St Franciskus menighetsblad nr 1 2023

• 

Menighetsblad 

Nr. 1 • mars – juni 2023 

Maria og Jesu-barnet malt av Maria Matych. Foto: Jan-Erik Løken 

God påske og pinse! 

Nr. 1 – 2023 

1

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Sigurd Markussen 

Joris Neyens 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Polsk sjelesorg, 

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo 

p. Piotr Gąsior: 

Mobil 925 44 572 

epost: piotr.gasior@katolsk.no 

Filippinsk sjelesorg, 

Sacred Heart Filipino Chaplaincy 

p. Amando Alfaro: 

Mobil 473 14 794 

epost: amando.alfaro@katolsk.no 

Burmesisk sjelesorg, 

Myanmar Catholic Community in Norway 

p. Henry Thura Zaw Min: 

Mobil 474 86 874 

epost: henry.zaw.min@katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Infosenter, 

Rådgiver 

Caritas Arendal kontor: 

Åpningstid, telefon 10.00–16.00 

Besøk – etter avtale 

Kirkebakken 17, 4836 Arendal 

Pawel Matych 

Telefon 37 00 22 01 (tast 5) 

epost: pawel.matych@katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk 

Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, 

kontakt menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. 

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt 

på polsk kl. 18.30 

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Risør: 

3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke 

Mandag: 

Ingen messe 

Tirsdag: 

18.00 Sakramentsandakt 

18.30 Messe 

Onsdag: 

18.30 Messe 

Torsdag: 

18.30 Messe 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen 

kl. 18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og 

på polsk på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 

18.00 og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret 

også en halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Lørdag: 

11.00 Katekesemesse 

(2. lørdag i måneden) 

18.30 Messe 

Messetider i Treungen kirke 

Søndag 9. april – 1. påskedag – kl. 15.00 

Søndag 14. mai – kl. 15.00 

Søndag 4. juni – kl. 15.00 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Kontortider: 

Tirsdag: ............................................................10.00–14.00 

Fredag: ...........................................................10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon 

utenom dette også. 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Caritaskoordinator/ 

Barne- og ungdomsarbeider 

Joris Neyens: 

Telefon 37 00 22 01 (tast 4) 

epost: joris.neyens@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

NO - 3042 

LAYOUT OG TRYKK: 

SYNKRON MEDIA AS 

2 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Plutselig er det vår igjen, dagene blir stadig lengre og vi gleder 

oss til at det snart blir sommer. 

Før vi kommer så langt, er det påsketid. 

Fra og med askeonsdag, som var den 22. februar i år, har vi 

åndelig forberedt oss på påskefeiringen. 

Mange av oss har avstått fra kjøtt, eller godteri, kanskje 

alkohol og tobakk, kanskje redusert tiden med gaming og 

mobilbruk, bidratt med midler til Caritas Norges fasteaksjon. 

Flere har kanskje bedt litt ekstra i denne tiden, gått litt mer 

i kirken og vært litt mer oppmerksomme overfor sine medmennesker. 

Ja, det er mye vi kan gjøre for å forberede oss til påskefeiringen, 

og alt vi gjør før påske, kan vi gjerne fortsette med også 

resten av året. 

I menigheten er det omtrent full rulle hele tiden. Det skjer 

mange ting kontinuerlig og jeg er mektig imponert over alle 

som bidrar på ulike måter, ikke minst alle dere som gjør en 

stor eller liten frivillig innsats. 

Om du skulle ønske å bidra i det frivillige arbeidet hos oss, 

er det bare å ta kontakt med menighetskontoret. Vi trenger 

stadig flere som vil være kirkeverter, hjelpe til med kirkekaffe, 

hjelpe til på katekesen, enten som kateket eller som vakt 

i skolegården, være assistenter på norskkurset for arbeidsinnvandrere, 

frivillige i Caritas Arendal og annet. Har du lyst 

til å bidra, så si fra, vi finner helt sikkert et behov for akkurat 

din tjeneste og tid. 

I barnekatekesen er det mye positivt som skjer. En riktig stor 

takk til våre frivillige kateketer som stiller opp gang etter 

gang. 

Konfirmantene begynner å bli klare for konfirmasjon i september, 

noe vi også gleder oss stort til å feire. 

Caritas Arendal Infosenter har lagt bak seg et rekordår i antall 

besøkende og vi er i full gang med det nye arbeidsåret. 

På skolen og i barnehagen vår gjør de ansatte en stor innsats 

og det er ikke måte på hva vi får til. Skulle du ønske å søke 

ditt barn inn hos oss, er det bare å ta kontakt, vi har løpende 

inntak av elever på skolen. 

Når du leser dette bladet, er det ikke lenge til vi feirer påske, 

Herren Jesu Kristi oppstandelse. Jeg ønsker dere alle en riktig 

god og velsignet påskehøytid. 

Herren er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden. 

Halleluja! 


Sogneprest 


3

Konfirmantleir 

på Gautefall 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

I begynnelsen av januar dro de fleste av årets 

konfirmanter på skihelg og konfirmantleir på 

Gautefall. 

Menigheten vår har fått til et flott tilbud om overnatting 

på Gautefall fjellkirke. Men dette er langt mer enn en 

kirke. Det er et leirsted bestående av en hovedbygning 

med tilknytning til kirkerommet. Her finnes det også 

et stort kjøkken, spisesal og oppholdsrom. Dessuten er 

det soverom i både hovedetasjen og i underetasjen. Ved 

siden av hovedbygget er det to frittliggende hytter som 

også inneholder store soverom. Et ypperlig sted å tilbringe 

en konfirmantleir. Både langrennsløypene og det store 

alpinanlegget ligger bare få meter fra fjellkirken. 

Sammen med konfirmantene dro p. Sigurd på tur med 

barne og ungdomsarbeider Joris Neyens, Jan-Erik Løken, 

Beata Matych og ikke minst Sylwia Glazik. Sylwia var 

selvskreven kokk på leiren og lagde god mat til alle med 

hjelp av Beata på kjøkkenet. 

På programmet var det naturligvis katekese, men det var 

også mye tid til sosiale aktiviteter og til å stå på ski. Det 

var veldig godt med snø, så selv om solen ikke kom så 

mye på besøk, så ble det fine opplevelser i skibakkene. 

p. Sigurd hadde flere omganger med katekese i kirken. 


p. Sigurd samlet til gruppebilde med alle konfirmantene på turen. 

Sylwia Glazik kokkelerte på kjøkkenet og lagde både taco-kveld og deilige 

kjøttkaker til middag. 

Det ble også tid til grilling av pølser lørdag formiddag. 

Leirstedet har en stor spisesal og i bakgrunnen sees stuen. 

Arendal turbiler fraktet konfirnmantene trygt frem og tilbake. 


5

Lesekurs 

på skolen 


I løpet av januar og februar har flere av 

klassene på skolen hatt lesekurs. 

Her er alle nøkkelringene med kort samlet i en kurv 

I 7.klasse har elevene fått nøkkelknipper hvor de kunne samle på små bildekort for 

hver hundrede side de leste. Dette viste seg å være veldig populært – det ble en 

konkurranse om å sikre seg flest mulig kort til nøkkelringen. Det gikk så unna at 

kontaktlærer Stine Lin Bergsaker stadig måtte kopiere og laminere opp nye kort. 

Flere elever har lest langt over 2000 sider – enkelte opp i 2600 sider. 

Men i gjennomsnitt har de 19 elevene i 7.klasse lest 48 min hver dag. Til sammen har 

de lest i 529 timer eller 31 750 minutter. Imponerende tall er det virkelig. 

Elevene har lest en felles bok som heter «Harpa» som handler om en varulv som 

ifølge legenden bor i den lille byen Elverdal. Boken som er skrevet av Audhild 

Solberg har vunnet både Arks barnebokpris og Bokslukerprisen. Boken er veldig 

spennende og falt veldig godt i smak. Ved siden av «Harpa» har også elevene lest 

bøker de har valgt selv fra biblioteket. 

Fredag 17 februar som var siste dag på skolen før vinterferien så var det feiring i 

klassen med kjempegode hjemmebakte muffins og brownies. Det ble også feiret 

med en kahoot-konkurranse med temaet «Harpa». Sist, men ikke minst så var det 

trekning blant alle elevene i klassen om en bokpremie. Denne var det Ella Louise 

Helsing som var så heldig å vinne. 

Ella Louise Helsing vant bokpremien. 

Forsiden til boken Harpa. 

Kontaktlærer Stine Lin Bergsaker samlet med sin leseglade gjeng i 7.klasse. 


Besøk av Caritas Norge 

Tekst: Joris Neyens. Foto: Beata Matych 

2. februar fikk Caritas Arendal besøk av Waldemar Szyngwelski 

enhetsleder nasjonalt arbeid og Herdis Nundal 

avdelingsleder for nasjonalt arbeid og migrasjon. Pater 

Sigurd viste dem rundt på st. Franciskus barnehage og 

skolen. Etter et kort møte med staben i Caritas Arendal, 

ble alle mottatt av ordfører Robert Cornels Norldi, samt 

andre politikere i Arendal kommune. Det ble et veldig 

hyggelig møte med god dialog om arbeidet Caritas Arendal 

gjør og rollen frivilligheten og hjelpeorganisasjoner 

som Caritas Arendal har i byen. 

Caritas Norge fikk også møte vår viktige samarbeidspartner 

Arendal Voksenopplæring. To ganger i uken tilbyr 

Caritas Arendals infosenteret veiledning til deltakeren på 

voksenopplæring. I tillegg organiseres ukentlige frokostmøter 

for deltakeren, som er en hyggelig åpen møteplass 

hvor alle kan øve norsk språket. Hilde Mjøs samfunnskontakt 

i voksenopplæring viste dem rundt og forklarte 

mer om hvordan samarbeidet mellom det offentlige og 

organisasjoner som Caritas Arendal er en berikelse for 

begge partene. 

Vi er takknemlig for muligheten til å vise alt menigheten, 

gjennom Caritas Arendal, gjør for Arendal og nabokommuner. 

p. Sigurd Markussen, Herdis Nundal, Waldemar Szyngwelski, Joris Neyens og 

Pawel Matych samlet utenfor prestegården hvor Caritas har sine lokaler. 

