kalte brødrene «Tordensønnene» 

(latin: Boanerges), angivelig grunnet deres 

lettbevegelige og oppfarende temperament. 

Jakob skal være begravet i valfartsstedet 

Santiago de Compostela i Spania. 

Visselhövede er en liten by i området 

Rotenburg i den tyske staten Niedersachsen. 

Den har ca. 11 000 innbyggere (2003). 

Våpenskjoldet viser den lokale vernehelgenen 

Johannes døperen. Han vises kun med 

hodet siden dette viser til at han ble halshugget 

mens han satt fengslet. 

Stadt Visselhövede 





Mange barn blir døpt 



Mange barn blir heldigvis døpt i vår menighet, 

men ofte blir barna døpt i private seremonier eller 

i forbindelse med hverdagsmesser og lørdagsmesse. 

Derfor er det mange som ikke får med seg alle barna 

som blir døpt, og det er trist synes mange. Vi kan i 

hvert fall bli flinkere til å ta med bilder av dåpsbarna 

her i bladet, så om du har dåpsbilder som kan brukes, 

send dem gjerne til menighetsbladet. Vi trykker dem 

svært gjerne. 

Denne gangen har vi fått bilder av Are Obogne 

Fjeldsø som ble døpt 21. juni av p. Gregor og 

lille Thea Louise San Andreas som ble døpt av p. 

Hallvard den 22. august. 

Se oversikt over alle døpte barn fra mars side 47. 

Are Obogne Fjeldsø 

Thea Louise San Andreas 



Spesielle hendelser 

KALENDER 

Menighetens ukeplan 

September 

Søndag 14.9.2014 

Festen for Korsets opphøyelse 

Oktober 

Fredag 3.10.2014 

Transitus 

Gudstjeneste til minne om Frans av Assisis 

død, kl. 19.00 

Lørdag 4.10.2014 

Høytiden for hellige Frans av Assisi 


Hellige Frans av Assisi feires i alle messene 

November 

Lørdag 1.11.2014 

Allehelgensdag 

Høymesse kl. 18.30 


Allesjelersdag 


Messe på polsk kl. 15.00 


Kristi kongefest 


1. søndag i advent 

Søndager 

10:30 - 11:00 

11:00 - 12:00 

14:30 - 15:00 

15:00 - 16:00 

Mandager 

Prestenes fridag 

Tirsdager 

18:30 - 19:15 

Onsdager 

18:30 - 19:00 Messe 

Torsdager 

18:30 - 19:00 Messe 

Fredager 

17:45 - 18:15 

18:30 - 19:00 

Skriftemål 

Høymesse 

Skriftemål 

Messe på polsk 

Messe med sakramentsandakt 

og vesper 

Skriftemål 

Messe 

Lørdager 

18:00 - 18:25 Maria-andakt 

18:30 - 19:15 Søndagsmesse 

Desember 

Onsdag 3.12.2014 

Høytiden for hellige Franciskus Xaverius 

patronatsfest for menighet og skole i 

Arendal. Høymesse kl. 18.30 

Mandag 8.12.2014 

Høytiden Jomfru Marias uplettede 

unnfangelse 




Dato 

Lektorliste 

Søn og helligdager i kirkeåret år A 

Fra 30. november går vi over til år B 

Lektor 

07. september 

23. Søndag i det alminnelige kirkeår 

(Konfirmasjon/Ferming) 

Messe i Trefoldighetskirken 


Messeboken s. 560 

14. september 

Korsets opphøyelse 


Helga Lid Ball 

21. september 



Toril Raumanni 

28. september 



Dineke Heck Tingstveit 

05. oktober 



Karin Sissener 

12. oktober 



Karen Folgen 

19. oktober 



Vigdis Maria Salvesen 

26. oktober 




02. november Alle sjelers dag. Messeboken s. 786 Karen Folgen 

09. november 

Laterankirkens vigselsfest 

(Innsamling av Peterspenger) 

Vigdis Maria Salvesen 


16. november 



Per Stabell 

23. november 

Kristi Kongefest (siste søndag i kirkeåret) 


Toril Raumanni 

30. november 1. søndag i advent. Messeboken s. 58 Karin Sissener 

07. desember 2. søndag i advent. Messeboken s. 648 Dineke Heck Tingstveit 

14. desember 3. søndag i advent. Messeboken s. 71 Jan-Erik Løken 

21. desember 4. søndag i advent Messeboken s. 77 Helga Lid Ball 

24. desember Julaften. Messeboken side 81 Karen Folgen 

NB: Det er alle lektorers plikt å finne en annen lektor å bytte lesning med 

om datoen du er satt opp på ikke passer. Dette skal også varsles til sognepresten. 