Her er gjengen fra Caritas på besøk hos Arendal voksenopplæring. Fra høyre ser vi Waldemar Szyngwelski, Joris Neyens, Herdis Nundal, Hilde Mjøs (fra Arendal 

voksenopplæring) og Pawel Matych. 


7

Maria 

lysmesse 

– kyndelsmesse 


2. februar feiret skolebarna kyndelsmesse eller Maria-lysmesse 

i kirken. p. Sigurd holdt preken hvor han fortalte 

barna om tradisjonene bak denne dagen. Elever fra 7.klasse 

bar frem lys til Mariaalteret for å holde tradisjonen 

med å ofre lys i live. 

Dagen kalles i vår tid oftest for festen til ære for Herrens 

fremstilling i tempelet. 

Store norske leksikon skriver følgende om kyndelsmesse: 

Det var helt i tråd med Moseloven da Maria og Josef fremstilte 

seg i tempelet med sin sønn 40 dager etter Jesu fødsel. 

En kvinne som hadde født en sønn, ble regnet som uren 

i 40 dager. Etter dette skulle hun bringe et offer til presten, 

som skulle ofre det for Herrens åsyn til soning. Da ble hun 

ren etter blødningene. Dertil kom at den førstefødte hørte 

Herren til; foreldrene skulle bringe gutten til tempelet og 

kjøpe ham fri med et pengeoffer. 

Langt tilbake i tiden eksisterte det en hedensk romersk fest 

til ære for gudinnen Ceres. Dagen ble feiret med en prosesjon 

der deltagerne bar lys. Denne feiringen fant sted den 

2. februar, og skikken ble adoptert av de kristne. Tidlig i 

middelalderen utviklet det seg en liturgisk praksis som gikk 

ut på at alle rituelle lys skulle innvies og velsignes den 2. 

februar. På latin ble kyndelsmesse kalt missa candelarum 

(lysmesse). Kyndelsmesse kommer imidlertid av det norrøne 

ordet kyndill, som betyr fakkel eller lys. 

Prosesjonen på vei inn i kirken. 

Kyndelsmesse var offentlig helligdag i Norge frem til året 

1771. Da ble dagen i likhet med mange andre dessverre 

tatt bort som helligdag. 

p. Sigurd leser teksten. 


Barna står klare med små telys i hendene. 

Lysene blir satt frem ved Maria og Jesubarnet. 

Velkommen til å være med på Barneleir Sør 

fra søndag 26. juni til fredag 1. juli! 

Leirsted: Stella Maris, Mandal 

Aldersgrense: 8-12 år 

Deltakeravgift: kr 1800 (2300 for ikke-medlemmer) 

Early bird pris: kr 1600 for NUK-medlemmer fram til 01.04.2023. 

OBS! 1000 kroner støtte fra menigheten 

for alle katekesebarn som er medlemmer av NUK. 

Påmeldingsfrist: 11.06.2023 

Påmelding og informasjon: https://www.nuk.no/ 

Direkte påmeldingslenke ligger på menighetens hjemmeside og Facebook. 

Spørsmål? 

Kontakt NUK-kontoret! Tlf.: 23219540 eller på mail nuk@nuk.no 

eller menighetskontoret tlf. 37 00 22 01 trykk 1. 

Nr. 13 – 2023 2022 

9

Pointillisme 

– fransk teknikk på ungdomsskolen 

Tekst og foto: Kate Dahlen 

I kunst og håndverk har 9kl hatt kunstteknikken pointillisme på programmet. Den franske 

kunstneren George Surat fant opp denne teknikken ved å bruke mange små prikker i forskjellige 

farger til å bygge opp et bilde. Her ser dere noen eksempler som klasse 9B har laget. 

Gøy med TL – i friminuttene 

Tekst: Lena Jacobsen. Foto: Jan-Erik Løken 

Barneskolen på St. Franciskus har siden januar 2022 i deltatt i trivselslederprogrammet 

(TL). Trivselslederprogrammet er Skandinavias største program for aktivitet og 

inkludering i barne- og ungdomskolen. Programmet legger til rette for økt aktivitet i 

friminuttene, planlagt og ledet av elever som er valgt til trivselsledere (TL). Hovedoppgavene 

til trivselslederne er å bidra til økt aktivitet, bedre samhold og et tryggere 

skolemiljø. De har også et særskilt ansvar for å inkludere elever som går alene. 

Programmet har så langt hatt stor suksess på skolen vår. Det er tydelig at elevene 

setter pris på mer lek og moro i friminuttene. Dette halvåret er vi ni trivselsledere fra 

mellomtrinnet som gjør en super jobb i fire friminutt i uka. 



Sankt Barnabas kloster 

og kirke 

– en opplevelse på Kypros 

Du finner klosteret i 

Farmagusta-regionen 

Skulle du vurdere å ta en tur til Kypros, så er det 

ikke bare strand, sol, sommer og sand som bør 

stå på menyen. Dette landet som geografisk er 

en del Asia, men som politisk og kulturelt hører til 

Europa har mye spennende kultur å tilby. 

Flagget til Nord-Kypros 

har mange likheter med det 

tyrkiske flagget 

På den nordlige delen av 

Kypros som hører til den 

tyrkiske delen (Republikken 

Nord-Kypros) finner man 

graven til Barnabas som var 

en av de første fremtredende 

kristne. 

Barnabas (gresk: Βαρναβᾶς – Barnabâs) – Han 

var en kypriotisk levitt. (Levittene er etterkommere 

av Jakobs sønn Levi. Levis etterkommere ble 

satt til å være tempeltjenere og prester) Han ble 

tildelt navnet Barnabas i urmenigheten i Jerusalem 

(hans opprinnelige navn var Josef). Han gikk god 

for Paulus i menigheten i Jerusalem etter å ha blitt 

overbevist om at Jesus hadde snakket til Paulus. 

(Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han 

fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett 

Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han 

i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn.) 

(Apg 9,27). 

Det hersket stor tvil til Paulus i menigheten ettersom 

han tidligere hadde forfulgt kristne. Barnabas 

ble senere med på Paulus’ første misjonsreise og 

ble ifølge folketroen steinet til døde i 61 for sin 

kristne tro. Han ble gravlagt på sin hjemøy Kypros 

og man kan i dag besøke gravkapellet og den 

tilstøtende kirken. Den fungerer i dag som et slags 

museum og er samtidig et svært populært pilegrimsmål 

for de mange gresk-kypriotene som bor 

på den sørlige delen av Kypros. De fleste av dem 

er kristne gresk-ortodokse. I mange år var den 

nordlige og tyrkiske delen av Kypros stengt for 

dem og Barnabaskirken var et av de første reisemålene 

som ble åpnet for gjester fra den andre 

siden av grensen. I dag er det enkelt og greit å 

reise dit, bare å ta med seg passet ved grensepasseringen. 


11

Hvorfor har vi påskekyllinger? 


Amerikansk klassisk påskekort med kyllinger. 

Mens påskeharen er et av de mest populære 

påskesymbolene i store deler av den vestlige verden – så 

har vi hos oss i de nordiske land også et nært forhold til 

påskekyllinger eller påsketippene som noen kaller dem. 

Faktisk var påskeharen ganske fraværende hos oss inntil 

for noen årtier siden. 

Kyllinger er i tillegg et vårtegn, på denne tiden av året 

legger hønene massevis av egg, og dermed blir det også 

kyllinger. Kyllingene er små og hjelpeløse, et bilde på oss 

mennesker. Påskekyllinger er populært som påskepynt og 

pryder både påskeegg, servietter og blomsteroppsatser. 

Påskekyllingens gule farge er også viktig – gul er påskens 

farge fremfor noen.. Gult er solens farge og solen er et 

viktig påskesymbol. Solen er lyset og Jesus sa at han 

er verdens lys. 12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg 

er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i 

mørket, men ha livets lys.» Johannes 8,12. 

Det betyr ikke at påskekyllinger ikke brukes som 

påskepynt i andre deler av Europa eller Nord-Amerika 

for den saks skyld. Men hos oss var kyllingene sammen 

med høns generelt tidligere rådende som sekulær 

påskepynt. 

Men så har påskeharen kommet mer og mer i sentrum 

for påskefeiringen hos oss også. Trolig godt hjulpet av 

tyske sjokoladeprodusenter som selger påskeharer som 

godterier til påskeegg over det meste av Europa. 

Nettsiden aktivoslo.no skriver «Gule lodne 

påskekyllinger er nordiske påskesymboler. Kyllingen 

er som egget et symbol på nytt liv. I påsken er også 

kyllingen et symbol på Jesus oppstandelse, kyllingen 

bryter ut av skallet slik som Jesus brøt ut fra graven.» 

Gammelt ungarsk påskekort. 


Bibelteksten 

Tomas tvileren 

Tomas, også skrevet Thomas og ofte 

omtalt som apostelen Tomas, var en 

av Jesu tolv disipler eller apostler. 

Toma betyr «tvilling» på arameisk, og 

navnet er også blitt oversatt med det 

greske Didymos. 

Ikonet den vantro Tomas fra klosteret Rila i Bulgaria. 

Tvileren Tomas 

24 

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt 

Tvillingen, var ikke sammen med de andre 

disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren», 

sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke 

får se naglemerkene i hendene hans og får 

legge fingeren i dem og stikke hånden i siden 

hans, kan jeg ikke tro.» 

26 

Åtte dager senere var disiplene igjen 

samlet, og Tomas var sammen med dem. 

Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han 

sto midt iblant dem og sa: «Fred være med 

dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med 

fingeren din, se her er hendene mine. Kom 

med hånden og stikk den i siden min. Og vær 

ikke vantro, men troende!» 28 «Min Herre 

og min Gud!» sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: 

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de 

som ikke ser, og likevel tror.» 

30 

Jesus gjorde også mange andre tegn for 

øynene på disiplene, tegn som det ikke er 

skrevet om i denne boken. 31 Men disse er 

skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er 

Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen 

skal ha liv i hans navn. 

Johannes 20,24–30. 


13

Diego Guiseppe Vinaccia fra 2.klasse på langrensski. 

Skidagen på Vegårshei 


Endelig var det tid for skidag på Vegårshei igjen. Hele barneskolen dro onsdag 8. februar med 

busser fra Arendal og opp til heia. 

Her var det godt med snø og godt føre i skiløypene og 

som nesten alltid gode forhold i både akebakken og i slalåmbakken. 

Riktig nok var ikke sola særlig mye tilstede, 

men det var mildt og med pølsebål i bakken og grill nede 

ved en av bodene, så ble det mer enn nok varme. 

Neste store felles arrangement utendørs blir idrettsdagen 

som i år skal arrangeres en av de aller siste skoledagene 

i juni, da er også ungdomsskolen med. Ungdomsskolen 

hadde sin egen skidag på Gautefall uken etter 

som vanlig. 

Det var skikkelig mange glade barn og ungdommer å se 

denne dagen. Det virket som om absolutt alle koste seg. 

Det er både hyggelig og viktig med noen slike annerledes 

dager i løpet av skoleåret. På denne måten blir det mulig 

for elevene på tvers av klassene å være litt mer sammen 

også. 

To flinke jenter – ferdige etter en runde i skiløypa på Vegårshei. Fremst 

Sofia Margrethe Sporaland og bak henne ser vi Shekinah Renèe Ødegård. 

Sigrid Austad Efjestad koste seg på skiene sine 


Ana Petričević på full fart ned bakken. 

Patrik Pap syntes det var gøy med akedag. 

Samuel Nagero og Emil Glazik koser seg foran bålet. 

Stilig gjeng samlet fra 7.klasse. 

Eldrid Krølle Hopp og Hanne Berit Meyer stilte villig opp 

for fotografen... 

Fra venstre Emilie Louise Strand Hammond, Hedda 

Longum Gauperaa og Savannah Matilano Klemmetsen 

fra 7.kl 


15

Barn 

hjelper 

barn 

– omvendt 

julekalender 

7.klasse med Stine Lin Bergsaker foran julegaver i gråpapir 


Estland / Moldova/ Ukraina 

Kontaktlærer i 7.klasse Stine Lin Bergsaker har i flere 

år hatt god kontakt med Agder-Telemarkaksjonen 

som støtter humanitære prosjekter i republikken 

Moldova og Ukraina. I år går mye av hjelpen 

også til trengende i Estland. Krigen i Ukraina 

har gjort det krevende å komme frem med de 

tradisjonelle hjelpesendingene dit. Alle klassene 

på mellomtrinnet på St.Franciskus har bidratt med 

gaver. 

Elevene har samlet inn julegaver som de gir videre 

til trengende i disse tre landene i det østlige Europa. 

Mange barn som er svært fattige får kanskje sin 

aller første julegave på denne måten forteller Brit 

Svenningsen. Det er klart at dette betyr mye 

for mange. Det er også viktig for barna på St. 

Franciskus skole å lære seg å dele med andre på 

denne måten. 

Bussjåfør Øyvind Hansen som er en av nøkkelpersonene 

i Agder-Telemarkaksjonen var i desember 

oppe på St. Franciskus skole for å hente 

gavene. 

Gaver til helsestasjon 

– skoler og trengende familier 

I Moldova støtter aksjonen blant annet en viktig 

helsestasjon i byen Corestăuți – helt nord i Moldova 

– like ved grensen til Ukraina og heller ikke 

Øyvind Hansen viser kart og bilder fra hjelpesendingene. 

Øyvind Hansen viser frem penger fra Moldova, 

Russland, Ukraina og andre land. Her er han sammen 

med Alexander Glazik og Bendik Stabell. 


Under: 

Øyvind Hansen hadde med seg ulike gjenstander 

fra landene han reiser til – blant 

annet disse ikonene 

Barn og voksne mottar hjelp i Moldova. 

så langt fra Romania. – Vi har støttet stasjonen 

her i flere år økonomisk slik at de har litt ekstra til 

innkjøp av medisiner og annet medisinsk utstyr. 

Som engangshansker, sprøyter osv. skriver Øyvind 

Hansen på aksjonens egen Facebook-side. 

I år har foreningen hatt flere sendinger også til 

Estland. Selv om Estland er et relativt velstående 

land, så er det mange fattige familier som bor 

utenfor de største byene. Som et resultat av krigen 

i Ukraina har også Estland opplevd en inflasjon på 

over 25 % så det er ingen tvil om at prisene har 

steget betraktelig på så vel basisvarer så vel som 

på tjenester som strøm og telefoni. 

For øvrig støtter Telemark-Agder aksjonen fattige 

mennesker med kull til oppvarming i de kalde 

vintermånedene. Mennesker i Ukraina og Moldova 

hilser og takker venner i Norge! 

Спасибо большое за вугілля, за тепло, спасибі 

братам з Норвегії. (Ukrainsk) 

Mulțumesc mult pentru cărbune, pentru căldură, 

datorită fraților din Norvegia. (Rumensk/Moldovsk) 

Fra Hellig trekongersdag i Corostauti i Moldova 


17

Nytt fra barnehagen: 

Kropp, bevegelse, 

mat og helse i barnehagen 

Tekst og foto: Marianne Michalsen (pedagogisk leder) 

I St. Franciskus barnehage jobber vi daglig aktivt 

med rammeplanens fagområder. 

Et av disse fagområdene kalles « kropp, bevegelse, 

mat og helse» Her sies det blant annet « gjennom 

arbeid med kropp, bevegelse mat og helse skal 

barnehagen bidra til at barna videreutvikler motoriske 

ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og 

fysiske egenskaper» 

I barnehagen leker vi med dette daglig gjennom 

aktiviteter som bl.a. hinderløyper, ballspill, ringle- 

ker, sangleker, regelleker, Kims lek osv. Dette gjør 

vi både på turer og «hjemme» i selve barnehagen. 

En populær aktivitet er «skrivedans» I skrivedansen 

gjør barna dans og bevegelser som ligner figurene 

de skal skrive / tegne etter tilpasset musikk. Sist 

vi danset skrivedans var vi roboter som laget robotbevegelser. 

Dette er både gøy og lærerikt for 

barna, og en metode for å utvikle skriftspråket. Her 

trenes skriveforberedende bevegelser gjennom lek 

og musikk og man øver opp kroppsbeherskelse, 

koordinasjon og de motoriske ferdighetene til barnet. 

Her tegner og skriver barna fra musikkopplevelsen 


Prosjektet 

matnyttig 

Tekst og foto: Ida Bekkevahr Sundsdal (Pedagogisk leder) 

«Herre din jord bærer mat nok for alle, takk for 

den delen du vil vi skal ha.» Slik lyder bordverset 

hos småbarnsgruppen. Maten serveres og da 

hører vi lyder og utsagn som: «Mmmmm, godt», 

«smake på», «suur», «æhh» under måltidet. 

Larven aldri mett på besøk hos barna. 

Dette året deltar vi og andre barnehager i kommunen, 

i prosjektet «Matnyttig». Dette er initiert 

av Universitetet i Agder i samarbeid med Arendal 

kommune. Det forskes på betydningen av et godt 

kosthold tidlig i livet og hva som fremmer gode spisevaner 

hos barnet. 

(Rammeplanen for barnehager vektlegger barns 

livsmestring og helse. Den beskriver at «Barnehagen 

skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og 

fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. 

Måltider og matlaging i barnehagen skal gi 

barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne 

helsevaner.») 

Ordet matmot er et nøkkelord: Barna introduseres 

for en fokusgrønnsak hver måned. I samling får de 

lukte, kjenne, se, smake og høre hvordan grønnsaken 

tar seg ut. Ja, for hvordan ser, kjennes, smaker 

og høres en brokkoli, til forskjell fra gulrot, sellerirot 

eller fennikel? Vi har vi en fast meny med to ulike 

retter som gjentas ukentlig i fire uker. Etter noen 

uker, tør to av barna å smake på dippen/ sausen 

for første gang. Et av barna liker den, et annet sier 

«æhh» og vil ikke ha mer. Vi applauderer barnas 

mot til å smake, og respekterer også når barnet 

ikke liker smaken. Kanskje vi har nok matmot til å 

prøve igjen neste uke, og kjennes smaken bedre? 

Poenget med å gjenta de samme menyer flere ganger, 

er at barna skal bli kjent med og ha mulighet til 

gradvis å tilnærme seg nye smaker. Under måltidene 

er vi voksne rollemodeller for barna ved å være 

nysgjerrige på det vi får servert, og å bruke sansene 

når vi smaker og spiser sammen med barna. 

Prosjektet har utarbeidet forskningsbaserte råd for 

måltidspraksis som beskrevet ovenfor, og har laget 

Fristende med hjertefiskekaker, fennikel og andre gode saker. 

En to tre så smaker vi på maten 

nettressurser for foreldrene. «Nyere forskning viser 

at grunnlaget for livslang helse i stor grad bestemmes 

tidlig i livet og mest av alt de første 1000 dagene. 

Barnehagens arbeid med 0– 3 åringers spiseutvikling 

spiller derfor en sentral rolle for barns helse 

og trivsel, både her og nå og i fremtiden», iflg. matnyttig.org. 

Det er fint å vite at gode valg og muligheter 

her og nå også kan bety noe godt i fremtiden. 


19

Våre tidligere prester 


p. Nikolas 

Denne gangen skal vi fokusere på p. 

Nikolas Goryczka OFM som kom til 

Arendal og St. Franciskus Xaverius 

menighet i 2008 og hvor han ble til 

sommeren 2013. Han kom ikke alene 

til Arendal. Med seg hadde han hele 

komuniteteten til Fransiskanerne i 

Norge. Hovedsakelig var det p. Nikolas 

som sammen med p. Grzegorz Gryz 

utgjorde kommuniteten, men senere ble 

også p. Hallvard Hole en viktig del av 

denne gruppen. 

p. Nikolas feirer messe i Assisi i Italia. 

p.Nikolas ble født i Gliwice i Polen 8. desember 1965. 

24.mai 1991 ble han presteviet i Wrocław og allerede i 

1992 satte han kursen mot Norge. Det er derfor i Norge 

at p. Nikolas har hatt sitt virke både som prest og som 

ordensbror. 

Ikke lenge etter at p.Nikolas hadde tatt over som 

sogneprest etter p. Sigurd Markussen, så kom det store 

oppgaver på bordet. Den største utfordringen var 

utvilsomt at kirken hadde et stort behov for utvidelse. 