Det kan gjerne gjøres pr e-post til: halvard.hole@katolsk.no 



Kirkekaffeansvar 

Datoer for konfirmantundervisning 

2014-2015 

September 2014 

07. Konfirmasjon (ingen kirkekaffe) 

14. 

21. 

28. 

Oktober 2014 

05. Ungdommer WYD 

12. Selvbetjening 

19. 

26. 

8. klasse 

11. september 

9. oktober 

13. november 

11. desember 

8. januar 

12. februar 

12. mars 

9. april 

14. mai 

4. juni 

9. klasse 

18. september 

16. oktober 

20. november 

18. desember 

15. januar 

19. februar 

26. mars 

16. april 

21. mai 

11. juni 

November 2014 

02. 

09. Selvbetjening 

16. 

23. 

30. 

Skriv dere gjerne opp på lista som henger i våpenhuset 

på de søndagene som er markert som ledige. 

Bra med flere "nye" navn og "gamle" som ikke har 

bidratt på en stund. 

Lørdagskatekesen 

13. september 

11. oktober 

8. november 

13. desember 

10. januar 

14. februar 

14. mars 

11. april 

9. mai 

13. juni 



Livets gang 

i St. Franciskus Xaverius menighet 

Dåp: 

• 08. mars 2014 Kaya WDOWIAK 

• 15. mars 2014 Jakob Liam 

PETTERSEN-GONZALEZ 

• 22. mars 2014 Ella Emilie Martins 

JØRGENSEN 

• 05. april 2014 Gabriel Rikard JEZEWSKI 

Marika Emilia JEZEWSKA 

• 26. april 2014 Sigrid Efjestad AUSTAD 

• 10. mai 2014 Vanessa MATULEWICZ 

• 24. mai 2014 Emil GLAZIK 

• 31. mai 2014 Mathea RØYSET 

• 08. juni 2014 Pharella Bitonda 

KANDA-KANDA 

• 14. juni 2014 Michael HOLSETHER 

Ana PETRICEVIC 

• 21. juni 2014 Arne Obogne FJELDSØ 

• 26. juni 2014 Liam Salazar HAUGEN 

• 05. juli 2014 Amelia VINSLAUSKAS 

• 13. juli 2014 Mona Nakamura MORALES 

• 10. aug 2014 Vårin LIOR 

1. kommunion 11. mai 2014: 

NICOLAI Thomas 

1. kommunion 1. juni 2014: 

BANIAK Kacper 

BOCZKOWSKI Sebastian 

BUDZYNSKI Tomasz 

DAHLEN Birgitta 

DOKKA Maria Patro 

GREKSA Isak Karsrud 

ISHAK Kristina Moayad 

ISHAK Mariana Moayad 

JABLONSKA Natalia 

KACZMAREK Sara 

KALISZ Dominik 

LE Antony 

LESZKA Julia 

LØKEN Fredrik Smetan 

RAUMANNI Alexander 

RYDEL Jakub 

RYFFEL Jacob 

RØDSSÆTEREN Aleksandra 

Opptakelse i kirkens fulle 

fellesskap: 

• 27. juli 2014 

R.I.P.: 

Aliana Larissa NIKOLAISEN 

Ektevielse: 

• 21. juni 2014 

Rita PRECATADO DE MATOS 

FERREIRA og Filipe 

FRANCISCO MARQUES DOS 

SANTOS 

• 19. nov 2013: Valentina Nikolaeva 

NIKONORENKOVA 

født 14. mai 1929 i 

Hviterussland 


Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, 

men sendes tilbake til avsender med opplysning om den nye adressen. 

Bønnens apostolat 2014 

Pavens intensjoner i september: 

Generell intensjon: 

At personer med mentale funksjonsnedsettelser må motta den kjærlighet og hjelp de trenger til et 

verdig liv. 

Misjonsintensjon: 

At kristne, inspirert av Guds ord, må tjene fattige og lidende. 

Pavens intensjoner i oktober: 


At Herren må gi fred til de delene av verden som er mest herjet av krig og vold. 


At verdens misjonsdag må gjøre at alle troendes iver etter å bringe evangeliet til hele verden, 

tennes på nytt. 

Pavens intensjoner i november: 


At alle som lider av ensomhet må erfare Guds nærvær og andres støtte. 


At unge seminarister og ordensfolk må ha kloke veiledere som selv har en god formasjon 

St. Olav bokhandel 

Akersvn. 14, 0177 Oslo 

Tlf. 23 21 95 55 

www.katolsk.no/bokhandel/ 

Alt du trenger av bøker, CD-plater, røkelse, kors, 

ikoner, rosenkranser, religiøse lys m.m. finner du 

hos oss. 

Menigheten selger noen utvalgte ting 

fra bokhandelen under kirkekaffen.

St. Franciskus menighetsblad nr 2, 2014

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?