Arbeidsinnvandrere fra hovedsakelig Polen og Litauen 

førte til at medlemsmassen i kirken økte betraktelig. Vår 

lille kirke fra 1954 hadde ikke lengre plass nok til å huse 

alle som ville delta i messene. 

Arkitekt Kjell Jensen ble satt til å tegne en utvidelse av 

kirken og p. Nikolas var overbyggehyrde. Det var mange 

avgjørelser å ta både med hensyn til økonomi, banklån og 

av praktiske slag. Men p. Nikolas hadde 

kontrollen som var nødvendig og med 

god hjelp fra p. Gregor og menighetsrådet, 

byggekomiteen osv. 

I p. Nikolas tid som sogneprest ble den 

store kunst-auksjonen til inntekt for 

kirken arrangert og mat og vinklubben 

ble etablert. Det var også ulike komiteer 

som fikk arbeide, blant med diskusjoner 

rundt utsmykkingen av kirken. 

p. Nikolas sammen med blant annet Tor Livar Grude og Annlaug Seljåsen Stabell ytterst til venstre. 

Bildet er tatt i forbindelse med kunstauksjonen. 

I det hele tatt ble det også tid for mange 

store runde tall i hans tid. Menigheten 

feiret 100 år i 2011, skolen 100 år i 2013 

og imellom der ble barnehagen 50 år i 

2012. 


p. Nikolas, biskop Bernt, p. Pål Bratbak og p. Hallvard. 

p. Nikolas sammen med biskop Bernt og noen av våre flinke filippinere. 

Pater Gregor og p. Nikolas velsignet de nye bygningene i barnehagen 

og stod for den offisielle åpningen. 

Det var mye nytt for en mann som p. Nikolas å sette 

seg inn i. Skoleprest, barnehageprest og litt SFO-prest 

måtte han lære seg å være. Det ble skolegudstjenester, 

juletrefester, skoleturer til Danmark og Firenze og med 

utflukt til Assisi. Her var det ekstra flott å ha med seg vår 

egen fransiskaner til å guide oss rundt i riket til Frans av 

Assisi selv. 

Etter at p. Nikolas forlot Arendal har han hatt sitt virke 

ved Lunden kloster i Oslo. 

I 2016 feiret han 25 års jubileum som prest. Vi håper å se 

p. Nikolas på besøk i Arendal ved en passende anledning. 

Takk for alt du gjorde for St. Franciskus Xaverius menighet. 

Diakon Lars Jul Hansen og sogneprest, pater Nikolas Goryczka. 


21

Tilbakeglimt på 

advent og jul 2022 


Adventstiden og juletiden er alltid en koselig og travel tid både på skolen og i menigheten. 

Her er noen fotoglimt fra det som allerede er fjorårets jule og adventstid. 

4.klasse fremførte et julespill som forklarte tradisjonen rundt en del av juletrepynten. Fra venstre 

ser vi Daniel Aleksander Larsen, Jan Furlepa, Selma Bjelkemyr og Lena Sobaniec. 

Det er koselig å lage pepperkaker til jul. Fra bakerst ser 

vi Thea Kristine Mathilde Smith, Vilde Lødrup Stabell og 

Julia Charlotte Mork. Alle går i 6.klasse. 

13.desember var det tid for feire St.Lucia igjen. 1.klasse kom sammen med kontaktlærer Brit Thorbjørnsen rundt i de andre klassene på barneskolen hvor de 

sang og delte ut lussekatter. 


Denne gjengen hjalp Jan-Erik Løken med å pynte barneskolens juletre. Her 

ser vi Savannah Matillano Klemmetsen, vaktmester Claus Westphal Rasmussen, 

Hedda Longum Gauperaa og Anna Maria Ayad Ishak fra 7.kl. 

Savannah, Anna Maria og Hedda ble godt fornøyd med årets juletre. 

Lørdag 3.desember og søndag 4.desember var p. Oddvar Moi vikar for p. 

Sigurd. Det er alltid hyggelig å få p. Oddvar på besøk. Han setter også pris 

på å komme til Arendal hvor han jo i flere bodde mens han var pastor i Den 

evangelisk lutherske frikirken. 

Bildet er fra 4.søndag i advent hvor brødrene Emil og Alexander Glazik var 

dagens adventskranslys tennere. 

Det er alltid hyggelig med besøk utenfra i messene våre. På selveste 

1.juledag var både prestestudent Mathias Ledum og p. Robert Kyaw Thu 

tilstede. Alexander Raumanni stiller ofte opp som ministrant. Den flotte 

blomsteroppsatsen foran alteret ble gitt i julegave til kirken fra St. Franciskus 

barnehage og skole. 

Fra messen 25.desember. prestestudent Mathias Ledum gjorde tjeneste som 

ministrant for p. Sigurd. 


23

Årsberetning 2022 

Formål 

Caritas Arendal er Den katolske kirke i Arendals organisasjon 

for velferdsarbeid blant fattige, ekskluderte og marginaliserte 

personer innenfor menighetens sognegrenser. 

Dette innebærer å arbeide med sosiale tjenester, mangfold 

og integrering, krisehjelp og annet sosialt arbeid med lokal 

tilknytning. 

Aktivitetene skal særlig rette seg mot innvandrere og andre 

sårbare grupper. 

Organisasjonen skal møte medmenneskers behov for inkludering 

og omsorg, i tillegg til å motivere til internasjonal 

solidaritet, og støtte opp om Caritas Norges internasjonale 

bistands og nødhjelpsarbeid for vanskeligstilte i andre deler 

av verden. 

Aktiviteter skal ha en karakter av å knytte mennesker 

sammen og bidra til den enkeltes helhetlige utvikling og bidra 

til at mennesker er rustet til en god samfunnsdeltakelse. 

Utvikling og resultat 

Caritas Arendal sin virksomhet er i hovedsak finansiert av en 

blanding av gaver, støtte fra offentlige og private, samt egne 

midler. 

Årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen i 

Caritas Arendal, for resultatet i regnskapsåret og stillingen 

ved årsskiftet. 

Fortsatt drift 

Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt 

drift av Caritas Arendal til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet 

for 2022. 

Arbeidsmiljø og likestilling 

Caritas Arendal har ingen egne ansatte. Caritas koordinator 

(en mann i 25%) og rådgiver ved Caritas Arendal Infosenter 

(en mann i 80 %) er ansatt i St. Franciskus Xaverius menighet. 

Caritas Arendal bidrar med lønnskompensasjon etter evne. 

Ytre miljø 

Caritas Arendal sin virksomhet er ikke av en slik karakter at 

den forurenser eller er egnet til å forurense det ytre miljø. 

Årets resultat 

Årets regnskap viser et årsresultat (overskudd) på kr. 34 092,- 

som forslås dekkes av egenkapital. 

Styremøter og årsmøte 

Vi har hatt til sammen fire styremøter. Årsmøtet fant sted 8. 

mai 2022 i forbindelse med kirkekaffe på St. Franciskus skole, 

personalrommet med 30 personer til stede. 

Aktiviteter og arbeid gjennom året 

Ringeliste 

Vi holder jevnlig kontakt med en del av de eldre i menigheten 

via telefon. Vi har ca. 26 personer på ringeliste og 10 som er 

åpen for regelmessig kontakt. 

Besøkstjeneste 

Vi besøker jevnlig noen av de eldre som er enslige, både 

hjemme og på institusjoner. Dette er positive tiltak som betyr 

mye for hver enkelt. 

Bursdagskort 

Vi sender bursdagshilsen til eldre i menigheten som er 75+. 

Kirkekaffe 

Etter en lang pause på grunn av korona kunne vi i februar 

holde kirkekaffe igjen. 5 grupper som representerer hver sin 

nasjonale gruppe, bytter på ansvaret til kirkekaffe. 

Kirkevertordning 

I begynnelse av året hadde kirkeverter ansvaret for å overholde 

antallsbegrensninger og smittevernregler på grunn 

av korona. Fra februar har kirkevertordning fortsatt som før 

korona. 15 frivillige bytter på å være kirkevert i høymessen 

hver søndag. 

Våren 2022 ble kirkekaffeansvarlige sammen med kirkeverter 

invitert til et møte for å evaluere det siste året med korona 

og for å se på veien videre. På høsten ble det holdt et møte 

med et kort førstehjelpskurs. 

Seniorprogram 

I 2022 startet vi seniorprogrammet med aktiviteter til alle 

i menigheten som har fylt 50, 60 eller 70 år med følge. Vi 

ønsker å organisere aktiviteter som tilgjengelig for så mange 

som mulig og er åpen og for både nye og gamle kjente. Målet 

er å motvirke ensomhet og utenforskap i målgruppen. 

Aktiviteter våren 2022: 

Frivillighetsprisen 2022 

Styret nominerte Helga Lid Ball til årets Frivillighetspris. 

Søndag 8. mai mottok hun blomster og Caritas Arendal krus, 

samt heder og ære for hennes trofaste frivillige innsats i menigheten 

gjennom mange år. 

Museum besøk seniorprogram 

I mai fikk 28 deltakere omvisning på Kuben museum. En vellykket 

start på seniorprogrammet. 

Sommerfest 

Årets sommerfest ble avlyst på grunn av sykdom. . 

Aktiviteter høsten 2022: 

Arendalsuka 

I Arendalsuka har vi hjulpet Caritas Norge med deres arrangementer, 

både ved å reklamere og med praktisk hjelp. 

Norskkurs 

Caritas Arendal i tett samarbeid med Arendal Voksenopplæring 

har arrangert et norskkurs i 2022 (høst) i lokalene til St. 

Franciskus ungdomsskole. 

Kurset som ble avholdt var på nivåene Al, A2 og Bl og har gått 

over 3 undervisningstimer to kvelder i uken i 7 uker. Tidspunktet 

for kursene var fra 18.00 til 20.30. Oppstart var 13. 

september med pause i høstferien (uke 40). Siste kursdag var 

planlagt i uke 47, den 3. november. På grunn av lærerstreiken 

og sykdom ble kursene A2 og Bl avsluttet to uker senere. 

Caritas Arendal har bidratt med to frivillige assistenter til 

hvert kurs og har reklamert, registrert og administrert kursene. 

Undervisningen ble utført av to dyktige lærene fra Arendal 

Voksenopplæring. Vi har brukt lærerbøkene «På vei» 


Norskkurs for innvandrere A 1 

Antall deltakere –18 (kvinner – 9 og menn – 9) 

2 faste frivillige assistenter (1 til hver tirsdag og 1 til hver 

torsdag) Begge frivillige er kvinner. 18 deltakere var lengeboende 

arbeidsinnvandrere, en deltaker var flyktning som ikke 

får tilgang til norsk opplæring gjennom voksenopplæring. 

Norskkurs for innvandrere A2 

Antall deltakere – 21 (kvinner –10 og menn – 11) 


torsdag) Begge frivillige er kvinner. Alle deltakere var lengeboende 

arbeidsinnvandrere. 

Norskkurs for innvandrere B1 

Antall deltakere – 12 (kvinner – 8 og menn – 4) 


torsdag) En frivillige var kvinne, en mann. Alle deltakere var 

lengeboende arbeidsinnvandrere. 

Alle som har fullført minst 70% av kurset har fått kursbevis. 

Evalueringen fra deltakerne var utelukkende positiv. 

Seniorprogram og seniorfest 

I høst fortsatte vi med et program som inneholdt omvisning 

på Bomuldsfabriken, og besøk på forestillingen Peer Gynt på 

Arendal Kulturhus. 

Det årlige seniorfesten ble inkludert i seniorprogrammet. 

Festen ble holdt den 29. oktober der alle menighetens medlemmer 

over 70 år var invitert. 28 eldre deltok, og festen ble 

betraktet som særdeles vellykket. 

Hjelp til familie i akutt nød 

I oktober mistet en familie i menigheten huset deres i en 

brann. Caritas Arendal bistod med rådgiving og familie bodde 

i prestegården i en måned som nødbolig inntil forsikringsselskapet 

fikk ordnet med en mer permanent «midlertidig» 

bolig. 

Frokostklubben 

Etter høstferien startet Caritas Arendal i samarbeid med 

Arendal Voksenopplæring ukentlige frokostmøter for deltakere 

på Arendal Voksenopplæring. Hver uke møtes mellom 

15 og 30 deltakeren til frokost på Arendal Voksenopplæring. 

Målet er tilby et åpent sted hvor alle kan øve norsk og hvor 

deltakere blir motivert til å spise før skole begynner. Prosjektet 

er gjort mulig med midler fra Gjenbruksglede. 

Caritas infosenter 

Gjennom hele 2022 har Caritas Arendal Infosenter gjennomført 

råd og veiledning for totalt sett 411 personer (218 kvinner 

og 193 menn) som har sin etniske opprinnelse fra 21 

forskjellige land. 

Disse har fordelt seg på 269 (Arendal kommune), 93 (Grimstad 

kommune), 33 (andre kommuner i Agder) og 16 (andre 

kommuner i Norge). 

Caritas Arendal Infosenter har hatt regelmessig drift gjennom 

hele året. Vi har en avtale med Arendal Voksenopplæring om 

tilstedeværelse to dager i uken å to timer og Kvalifiseringstjenesten 

for flyktninger i Grimstad kommune en dag i uken. 

Utenom dette har Infosenteret betjent arbeidsinnvandrere 

etter avtale med de enkelte, både gjennom vårt kontor i Kirkebakken 

19 og over telefon og e-post/internett. 

Kurs 

ICDP – international child development program 

(Foreldreveiledning) 

I 2022 har vi i samarbeid med helsestasjonen i Arendal kommune 

arrangert og fasilitert foreldreveiledningsprogrammet 

ICDP på polsk to ganger. Et kurs på våren og et kurs på høsten. 

Innføring i CV og jobbsøknadsskriving 

Caritas Arendal tilbyr kurset ved behov. Ett kurs ble holdt i 

desember. 

Sosial hjelp 

Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del 

personer som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året 

har vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale matkort 

i en dagligvarekjede). 

I samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal har vi delt ut matposer 

og gaver i juletiden til 7 enslige og 16 familier som 

trenger ekstra hjelp. 12 av våre frivillige har stått grytevakt i 

adventstiden. 

Samarbeid med kommuner 

Sosial hjelp 

Gjennom vårt arbeid har vi kommet i kontakt med en del 

personer som lever i såkalt «skjult fattigdom». Gjennom året 

har vi derfor bidratt med hjelp til matinnkjøp (digitale matkort 

i en dagligvarekjede). 

I samarbeid med Frelsesarmeen i Arendal har vi delt ut matposer 

og gaver i juletiden til 7 enslige og 16 familier som 

trenger ekstra hjelp. 12 av våre frivillige har stått grytevakt i 

adventstiden. 

Oppsummering 

Vår erfaring er at arbeidet vi har gjort gjennom året har vært 

meget fruktbart og at vi har nådd flere enn det vi i utgangspunktet 

trodde vi skulle klare. 

Dette viser både at arbeidet vi gjør har vært ettertraktet, at 

våre besøkende har opplevd å bli sett og hørt og har positive 

erfaringer fra vår bistand. 

Vi mener derfor at vi så absolutt har nådd våre mål, og samtidig 

erfart at det fortsatt er et stort behov for denne type 

rådgiving og tilstedeværelse for arbeidsinnvandrere og flyktninger. 


25

Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal 

Dato og tid: Søndag 30. april 2023 kl. 12.15 

Sted: St. Franciskus skole – personalrommet 

Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal 

Saker til behandling: 

1. Godkjenning av innkalling og saksliste 

2. Valg av møteleder 

3. Valg av referent 

4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet 

5. Årsberetningen 2022 

6. Årsregnskap 2022 

7. Budsjett 2023 

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2023 

9. Valg av nytt styre 

10. Eventuelt 

Arendal, 1. mars 2023 


Daglig leder 

Dato og tid: Søndag 30. april 2023 kl. 12.15 

Sted: St. Franciskus skole – personalrommet 

Saker til behandling: 

1. Godkjenning av innkalling og saksliste 

2. Valg av møteleder 

3. Valg av referent 

4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet 

5. Årsberetningen 2022 

6. Årsregnskap 2022 

7. Budsjett 2023 

8. Utdeling av frivillighetsprisen 2023 

9. Valg av nytt styre 

10. Eventuelt 

Arendal, 1. mars 2023 

__________________________________________________________________________ 

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendalcaritas@caritas.no 

Bank: 2895.44.07111 - Org. nr. 920 909 973 


Daglig leder 

Litt økonomi 

Menighetens regnskap blir i disse dager revidert. Det endelige 

årsregnskapet for 2022 blir presentert på våre hjemmesider når 

det er klart. 

Etter drøye to år med pandemi, er vi mer eller mindre tilbake til 

normal drift, også økonomisk. 

Mange av dere er generøse med å gi kollekt, kirkebidrag og andre 

gaver. 

Vi er fullstendig avhengig av deres bidrag for å kunne drive 

menigheten. 

Ut fra de tallene vi ser i årsregnskapet fra 2022 hadde vi kr. 269 

147 i kollekter gjennom året. Dere har til sammen bidratt med 

kr. 460 039 i kirkebidrag, enten direkte til menigheten eller via 

bispedømmet (der dere også får skattefradrag for gavene dere gir). 

Til sammen har vi mottatt kollekter og gaver på ca. kr. 757 000. 

Dette er omtrent det samme som vi har i offentlige tilskudd, og 

utgjør derfor halvparten av våre inntekter. 

Kostnadene våre er omtrent like store som inntektene, der 

lønnskostnader utgjør den største delen, kr. 1 027 000. Omtrent 

halvparten av lønnskostnadene skyldes Caritas Arendal og 

refunderes av dem. 

Ellers har vi kostnader til barne- og ungdomsarbeidet, katekesen, 

drift og vedlikehold – der også vi har opplevd en stor økning i 

strømutgiftene våre. 

vedlikehold av kirken, utvendig og innvendig. I tillegg er vi nødt til 

å skifte omtrent samtlige vinder i prestegården om ikke så lenge. 

De har stått der siden 1964 og har med jevnlige mellomrom blitt 

vedlikeholdt, men nå er de modne for utskifting. 

__________________________________________________________________________ 

Kirkebakken 19 - 4836 Arendal - Tlf. 37 00 22 01 - arendalcaritas@caritas.no 

Bank: 2895.44.07111 - Org. nr. 920 909 973 

Når det gjelder kollektene våre i særdeleshet, har vi lagt merke til 

en veldig positiv trend når det gjelder måten det gis på. Nemlig at 

det aller meste blir gitt via VIPPS. 

Dette sparer oss for mye arbeid med å telle penger og sette dem 

inn i banken. 

For moroskyld, har vi laget en liten grafisk oversikt over fordelingen 

av kontanter og VIPPS de siste årene. 

Uansett hvordan du bidrar, så takker vi så mye for din gavmildhet. 

Hver kroner vi får kommer til nytte. 


Alt i alt har vi en sunn og god økonomi, men vi møter stadig 

utfordringer som vi gjerne skulle ha gjort noe med, blant annet 


INFOSENTER I 2022 har Caritas Arendal Infosenter hatt 

411 besøk av innvandrere fra 21 land 

Polakker, Syrerne og Ukrainere utgjør de tre største grupper av besøkende i 2022 

De fleste saker handlet om hjelp med kontakter/søknader til NAV, UDI, helsevesenet 

og arbeidssøking 

De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene. I 2022 fikk vi besøk av 193 kvinner og 218 menn 


27

Panteaksjonen + 

Adventsaksjonen 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: p. Sigurd Markussen og Stine Lin Bergsaker 

Gjennom hele året har vi stående kasser på skolen 

eller panteautomater om du vil hvor både ansatte 

og elevene kan levere sine brukte flasker og bokser. 

Det blir en anselig mengde i løpet av året. I tillegg har 

vi noen særskilte dager hvor vi inviterer elevene til å ta 

med seg panteflasker hjemmefra også. p. Sigurd forteller: 

Fredag 9. desember var det Den store pantedagen på St. 

Franciskus skole. Innsats for andre klassen min sørget for 

å samle inn panteflasker og bokser, dele ut lodd i vårt 

eget pantelotteri, pepperkaker og varm kakao og saft til 

alle. 

Anny Homdrom Gustafson og Benisse Ndolimana viser frem noen av de mange sekkene med pant. 


I tillegg til dette har vi hatt både kollekter og 

vaffelsalg til inntekt for adventsaksjonen til Norges 

Unge Katolikker og Caritas. 

Til sammen har vi fra skolen og menigheten overført 

kroner 27 828 som vi vet kommer til å bli benyttet 

på aller beste måte for dem som trenger hjelp. 

Emil Glazik var ekstra fornøyd med vaflene som ble laget på mamma Sylwia 

Glaziks gode oppskrift. På bildet sees også Sofia Margrethe Sporaland og 

Nicklas Stendal 7.kl 

Iren Ngoc Bui Do og Erik Zubcov samlet inn over 2000 kroner sammen med 

7.klasse 

Elevene på barneskolen stilte seg i kø for å sikre seg ferske og varme vafler 

til lunsjen 


29

Askeonsdag 


Tradisjonen tro var det mange som møtte opp til messen på askeonsdag. Da messen startet 

klokken 18.30 var kirken nærmest helt full. Det er mange som finner veien til denne liturgien 

som er en av årets mest særpregene. Det ble slik i år at askeonsdag falt samtidig med vinterferien, 

så det ble derfor ingen gudstjenester for skolebarna våre i år. 

Foto: Myriams-Fotos/Pixabay. 

Askeonsdag er den dagen den førti dager lange fasten før påsken begynner. Ordet faste kommer fra 

norrønt «fasta», avledet av «fast», som egentlig betyr å «fastholde religiøse forskrifter». 

Fasten 

På engelsk bruker man ordet Lent for fastetiden. 

Det er et teutonisk ord som opprinnelig 

bare betydde «vår», men har helt siden den 

angelsaksiske perioden vært brukt for å oversette 

det latinske uttrykket quadragesima (fr: carême, 

it: quaresima, sp: cuaresma), som betyr «førti 

dager» eller mer bokstavelig «den førtiende 

dagen». Dette ordet imiterte det greske ordet for 

faste, tessarakoste (τεσσαρακοστή = førtiende), 

et ord dannet som en analogi til pentēkostē 

(πεντηκοστή = den femtiende), som opprinnelig 

betydde den femti dager lange påsketiden, men 

som senere kom til å bety den femtiende dagen, 

nemlig pinse. 

Kilde: Katolsk.no 

På den katolske kirkes hjemmesider katolsk.no kan du lese enda mer om askeonsdag. 


Det var en høytidelig messe og kirken var nærmest 

helt full. 

p.Sigurd velsigner her asken fra fjorårets palmegrener. 

” 

En bibeltekst som passer godt 

denne dagen, er Forkynneren 

kapittel 12: 

Her er det Dineke Heck Tingstveit som får askekors i pannen. 

Senior program 

Tekst: Joris Neyens 

Som en del av seniorprogrammet ble en lite gruppe med 

på forestilling Peer Gynt av Riksteatret. En moderne 

tolkning av et klassisk stykke hvor fortellingen av et stort 

dramatisk dikt finner sted rundt Peers kjøkkenbord. Det 

Ja, tenk på din skaper før 

sølvsnoren slites og gullskålen 

brister, før krukken knuses 

ved kilden og hjulet knekker 

og faller i brønnen, når støvet 

vender tilbake til jorden som 

det støv det var, 

og ånden går tilbake til Gud, 

som ga den. 

” 

ble en overraskende forestilling av utrolig imponerende 

skuespillere som holdt oppmerksomheten fra start til 

slutt. 


31

Det har vært flere runder med karneval i regi av så vel barnehagen, skolen og menigheten. Fra 

menighetens katekesekarneval rapporterer menighetssekretær Beata Matych. 

Katekesekarneval: 

Tekst og foto: Beata Matych 

Nesten 90 barn var med på vårt årlige karneval i katekesen. 

Tradisjonen tro ledet Panda Sigurd festen. Barn og voksne 

danset til DJ Joris utvalgte karnevallåter. Alle sørget for 

at stemningen var flott og i 1,5 time fylte dans og lek 

Turnhallen. 

Tusen takk til foreldrene Tünde, Bent, Kristian, Anto og andre 

voksne som var med og hjalp oss å gjøre dagen så 

vellykket. 

Fisker i det røde hav. 

Panda Sigurd i sving. 


Vi følger med på piñata. 


33

Fisker i det røde hav. 

Karneval på skolen 


Det var skolen som var først ute med karneval denne sesongen. 

Valgfaggruppen innsats for andre (IFA) arrangerte karnevalet 

i godt samarbeid med p. Sigurd og hele personalet 

på skolefritidsordningen (SFO). I år var det kun tilbud om 

karneval for elevene på småskoletrinnet, dvs fra 1.–4 klasse. 

Erfaringene fra tidligere år er at det er blant de yngste 

elevene at tilbudet om karneval er aller mest populært. 

Årets IFA-elever gjorde en god innsats og noen av dem 

imponerte elevene med gøyale kostymer. 

Det var torsdag 9. februar som var datoen for årets skolekarneval. 

Karnevalet tyvstartet litt i siste time på skolen, 

hvor de fleste benyttet muligheten til å skifte til kostyme, 

før SFO-ledet alle barna trygt ned til byen. Her ble det tid 

til både dans, lek, pølsespising, piñata, limbodans og ikke 

minst kåringer av kostymer i ulike kategorier. Det var mye 

glede å se og fornøyde barn som ble hentet av foreldrene 

sine rundt kl 16.00. 

Tre flotte gutter fra St. Franciskus skole. Fra venstre Ottar Frigstad Stuve 

(4.kl), Michael Bozalija-Omholt (4.kl) og Samuel Nagero fra 3.klasse. 


I kø for å sikre seg wienerpølser. Fra venstre Zofia Putowska og Daniela Lebedeva 

Viktor Pap (3.kl) er cowboy mens Emil Glazik 

(3.kl) kledde seg ut som apekatt. 

Nesten løven Simba – Patrik Pap fra 1.klasse. 

Hvem er dette mon tro? Kan det være Mats Johan 

Huber fra 4.kl? 

Limbostangen gikk stadig lengre og lengre ned, men alle kom seg under... 


35

Det er gøy med karneval synes både Lena Sobaniec (4.kl) og Ana 

Petričević (3.kl). 

Morsomme Antonina Furlepa (2.kl) vant en premie for sitt flotte Minions 

kostyme. 

Selma Bjelkemyr (4.kl) var Harry Potter for 

anledningen 

Bak lås og slå? ihvertfall ser vi Malin Fiane-Andersen 

fra 4.kl 

Sigrid Austad Efjestad (3.kl) som en fin marihøne. 


Senior program våren 2023 

St. Franciscus Xaverius menighet inviterer alle som har fylt 50 år med 

følge til vårens aktiviteter. Målet er å gjøre noe hyggelig med nye og 

gamle kjente. 

Agenda 

Fredag 31. mars: Konsert Pink Floyd Tribute band Shine On på Arendal 

Kulturhuset 

Tirsdag 18. april: Omvisning «Slavegjort» på Kuben museum 

Tirsdag 6. juni: Omvising på Nes verk jernverksmuseum 

Pink Floyd Tribute band «Shine On» 

Pawel Matych som leder Caritas Arendals infosenteret spiller keyboard 

i et av landets beste Pink Floyd tribute-band, «Shine On». 31. mars blir 

det en stor konsert på Arendal kulturhus og alle er hjertelig velkommen! 

Billettene koster kr. 350. Hvis vi blir en gruppe på minst 10 personer kan 

vi få billetter til kr. 295. Meldt deg på med en gang for å sikre deg billett! 

Omvisning «Slavegjort» 

Utstillingen Slavegjort har slaveri som overordnet tema. 

Utstillingen kombinerer den dramatiske historien om 

slaveskipet Fredensborg’s siste reise, med FNs bærekraftsmål 

for 2030. Beretningen om Fredensborg er viktig å formidle, ikke 

bare fordi den bringer til skue et mørkt kapittel i vår historie, 

men fordi temaet slaveri også er høyst aktuelt i vår egen tid. 

Vi samles kl. 10:15 foran Kuben museum, Parkveien 16A, 4838 Arendal. 

Etter omvisingen samles vi til lunsj og kaffe. Etter lunsj kan du selv besøke andre utstillinger på egen hånd. 

Vi ber om et personlig bidrag på kr 250, som inkluderer inngangen, omvising, lunsj og te/kaffe. Det er plass til 20 

personer på omvisingen. Påmeldingsfrist 14. april. Vennligst gi beskjed om du har noen allergier som vi må ta hensyn 

til. 

Nes verk jernverksmuseum 

På Nes verk i Tvedestrand kommune ligger Norges best 

bevarte av de gamle jernverkene. Under omvisningen hører 

vi om den 300 år lange historien, hvordan jern og stål ble 

framstilt i gamle dager, og hvordan hverdagen var for dem 

som arbeidet ved verket. 

Vi samler kl. 10.15 foran jernverksmuseet, Jacob Aalls vei 10, 4934 Nes Verk. 

Omvisningen tar ca. 90 min. Etter omvisningen samles vi for en kopp kaffe/ te og munker. Vi ber om et personlig bidrag 

på kr. 135,- som inkluderer inngangen, omvising, munker og kaffe/ te. Påmeldingsfrist 1. juni. Vennligst gi beskjed om 

du har noen allergier som vi må ta hensyn til. 

Påmelding og spørsmål 

Du kan melde deg på ved å sende epost til joris.neyens@katolsk.no eller ring 37 00 22 01 (tast 4). 

For betaling av egenandel kan du Vippse til Caritas Arendal (762929) for å bekrefte din påmelding, husk å skrive navn 

og hva det gjelder. Har du spørsmål om noe kan du ringe Joris Neyens på menighetskontoret 37 00 22 01 (tast 4). 


37


Ryddejobb i februar 

Torsdag 2.februar tok 3.klasse 

seg en tur ut i kristendomstimen. 

I istedenfor å høre en 

fortelling i klasserommet, så 

gjorde vi en laudato-si innsats. 

Hele området rundt skolen og 

kirken ble ryddet – noe som også 

inkluderte Gibraltarbakken ned 

til Trefoldighetskirken. I løpet 

av vinteren har det samlet seg 

masse søppel og skrot som det 

var skikkelig godt å få bort. 

Tusen takk til alle 3.klassinger for 

en kjempegod jobb. 

Bok til alle 4-åringer 

27 november var det første søndag 

i advent. Ikke bare ble denne dagen 

markert som starten på advent og 

det nye kirkeåret. Men i vår menighet 

fikk også alle 4-åringer en spesiell 

invitasjon til å komme på messen. I 

kirken fikk de nemlig utlevert hvert sitt 

eksemplar av boken 365 små og store 

fortellinger fra bibelen. Det var barne 

og ungdomsarbeider Joris Neyens 

som sammen med p. Sigurd stod for 

denne overrekkelsen. Ganske mange 

av 4-åringene våre møtte opp sammen 

med sine familier. Vi håper at mange 

tar i bruk boken og bruker den daglig 

til å fortelle barna noen av de mest 

berømte historiene fra bibelen. Med 

365 fortellinger er det akkurat nok til 

en fortelling pr. dag i løpet av året. 

Panteaksjon 

Lørdag 10. desember var det menighetens barn i katekesen sin tur til å være 

med i Den store panteaksjonen, for årets #adventsaksjonen i regi av #nuk og 

#caritasnorge. Tusen takk til alle som har vært med å bidra og gratulerer til alle 

som vant i vårt eget pantelotteri. 

Filting i kunst og håndverk 

Syvende klasse har vært flinke til 

å lage små søte figurer i filt etter 

jul. I noen uker kunne vi glede 

oss over de små dyrene som 

hang ute til pynt ved skolens 

hovedinngang. 


Observert 

på barneskolen 


Disse fargerike barna med paraplyer ble laget av elevene i 2.klasse i november 2022. 

En måned som kom med ekstra mye regn og som inviterte til hyppig bruk av både regnklær så 

vel som paraplyer. 

REGN 

En er en og to er to 

Vi hopper i vann, vi triller i sand 

Sikk, sakk vi drypper på tak 

Tikk, takk det regner i dag 

Regn, regn, regn, regn 

øsende regn, pøsende regn 

Regn, regn, regn, regn 

deilig og vått, deilig og rått! 

En er en, og to er to 

Vi hopper i vann, vi triller i sand 

Sikk, sakk vi drypper på tak 

Tikk, takk, det regner i dag 

Tekst: Sigbjørn Obstfelder 

Nr. 31 – 2022 2023 

39

Katekesehjørnet 

Foto: Marlena Lakoma og Joris Neyens. Tekst: Beata Matych og Joris Neyens 

Fra katekesemessen – evangelielesning og de tre små korsene 

Høydepunktet i Den katolske kirkes liturgiske liv er feiringen av Den hellige Messe. 

I alle katolske land feires messe på samme måte. Den er delt opp i to hoveddeler. Ordets liturgi er den 

første delen og består av lesninger fra bibelen, salmer, preken og bønner. Nattverdens liturgi består av 

nattverdsfeiringen. 

Prester og menigheten følger et fast mønster av forskjellige replikker, ritualer i form av bevegelser, gester o.l. 

og det ligger en mening bak dem som kanskje ikke alle barn (eller voksne) vet hvilken. På katekesemessen i 

november snakket pater Sigurd om evangeliet og om de tre små korsene vi gjør på pannen, på munnen og 

på brystet, før evangeliet blir lest. 

DEN ALLER VIKTIGSTE LESNINGEN I MESSEN er evangelielesningen. Ordet «Evangelium» betyr det glade 

budskap. Evangeliene (det er fire stykker av dem) handler om Jesu liv, død og oppstandelse og forteller oss om 

Jesus på en helt spesiell og direkte måte. Det er fordi at det er Jesus Kristus som er sentrum i vår og Kirkens tro. 

Bøkene er skrevet av evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. 

I MESSEN MARKERES DET PÅ FØLGENDE MÅTE: 

Alle reiser seg og synger «ALLELUJA» som betyr «Lovpris Herren» 

Presten sier «Herren være med dere». Menigheten svarer «Og med din ånd» 

Så sier Presten «Dette hellige evangelium står skrevet hos 

evangelisten og her kommer enten Matteus, Markus, Lukas 

eller Johannes» og samtidig velsigner presten evangelieteksten 

som skal leses med å tegne et kors på den. 

Deretter sammen med menigheten tegner presten et kors på 

pannen, på munnen og på brystet og sier «Ære være deg, 

Herre.» 

ÆRE 

Kors på pannen 

symboliserer Jesus i 

våre tanker 

VÆRE 

Kors på munnen 

Jesus i våre ord. 

DEG, HERRE. 

Kors på brystet 

Jesus i våre hjerter. 

Etter at evangeliet er lest sier presten 

«Slik lyder Herrens ord» 

mens han løfter bibelen og kysser teksten for å vise respekt 

for det budskapet som er i evangeliet. Inne i seg sier presten: 

«Måtte dette hellige evangelium utslette våre synder». 


Kirkekaffe 

Mars 

05/03/2023 Polsk Gruppe v/ Beata Matych 

og Maria Rødssæteren 

12/03/2023 Rwandisk Gruppe v/ Brigitte 

Nsabimana 

19/03/2023 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 

26/03/2023 Filippinsk Gruppe v/ Belinda 

Pedersen 

11/06/2023 Sommerfest: Menighetsrådet 


25/06/2023 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

April 




23/04/2023 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 


Pedersen 

Mai 





28/05/2023 Rwandisk Gruppe v/Brigitte 

Nsabimana 

Juni 


Pedersen 

KATOLSK FORUM 

KATOLSK FORUM 

Program våren 2023 

PROGRAM VÅREN 2023 

PROGRAM VÅREN 2023 2023 

Onsdag 26. 

Onsdag 

april kl. 

26. 

19.00 

april kl. 19.00 

St. Franciskus Onsdag St. 26. Franciskus 

skole april kl. skole 

Onsdag 26. april kl. 

19.00 

19.00 

St. Franciskus skole 


Sigurd Hareide: Sigurd Hareide 

Sigurd Hareide 

«Klosterlasse 

Sigurd Hareide 

fra Tønsberg 

«Klosterlasse fra Tønsberg- 

– en «Klosterlasse annerledes fortelling fra Tønsberg- om reformasjonen» 

«Klosterlasse - en annerledes fra Tønsberg- fortelling om reformasjonen» 

- 

en 

en 

annerledes 

annerledes 

fortelling 

fortelling 

om 

om 

reformasjonen» 

reformasjonen» 

Onsdag 10. mai kl. 19.00 

Onsdag St. 10. Franciskus mai kl. skole 

St. Onsdag 10. mai kl. 

19.00 

19.00 



p. Sigurd p. Sigurd Markussen: 

p. Sigurd 

Markussen 

Markussen 

«Arendals historie sett med 

et par et par religiøse øyne» 

Onsdag 10. mai kl. 19.00 


«Arendals historie sett med 

«Arendals 

«Arendals et par historie 

historie religiøse sett 

sett øyne» med 

med 

et par religiøse øyne» 


41

Informasjon om kirkens forskjellige 

grupper samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider 

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Claus Westphal Rasmussen 

Renholder – Raquel Olandria 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Raquel Olandria 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Jakob Michael Voigt (473 99 030) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet 

Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Kirkeverter 

Caritas Styre – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01). 

Valg – våren 2023 

Tekst: Joris Neyens 

Vi vil informere, om at det i april vil være valg til nytt styre i Caritas Arendal 

for perioden 2023 – 2025 og i juni vil det være nytt valg til menighetsrådet 

også for perioden 2023 – 2025. 

Kandidatlister og konkrete datoer vil om ikke så lenge bli publisert på våre 

hjemmesider. Vi anmoder menigheten om å delta i valgene. Stemmeberettigede 

er alle menighetens medlemmer som er over 16 år og som er 

konfirmerte. 

GODT VALG! 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for april 2023 

For en kultur preget av fred og ikkevold 

Vi ber for spredning av fred og ikkevold, ved å redusere bruken av våpen hos nasjoner og 

privatpersoner. 

Pavens bønneintensjoner for mai 2023 

For kirkelige bevegelser og grupper 

Vi ber om at kirkelige bevegelser og grupper må gjenoppdage sin misjon, evangelisere 

hver dag og bruke sin utrustning i tjenesten for verdens behov. 

Pavens bønneintensjoner for juni 2023 

For avskaffelse av tortur 

Vi ber om at det internasjonale samfunnet må forplikte seg på en konkret måte til å 

arbeide for avskaffelse av tortur og konkret støtte ofrene for tortur og deres familier. 

Pavens bønneintensjoner for juli 2023 

For et eukaristisk liv 

Vi ber om at katolikker plasserer feiringen av eukaristien i hjertet av sitt liv, slik at 

menneskelige relasjoner kan forvandles på en gjennom¬gripende måte og føre til nære 

møtet med Gud og dypere menneskelige fellesskap. 


43

Det lange huset 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Arkivbilder 

Vi har i menighetsbladet flere ganger 

i årenes løp publisert dette flotte 

bildet fra 1930-tallet som viser 

en Corpus Christi prosesjon med et 

langt smalt hus i bakgrunnen. 

Det har aldri vært lett å finne så 

mange andre bilder av dette huset. 

Men i menighetsblad nummer 1 i 

2016 trykte vi dette kolorerte postkortet 

(Se under). 

Her kan vi trolig se det samme huset med røde tegl på taket. Huset ligger der hvor vi har lekeplass/parkeringsplass og 

rett ovenfor inngangen til nåværende ungdomsskole. Dvs at det ligger rett ved huset til familien Bloch-Johnsen. 


Høsten 2022 kom jeg over et gammelt bilde av Arendal 

rådhus. Dette fant jeg ved en tilfeldighet hengende på 

veggen i bruktbutikken Gjenbruksglede som ligger i 

krysset Nygaten / Vestregate i Arendal. 

Jeg mener at bildet har hengt der en stund og at jeg 

har sett det flere ganger tidligere, men denne gangen 

falt blikket på bygget bak rådhuset. Det er faktisk det 

lange smale huset som vi ikke har flere bilder av. Enda 

en liten bit i dette puslespillet har kommet frem i lyset. 

Forhåpentligvis kan det dukke opp mer i fremtiden. Men 

det kan virke som om det her på Øvre Tyholmen ble tatt 

mindre bilder i gamle dager enn i resten av sentrum. I den 

grad det finnes bilder fra toppen av Tyholmen, så dreier 

det som regel om Arendal Gymnas. 

Vi ser det lange smale huset rett ved siden av sveitservillaen som i dag huser 

SFO og St. Franciskus barnehage. 

Til venstre for det gamle hospitalet (Sveitservillaen) sees et langt grått hus. Dette er den gamle stallen med høyloftet som Sigrid Boe skriver om. Her hadde 

menigheten en periode sitt forsamlingslokale og fungerte også som skolerom i en periode etter at «Villa Julie» ble for liten. 

I Menighetsbladet nummer 3 i 2021 trykket vi en tekst 

skrevet av Sigrid Boe i 1954. Her tar vi bare med utdraget 

som omhandler det aktuelle huset. 

På eiendommen fantes også et uthus med stall, høyloft m.v, 

og dette uthuset ble forandret og utnyttet på beste måte 

til b.la betjeningsrom, og ettersom menigheten vokste, 

trengtes der både skole og foreningslokale, så i dette 

uthus ble disse behov dekket. Da vi altså feiret vår første 

juletrefest i vårt foreningslokale i den forhenværende stall 

i uthuset, så var det med glede vi tenkte på den symbolske 

sammenligningen med gleden i Betlehems stall da Frelseren 

ble født. Dette foreningslokalet fikk vi etter hvert laget til 

et virkelig pent og meget brukbart samlingsted som gjorde 

nytte like til uthuset måtte rives, da det nye hospitalet skulle 

bygges. Vi ble da igjen husløse på det gebet inntil man igjen 

i 1936 kunne ta i bruk en nybygget og helt moderne skole 

på den øvre del av eiendommen, hvor der foruten skolerom, 

også ble plass til et stort, nytt foreningslokale. 

Tekst: Sigrid Boe. 


45

Lektorliste år A 

2.april Palmesøndag. Messeboken side 225 Per Stabell 

(Ingrid Fløistad og Pål Koren 

Pedersen hjelper til med 

evangeliet) 

6.april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Jan-Erik Løken 

7.april Langfredag. Messeboken side 286 Pawel Matych 

(Ingrid Fløistad og Per Stabell 

hjelper til med evangelieteksten) 

8.april Påskenattsvigilien – midnattsmessen. Messeboken side 321 1.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning Pawel Matych 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Helga Lid Ball 

Om hovedcelebranten ønsker 

flere lesninger, så leser hver 

lektor 2 tekster hver. 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

9.april Påskedagen (1.påskedag). Messeboken side 361 Per Stabell 

16.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 361 Karen Folgen 

23.april 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 368 Karin Sissener 

30.april 4.søndag i påsketiden. Messeboken side 378 Helga Lid Ball 

7.mai 5.søndag i påsketiden. Messeboken side 386 Dineke Heck Tingstveit 

14.mai 6.søndag i påsketiden. Messeboken side 394 Jan-Erik Løken 

18.mai Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 403 Kurt Moritz Homme 

21.mai 7.søndag i påsketiden. Messeboken side 409 Tadeusz Lisiecki 

28.mai Pinsedagen. Messeboken side 423 Pawel Matych 

4.juni 

Den Hellige Treenighet (Trefoldighetssøndag) 

Messeboken side 715 

Per Stabell 

11.juni Kristilegemsfest – Corpus Christi. Messeboken side 723 Hans Christian Lunder 

18.juni 11.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 516 Torill Raumanni 

25.juni 12.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 524 Ingrid Fløistad 

2.juli 13.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 533 Karin Sissener 

9.juli 14.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 542 Karen Folgen 

16.juli 15.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 550 Helga Lid Ball 

23.juli 16.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 559 Dineke Heck Tingstveit 

30.juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568 Kurt Moritz Homme 


Livets gang 

Dåp 

03. desember 2022 Pitias DESTA 

28. januar 2023 Elodie FARANSO 

R.I.P. 

12. desember 2022 Suzana JOVANOVIC, 

født 27. november 1958 

05. februar 2023 Robert Tadeusz KNAP, 

født 22. mars 1964 

07. mars 2023 Marian LUCKO, 

født 30. januar 1953 

07. mars 2023 Jerzy MATYCH, 

født 05. april 1933 

 

Palmesøndag 

09.00 Messe 

11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 

13.30 – Messe på polsk 

Messetider i påsken 

 

Palm Sunday 

9.00 am Mass 

11.00 am High mass with palm procession 

1.30 pm – Mass in polish 

 

Niedziela Palmowa 

09.00 – Msza ś w. 

11.00 – Suma procesja palmowa 

13.30 – Msza ś w. w j. polskim 

Onsdag 5. april 

18.30 – Messe 

 

Skjærtorsdag 

18.30 – Messe 

 

Langfredag 

14.15 Korsveiandakt 

15.00 – Langfredagsliturgi 

Skriftemål etter gudstjenesten 

Påskeaften 

11.00 Velsignelse av påskemat 

12.00 – Velsignelse av påskemat 

13.00Velsignelse av påskemat 

 

23.00 – Påskevigiliemesse (Midnattsmesse) 

1. påskedag 

11.00 – Høymesse 

13.30 – Messe på polsk 

15.00 Messe i Treungen kirke 

 

2. påskedag 

Ingen messer 

Wednesday 5 th April 

6.30 pm Mass 

 

Holy Thursday 

6.30 pm – Mass 

 

Good Friday 

2.15 pm Station of the cross 

3.00 pm – Communion service 

Confession after the service 

Holy Saturday 

11.00 am – Blessing of Easter foods 

12.00 am – Blessing of Easter foods 

1.00 pm –Blessing of Easter foods 

 

11.00 pm – Easter vigil 

 

Easter Sunday 

11.00 am – High mass 

1.30 pm – Mass in polish 

3.00 pm Mass in Treungen Church 

 

Easter Monday 

No mass 

Środa 5 kwietnia 

18.30 Msza ś w. 

 

Wielki Czwartek 

18.30 Msza ś w. Wieczerzy Pań skiej 

 

Wielki Piątek 

14.15 Droga krzyż owa 

15.00 – Liturgia Męki Pań skiej 

Spowiedż ś w. po Naboż eń stwie 

Wielka Sobota 

11.00 – Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych 

12.00 – Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych 

13.00 Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych 

 

23.00 Wigilia Paschalna (Msza Rezurekcyjna) 

Niedziela Wielkanocna 

 

11.00 – Suma 

13.30 – Msza św. w j. polskim 

15.00 Msza w Treungen 

 

Poniedziałek Wielkanocny 

Nie ma mszy św. 


47

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Kristen heraldikk og vexiologi 

fra Bayern i Tyskland 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com 

Aschaffenburg er en by i Regierungsbezirk Unterfranken i det 

nordvestre hjørnet av den tyske delstaten Bayern, nær grensen til 

Hessen. På Aschaffenburgs våpenskjold kan du se et rødt slott med 

runde sidetårn og blå tak på sølvbakgrunn. En biskop kledd i blått 

med sølvpallium troner i den trefotformede buegangen, høyre hånd 

er hevet i velsignelse og venstre holder en gyllen bispestav. Biskopen 

skal være erkebiskopen av Mainz og viser til den nesten 823 år lange 

tilknytningen mellom Aschaffenburg til erkebiskopsrådet i Mainz. 

Icking Er en liten landlig kommune i Øvre Bayern. 

Korset viser viser til den katolske kirken i Icking og er også en attributt 

til St.Ulrih. Det svarte hundehodet viser til landsbyen Dorfen som fra 

1978 er en del av Icking. Det nederste feltet viser tre fjelltopper kalt 

Dreiberg og de bølgede stripene er eleven Isar. 

Våpenskjold 

Flagg 

Våpenskjold 

Flagg 

München Dette er Bayerns største by og hovedstad. Våpenskjoldet 

viser en ung munk kledd i svart som holder en rød bok. Det har 

eksistert i en lignende form siden 1200-tallet. Navnet München eller 

Minga på bayersk betyr munkenes hjem og derfor er våpenskjoldet 

nærmest selvforklarende. Flagget er en variant av Bayerns ruteflagg, 

men her med Münchens gule og svarte farger. 

Våpenskjold 

Flagg 

Oberammergau Er en by i distriktet/fylket Garmisch-Partenkirchen. 

Ved siden av en NATO-skole så er byen verdenskjent for sitt pasjonsspill 

ved påsketider. Pasjonsspillet i Oberammergau ble først fremført 

i 1634, og er resultat av at innbyggerne sverget at om Gud skånte 

dem for en byllepest som herjet i området skulle de fremføre et pasjonsspill 

hvert tiende år. Spillet blir nå fremført i år som slutter på «0» 

Våpenskjoldet er en hyllest til den seirende Kristus. 

Våpenskjold 

Flagg 

Bad Tölz Wolfratshausen er et distrikt /fylke i det sørlige Bayern og 

grenser blant annet til Østerrike. Våpenskjoldet viser:den heraldiske 

løven i middelalderfylket Wolfratshausen. Det blå og hvite rutete 

mønsteret viser tilknytningen til Bayern. Bispestavene symboliserer 

det berømte Benediktbeuern-klosteret 

Våpenskjold 

Flagg 

Det tidligere fylket Füssen ligger helt sør i Bayern og grenser direkte 

til Østerrike. Fylket er særlig kjent for kongeslottene Neuschwanstein 

og Hohenschwangau. Våpenskjoldet viser de blå og hvite bayerske 

rutene, en gyllen abbedstav og en rød mitra – bispehatt. De kirkelige 

symbolene er knyttet til klosteret i Füssen by. Fra 1972 er fylket Füssen 

en del av Ostallgäu fylke. Våpenet til Ostallgäu viser øverst løven 

til middelalderfylket Ronsberg, sverdet til St. Martin og abbedstaven 

til klosteret i Füssen. 

Her er det både et benediktinerkloster og et fransiskanerkloster. 

Våpenskjold 

Flagg 

Füssen frem til 1972. Ostallgäu i dag.

St Franciskus menighetsblad nr 1 2023

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?